sverreb

Neida du kan låne på margin. Da stiller du et kapitalobjekt som sikkerhet og låner opptil en viss fraksjon som banken er trygg på at den kan få tilbake ved et tvangssalg. Det er det du gjør om du handler aksjer med giring f.eks. Om sikkerheten din blir mindre verdt enn en gitt terskelverdi utløses et automatisk tvangssalg av sikkerheten din. Men å derifra til å skulle leve på dette er veldig søkt i alt annet enn ekstreme tilfeller, ihvertfall i norge. Da må du over tid hele tiden øke verdien av kapitalen du har i sikkerhet mer enn det du må hele tiden øke lånet for å dekke ditt løpende forbruk og renter. Og i norge er dette kun en utsettelse. De landene man trekker frem dette som en strategi for generasjonsskifte har ikke kontinuitet ved arv slik at arvinger kan realisere arven uten skattebyrde, men det er ikke tilfelle i norge. Her har vi kontinuitet som betyr at den latente skatten på kapitalobjektet forblir også i et dødsbo slik at boet sitter med både lånene og den latente skatten som da må betales om arvingene trenger å realisere formuen for å betale lånet. Man kan ikke velge å bare overta en del av boet, man må ta over både lånene og formuen eller ingen av delene.

Les de andre innleggene også.

De som bukker under er de som gjør slik som salvesen foreslår å tar opp lån istedetfor å ta inntekt med sikkerhet i kapitalen. Når det da kommer et krakk og sikkerhethen kommer under marginen kommer långiver inn og tvangsrealiserer sikkerheten for å dekke lånet. De som administrerer sin formue på en mer fornuftig måte klarer seg. Det er helt umuilig for meg å ha innsikt i en enkeltpersons økonomi som ikke er min. Jeg foreslår du legger av deg vanen å prøve å bruke anekdoter og personlige følelser ovenfor enkeltpersoner for å dekke over din fraværende argumentasjon. Det viktigste vi gjør for å unngå situasjoner som i russland hvor alt av verdier samles på noen få enkeltpersoner er å ha er robust vern mot monopoldannelser. Det har vi i det meste av europa utenfor russland men USA er definetivt ute å kjøre her. Det er når enkeltindivider klarer å samle seg så stor kontroll over enkeltfunksjoner i samfunnet at de kan bruke det som brekkstang til å også skaffe seg politisk makt man får problemer. Problemet ditt er at maktbalansen går begge veier. Om sivilsamfunnet avgir for mye makt til politikken og administrasjonen får du akkurat samme problem: All makt samlet på noen få hender. Vi må derfor finne en balanse mellom sivilsamfunnet og administrasjonen slik at ingen av de får uinskrenket makt og kan oppnå å frigjøre seg fra den andre og dermed realisere maktkonsentrasjon uten kontroll. Det er i praksis ingen forskjell mellom et føydalsamfunn (all makt til de som eier land) et oligarki (all makt fra kontroll av næringsliv) eller kommunisme/stalinisme (all makt til administrasjonen). Det koker uansett ned til at et mindtretall styrer og befolkningen blir serfer. Norges problem er at verdskapning er så disincentivert at sivilsamfunnet ikke skaper noe nytt, man koker videre på gammel storhet innen olje og fisk, men når dette svinner hen, noe det ufravikelig gjør er det ingenting igjen. En stat kan ikke bøte på dette ved å prøve å plukke vinnere og subsidiere seg til en ny giv. Stort sett så er slike forsøk bare forfeilete, men selv om det lykkes oppnår du bare en maktkonsentrasjon på noen få hender ighen. Man må igjen komme dithen at det blir mulig å finne privat risikokapital i norge, men det går simpelten ikke med dagens skatteregime. Sannsynligheten for at du vil stå med noe igjen om du prøver å satse på noe med en grad av risiko og behov for kapital i norge etter at skatt er betalt er veldig nær null. Det som da skjer er at nordmenn med kapital setter de enten i skattefavoriserte objekter (egen bolig) eller utenlandske aksjer (I tilfelle noen lurte på hva en av grunnene til kronekursens svalestup: Alle selger kroner for å kjøpe euro eller dollarprisede akjer) .

Verdier i holdingselskap må tas som inntekt før de kan brukes personlig. Da utløser det skatt. Du kan fundamentalt sett ikke være nullskatteyter og ha inntekt i norge. Og har du ikke inntekt er det faktisk greit at man ikke betaler skatt.

Nei. Det skjedde ikke.

Ultrarike er i seg selv et veldig marginalt fenomen. Og følger de denne strategien forblir de gjerne ikke rike lenge, en kraftig knekk i markedet så faller hele korthuset sammen. Husk også at arv følger kontinuitetsprinsippet i Norge, man fjerner ikke en latent skatt ved arv (Land som ikke har kontinuitet har gjerne arveskatt, men kontinuitet er etter mitt syn et bedre prinsipp). Å kaste store deler av samfunnet under bussen for å skulle 'ta' noen få ekstremt rike er å skyte seg selv i foten.

Det er også et veldig marginalt fenomen. Du må ha nok sikkerhet til å dekke forbruket or rentene av forbruket for en hel levetid for at dette skal være mulig. Det blir uansett bare en utsettelse, alle dør og til sist må lånet gjøres opp og inntekt tas. Staten tåler fint å ha et evighetsperspektiv. Om man absolutt ser det som nødvendig å adressere dette ekstremt marginale fenomenet så er ikke formueskatt veien å gå. Man kan heller betrakte det å stille sikkerhet for lån til privat forbruk i kapital som en (midlertidig) realisasjon av kapitalen som utløser skatt. Det betyr i så fall at vi skiller mellom kapitalobjekter og kapital i form av gjenværende arbeidsevne, men det er jo allerede noe vi gjør med formueskatten. I.e. om du stiller aksjer verdt 200M som sikkerhet for å ta ut et personlig lån må du skatte av de 200M minus inngangsverdi som kapitalinntekt, dette får du tilbake om aksene (uansett nåverdi) ikke lengre står som sikkerhet eller blir reellt realisert

Det er neppe noen ICE biler som oppgir forbruk i kWh/h. Den terminologien henger nok mest av alt sammen med at veldig mange ikke kan nok fysikk til å forstå hva forbruk oppgitt i W vil bety for de, men de har et begrep på hva en kWh er siden de betaler for de på strømregningen.

Mange elbiler som er designet som ebil fra starten av bytter bare ut motoren med et stort tomrom (frunk) istedet for å designe om bruken av plassen under panseret. Ikke alle ICE biler har tunell (Forhulstrekk finnes), og selv de som har det kommer elbilen med sine egne plasskrevende krav som batteri. Biler som har plass for transmisjonstunell kan bruke denne plassen til batteri og det eneste du taper er at 5. sete blir dårligere. Til gjengjeld sparer du plass andre steder som ville hatt andre konsekvenser.

Det har absolutt ingenting med saken å gjøre. Dette er bare et vikarierende argument. Vi ser jo også at det er ingen holdepunkter for at biler som også er designet for å kunne ha en ICE drivlinje trenger å være dårligere som elbil.

Sier jo litt at han ikke finner (Eller velger å ikke finne) hvor han kan endre enhetene. Tatt i betraktning hvordan mange sliter med forskjellene mellom kW og kWh også her er det gjerne forståelig at de lar den slags overtydelighet ligge igjen.

Jeg tenker slikt får næring av litt vel pågående evangelister. Det går nok en liten faen i enkelte som tenker at nå er jeg lei av masingen og skal nå være mot alt det de er for.

Det er et veldig nyttig skille når man diskuterer ting som datarater og minnekapasiteter om hverandre. Datarater oppgis normalt i tierpotens. I.e. 1Mbit/s er 1000000 bit/s, mens en Mbyte ram normalt forstås som 2^20 byte = 1048576 byte (men sier du 1Mbit ram kapasitet vil man tenke 1000000 bits igjen...)

Watt er effekt, Wt er energi (1J = 1Ws). (en) relasjon mellom energi og effekt kan utrykkes som P=W/T (P = effekt, W= energi (egentlig fra Arbeid, I.e. Work), T=tid) , eller litt mer formelt P=dW/dT (Fordi vi egentlig snakker om endring i energi og tid ikke absolutt energi og tid) Fra ligningen ser du at W=PT, som når du setter inn enheter for Watt og Time får Wt. I.e. effekt ganger tid er et utrykk for energi. For å illustrere: Effekt relaterer seg til energi ekvivalent til hvordan fart relaterer seg til avstand: V=dS/dT, så å bruke Wt or W om hverandre er omtrent som å blande sammen fart og avstand. I.e. fartsgrensa er gjerne 80km/t uansett om veien er 80 eller 110 km lang. 😉 Effekten du bruker er fortsatt 7kW, som over tid gir deg 70kWt i forbrukt energi. (1kWh er forøvrig lik 3.6MJ = 1000W * 3600s)

Massevis av de i Oslo. Stolper som dette er over alt:

Det er en hel del eksterne elementer ja, men dette er enten ikke en hva jeg tenker er del av motoren. Akkurat slik jeg heller ikke tar med motorstyring, og kjøling for elmotoren som en del av selve motoren) Dette blir jo i all hovedsak en tenk på en tall øvelse, og det er nok nyttigere å se på hele bilen og ikke bare henge seg opp i om noe beveger seg eller ikke. Komponenter kan ha et ikke uvesentlig feilrate selv om de i prinsippet ikke er bevegelige. (tenk mosfeter i en motor som har mindre enn ideell kontroll på induserte spenninger)

Det blir en fryktelig upraktisk bil. Det finnes mange elektriske varebiler på markedet så med mindre bruksområdet ditt tilsier både fem seter og lasteplan så ser jeg veldig lite som tilsier at man bør se på denne.

Det høres litt vel mye ut. La oss telle: Siden du sier en bevegelig del i elmotoren antar jeg du tenker konsptuellt, så vi vil også ikke ta med detaljer som lagre eller gir for ICE motoren. Hvis vi tenker en 4 sylyndret 4 takts motor så får jeg i prinsippet: 4 stempler, 4 stempelarmer, en veivaksel, 8 ventiler, 8 rockere, 8 fjærer, 1-2 kamaksler, ett belte/kjede for å kople kamakslene. Har jeg glemt noe vesentlig da?

De er i utgangspunktet veldig enkle. I prinsippet er det bare en bevelgelig del, rotoren. Denne sitter naturligvis i et sett lager og koplet til drivverket via en girkasse* Matrialene koster imidlertid en del. Statoren har vindinger gjerne i kopper, aluminium i billige motorer, men det kommer med en del ulemper. Rotoren har enten vindinger eller permanente magneter. Rotoren trenger å både være lett og solid, så eksotiske matrialer kan tenkes å brukes her. I masseproduksjon ender du til slutt på at matrialkost dominerer anskaffelseskostnad så en elmotor har ikke nødvendigvis noen kostnadsfordel over en ICE (mindre men med dyrere matrialer). For levetidskostnad vil nok imidlertid vedlikehold og slitasje dra ned ICE motoren (Glidende overflater gir mye slitasje, mye vibrasjon, høy temperatur etc) Motorene kan holde lenge om de er lagd riktig. Jeg tenker det vil gjerne være enten lagerfeil, kortslutninger p.g.a. brudd i vindinger (Skjer lettere med aluminiumsvindinger) eller feil på kjøling (spesiellt kritisk på permanentmotorer) som vil være årsak til til sammenbrudd. (Da sett bort i fra feildesign som kan gi elektriske feil eller kroniske temperaturproblemer) *) (en utveksling normalt: Praktiske elmotorer har for høyt turtall til at man kan kople de på hjulakslingen direkte, om man prøver det blir motoren veldig stor da diameteren må øke for å få god virkningsgrad med lavt turtall og høyt moment.

Jeg vil mye heller ha passasjerside bak. De gangene man er gatepaerkert på en lader er det langt å foretrekke at kabelen ikke stikker ut i veibanen, og å parkere mot kjøreretningen er ikke ønskelig (og i noen regioner ulovlig). Alle andre tilfeller er det likegyldig om det er på høyre eller venstre side. Et argument om at man noen ganger må gå to skritt mindre om den er på førersiden er, for å si det mildt, latterlig. At det skal være så trangt at man ikke kan få opp en ladeluke på andre siden enn der man går ut av bilen virker veldig marginalt, men for de promillene det gjelder kan de sikkert vurdere det ved kjøp.

Vet ikke helt hva slags problem du ser. De fleste ladere er lokalisert steder hvor det er servicetilbud. Jeg ser ikke noe poeng i at servicetilbudene skal knyttet opp til det at man lader en bil.

For at det skal brukes må det jo virke først. At funksjoner som ikke virker også ikke brukes burde ikke overraske noen, men svaret på det er jo ikke å fjerne de men heller å få de til å virke, først da kan du se om det faktisk er etterspørsel etter funksjonen. Jeg bruker autoparkering til lukeparkering jevnlig. Veldig greit å ha en dobbeltsjekk i en situasjon hvor det er mye å passe på.

PSA er Stellantis nå etter de slo seg sammen med FCA (Fiat-Chrysler) BMW gruppen inkluderer også Mini og RR MG er eid av SAIC Andre merker/grupper er jo også: Jaguar (Eid av TATA) Volvo/Polestar/Lotus (Eid av Geely)

Den mest nærliggende sammenligningen mener jeg er William Randolph Hearst. See: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Randolph_Hearst. Likhetstrekkene er slående, spesiellt politisk. Tror nok det er enklere enn som så. Dette kom på banen når finansiering av høyhastighetstog var tema i California. Han ville simpelten stikke kjepper i hjulene for meningsfull kollektivtransport slik amerikansk bilbransje jo har tradisjon for å gjøre.

Man trenger fortsatt å kunne komme inn i en bil uten strøm, så en mekanisk lås trenger fortsatt å være der. Man kan naturligvis ha en mulighet til å forsyne spenning utenfra for å få liv i den elektroniske låsen, men det fungerer bare om det er batteriet som er dødt. Om det er en kortslutning ett sted er du like langt.