MegaMann2

De burde bytte navn til "andre staters kraft"

Det er nok ikke feil å si at de nye utenlandskablene har spist opp store mengder av kapasiteten av stamnettet.

Litt juks at den ikke lar deg krysse av for "Jeg har varmepumpe". Da ser fort regnestykket veldig anderledes ut.

Vær obs på at av disse tre så benytter Internetbolaget seg av CGNAT. Det gjør at du og fler andre kunder der deler public IPv4 addresse. Det legger noen begrensninger for litt mer "avansert" nettbruk. Viderekobling (åpning) av porter er blant annet ikke mulig.

Utkobling av VVB noen timer, og at temperaturen faller i perioder er ikke farlig. Hvis man bare skal skru av i de dyreste timene har man ingen ting å frykte. Vår VVB er styrt etter pris, og normalt kun på de 4 timene billigste timene i døgnet. Enkelte dager, hvor strømprisen er i en fallende trend så skrur den seg også på fordi det er mer enn 24 timer siden den sist stod på. Det sikrer at man minst en gang i døgnet har temperatur over 75 grader som dreper legionella med en gang. Høyere enn 50 grader så dør bakterien. Dette sikrer mer enn nok varmt vann for min husstand med 2 personer. Dersom vi har besøk, eller det er dager med større behov for varmt vann så overstyrer vi disse 4 timene. TLDR; jeg ville ikke vært bekymret et sekund for å skru av VVB i de dyreste timene.

Ja, men når vi hører utsagnene fra Vestre som snakker om disse prisene må vi ikke glemme at det er uten MVA. Det får det til å høres bedre ut enn det egentlig er fordi de fleste av oss er vant til å snakke om priser med MVA. Bedriftene betalte heller ikke MVA på strømprisen når den var variabel og lav slik den historisk har vært.

Hvor finner man disse fastprisproduktene som er rettet mot bedrifter? Regner også med at han mener 60 øre kWh uten mva, så i virkeligheten 75 øre kWh. Ikke spesielt billig om man må binde seg i 3 år og har samme pris 24/7.

Hva står i kontrakten vedrørende indeksregulering?

Det er fint om vi slutter med argumentasjon hvor kabler (teknologi og overføringskapasitet) fra 60 tallet likestilles med kabler (teknologi og overføringskapasitet) fra 2020 tallet. Det er en helt ekstrem forskjell i hvordan kabler fra 60 tallet påvirker strømsystemet og kablene som har kommet de siste årene. Første sjøkabelen vår er fra 1977, den heter Skagerak 1 og har 250MW effekt. Englandskabelen har 1400 MW effekt og samme effekt har Tysklandskabelen. 460% økning i effekt det. For å sette ting i perspektiv så er ca 1400 MW mengden effekt som trengs for å holde Oslo by med strøm.

Hun stilte i hvert fall opp. Men ja dette var fæle greier å se på.

Vi har jo også sett i det siste hvor vanskelig det er å sikre slike undervansinstallasjoner fra å bli sabotert. Det blir veldig sårbart hvis man har uvenner med mye penger og vilje til å gjøre sabotasje. Det er nesten som ved hacking. Det er kjempevanskelig å bevise hvem som er aktøren bak sabotasjen/hackingen og tilsvarende umulig å stil dem til retts for ugangen. En god tanke med en slik kabel, men jeg tror det er vanskelig å forsvare kost, spesielt om man skal gjøre den like driftssikker som en som er installert på land.

Det er likevel en litt spennende problemstilling, men nå går vi off topic. Strømstøtten beregnes fra og med 1. september i år per time. Strømstøtten håndterer nå mye bedre unormalt høye priser på enkeltdager eller enkelt timer. Fjernvarme leses etter det jeg kjenner ikke av hver time, slik at det vil være noe forskjeller på måten strømstøtten slår inn på elektrisk energi kontra fjernvarme.

Det dreier seg om havvind. «Tilknytning av havvind på Sørlandet øker flaskehalsen på Grenlandssnittet og skaper større prisforskjeller ved at prisen i NO2 (Sørlandet) blir svært lav i periodene prisen i NO1 (Østlandet) er høy»

Alt er nok kryptert, så nei. Kanskje NRK sine kanaler går uten kryptering, det gjør de i bakkenettet (DVB-T) men der er det jo egentlig NRK selv som står for distribusjonen og ikke RiksTV.

Dersom TS faktisk korrekt bruker ordet odel, så er nok størrelsen på gården så stor at man ikke får fritak fra konsesjonsplikt. Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog