sverreb

Jeg ser de har noen elektromekaniske kalippere. Hva slags vedlikehold får du nå på de istedet? Skal du oppnå samme giring elektromekanisk som du kan hydraulisk da har du noen mekaniske komponenter som vil se voldsomme krefter ettersom du lager en ekstrem utveksling mekanisk for å aktuere kalipperen. Hvordan smøres det? Hvordan takler de høy temperatur? Hva er sikkerheten om du får brakkasje på noen av de interne mekaniske komponentene? Det finnes ingen gratis lunch. Det vil være et vedlikeholdsbehov også på disse og da må du konkurerre mot noe så enkelt som å bytte bremsevæske og gjøre service på et stempel. Er nok noen grunner til at dette ikke er veldig vanlig.

feilpost

Plast og gummi kan være overraskende permiabelt for vann ja. En del plasttyper som nylon har faktisk ikke sine normale mekaniske egenskaper om de ikke er saturert av vann (noe de blir helt av seg selv i normal atmosfære) Hæ? Brake by wire systemer bruker da fortsatt hydraulikk. Brake by wire betyr bare at hovedsylynderen(e) er elektrisk aktuert*. Hvorfor skal du ikke bruke hydraulikk her? Hydraulikk gir en utrolig enkel og fleksibel måte å få mekanisk giring på, og siden stemplene på bremsene skal bevege seg lite men med enorm kraft så gir det langt mer mening enn noe annet jeg kan komme på. Hva slags alternativ er det du har i tankene? Gir, wire? *) Så har man i tilegg en sikkerhetsmekanisme om det elektriske systemet feiler. Gjerne via en ventil mellom sensorsylynderen koplet til pedalen og hovedbremsekretsen som holdes elektrisk lukket med en solenoid. Forsvinner strømmen åpner ventilen og pedalen driver hovedkretsen direkte.

Hvis du fortsetter denne ideen om å føye seg for bøllene til sin logiske konklusjon ender du med mer, ikke mindre sannsynlighet for atomkrig. Hvis vi påtvinger Ukraina en skinnfred som gir en pause i kamphandlingene (frem til russland har fått bygd nye tanks og fyllt på med missiler), da er det sannsynlige utfallet at ukraine må sikre fred på egen hånd. Da må de bygge egne atomvåpen, for å kunne avskrekke. I verste fall mislykkes avskrekkingen og ukraina ender med å bruke kjernevåpen i et siste desperat forsøk på overlevelse på moskva og st. petersburg. Den døde hånd fyrer så det som måtte være igjen av fungerende russiske våpen på europa og USA...

Ingenting fra USAs uttalelser tyder på at vi får noen slutt på krigen. I verste fall får man en kortvarig våpenvile som bare gjør det mulig for russland å angripe på nytt om et par år for å fortsette sitt prosjekt om å utseltte det ukrainske folket.

De som tar orde for en urettferdig fredsavtale uten troverdige garantier for ukrainsk sikkerhet bør ha i mente at det åpenbare neste trekket fra ukraina er da å bli en atomvåpenmakt med den åpenbare risikoen for en katastrofal eskalering ved neste korsvei. Jeg har ingen tvil om at Ukraina kan klare å utvikle et kjernevåpen på noen få år, meget mulig har de alt satt i gang den mest langtekkelige prosessen som er å utvinne plutonium fra reaktoravfall og høyraffinert U235.

Det er en forskjell på fundamentale grenser og hva som er praktisk oppnåelig med en gitt implementasjon. Det finnes også forskjellige avveininger den som implementerer en celle kan gjøre. Det utvikles det stadig nye raffineringer på cellene som gjør at man kan skyve på begrensingene. F.eks har man utviklet nye måter å påvirke mikrostrukturen på grafittanoden som bremser litiumplettering av anoden og dermed gjør at man kan tåle større ladestrøm. En helt enkel avveining man kan gjøre er å bruke tynnere anode og katodebelegg i cellene. Da får man større overflate og dermed mindre strømtetthet pr. enhet overflate og dermed kan man effektivt tåle høyere total strøm uten å endre på strømtettheten som er det som faktisk påvirker cellen. Ulempen er at mer cellevolum tas opp av separator og ladningssamlere slik at cellens kapasitet blir mindre for samme volum.

Hvilken friksjonsmodell bruker du? En første ordens tilnærming til statisk friksjon tilsier at friksjonen (i.e maks horisontal kraft som må påtrykkes før dekket begynner å skli, i.e. endrer til et kinetisk friksjonsregime) er gitt ved F=u*N, hvor F er friksjonskraften og N er normalkraften (I.e. vekt) u er en konstant. Med denne, riktignok svært enkle modellen, vil friksjonen øke proporsjonalt med vekten. Se: https://en.wikipedia.org/wiki/Friction

Det er heller ikke viktig for så mange kjøpere. Veldig mange biler kjøres så og si aldri på langturer hvor hurtiglading er et tema, eller i det minste så sjeldent at det ikke inngår i noen vurdering.

Se forøvrig her: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/ Det er generellt sett ikke innenfor å uten videre sette opp kameraovervåking i det offentlige rom. Om man tar opp video som konsekvens av en konkret hendelse så kan man nok oppfylle kravet om nødvendighet. Men å kunne snik-kikke fra bilens kamera i tide og utide er neppe i tråd datatiisynets krav.

Jeg mener det bildet er så totalt avslørt i en allerede utdebattert tråd at det å trekke det frem igjen er et åpenbart tilfelle av villet desinformasjon. Utover det kan intresserte oppsøke den aktuelle tråden:

Dette er bevisst misinformasjon fra din side. Da vet vi hva du er for noe.

Å stemme med lommeboka er å ta ansvar for hva ens egen innsats går med til å støtte opp under. Ingenting sært med det.

Ingen snøfnugg tar ansvar for skredet.

Du må sjekke vilkårene i avtalen.

Man kjører da ikke som om man er på bane i vanlig trafikk. Nå er det riktignok en del år siden jeg tok lappen, men jeg mener bestemt at man fikk opplæring i hvordan man bruker pedalene i vanlig trafikk. (i.e. venstrefoten er bare for clutch). Tofotskjøring er meningsløst aggressivt i trafikken og gjør at du fortsatt har foten over gassen når du tenker på å bremse.

Det kan da ikke være mange som driver med den slags.

Da er din anneledes. I min så går regen til null og bilen ruller fint så lenge kriteriene for det i D adaptiv er oppfylt (tar ikke igjen en annen bil, ikke på vei mot et lyskryss som viser rødt, eller mot et vikepliktskilt)

Jeg diskuterer ladere, ikke bilen.

Ser gjerne slik ut: Så er det i tilegg gjerne bare en eller to av stasjonene som har ChaDeMo kabelen (og da gjerne på en av de langsomste om det er forskjeller slik at andre ikke okkuperer de unødig)

De har allerede CCS i tilegg. Det er ikke normalt slik at ChaDeMo kabelen er der istedet for en CCS kabel. Du har gjerne begge som begge bruker samme underliggende ladehardware. Så er det jo heller ikke slik at utnyttelsen av lederne er så høy. Det er bare noen få ganger i året det er fulle ladere, så selv der det er en dedikert lader for ChaDeMo er det veldig sjeldent en CCS lader istedet ville medført mer salg.

Det koster ikke noe å beholde funksjonaliteten som allerede er der. I nye installasjoner koster det bare kabelen (som er den ekle ikke vannkjølte typen), resten er bare software. Dette er ikke spesiellt dyrt. En del av det å tilby infrastrukturtjenester innebærer jo også å ta noe ansvar og ikke bare la selv små kundekrupper i stikken.

Ja. Alle elmotorer (i likhet med andre motorer) har et optimalt operasjonspunkt. Ikke bare omdreiningshastighet, men også moment. Dette blir valgt av produsenten sammen med giring til å havne på en passende hastighet med en momentbehov konsistent med hva bilen vil kreve i den farten (gitt normal rulle og luftmotstand) Elmotorer har en ganske flat virkningsgradskurve i de fleste normale operasjonsdomener, men du kan oppleve at du får en dramatisk reduksjon om du kommer veldig nær operasjonsgrensene. Nær null (men der har virkningsgrad veldig lite å si siden det abssolutte forbruket er så lavt) og nær motor stall Om du ser på hele bilen som system og ikke bare motoren så har du fysiske egenskaper som reduserer bilens virkningsgrad. Du har rullemotstand som stort sett er lineær, men også luftmotstand som øker dramatisk med fart. Så selv om du er godt innenfor motorens grenser vil du oppleve dramatisk mye høyere forbruk pr. distanse kjørt når farten øker utover der rullemotstanden dominerer. Det betyr i praksis i hastigheter over 70-80km/t.

Grafen din her skjuler at virkningsgraden faller som en stein i det du drar momentet mot stallgrensen. Du ser den sagtakkformen på stallgrensen viser at det er begrenset mengde målepunkter. Så vil det variere en del hvor viktig dette er da hjulene gjerne slipper lenge før stallgrensen i moderate hastigheter. (men hysteresetap i hjulene vil også ha en effekt før hjulspinn)

Om du ikke har D-adaptive på vil du alltid ha regenerering når du slipper gassen. I N skal du pr. def ha null (I.e. null negativt forbruk) Som Syar sier kan man observere om bilen faktisk ruller fritt ved å se på regnereringen når man slipper gassen i fart. Er den null da betyr det man ruller fritt.