J-Å

Det er ikke bare vanlig eiendomskatt, men grunnrenteskatt, hvor en utbygger kan trekke fra utgiftene til effektoppgradering. Mens grunnrente går på energi, og ikke blir vesentlig større i årene etter en effektoppgradering. Den kan faktisk bli mindre hvis vannet havner i en annen kommune.

Takk, ja her var det mye interessant "gammelt nytt". https://www.nrk.no/vestland/kommunane-taper-pengar-pa-opprusting-av-kraftverk-1.16792463

https://www.tu.no/artikler/firedobler-effekten-nar-nytt-kraftverk-erstatter-det-gamle/572585 De går altså fra 225 nødvendige produksjondøgn til 65, for å ta unna tilsiget.

Jeg vet heller ikke så mye om dette, men jeg lurer på om de prisene i Brasil er inkludert nettleie. Batterier trenger de vel ikke hvis de får pumpet opp litt vann i de tørre magasinene sine. Jeg tror ihvertfall norske politikere bør være veldig obs på hva som skjer med elektrisk kraft og e-fuel rundt om. Alle elbilbatteriene er utvilsomt en stor ressurs for Norge, som bør utnyttes blant annet til å ta imot overskuddskraft. Hvis alle norske kjøretøy var elektriske, kunne Norge teoretisk gått et døgn på den energimengden (0.4 TWh?). Vi nærmer oss 0.1 TWh.

Endel har vel rustet eller frosset i stykker også. Løsninger hvor alt står innendørs har klart lengre levetid. Teknologien er omtrent som kjøleskap, og mekaniske av/på releer er erstattet av elektronikk med turtallsregulering.

Jeg tenker ikke at det går galt for oss generelt, men jeg tror norsk kraft blir for verdifull til at smelteverk vil ha råd til å kjøpe den. Som eksempel: Mye av aluminiumoksiden som brukes som råstoff i norske aluminiumsverk kommer fra Brasil. Hvis kraften blir like billig der som i Norge, så kan videreforedlingen med fordel skje der. Ved at primærprosessen fra bauxitt til aluminiumsoksyd (som i stor grad gjøres i Brasil allerede), kombineres med prosessen fra aluminiumoksid til aluminium, kan ytterligere fordeler oppnås. Brasil har en god del vannkraft. De har vært endel plaget av tørke, men med stor solkraftutbygging kan de spare på vannkraften, kanskje pumpe vann opp igjen også.

Det er jo liten grunn til å bytte ut beredere for å smartstyre de. Hvis beredere skal byttes til "smartere" , så bør de byttes til varmepumpeløsninger. Før Norgespris gjorde jeg det enkelt på hytten, med et relé til eksisterende bereder, som også måler strømmen. Når strømmen faller til null, vet jeg at vannet er varmt og termostaten har slått ut. Så jeg (smarthusløsningen) slo på når prisen falt til laveste døgnpris, og lot releet stå på til berederen ikke lenger trakk strøm. Det tok sjelden mer enn to timer. Og da var strømprisen som regel fortsatt lav. Det finnes enkle varmepumpebaserte vvb-løsninger som bruker ventilasjonsluft. Vanlig luft-vann fungerer også bra. Jordvarmebasert som del av husoppvarmingssystem er best, det har jeg hatt i over 10 år.

Døgnvarierende priser er relativt lett å håndtere også for private. Det kommer stadig nye løsninger, inkludert bruk av batteri (fra bilen eller eget). Sesongvarierende er noe verre. Kanskje vi kan få kjøpt lagring i vannmagasin, en vannbank? Det som bekymrer meg mer er om vi kan drive med aluminiumsverk og andre smelteverk i Norge, når gjeldende avtaler løper ut, og de må betale markedspris. Det er litt skremmende å se hva de får til i California, hvor de kan drive hele staten på batteri i flere timer, og lade disse med solkraft. Snart kan smelteverk altså drives over natten på batteri, og solrike land vil utkonkurrere oss? Hydrogenproduksjon og videreforedling av hydrogen er enda mer utsatt, for de prosessene er ikke så avhengige av døgnkontinuerlig kraft.

Ja, dessverre har litt for mange basert seg på salg av hardware som eneste inntektkilde. Og da blir det jo problemer når supportbehovet øker og salget når et metningspunkt. Men noen seriøse er det da. Det beste er gjerne om nettleverandørene kommer mer på banen. De bør også kunne tilby avtaler om kortere og lengre utkobling (og også innkobling) av ikke-essensielt utstyr for å avlaste og stabilisere nettet. Jeg har en slik avtale for bil-lading med strømleverandør Tibber, og det gir meg i perioder gratis lading av bilen (uten at det er allverden).

Det er nå svært enkel teknologi som skal til for å lade bilene når strømprisen er lav. De fleste biler har denne teknologien innebygd, og flere strømselskaper og smarthusleverandører tilbyr å ta seg av styringen. Laststyring etter effektgrense er også enkelt. Men det burde vært mulig å bruke høyere effekt om natten, uten å gå opp et hakk på nettleien. Å varme varmtvann om natten kan være litt mer komplisert, spesielt hvis det er et eldre integrert varmepumpesystem, som hos meg. Men det kommer løsninger for det også. Etterhvert kommer det sikkert komfyrer med innebygd batteri.

Joda, men når folk leser biltester så ser de jo fremover. Og Toyota har nesten 200000 hybridbiler på norske veier. De har typisk eiere som vurderer elbil. Bare en nøktern vurdering fra min side. Det er ikke ment som en anbefaling. Jeg holder meg vel til Tesla, men jeg synes det er mye surr med verkstedet nå. Jeg tror de bl.a spekulerer i en gradvis utsettelse av ferdigtid, for å spare på lånebilene. Nå sist mandag sa de først at garantijobben skulle ta tre timer, så ingen lånebil. Etter at jeg kom hjem, fikk jeg beskjed om at bilen ble klar tirsdag ettermiddag, uten at det var kommet til noen nye punkter. Jeg avslo da lånebil, siden jeg allerede var hjemme. Så kom det beskjed i appen om at bilen ble klar onsdag ettermiddag, fortsatt med de samme reparasjonspunktene. Da jeg sendte melding og spurte om status tirsdag kl 16, fikk jeg beskjed om at verkstedet var stengt, bilen var i "final review" og fortsatt ferdig onsdag kl.15. Tirsdag kl.21 fikk jeg plutselig beskjed om at bilen nå var ferdig. Men da var det for sent å organisere henting den dagen.

Som "folkebilen" som de andre sammenlignes mot. Toyota har mange eksisterende kunder som skal over på elbil.

Jeg synes det er greit å ha med en Tesla som referanse. Men Toyotaen med bokstavene er vel i ferd med å overta den rollen.

En rekkeviddetest med 24 biler, uten én Tesla. Mye har skjedd på 10 år. https://www.motor.no/aktuelt/disse-bilene-lover-best-rekkevidde-for-pengene/356856

Men hvis vi skal se på globale utslipp, så må vi vite noe om hva som skjer med LNG som eksporteres. Fører det til reduksjon av kullkraft - kanskje? Kunne vi med fordel kjøpt klimakvoter i stedet ? Hvordan påvirkes øvrige bedrifter og privathus på Nordkalotten av mindre tilgang på kraft?

Fint om du kan grave litt mer i dette. Jeg vet at Oslo Kommune eier kraftverk utenfor NO1. Jeg tror det påvirker priser og produksjon, men jeg er usikker på hvordan det slår ut.

Litt komplisert dette, men om jeg har forstått det rett - høy etterspørsel i NO3-S gjør at prisen stiger. Vannkraftprodusentene i NO3N ser gode priser og øker produksjonen. NO3-S får ikke mer kraft. Importen stopper opp i NO3N, og prisene forblir høye. Jeg har sympati med kunder i NO3, som har gått gjennom vinteren uten Norgespris, i påvente av lavere priser i sommerhalvåret. Og så får de disse høye prisene, men det er usikkert om det lønner seg å gå for Norgespris nå. Norgespris burde legges inn under Norsk Tipping.

Det vet vi vel ikke før vi nærmer oss slutten av bindingsperioden. Men jeg ser at sannsynligheten øker ja. Det viser vel også at støtten til spotpris er for dårlig.

Ja, enten effektmangel, eller mangel på konkurranse på effekt. Det er faren med slike små prisområder. Hvis kun én leverandør har bygd ut godt med effekt, så kan de også holde vann tilbake, siden de da ikke lenger står i fare for at magasinene renner over senere.

Ja, Tibber har tatt kontroll på min lading, så da kunne vel lokalt e-verk gjøre det samme. Tidligere hadde vi litt lav nettspenning her. Da koblet bilen ut lading selv, hvis den droppet for mye - det er jo en veldig enkel løsning (for enkel sikkert).

- Sette ned grensen for den gamle strømstøtten ? - Gi en månedlig støtte som tilsvarer Norgespris basert på dagens priser men fjorårets forbruk ? - Månedlig støtte basert på Norgespris for gjennomsnitt av tilsvarende boliger i samme distrikt ?

Ja det var før norgespris utkonkurrerte alle spotprisavtaler. Det er så utrolig sløvt av AP å ikke lage en spotprisløsning med en mulighet for å "slå" norgespris.

Jeg tror det er et godt poeng. Norsk vannkraft er veldig verdifull, fordi den kan produseres nårsomhelst. Nå har jo privatkunder fått Norgespris, men for bedrifter er det tøft. Elektrifisering av sokkelen har omtrent samme forbruk som netto eksport. Så der bruker vi mye kraft, som trekker opp prisene, og fører til mer tilgang på gass i Europa. Hvordan den ekstra gassen blir brukt i Europa er litt usikkert, men de høye gassprisene har ihvertfall ført til at varmepumper er den mest valgte løsningen for nybygg i Tyskland. Forhåpentligvis fører mer gass til mindre kullforbruk. Men regnestykket er usikkert. Blant annet fordi plattformene bruker elektrokjeler uten varmepumper, mens kraft eksportert til Tyskland i stor grad ville blitt brukt i varmepumper.

NO5 ble skilt ut som et midlertidig krisestiltak i 2010, nettopp fordi det var vanskelig å få nok kraft inn til områdene med de tyngste brukerene. Dermed kunne prisen settes opp her uten å ramme andre områder. Det utredes nå å også dele NO4, fordi det er store problemer med å fordele kraften internt i området https://www.tu.no/artikler/vestlandet-far-egne-strompriser/240530 https://www.ranablad.no/vil-dele-nord-norge-i-to-strom-omrader-skillet-skal-ga-ved-svartisen-dette-tror-de-om-effekten-pa-stromprisene/s/5-42-1546244

Du skriver mye fornuftig, men det der med melkebilen kjøper jeg ikke helt. Så snart det er lav pris i et naboprisområde, så er det vel bare for NO5 å "kapre en melkebil", hvor som helst i området, hvis de har vei å kjøre på. Men jeg tror Oslo Kommune har en finger med i spillet her. De eier kraftverk i Sogn i NO5, og bruker kraft i NO1. De har derfor ingen interesse av å produsere billig i NO5, hvis de kan kjøpe kraft andre steder. Når de stenger "enveislinjene" mellom Sogn og Oslo er det vanskelig for andre å få reversert den kapasiten. Den ene linjen til Oslo begynner blindt i Lærdal. Den andre kommer inn på en allerede hardt belastet nord-sør forbindelse, spesielt etter at Aurland-Sogndal ble oppgradert. Det er også begrenset kapasitet vestover fra Sogndal https://temakart.nve.no/tema/nettanlegg