sverreb

Ikke mulig å selge. Det er bundet av aksjonæravtale. Salg kan bare skje om hele virksomheten selges (ganske typisk for unoterte selskape, som de fleste er). Det hører også med at når jeg mottok andelen var ligningsverdien en helt annen. Regelendringer endret papirverdien drastisk mye høyere etter at jeg ble eier. (uten at dette innebærer noen endring av realiteter i virksomheten) Vi har i ettertid fått på plass at vi må ha utbetaling av utbytte slik at formueskatten dekkes, men det er som altid begrenset av bedriftens evne til å betale, så det er aldri noen sikkerhet. Og som kjent har store deler av norsk næringsliv vært ulønnsomt de siste ti årene (etter oljekrakket i 2014). Men først og fremst er det høyere lønn som gjør at jeg har lavere skatteprosent i dag. Formueskatt er regressiv, jo mer du tjener jo mindre blir skatten som andel av inntekt. Det er neppe så uvanlig. Siden man stort sett alltid kommer ut som folk som salvesen her som alltid 'vet bedre' er det imidlertid for de fleste bedre å holde munn og gjerne helst flytte. VC er nok ikke mye tema i Norge, enhver fornuftig VC kommer til å fortelle gründere de må flytte ut før de starter virksomhet som kan få høy ligningsverdi.

Helt konkret: Hvilke valg mener du dette er?

Nei det var ikke et valg. Jeg observerer at du mener du vet bedre enn de som faktisk har levd i situasjonen. Netto null (godt som) i inntekt, et lån å betjene og ingen sikkerhet for når situasjonen bedres. Det gir ikke rom for å leve som en 'konge'.

Det blir omtrentlige tall siden det er en del år siden (omkring 2006-2007 mener jeg), Lønn var ca 500 000, ligningsformue var ca 35 000 000 (Merk dette er rene papirtall, formuen var eierandeler i et unotert selskap og kunne ikke omsettes), faktiske disponible midler var ca 150000 i en bankkonto minus et lån på 1000000 og en leilighet som var verdt ca 4000000. Det var noe minimal kapitalinntekt på toppen mener jeg slik at netto skattetrykk ble 97%. Så de 150000 i banken var det jeg hadde å leve for på ubestemt tid. Det ble mye nudler for å si det slik.

Og de som ikke gjør det? Thought and prayers?

Fint for deg at du ikke blir urimelig rammet av skattesystemet, men det sier ingenting om hvilke faktiske urimelige utslag som finnes der ute. De vet best hvor skoen trykker de som har den på. Din personlige økonomi er ikke den samme som andres. Jeg har som tidligere nevnt hatt en skatteprosent på 97%, og 100% er ingen grense i norge, og da regner jeg ikke inn forbruksskatter som du åpenbart gjør. dette er ikke inklusive moms, toll, bompenger og andre slike forbruksavgifter. Det blir temmelig hult å høre deg forsvare skattearter du åpenbart ikke betaler selv. Veldig enkelt å være for skatter andre skal betale.

Man kan bli reddet av aktiv sikkerhet med litt flaks, men de systeme kan man ikke stole på, de kan bare være en backup. Diverse former for aktiv nødbremsing er ganske vanlig i mange biler men de feiler for ofte. Kamera er passive og avhengige av uetterettelige NN systemer og feilidentifiserer alt for ofte (Særlig når det de ser ikke er et vanlig veimiljø), radar kan bare se objekter i bevegelse, ultralyd har kort rekkevidde og lidar er for lite utbredt.

Dette er ASIL D software. Å si at det er alltid feil i software er en overforenkling. Sterkt sikkerhetskritisk kode som det som styrer kritiske kjøretøysystemer er veldig grundig testet. Denne koden kjører også på uavhengig ASIL D hardware som gjerne innebærer lockstep CPU* design feilkorrigerende minne og busser samt kodepraksiser som å lese samme verdi flere ganger (Se ISO 26262) for å sikre seg mot transiente feil. Det er da heller ikke mange millioner kodelinjer her. Disse systemene må holdes små for å kunne verifiseres og kjører i isolerte systemer langt fjernet og totalt uvhengig fra de ikke-kritiske kjøretøysystemene som infotainment o.l. Å sammenligne med ikke-sikkerhetskritisk konsumersoftware som en apple-TV bærer veldig feil avgårde. *) To CPU som kjører samme kode og sammenligner resultater i hardware

Jeg mistenker nok at det med overveldene sannsynlighet er brukerfeil. At det i hovedsak dreier seg om elbiler tenker jeg henger sammen med utbredelsen av enpedalkjøring som gjør at brukerne ikke lengre har klare adskilte uavhengige kontroller for brems og gass. Da kan det fort skje at man trykker ned foten i refleks for å panikkbremse men man har lagt seg til vanen å ha foten over gassen, og dermed går det galt. Å flytte foten og så trykke den ned blir for intrikat for en ren refleksbevegelse og de færreste øver på panikkbremsing.

De tilbyr (low-end) produkter med bare kamera, de har ikke droppet systemer med lidar. Se: https://www.mobileye.com/solutions/drive/ eller https://www.mobileye.com/solutions/chauffeur/ og sammenlign med: https://www.mobileye.com/solutions/super-vision/

NASA er et byrå i USAs administrasjon. USA i seg selv utgjør kun 5% av jordens befolkning. Du ilegger NASAs betydning alt for mye vekt.

Hva har NASA med dette å gjøre? Det er en hel verden med innovative mennesker å der ute og du insisterer på at kun NASA tilknyttede kan delta? Det mest utfordrende er selve motordesignet, men det er mange aktører som har lagd motorer som spaceX også helt frikoplet fra NASA og den amerikanske sfæren (Nei ikke eksakt de samme parametrene men nært nok) resten er kontrollteori som er kjent nok. Ikke tro at man ikke kan replisere hva spaceX gjør om man ser en fortjenste i det. Raketter som lander ble som kjent demonstrert alt for 30 år siden. (Mcdonnel Douglas DC-X)

Så er det å gjøre det uten at vekten øker eller at bilen blir større. For hvis de parametrene endrer seg så vil også forbruket endre seg. E-tron Q8 er en vesentlig større bil.

Spør deg selv hvorfor ikke andre kaster seg på og utvikler tilsvarende løsninger om det er så profitabelt. En gylden regel er at du vil aldri være alene i et profitabelt marked.

SpaceX er et privat (I.e. ikke børsnotert) selskap. Vi har ikke noen god oversikt over hva de operasjonelle resultatene egentlig er. Den eneste tjenestgen de jo egentlig selger siden det er fint få kjøpere av launchtjenester, er å være en ISP, ikke egentlig noen gullgruve. Særlig siden de bare kan selge noen få abonementer i et gitt område, og det de selger er kommoditisert så de lekker hele tiden kunder til bakkebaserte alternativer.

SpaceX' eneste volumkunde er... spaceX. Det finnes øyensynlig ikke noe relevant eksternt marked for disse rakettene de lager. Det er nok den viktigste forklaringen på at det er få andre som driver med gjenbrukbare raketter. Det blir teknologi for teknologiens egen del. De har fint få om noen praktiske formål. Så suksess later ikke til å være veldig treffende for spaceX etter noen slags forretningsmesig mål.

Hva så? Digitale kamera var også ekstremt dyrt en gang for lenge siden. Mobiltelefoner med lidarsensorer er alt på markedet, radar er alt billig. Kostnadene på sensorene kommer ned med markedsetterspørselen. Slik har elektronikkmarkedet alltid fungert. Det er ingenting inherent med disse sensorene som dikterer at de alltid skal være dyre. Det som teller er at man faktisk lager en fungerende løsning. Aktive sensorer (Lidar/radar/ultralyd) har alltid med letthet overgått passive løsninger som kamera i hvor pålitelig de kan generere et maskinlesbart bilde av hvordan den fysiske verdenen er.

En 'morsom' sideeffekt er at de som har ikke-likvid formue ofte er tvunget til å holde det de har av penger i nettopp banken fremfor å investere, for å ha en buffer for å betale formueskatt noen år uten inntekter. Dette er en av måtene formueskatten skaper dårlige incentiver.

At de som har mest likvide midler (I.e. disponibel formue) lettest kan fjerne den er jo en helt reell ting, og er en av flere årsaker til at formueskatten er uegnet som skatteform. Det jeg reagerer på er at du fremstiller det som passivitet at man ikke gjemmer bort formue. Har du likvid formue som du ikke kvitter deg med via økt forbruk så ja da tar du lite optimale valg (skattemessig), men dette er likevel ikke hovedproblemet. Har du ikke-likvid formue gjør formueskatten at du veldig raskt kommer i helt låste lituasjoner og det å unngå fiansiell ruin p.g.a. formueskatt blir styrende for veldig store deler av økonomien. Det er ikke passivitet som er utfordringen for de som faktisk merker formueskatten mest.

For hva? Du trenger gjerne penger for å gjøre dette, og som vi alt har etablert, formue er ikke det samme som penger. Dette er en løsning som kun fungerer for de som allerede ikke har noen videre problemer å dekke inn formueskatten.

Tre av fire husstander har fiberbredbånd (og langt flere vil da ha mulighet til fiber), så det er naturlig at utbyggingstakten da synker noe. I tilegg har man de som fortsatt har koax eller andre faste tilknyttinger. Mobil bredbånd er litt fallende men fast trådløst er litt stigende men begge er en magnitude under fiber. https://nkom.no/statistikk/nokkeltall-og-interaktive-dashbord/ekomstatistikk/_/attachment/inline/53057af9-7e4b-4d66-be39-d50be7e2ba75:003e8dc3fdde3a193d812d2efd2d842a06dfa404/2024 6 Ekomstatistikken halvår 2024 - Nasjonale tall.pdf

Det er fort dyrere å bygge ut i by fordi det er så mye under bakken alt. Så lenge du kan bruke en kulvert går det fint, men med en gang du må grave koster det mye. I grisgrente strøk kan det gå veldig fort og enkelt å legge ned kilometervis med fiber. Man kan bruke spesialiserte maskiner som skjærer en spalte ned i bakken og legger rør i samme operasjon. Fiberkabelen blåses så gjennom røret. Trådløse løsninger er nødløsninger, de kan ikke skalere siden EM spekter er en begrenset resurs, og internettbruk konsumerer enorm båndbredde. Satelittbasert blir enda mer begrensende siden effektiv cellestørrelse er stor (I.e. hvor stort område man må ha arbitrering mellom brukere), og eneste måten å redusere den er å øke satelittettheten globalt. Bakkebasert trådløst står friere til å krympe cellestørrelse etter behov, men du kommer jo raskt dithen at for å få god nok ytelse kan du ikke være mer enn noen titalls til noen hundre meter fra basestasjonen, så da har du jo i praksis fiber i gata alt. Fiberutbygging er det naturlige valget når vi betrakter kommunikasjon som et like naturlig basisbehov som vann og strøm. Heldigvis er fiberutbygging mye mye billigere enn begge disse. Man kan supplere med trådløse løsninger for enkeltbrukere som er langt unna alt annet (Omtrent slik man velger å levere strøm til noen med utplasserte dieselaggregater fremfor å koste på nettilknytting) Dette blir veldig unntaksvis på sikt.

Vakuumpumpeolje skal ha ekstra lavt damptrykk. Du bør bruke olje lagd for formålet. Se f.eks her: https://www.gustavsenas.no/vakuum-med-pumpe/123447/olje-til-vakuumpumpe-1l-shell-s2-r-100

De som ikke har inntekt betaler som regel ikke skatt. Vi ser normalt ikke det som noe stort problem.

Svaret er åpenbart: Slett formueskatten. Den har alt blitt kompensert og vel så det av uttbytteskatten. Det er ikke noe problem å ikke ha den lengre. Jeg minner på at denne skatten ble i sin tid begrunnet med at kapitalinntekter ikke ellers ble skattlagt (på eiers hånd vel å merke). Dette er ikke tilfelle lengre. Kapitalinntekter skattes sammenlignbart med arbeidsinntekt (Normalt en del hardere dog). Man kan ikke ha inntekt i norge i dag uten å skatte av den. Dette eksemplet ditt med å ha rolls og privatsjåfør uten inntekt er temmelig usaklig. Hvordan har du tenkt å løse dette på en lovlig måte? Da må du i så fall finansiere det med lån og det vil bare utsette det at du må ha inntekt for å dekke et slikt forbruk.