MegaMann2

Tja, jeg syntes man skal se på Norge mer som en helhet. Det er bra at man produserer maks de steder som har evne til det. Men man bør kanskje holde litt mer igjen der hvor evnen ikke er like god. Det er nettopp begrunnelsen for at vi har prisområder. At andre områder har kapasitet bør komme de områdene som har mindre kapasitet til gode, de bør hjelpe hverandre. Jeg tror det vi er uenige om er at områder utenfor Norge skal nye like godt av disse mekanismene når det går ut over Norge. Det mangler noe som sikrer at den offentlige krafta i Norge skal komme norske interesser til gode før det kommer til gode i utlandet når vi har en begrenset ressurs av dette. Der vi hjelper på sørover i Europa så skaper vi problemer for oss selv ved at prisene blir høye.

Gitt det argumentet @Simen1, NO2 kunne redusert sin produksjon tilsvarende den økte importen inn til NO2 som stammer fra andre steder. Det hadde gjort fyllingsgraden i NO2 langt bedre. Utfordringen er jo at det er blitt produsert av magasinert vann i NO2 som i lys av lavt tilsig, fler her mener burde vært holdt igjen for å sikre lavere priser og potensielle problemer senere i år. Det spiller egentlig ingen rolle om det som eksporteres ut av Norge kommer fra NO5, NO3 eller SE3 - problemet er at man har fortsatt å produsere på et høyt nivå i NO2 og tappet magasinene. Det kom ikke som en overraskelse i sommer at det var mindre snø enn normalt - det visste man for mange måneder siden.

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=292578668 Her reklameres det med 40 % økt produksjon for å tracke sola. For samme sum som det koster (39 000 kr) kan du kjøpe 20 paneler og gitt utgangspunkt på 10 paneler få 200 % økt produksjon.

Gitt at man har areal til å sette opp fler paneler vil det i alle tilfeller være bedre/billigere enn å prøve å optimalisere.

NO3 og NO4 har tilsammen forbindelser som maks kan eksportere 1950 MW. Eksport i tallene fra Statnett som vi snakker om er eksport ut av landet, ikke ut av sonene sine. NO2 alene har eksport kapasitet på 5200 MW. NO1 har rundt 2145 MW.

https://www.nrk.no/klima/mindre-vann-i-kraftmagasinene-i-sorvest-pavirker-stromprisene-1.17503219 jaja... Ikke et ord om økt eksport (og følgelig produksjon) tidlig på året. Meanwhile at Statenett sine datasett Netto eksport siste 6 år: Januar 2025 - i dag: 13 542 221 MW Januar 2024 - samme dato i 2024: 8 914 794 MW Januar 2023 - samme dato 2023: 9 449 239 MW Januar 2022 - samme dato 2022: 7 740 247 MW Januar 2021 - samme dato 2021: 9 440 621 MW Januar 2020 - samme dato 2020: 7 936 050 MW

Det er ikke gitt at forsyningssikkerhet skal være lønnsomt. Det koster å investere i sikkerhet, og sikkerhet man aldri eller sjeldent bruker har fortsatt stor verdi. Da blir det dumt å skulle isolere verdien til hvor mange timer det kan selge strøm med profitt.

Det er sant, i ukedager har det i den siste spot uten mva vært godt over 70 øre i soltimene. Det vil jo kunne gi litt inntjening.

Solceller på private boliger har aldri vært spesielt lønnsomt. Generelt så er produksjonen er høy når forbruket er lavt. Det er lange nedbetalingstider, og i den perioden vil man potensielt måtte bytte kostbare deler (invertere). ROI på pengene i markedet (fond / kanskjer) er langt bedre. For gøy så skaffet jeg meg et 400 Wp panel og en mikroinverter - og i min enebolig nå på sommeren ligger forbruket omtrent rundt 400W på det laveste (som er på dagtid). Da har jeg skalert det slik at det dekker mitt grunnforbruk. På dager med mye sol importerer jeg nå under 100W mellom kl 12 og kl 14. Panelet ligger forløpig bare på plenen og er ikke montert optimalt. Fler paneler vil altså gjøre at jeg eksporterer strøm - og dagene nå med mye sol så er strømprisen selv i NO2 nede i 4 øre kWh ink mva. Å sette opp panaler for eksport er svært lite lønnsomt. Har ledig inngang på inverteren så et panel til er en mulighet og vinkle et mot morgen og et mot kveldssol - men fler enn det så blir det for stor overproduksjon. Noen dager vil jeg kunne øke forbruket mens det er mye sol, men som regel ikke. Tilpassinger kan være å lade bil, varme varmtvann. På den lille setupen her (som foreløpig ikke er montert permanent, det vil utløse mer kostnader) så er nedbetalingstiden rundt 7 år gitt kWh pris (ink nettleie) på 1 kr. Lengre om man kalkulerer hva kostnaden kunne gitt av avkastning i fond. Private boliger med 5+ kWp anlegg må ha et spesielt forbruksmønster for å konsumere alt selv på dagtid. Alternativt integrert det tett mot varmtvann, batterier og lading av bil. Men alle disse ekstra bitene gjør inngangskosten mye høyere.

Det varierer veldig hvordan effekt det er på 420kV linjene i Norge. En 420kV linje kan ha fler kretser (ledere). Jo fler ledere, jo mer effekt. Edit, det er også regulreringer på linjene som sier noe om hvor mye effekt som kan sendes over. Dette er for at man ikke skal ende opp i en situasjon der et utfall ikke kan fraktes over alternative linjer. Det er også andre hensyn rundt systemvern og reservekrav.

Antar det er fordi det er helg og det ikke finnes vekslingskurs fra EUR til NOK. Spot handles i EUR men siden du ser på viser priser i NOK - den kan ikke gi riktig pris før EUR/NOK er kjent.

Så lenge et kraftverk kan selge med profitt så er det ingen årsak til at de skal skru av produksjonen sin. Hver enkelt kraftprodusent skal tjene mest mulig penger, der ikke opptatt av lave områdepriser. Derfor er det ingen som kommer til å skru av, selv om de kan, bare for at vi i Norge skal importere mer lave priser.

https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-av-vannkraft/oppfoelging-av-vassdragskonsesjon/konsesjonskraft-og-konsesjonsavgifter/konsesjonskraftpris/ Konsesjonskraftprisen for 2025: 12,89 øre/kWh

Dagsnytt 18 er et radioprogram som også sendes på TV. Opplesingen er rulleteksten på radio.

Det er noen unntak for Mikrohus i TEK17.

Nøkkelordet her er nok "brukes en gang i blant". Hvis man har tenkt å bo i det (som OP) så er neppe "en gang i blandt" riktig å påstå at hans bruk blir. Det gjelder uansett om det er mirkohus på hjul eller campingvogn. Om det finnes noe tydligere definisjon på "en gang i blant" er jeg usikker på. Bruken du nevner @Simen1 kan nok dekkes av "en gang i blant". Vinterlagring må åpenbart være lov - og litt bruk i blant dersom den er vinterlagret er innafor loven etter min forståelse. Hvor mye man må flytte mikrohuset hver 2 mnd er også et godt spørsmål - jeg vet ikke hva svaret er.

No shit. Produsentene i Norge stenger bare krana til turbinene også og unngå å selge vann under produksjonspris (ca 12 øre). Da kan de bruke det vannet noen timer senere og selge det for en mangedobblet verdi. Stemmer godt med at de holder igjen så ikke de produserer strøm med tap. De som mener at vi nyter godt av negative priser i utlandet pga vi har kabler kan ta seg en bolle. Noen nyter godt av det, men det er ikke de som betaler for strøm i hvert fall.

Minihus på henger har samme krav som minihus uten henger eller permanent bygg når det skal stå over tid. Man kan ikke sette et minihus på henger hvor man vil så lenge man vil. Stedet må være avsatt til bolig eller fritidsbruk i en arealplan - og evt ha en reguleringsplan som tillater at man setter opp et minihus. Minihus på henger kan parkeres på stedet midlertidig, opp til 2 måneder også må det flyttes. Da følger det regler for camping.

Tja er nok svaret. Det vil i hvert fall være en lang prosess som kan ta fler år før man får lov å sette spaden i jorda. Og skal du bo der må behandle det som en bolig og ikke som en hytte. Plan og byggningsloven må du forholde deg til. I korte trekk: Bygging krever søknad og tillatelse av kommunen. For å få en søkna godkjent det må finnes en arealplan som åpner opp for at en søknad om bygging i det hele tatt blir sett på. I en arealplan står det typisk om området er satt av til bolig, næring eller fritidsbruk. Mest sannynlig er skogstegien regulert til LNF i en arealplan. LNF har byggeforbud. Dispensasjon fra forbudet er strengt. Om området er LNF, så kan veien videre være å spille inn til neste revisjon av arealplanen i din kommune (typisk hver 4 år) at du ønsker å sette av et lite område som LNF-Spredt boligbygging. Avhengig av kommunens regler kan man da typisk bygge 1 hus uten krav til reguleringsplan. Ut over det kreves ofte reguleringsplan (dyrt.. og tar tid) Kommunen vil nok mest sannsynlig også kreve tilknytting til offentlig avløp, men man kan også søke fritak fra slike krav, men da vil man måtte ha lokal godkjent rensing av avløp. Om et bygg er hus eller hytte handler egentlig om hva arealplanen sier og ikke hvordan det ser ut. Arealplanen (og reguleringsplan dersom det også finnes) setter begrensninger på bruk. Et bygg som ligger i et område som er satt av til fritidsbruk kan ikke brukes som helårsbolig. TEK17 er minimum, du kan fint ha tykkere vegger med mer isolasjon om du ønsker. Fritidsbebyggelse har noen slappere krav i TEK17 enn boligbygg, men for det meste samme krav.

Ja, hvis ikke ACER får gjennom dette så mister de all troverdighet.

Stort sett alle operatører har en form for avtale om leie av aksessinfrastruktur i bedriftsmarkedet. Så løsningene for overlevering finnes allerede. For Telenor sitt VULA produkt (Leie av aksess på fiber) så heter det VULA ODP og er godt dokumentert offentlig. Slike punkter for trafikkutveksling gjøres i større regioner, og kanskje bare har man bare få i hele landet. Veldige lite utstyr som må til.

Negative og lave priser sør for oss, men det smitter ikke helt til norge pga "flytbasert markedskobling". Her kommer en ganske god forklaring av "flytbasert markedskobling" som skaper alle disse rare fenomenene med strøm som flyter "feil vei". https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-sier-nei-til-gratis-strom-selger-strom-med-tap/s/5-95-2317165

Nei, Forbindelsene har såvidt vært brukt i det siste så det er kun en offisiell farvel til disse forbindelsene nå. EST har forbindelse til Finland, men Latvia har kun til Estland og Litauen. Litauen har til Sverige. Forbindelsene som stoppes er LV <-> RU-1 og EE <-> RU-1. LT <-> RU-KGD er jeg usikker på hva status er på.

ja FASTPRIS: Fastprisavtalar på 40 øre/kWh frå 1. oktober som folk kan inngå både heime, men også på hytta. Den vil gjelde i alle prisområda i Noreg.

Nei