J-Å

Statsministeren taler om fornybar energi, med gasspeisen på full guffe....

Jeg synes først og fremst det er presentasjonen som er dårlig. Det virker jo som disse appene som skal vise dette er laget av elektroingeniører for elektroingeniører. Mange sliter med å skille alle disse elektriske parameterene, men de fleste forstår kroner (og strømbrudd). Hvis de hadde hatt et display på veggen som viste hvor mange kroner de hadde brukt om dagen og om måneden på nettleie og strøm, så tror jeg forståelsen ville vært mye bedre, Min bestemor var ikke elektroingeniør, men hos henne begynte lyset å blinke hvis hun brukte for mye strøm. Det hadde hun ingen problemer med å forstå. Så hadde hun et såkalt magasin på komfyren, et slags isolerende lokk over en plate. Da kunne den stå på et lavt trinn, og være ferdig oppvarmet når hun trengte den.

Ja. både UK og Sverige ser ut til å ha mye bedre grep på dette enn Norge UK har planer om 5GW pumpekraft, og er allerde i gang med Coire Glas, som vil gi 1.5 GW. Og de går stadig nordover og vestover med vindkraftprosjektene. . Ettersom lavtrykkfrontene ofte kommer fra vest og er rimelig smale i øst-vest retning, har de en fordel der. Sverige søker nordover og østover med sine vindkraftprosjekter, sannsynligvis også for å finne mer uavhengige vindforhold. De har også pumpekraftprosjekter, bl.a. på Lilla Båtskär, hvor de skal flytte sjøvann opp og ned mellom en 250m dyp gruvegang og havet. .Men for å sette det i et globalt perspektiv,, Kina planlegger for 700 GW vindkraft 270 GW pumpekraft innen 2030.

Kanskje plassere iphone14 pro oppå en Samsung tlf. med wireless power sharing? Som så kan lades opp igjen på den andre posisjonen.

Det er vel mer effektivt å lage en fordypning der linsene er. Litt vanskelig å få det pent kanskje, men kanskje noen kommer med en løsning hvor hele paden kan byttes ut?

Nettleverandørene har jo liten mulighet for å presse folk over på fastpris. Men de kunne helt klart forbedret dette effektleddet, slik at det var høyt når det virkelig er effektproblemer i nettet, og mer tilpasset behov. Det er jo hovedsakelig elbillading som gir høy effekt i lavprisperioder. Men siden de færreste elbileiere klarer seg med 5 kW på vinteren, ligger nesten alle disse på neste trinn, som for mange er 10 kW. Mens de gjerne kunne klart seg med 7-8 kW. Videre burde både strømstøtte og effektledd vært beregnet pr. dag og ikke pr. mnd. . Det ville fohindret sløsing, når man først har gått til et høyere effektledd, og strømmen er vesentlig billigere en snittet for måneden.

Ja, i morges var importen oppe i 7500 MW, høyere enn den totale vannkraftproduksjonen, som på samme tid var 6600MW. Jeg lurer litt på hvordan havvindkraft i sørlige del av norsk sektor da kan bli lønnsom. I vindrike perioder må de jo konkurrere med denne importkraften. Og all vannkraft er ikke regulerbar. Når all regulerbar vannkraft er stengt ned, så vil ytterligere tilførsel av kraft gjøre at prisene vil falle dramatisk. Det er nå så mye vindkraft i Nord-Europa, at mangelen på "batteri" begynner å bli tydelig. Jeg tror vi vil få et enormt press på å bygge ut mer vannkrafteffekt og pumpekraft. Det vil trolig være gunstig innenlands, for da vil kapasiteten på utenlandskablene bli begrensende for eksport. Dermed vil prisene falle på tilbudsiden, altså en motsatt situasjon av den vi ser nå.

Jeg tror det blir veldig vanskelig å holde norsk vannkraft adskilt fra annen kraft, og prise den lavt. I dag er det for eksempel gratis strøm i Danmark. Da vil det være fristende å importere derfra. Tilsvarende vil det også bli overskudd på norsk havvindkraft i perioder. Da vil den selges billig, uansett hva det kostet å bygge den ut. Når det er lite vind kan norsk vannkraft prises høyt. Vindkraft fra Nord-Norge kan også få høy verdi når det blåser lite i sør. Det vil være sterk påvirkning politisk fra foretak som ønsker å delta i dette "spillet". Samtidig vil det være industri og private som er avhengig av en lav og forutsigbar strømpris. Men det tror jeg ikke kan løses ved å splitte nettene. Jeg tror det må løses med støtteordninger og fastprisavtaler. Det blir litt som forsikring, man betaler en gitt premie for å unngå store utgiftstopper.

Ikke totalt vel? Mestselgende i ett kalenderår?

Det er her snakk om korttidsstabilitet, svinghjulseffekt, rotasjonsenergi. Slike svinghjul opprettholder frekvens og spenning en kort tid hvis tunge laster kobles inn eller ut. Hvis ikke det er på plass kan hele nettet begynne å svinge, altså at spenningen faller og stiger ukontrollert. Men det finnes altså nå elektroniske "svinghjul".

Ja, det er klart at hvis nordnorsk vindkraft skal være "backup" for vindkraft lenger sør, så må det være god kabelkapasitet mellom disse områdene. Og også til vannkraftområdene. For det er jo da vannkraften som er "backup" når det ikke blåser noen av stedene. Så da må altså vannkraftverkene oppgraderes til å ta hele den økte effekten alene. Det er ikke helt uproblematisk, for slik effektkjøring gir utfordinger i endel elveløp. Det medfører også en mulighet for å tømme magasinene raskerere, så det må treffes tiltak for å opprettholde beredskapen.

Det er nok mulig å stabilisere nettet med moderne elektroniske løsninger som emulerer disse store tunge generatorene. Men det er riktig at vanlige vingeneratorer ikke gjør det, da de ikke går synkront. Så inntil videre er det absolutt en fordel å ha endel kjernekraft og endel vannkraft i nettet. https://www.energy.gov/eere/wind/articles/wind-turbines-can-stabilize-grid Når det gjelder kjernekraft for Norge, så tror jeg det er best at vi baserer oss på svensk kjernekraft. Jeg tror vi er for små, og for uenige, til å bygge opp en egen industri rundt dette. Fokuset vårt bør være havvind nord for Stadt, med god overføringskapasitet sørover og østover. https://www.dn.no/innlegg/vindkraft/klima-og-miljo/havvind/null-sammenheng-mellom-vind-i-nord-og-sor-det-er-gull-verdt-for-norsk-havvind/2-1-1356106

Er garasjen på samme sikringskap som hjemme? Da kan noe slikt fungere. Jeg har en slik forbindelse mellom hytte og nøst, 100m jordkabel. https://www.devolo.global/products/magic-powerline

Jeg har sett litt på kraftoverføringen i Sverige, og såvidt jeg kan se fungerer den veldig bra. Endel kjernekraft i bunnen er nok nødvending. Utover det, så er det er mye av både vindkraft og regulerbar vannkraft i nord, så det går mye kraft sørover, uansett om det blåser eller ikke. Gjerne rundt 7GW, som er omtrent halvparten av forbruket i de to sydligste regionene (resten er i stor grad kjernekraft). En god del går også til Finland. Men samtidig kommer endel inn fra Norge. Så det generelle bildet i nord akkurat nå er at Sverige klarer seg selv med overføring sørover, mens norsk kraft går til Finland. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

Teoretisk skal en vel få ca. 10kWh ut av 1 liter diesel. Men litt går jo i eksosen. En vanlig 4 kW båtvarmer er oppgitt til ca, 0.5 l i timen. Avgiftsfri diesel ligger vel på ca 16 kr. Så ca. 2 kr/kWh. Dvs. at for hjemmebruk med strømstøtte lønner det seg neppe, men på en hytte kan det lønne seg. Og i en båt, der er det forsåvidt både vanlig og lovlig. Propan på flaske vil antagelig falle litt dyrere. Det koster ca. 30 kr/kg og gir ca 13 kW/kg brutto. Med propantank, slik endel bygg og vogner har, kan det bli betydelig billigere. Med gass er det selvsagt veldig nøye å ha et sikkert opplegg, så en ikke kan få uforbrent gass inn i huset.

Hvis havvind leverer 100TWh på 40% av tiden, så trenger jo vannkraften bare å levere 150TWh i de resterende 60% av tiden for å balansere. Nå er riktignok ikke all vannkraft regulerbar, men med en moderat utbygging av effekt og pumpekraft lar det seg løse. Ved å spre vindkraften langs kysten kan en også oppnå en betydelig utjevning, siden vindforholdene vil variere. Noe vindkraft kan også utnyttes til ammoniakkproduksjon og lignende, så den trenger ikke å kompenseres 100% med vannkraft.

Så lenge vindkraft kan sikres med vannkraft så vil jeg ikke si at det er riskosport. Det må også gjøres for sokkelen, hvis de skal over 50% fornybar kraft. Det er ganske fascinerende å se hvordan Sverige gjør denne balanseringen av vindkraft med vannkraft fra time tll time. Kjernekraft og varmekraft brukes så og si ikke til å ta variasjonen. Selvsagt kan vi basere oss på å kjøpe enda mer vindkraft fra utlandet når denne er billig, og spare på vannkraften på den måten. Men dét vil jeg si er risikosport. For da må vi ha enda større overføringskapasitet fra utlandet. Og disse kablene fungerer jo begge veier. Det vil si at vi vil kunne eksportere enda mer vannkraft når prisene er høye. Noe varmekraft kan vi gjerne ha, men som i Sverige blir det nok uansett en "tynn strek" i det totale bildet. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

Vi skal selvsagt ikke eksportere vindkraft ut av landet når den er gratis. Da skal vi bruke den selv, og stenge ned alt vi kan av vannkraft. Eventuelt pumpe vann opp igjen . Til nød produsere noe hydrogen. På grunn av vårt langstrakte land har vi også den fordelen at vi kan ha vind mens andre ikke har det. Så en skikkelig kraftoverføringskapasitet langs hele landet bør vi ha. Gjerne i form av en sjøkabel, hvis det går for tregt på land,

Her må vi heller se litt på utviklingslæren. Det som sannsynligvis var grunnen for oppblomstring av religioner har ingen ting med guder som realitet å gjøre. Det var heller det at religiøse folk hadde en større sjanse for å overleve og få barn som vokste opp. Altså Ikke på grunn av det fantes noen guder som hjalp dem, men på grunn av at når lederene kunne få folk til å ha en slik falsk tro, ga det et sterkere samfunn, som dels kunne bekjempe de som sto utenfor, og dels beskytte sine egne. Det gjelder vel også i dag til en viss grad, de fleste såkalt religiøse ledere og prester tror vel egentlig ikke på gud selv. De fleste som har studert teologi noen år må jo ha innsett at dette ikke er ekte greier. Men da er fallet for stort til at de vil innrømme det. Mange flokkdyr har også en form for religion, ved at de etablerer en leder og forholder seg til denne i faste ritualer.

Det er nok designmessig ganske vanskelig, for luken må i tilfelle hengsles i en bjelke bak hodene til baksetepassasjerene. Da blir det antagelig ikke sikt bakover. Eneste løsnining er egentlig en stasjonsvognutgave. Men det kommer neppe.

En bør vel gjerne si at Sverige har mindre magasinerbar kraft da. Men den er altså svært godt regulerbar kortsiktig, og matcher slik sett vindkraft ypperlig. Selv om Norge har store magasiner, må mange av de tilhørende kraftverkene likevel produsere store deler av året, fordi de ha for dårlig effektkapasitet. Når da korttidsmagasiner ved elvekraftverkene også er neglisjert i Norge, ender vi opp med disse prissvingningene som følger dagslys og vind. En grunn til at vi bør få på plass mer overføringskapasitet fra nord er at de ofte ligger i andre vindsystemer. Dermed blir vindkraften derfra mer verdt. Hvor kapasiteten til effektkjøring av vannkraftverk i de da enda kortere vindstille periodene legges er ikke så viktig, det kan gjerne gjøres lenger sør.

Jeg synes ikke det stemmer. Se her hvordan de regulerer vannkraft etter tilgjengelig vindkraft 12. og 13. November https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/:

Det er jo rimelig enkelt å ta en grov sjekk av nøyaktigheten. Stå på en badevekt, og se hvor mye vekten øker eller minker før det klikker, med nøkkelen rett ut til siden. Mål lengden på nøkkelen. Så er det bare 9.8 * Δm[kg] * l[m] . Eks. 30 kg på en 0.5m arm gir 147Nm

Sølv-Kalsium og AGM batterier bør topplades av og til med 14.7 V. Min lader har en High setting som gir denne spenningen. Hvis bilen har så høy ladespenning kan det bli litt mye gassing med et vanlig blybatteri.

https://www.smartcarecluster.no/aktuelt/2018/4/med-motiview-kan-eldre-sykle-seg-gjennom-barndomsminner