nor.jorgen

Garasjelag bør være en egen selvstendig juridisk organisasjon, så man unngår sammenblanding med borettslagets egen økonomi. Har sett et par eksempler på hvor dårlig styrt det kan bli. Men alle slike løsninger krever engasjement, og dette styret er ikke engasjert. Jeg er også skeptisk til at løsningen er salg av garasjene. Økonomi er jo ikke et problem egentlig, man tar opp et lån for byggingen og sørger for at leieinntektene dekker lånet. Salg virker som et veldig kortsiktig løsning, garasjene må jo vedlikeholdes senere også, og når man velger en dårlig løsning nå skaper man bare et større problem for fremtidige styrer. La ikke et uengasjert styret ta slike kortsiktige beslutninger strødd på med skalkeskjul argumenter om økonomi.

Dere som fortsatt er kunder av DnB, Tibber eller Fjordkraft har ikke rett til å klage

Mer sannsynlig vil jeg tro at det er er sluket som ikke er renset på lenge. Rensing av sluk i de fleste borettslaget er klart definert som andelseiers ansvar, samt at bad brukes og vedlikeholdes på en slik måte at lekkasjer ikke oppstår.

La oss se litt på borettslagsloven for å besvare dette: Andelseier har altså rett til å benytte fellesareal til det det er tenkt å benyttes for. Og det har generalforsamlingen hos deg satt klare regler for. Det er ingen tvil etter gjeldende praksis og regler om hvem som kan benytte området og til hva. Regelen i borettslagsloven sikrer derimot at en beboer i oppgang A kan fortsette å parker på plassen tildelt oppgang A. Styret kan ikke nekte en andelseier denne retten. F.eks. hvis styret ønsker å straffe noen for dårlig oppførsel, så har ikke styret noe mandat til å ta bort tilgangen til fellesarealet. Andelseier har rett til å bruke fellesarealet til det formålet som de har, andelsier har derimot ingen rett til å definerer dette selv og ta seg til rette på fellesområdene ved å parkerer der han ikke har tillatelse. Det er veldig ryddig at man fastsetter reglene for fellesareal i husordensregler og at disse reglene vedtas av generalforsamlingen, men det er ikke et krav. Å fastsette regler for bruk av fellesareal er en kjernoppgave for styret, som å angi parkeringsregler. En andelseier kan ikke fastsette regler for fellesarealet selv.

Et normalt oppegående styre ville ha behandlet dette på en ekstraordinær generalforsamling. Endringen burde kreve 2/3 flertall, men mange styrer vil nok nøyd seg med 50 % flertall. At styret har valgt å anlegge disse plassene etter eget ønske er hårreisende. Dette blir spekulasjon men basert på min erfaring i styrer så er det ofte noen i styret som er motivert for dette, det er noen styret som ønsker en ny parkeringsplass til seg selv eller noen nære venner i borettslaget.

Må gi deg rett i det. Interessant nok står det også i en håndbok utgitt av advokat Dag Stadheim om generalforsamlingen at "på dette møtet fastsettes honoraret for det forgående år". Men i borettslovkommentaren står det som du sier at honoraet kan fastsettes på forhånd eller med tilbakevirkende kraft og "Utgangspunktet må være at generalforsamlingen ikke i ettertid kan redusere et fastsatt vederlag for arbeid som alt er utført". Det å vedta honoraret for kommende periode er veldig interessant. Det vil fjerne mye usikkerhet for det nye styret som velges og være mer rettferdig for de som tar på seg dette vervet. Styret kan bli mindre redd også for å gjøre nødvendig men upopulære valg. Og hvis man ikke er fornøyd med styret så kan de kastes, men får i alle fall belønning for jobben de har gjort.

Trådstarter, du bør undersøke hvilken avtale som borettslaget har inngått med denne eksterne styrelederen. Det vil typisk være en egen avtale som ble lagt frem på generalforsamlingen. Videre kan du undersøke med forretningsfører om hvordan styrelederen blir betalt. I et borettslag blir man valgt som styreleder/styremedlem for en gitt periode, typisk et eller to år avhengig av vedtektene. Man sitter enten til utløpet av sin periode, til man trekker seg eller blir avsatt av en ekstraordinær generalforsamling. Generalforsamlingen fastsetter også honoraret som styret skal få for det siste året (styret bestemmer fordeling). Generalforsamlingen fastsetter altså honoraret på etterskudd, så hvis man er misfornøyd med et styre eller styreleder kan generalforsamlingen sette honoraret til 0 kr. For en ekstern styreleder så er de normale forutsetningene ikke spesielt fristende. Ingen vil ønske å risikere at man blir avsatt midt i en styreperiode og ingen ønsker risiko ved å få 0 kr i honorar. Når en ekstern styreleder blir valgt er det derfor vanlig at generalforsamlingen også godtar en avtale med den eksterne styrelederen slik at styrelederen i praksis er som en egen leverandør/konsulent som jobber for borettslaget. Avtalen gjelder ofte for samme styreperioden og spesifiserer hva oppgavene er og betalingen. Den eksterne styrelederen kan få et fast honorar per måned eller styremøte, og det honoraet som generalforsamlingen fastsetter blir tilsvarende lavere. Avtalene har en tendens til å drei seg om å lede styremøtene, men ut fra egen erfaring er styremøtene bare en liten del av jobben.

Hvis denne falske kontoen er regstrert med ditt mors telefonnr så burde det vel være en smal sak å bruke "glemt passord" funksjonen, ta over over den falske kontoen og avslutte den.

Det er så fall en kjip bank, når jeg har hatt fastrentekonto tidligere har det vært vanlig at man også kan ta ut penger. Googlet fastrentekonto, første treff var på Nordea som skriver "Plassering på en fastrentekonto innebærer at pengene er bundet i en periode på 12 måneder av gangen. Eventuelle uttak og/eller oppgjør av konto i bindingsperioden medfører uttaksgebyr på 2,50% av uttaksbeløpet, minimum kr 250." Så sjekk vilkårene får man inngår en avtale er mitt tips og sjekk om virkelig er bundet på hender og føtter for hele perioden.

Ja, det var klart. Og det er likevel normalt å kunne ta ut penger også fra en fastrentekonto. Uttak er normalt begrenset til x antall ganger i året og til et gebyr. Avhengig av hvor lenge pengene har stått på kontoen og hvor store renter man kan gå glipp av ved opphør av avtalen, så kan et uttak være et mye bedre valg.

Hvorfor avslutte kontoen? Hadde det ikke vært bedre å bare ta ut på pengene og overføre de til en annen bank. Hvis i tvil om men ville fått renter så kun man også ventet med overføringen til etter rentekapitaliseringen.

Nei. Du overdriver den formelle siden av prøvetiden. Når man er ansatt så er man ansatt, det skjer ikke noe ny vurdering ved utløpet av prøvetiden om man skal fortsette arbeidsforholdet eller ikke. Det viktigste poenget med prøvetiden er at man har en kortere oppsigelsestid. Arbeidsgiver bør egentlig vurdere deg fortløpende og tilpasse opplæringen din i prøveperioden. Siden du er ansatt og har et stillingsvern så kan ikke arbeidsgiver plutselig etter seks måneder eller hvor lang prøveperioden er, bare si deg opp uten videre.

Ja. Styret har normalt sett en taushetsplikt som kan begrense hva dere kan si, særlig hvis det gjelder personopplysninger om sykdom, psykiske problemer, økonomi etc. Hensikten med taushetsplikten er sørge for at uvedkommende ikke får informasjon som de ikke trenger. For generalforsamlingen derimot er det veldig relevant hvordan et styremedlem oppfører seg, særlig siden styremedlemmet representerer eierne og skal ta vare på eiernes interesser. Her gjelder det å forberede seg godt. En krangel på generalforsamlingen om verv og hvem som er egnet er det ingen som ønsker seg. Styreleder kan f.eks. skrive et brev til han som ønsker seg tilbake i styret og redegjøre for hvorfor styret syns han er uegnet. Videre kan dere skrive at hvis han likevel stiller til valg ser styret seg nødt til å informere eierne om de tingene som dere har redegjort for. Går han likevel videre, så kan dette brevet eller punktene fra det deles ut sammen med innkallingen eller før møtet. Dere kan godt også skrive at han har påstår seg trakassert av styret som følge av sin funksjonshemning eller "helse situasjon" (uten å skrive hva funksjonshemming er), og forklare at det dette ikke stemmer og peke på konkrete eksempler på som gjør han uegnet.

Det vanligste vil nok være at måleren er knyttet til radiatorene i leiligheten, slik at regningen du får for fjernvarme henger sammen med hvor ofte radiatorene står på og hvor høy temperatur du ønsker på radiatorene. Det pleier også å være et stort varmetap til fjernvarme-anlegg som fordeles mellom leilighetene. Det måles hvor mye energi som blir tilført sameiet, også måles det hvor mye energi som hver leilighet bruker. Ideelt burde leilighetens samlede forbruk tilsvare det som sameiet har fått tilført, men ofte er det et stort avvik der som må fordeles likt (evt. etter en fordelingsnøkkel) mellom leilighetene.

Hvis det kan påvises svakheter i henhold til regelverk så må utbygger utbedre det eller man kan kreve at utbygger dekker kostnadene. Det med lyd syns jeg virker som et ganske svak sak, ja det er vanlig å høre lyder uten i fra selv om vinduer er lukket. Men man kan jo sjekke om vinduene som er levert er det som er avtalt. Har man bestilt et vindu med ekstra støydemping uten å ha fått det så er det grunnlag for å klage. Modell nr etc står i vindusrammen / mellom glassene. Det med brannsikkerheten kan man ta med Plan- og byggningsetaten i din kommune. Du kan skrive en klage, be om å være annonym, og henvis til at skilleveggen ikke lar seg åpne, eller at din branntekniske venn var bekymret etc og be om at etaten undersøker. Etaten vil be utbygger om å dokumentere at løsningen er utført i henhold til de branntekniske kravene som gjelder og må bruke en brannsikkerhetskonsulent til det. Ellers er det vanlig i utbyggersaker at sameiet/borettslaget har hatt en prosjektleder som har hatt jobben med å følge opp utbygger, som det ville vært naturlig å kontakte. Prosjektledere vet hvilke fagfolk man kan kontakte og begynne på reklamasjonssaken overfor utbygger. De fleste entreprisekontrakter har også avtalt rutiner for hvordan avgjøre tvister, blant annet at man kan bruke en oppmann - en uavhengig fagmann som er godkjent brukt av begge parter, som kan ta en avgjørelse.

Hennes krav er åpenbart urimelig. Viktig å ikke gi seg her, men å lære henne hvordan eierskap og fordeling av verdier, inntekter og kostnader faktisk fungerer. Si at dere engang kommer til å selge boligen, f.eks. fordi forholdet er over eller fordi dere skal kjøpe en større bolig, og si at boligen har økt i verdi med en million kr. Vil hun da forvente at hun skal ha halve verdistigningen, selv om hun eier bare 30 %. Det er like urimelig som forventningen hennes om 50 % av leieinntektene.

Hør med boligeieren om hvilke leverandører som er aktuelle. Alternativt undersøk alle de vanlig leverandørene om de kan levere internett på din adresse. Telia, Telenor, Riks-tv, Lynet, Altiboks, Home-net, NextGenTel osv. Databruk, antall GB, er vanligvis ikke en faktor ved fast bredbåd, kun mobil. Men hastigheten kan være et aktuell tema. Uansett går dere bare for et abonnement. De fleste leverandør vil levere ut en trådløs ruter som man kan koble seg til. Hvis ikke, eller hvis den ikke er god for fire stykker å koble seg til samtidig, så kjøper dere en ny god trådløs ruter. Det blir vel fort fire laptoper og fire mobiler som kan være koblet til ruteren som tidig, så kjøp noe som er bra.

Når de har kontroll på trappene så har de sjekket området først... Ellers ville det ikke gitt noen mening å ha kontroll på trappene.

Spiller egentlig tidligere forsikringsoppgjør noen rolle? Når du kjøper en bolig så overtar du den med sine fordeler og ulemper. Hvis du kjøper en bolig med et kjent problem så har man priset det inn i kjøpet, og hva skal (din) boligforsikring da dekke? Hvis du oppdaget et nytt problem etter kjøpet så er det sak mellom deg og selger (eventuelt selgers salgsforsikring). Hvis en tidligere håndverker har gjort en dårlig så kan du som ny eier ta det opp med håndverkeren, men uten dokumentasjon fra selger på hva som er gjort så ikke den farbar vei. Vil tro at ditt beste valg er ta med egen sakkyndig på visning og gi et bud deretter.

Epostprogrammene dine, Outlook på PC´en og Outlook på mobilen er to ulike klienter. De henter ned de sammen dataene fra en server. De reglene du har lokalt i Outlook på PC´en gjelder bare for den lokale klienten. Det du trenger å gjøre i stedet er å sette opp spam-reglene for serveren. De fleste epostleverandører har i dag en webmail hvor du kan sette opp filter regler for spam. De reglene blir da kjørt på serveren, og blir gjort gjeldene før epostprogrammene dine (klientene) prøver å lese eposten. Det er mulig at du også kan konfigurere server-reglene via Outlook, men det kan avhenge av type epostserver. Jeg kjenner ikke godt nok til Outlook, men du kan prøve å se etter muligheter i Outlook for å definere at reglene skal gjelde for epostserveren, ikke bare for den lokale innboksen. En annen mulighet som du kan vurdere, som de fleste epostleverandører støtter, er bytte mellom POP eller IMAP. Hvis epostklientene henter epost via POP, så er det epostklienten som holder rede på hvilke eposter som er lest eller ikke. Hvis man bruker IMAP så er det epostserveren som holder rede på hvilke eposter som har blitt lest. Begge deler kan være fordelaktig avhengig av bruk. F.eks. kan man bruke IMAP på begge klienter hvis man er fornøyd med å bli varslet om nye eposter bare en gang. Eller man kan bruke POP på f.eks. mobilen fordi man bare ønsker fortløpende varsling, også behandler man eposten grundigere når man kommer hjem til PC´en.

Det er ikke samme sak som stemmes på om igjen og om igjen, det er ny sak hver gang. F.eks. hvis den opprinnelig saken var å behandle et tilbud fra en entreprenør, som blir godkjent, så kan 10 % av andelseierne samle seg og kreve ekstraordinære generalforsamling. Saken vil da trolig være å si opp avtalen med entreprenøren. Denne dansen kan i teorien holde på i evighet, men i praksis vil nok situasjonen være endret i mellomtiden. F.eks. kan styret ha undertegnet avtalen med entreprenøren etter den første generalforsamlingen. Hvis en ekstraordinær generalforsamling så vedtar å si opp avtalen, så må styret gjøre som den ekstraordinære generalforsamlingen har vedtatt. Avtalebruddet kan imidlertid påføre borettslaget et stort erstatningsansvar. En annen betent sak kan være f.eks. felling av tær. Eller noen ønsker å endre en gressplen til parkeringsplasser etc. Så fort generalforsamlingen har gjort sitt vedtak, så kan styret iverksette det, og de tingene kan være vanskelig å reversere samme hvor mye en ekstraordinær generalforsamling ønsker det. Kanskje saken gjelder om et lokale skal være hobbyrom eller plass for barnevogner, eller noe som er lett å reversere. Ja, en slik sak kan i teorien gå i all evighet. Oppfører andelseierne seg slik så risikerer de å slite ut styret, som til slutt blir nødt til å trekke seg. Styret blir nødt til å sette ned foten på et eller annet tidspunkt eller finne et kompromiss.

Det er vel ikke verre enn at man spør firmaet om å få bildene uten filnavn som en del av bildet. Vil gitt mer mening hvis dette var en slags katalog og man skal bestille fysisk utskrift av bildene, da trenger man en klar og eksplisitt måte å angi hvilket bilde man ønsker.

Folk har har ofte en tendens til å fokusere på de 5 prosetene, men en viktig forutsetning i paragrafen du henviser til er at dette er tiltak som "går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald". F.eks. et borettslag som skal i gang med en dyr oppussing som kan koste langt mer enn 5 % av felleskostnadene og kanskje medføre høye lån, er noe som et styre kan vedta på egen hånd så lenge det handler vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. I dette tilfellet handler det om å skaffe borettslaget en ny tv/internett leverandør. Jeg går ut i fra at borettslaget har tv/internett/telefoni fra før, slike linjer må skiftes ut og det å sørge for at borettslaget har en moderne og oppdatert løsning faller inn under styrets ansvar. Det er vanlig forvaltning, selv om det ikke er noe som trengs å gjøres hvert år.

Borettslagsloven sier ikke noe om tidspunkter som Herr Brun nevner, så utgangspunktet må være at når Generalforsamlingen har valgt et nytt styre så det den avgjørelsen som gjelder. Det nye styret må være gyldig fra da generalforsamlingen ble avsluttet. Det vil ta noe tid før det nye styret blir registrert i Brønnøysund etc, men det kan ikke være noen tvil om at når generalforsamlingen har valgt et nytt styre så er det opp til det nye styret å ta avgjørelsene. Styret er ansvarlig for driften av borettslag og kan ta alle de avgjørelsene de finner nødvendig, så lenge det ikke er noe som krever godkjennelse av generalforsamlingen. Et nytt styre kan oppheve tidligere vedtak som gamle styrer har gjort.

Det er tre stykker som sammen har arvet en hytte? Det er ikke en egen juridisk enhet, et sameie, som har arvet hytten? Og for å unngå krangling har de tre engasjert en advokat sammen som skal megle mellom de tre, eller skal advokaten megle med en annen ekstern part som en annen kreditor til boet eller en fjerde arving? Og siden advokaten nå skal representere bare to av de tre, er det aktuelt at de to andre vil bruke advokaten til å gå til sak mot den tredje? Det kan være i strid med advokatforeningen sine regler for god advokatskikk, punkt 3.2.4 Oppdrag mot tidligere klient: https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/ Men først bør du selv klargjøre problemstillingen og hvis noen har engasjert en advokat mot deg, ta kontakt med advokat snarest. De fleste har en innboforsikring eller avtale med fagforening som kan gi deg juridisk hjelp.