Simen1

Absolutt ikke! Nå er vi en liten klubb her som har funnet en hack. Hvis dette kommer ut så forsvinner fastprisavtalene på øyeblikket. (De som allerede er inngått er jo bundet så de er vernet). Strømselskapene kommer til å tape så det suser på bakventland-avtalene. Jeg er fristet men på regne litt mer på det. Jeg kommer til å tape ganske mye de nærmeste månedene, men må se det opp mot antatt langsiktig kraftpris. Jo mer priskrise det blir - jo varmere skal jeg ha det i stua og ventilere med vinduene. Blir spot tilstrekkelig dyr så kan jeg jo invitere hele nabolaget hit for å lade bilene, så pengene renner inn. Ennå et diagram. Vi vet at dagens ordning kapper prisen ved 75 øre og at bare 10% av prisen over det betales av forbrukeren. Det er den blå kurven med knekken. Den røde er Norgespris med spotavtale = flatt 40 øre. Den gule er hacken som @obygda tipset oss om. Pristak under 1 kr. Og jo dyrere spot blir jo mer penger håver man inn.

Jeg ser jeg får tilbud om fastpris til 43 øre her oppe i nord. Dvs. et pristak på 83 øre. Med dagens ekstremt lave priser (5 øre) så ender jeg opp med ca 80 øre. Men hvis spot blir 1 kr til vinteren så får jeg -17 øre og blir spot 2 kr så får jeg tilbake ca 117 øre for hver kWh jeg bruker. Hvis jeg signerer fastpris nå - og hacker alle damlukene så alt vannet renner ut - så kan jeg bli millionær!

Et par momenter til: Spotprisen går sjeldent under 0 og de få gangene den er det så er det bare litt under null. Det prismekanismer som bremser prisen fra å synke under null (mange typer kraftverk kan jo bare stenge ned eller la vannet/vinden renne forbi så de slipper de negative priser). Det betyr at man med fastpris + norgespris praktisk talt får et pristak når spot er rundt 0. Konkret blir taket fastprisen + norgesprisen. F.eks med fastpris på 1 kr får man et tak på 1,4 kr. Strømprisen vil veldig sjeldent gå over det når man har en sånn avtale. Med fastpris på 50 øre blir pristaket 90 øre. I motsatt ende så kan spotprisen potensielt gå til himmels. Det er egentlig ingen tak for spotpris men vi kan se for oss en pristopp i desember på 5 kr. Da vil kombinasjonen fastpris + norgespris utløse en voldsom støtte, til tross for at man bare betaler fastpris. Er spot 5 kr og fastprisen 1 kr så utløser det en støtte på 4,6 kr. Nettoen blir da 1-4,6 = -3,6 kr. Eller med fastpris 0,5 kr, da blir nettoen -4,1 kr. Siden det ikke finnes noe pristak på spot så vil det heller ikke finnes noen prisbunn på kombinasjonen fastpris + norgespris. Så dette er egentlig en voldsom failsafe angående pris. Dette er jo helt vanvittig! Jeg kan ikke se for meg at dette smutthullet blir stående åpent veldig lenge. Løp og kjøp en 3-årsavtale?

Jeg har allerede et regneark og diagrammer jeg kan bruke, så jeg lager bare et par nye kolonner for hhv Norgespris basert på spotavtale og Norgespris basert på en fastprisavtale på 1 kr og 0,5 kr og kjører en liten simulering: Hvis man har 3 leiligheter og kan sjonglere vilt med hvilken måler man henter strøm fra så kan man jo se for seg at man har ett av hvert abonnement og til enhver tid bruker strøm fra det billigste. Kombinasjonen Norgespris og fastpris avslører også at man får invertert prissignal. Man får billig strøm når det er dyrt og vise versa.

Det stemmer. Vi bruker sånn ca 90% av krafta nasjonalt. Bare rundt 10% er netto eksport. Av disse 90% så fordeler det seg sånn røffly: 30% til kraftkrevende industri med langsiktige fastprisavtaler 30% til boliger: fastpris eller spotpris 30% til næring/offentlig: fastpris eller spotpris Det er særlig næring/offentlig med spotavtaler som har lidd av prissmitten siden de ikke har strømstøtte. Boliger har vært ganske godt skjermet. Men tilbake til samfunnsøkonomi: Penger som betales av nordmenn, til norske selskaper forblir i den norske loopen. Hvem som har tjent og tapt på dette er i bunn og grunn innenriks omfordelingspolitikk. Det påvirker ikke import/eksport-balansen og dermed kronekursen og kjøpekrafta. Det er kun eksporten som påvirker import/eksport-balansen. Men husk at nettoeksporten bare er "halve" utenlandshandelen over kablene. Den andre halvparten er inntekter fra kjøp og salg som har netto 0 krafteksport. Så i ren handelsbalanse får vi på en måte dobbel uttelling for nettoeksporten. 10% nettosalg gir inntekter tilsvarende 20% netto kraftsalg. Veldig forenklet og avrundet. Kritikken mot utenlandskablene bør egentlig reformuleres som kritikk mot fordelingspolitikken. Og den kritikken ble jo først imøtekommet med strømstøtte fra desember 2021 og nå norgespris fra oktober 2025. Men næringslivet, som har lidd mest, får ingenting. Er ikke det litt merkelig fordelingspolitikk?

Det stemmer. Det kan bli overlapp mellom fastprisavtale og norgespris. Jeg ser nå at det kan være gunstig hvis man har flaks. F.eks hvis man tegner en fastavtale til 1 kr/kWh (som er rundt de billigste på bytt.no i NO1) og opplever at spotprisen er høyere over året (vektet får når man bruker strøm). For å sette det på spissen, slik jeg tror du gjør her, så kan man tegne en fastavtale til 1 kr, få en spotpris på 3 kr/kWh og få 2,6 kr/kWh i strømstøtt, som gir en netto på 1 - 2,6 = -1,6 kr/kWh. Det kan også gå andre veien, med en spotpris på 40 øre, som gir 0 støtte og ende opp med å betale netto 1 kr/kWh til tross for at spotprisen er mye lavere. Mer sannsynlig så vil spot gå litt opp og ned og er kanskje 3 kr den ene timen og 40 øre den andre. Da kan man tjene gode penger på å bruke strøm den timen det er 3 kr. Takk for tips. Dette må jeg regne litt på. Jeg kan f.eks simulere ulike ordninger i et regneark og se hva som ville lønt seg f.eks i forrige måned.

Jeg er gira nok fra før.. trenger ikke mer koffein nå. Hadde nok blitt et lystig lag om vi hadde vært samme sted og fri bar..

Det er mumbo jumbo som skjer på bakrommet. Det kunden i praksis opplever er en fastprisavtale. Bakromsteknikken er som følgende: Inn: spot, ut: 40 øre, differanse: strømstøtte (når spot>40) og statlig påslag (når spot<40). Kunden ser kun det uthevede. Det er kun staten og strømselskapet som ser hva som skjer på bakrommet. Varen kunden får servert ut er en fastpris på 40 øre. Si meg, har du for vane å gå i matbutikken og spørre hvilke innpriser de har på varene, fraktostnader og lønnsutgifter for å få hele oversikten over mekanikken bak utprisen?

@obygda Du gjør det unødvendig komplisert. I praksis er Norgespris en fastprisavtale. Så over til spesielle tilfeller: Fastprisavtaler har alltid avtaletid. Hvis man har en avtaletid som gir overlapp mellom Norgespris og fastprisavtalen så er det enklest å betrakte differansen som et påslag. Har du 70 øre fast og 40 øre norgespris så blir differansen/påslaget 30 øre. Dette perspektivet er fra forbrukers side. At det skjer noe mumbo jumbo på bakrommet mellom staten og strømselskapet trenger ikke forbrukeren å vite noe om. Totalt betaler man da 40 øre Norgespris + 30 øre påslag - så lenge overlappen varer. Det blir svært hypotetisk å se for seg at noen har fortsatt gyldige fastprisavtaler på under 40 øre. Prisene har vært høye siden 2021 og så billige fastprisavtaler har ikke vært tilgjengelig for signering de siste 4 årene. Lengste avtaletid som jeg har sett er 5 år. Men har man så gullhår så har man hatt det svært bra de siste årene. Den avtalen kan man ikke regne med å forlenge til den prisen. Siden alle fastprisavtaler har avtaletid så vil disse løpe ut etter hvert. I prinsippet har begge parter man avtalefrihet og kan inngå ny fastprisavtale for lengre overlapp. I praksis vil nok etterspørselen etter den type avtaler forsvinne og erstattes av påslagsmodellen slik den er på spot. Man får da tilbud om f.eks norgespris + 2 øre påslag. Muligens formulert som "fastpris 42 øre". Eller man kan gå for spot og strømstøtte etter "gammel" modell. _____________ På lang sikt vil etterspørselen forme tilbudet. Hvis svært få (<1%) benytter seg av en av f.eks spotavtaler så kan den modellen bli avviklet.

Uenig. Matavfall griser til alt annet og tiltrekker rotter og fugler. Matavfall kan godt holdes for seg selv og henting hver uke er viktig så lenge det er plussgrader. For restavafallet er det ikke like viktig med henting hver uke, så lenge det ikke inneholder matavfall. Glass og metall må også holdes utenom, for det knuser og skjærer opp alt annet, samt at det kan ikke brenne så det er lite vits å hive det i forbrenningsovnen. Ergo mener jeg tre fraksjoner er riktig antall for husholdninger: - Mat (råtner, lukter og tiltrekker dyr) - Glass og metall (skal ikke til forbrenningsanlegg) - Rest (skal til forbrenningsanlegg) I tillegg er det sånn at rest brukes for å øke temperaturen i forbrenningsanlegget mens matavfall med sin fukt brukes til å senke temperaturen. Temperaturen i ovnene må reguleres. For lav temperatur gir farlige organiske giftgasser. For høy temperatur skader ovn og renseanlegget.

Enig! Systemet må forenkles, ikke bare fordi folk "ikke skjønner", men fordi det brukes for mye tid og ressurser i forhold til miljøgevinsten. Det er rett og slett ikke verdt det sånn systemet er i dag. Jeg sier ikke at det skal avvikles i sin helhet, men det må reduseres til enklere fraksjoner i hjemmesøpla.

Jeg vil minne om da man innførte krav om termostater med nattsenking tidlig på 2000-tallet. Hensikten var å spare energi, men det ga helt feil signaler angående når på døgnet man bruker effekt. Det får ovnene til å slå seg av om natta når strømmen er billig og på igjen når man får effekttoppen om morgenen og om ettermiddagen. Dette kravet har bidratt til å forverre døgnkurven for kraftselskapene. Etter ~20 år med kravet i drift så har problemene økt gradvis helt til man for et par år siden ble nødt til å sette i verk mottiltaket effektprising på nettleia. Poenget mitt er at byggmessige krav fungerer. Det former faktisk forbruket. Men det skjer ikke over natta. Det tar lang tid før elektriske anlegg og komponenter i folks hjem bytes ut og fornyes. Nå var det sikkert noen som slo manuelt av og på f.eks frittstående oljeovner for å få samme nattsenkende effekt. Det samme fenomenet har vi i dag med manuell styring etter strømpriser og effektpriser. Spesielt med en så stor strømforbruker som elbilen. Men det er selvsagt mye manuelt arbeid og vi liker jo automatisering. Automatisering skjer ikke over natta, men kanskje over ~20 år sånn som termostater med nattsenking. Noen med simpel timer-lignende logikk, andre med smartere logikk som f.eks Tibber. Investeringen er ikke stor eller pådyttet. Den skjer naturlig i forbindelse med nye investeringer man uansett gjør. Kjøper man sin første elbil så kjøper man lader også og da er det ikke rare prisforskjellen på en med og uten smart styring. Det samme med varmtvannsberedere, varmepumper og termostater. Altså en dominerende del av strømforbruket i en bolig. Så selv om du ikke ser for deg umiddelbare effekter som at bestemor sitter vakt ved ovnen og slår av og på steika gjennom søndagen så er døgnkurven til husholdningene stadig i kollektiv endring.

Det finnes et utall spot-avtaler med ulike påslag (oppå spot). Strømstøtten beregnes ut fra spot, ikke totalen. Det kommer et utall norgespris-avtaler med ulike påslag (oppå norgesprisen). Norgespris er en fast basispris (før påslag) og kan ikke kombineres med variabel (spot). Det er enten eller. Påslag i størrelseorden 0-4 øre er blant de beste, uansett om man går for spot eller norgespris. Påslag langt over 4 øre er ren veldedighet ovenfor strømselskapet.

Norgespris innføres ikke for å avvikles. Det innføres for å være en varig ordning. Norgespris innføres ikke for å avvikles. Det innføres for å være en varig ordning. I stedet for lese fanden inn i alt Aasland sier så kan jeg forsøke å forklare det med ord: Aasland tar et fornuftig forbehold om at krisetilstander kan utløse krisetiltak. Krise er ikke noen normaltilstand man forventer. Men forbehold er lurt å ta, for å ha sitt på det tørre i krisetilfelle. Rent praktisk betyr det at Norgespris er kommet for å bli. Det betyr også at energidepartementet tar beredskap og forsyningssikkerhet på alvor. Blir det krise, så tas verktøyene for å avverge det fram. At folk ikke fryser i hjel er tross alt viktigere enn på død og liv (pun) opprettholde en svært gunstig fastpris. Dette håper jeg til og med de verste pessimistene anerkjenner og forstår.

Ladehastighet har egentlig vært løst lenge. Helt fra da Tesla model S ble lansert for 13 år siden så har ladehastigheten vært bra nok til praktisk bruk på langtur. Fra ca 2018-2020 så var problemet utryddet og petrolheadsene debunket. Det er artig at Xpeng tar dette et steg videre for å virkelig gni det inn, men strengt tatt var det godt nok fra før. Kina virkelig i front på batteriteknologi og ladehastigheter. Det ser vi også i mobiltelefon-bransjen der f.eks Realme klarer å dytte vanvittige 240 watt inn i en mobiltelefon med 4600 mAh batteri (Ikke bare i laboratoriet, men i kommersielle telefoner som Realme GT3 og GT5). Det tilsvarer 14C laderate på deler av ladekurven. Tallet 14C sier i teorien fullading på 1/14 time, (men i praksis synker ladehastigheten mot slutten)

Takk, får absolutt håpe på det ja. __________________ Ukrainform: SSU har arrestert en FSB-agent arrestert i Donetsk som gjorde etteretningsarbeid for FSB. Han skal ha lekket ukrainske militære posisjoner og svake punkter langs fronten til russerne gjennom anonyme telegram-kontoer. De opplyser ikke om statsborgerskap. så jeg antar han er partisaner. 39-åringen er tiltalt for høyforræderi under krigslov og risikerer livstid i fengsel og konfiskering av eiendom.

Enig med @Dragavon at det er en bra ting. Det mest spennende er ikke om de føler på frykten for å bli skadet eller drept i angrep, men om de frykter konsekvensene av bensinmangel. Da tenker jeg ikke bare på de som har bil, men også på de som er avhengig av buss og vareleveranser til butikker etc som skjer med bensin eller diesel-drevne kjøretøy. For hvis tilgangen blir knapp så må jo russerne begynne å prioritere hvem som skal få kjøpe. Jeg spår at militæret, nødetater og eliten prioriteres foran sivil varetransport/mat til butikker, busser så folk kommer seg på jobb etc og at absolutt siste prioritet er hvermansens Ladaer. Hvordan vil det russiske folk reagere på sviktende drivstofftilgang? Jeg tipper nybilsalget vil dreie ganske kraftig i favør kinesiske elbiler*, noe som igjen kan utløse en del kreativitet med tanke på ladeløsninger ettersom en svært stor andel av middelklassen som har råd til bil bor i blokker. Kreative ladeløsninger betyr kanskje lite når 1-2 personer i blokka har elbil, men når det blir 10-20 kan det bli spennende. Stabiliteten til fjernvarme har litt verre de to siste vintrene, først og fremst på grunn av manglende kompetanse til feilretting. Men strøm og gass tror jeg er svært stabilt fortsatt. Vi får se utover vinteren om det blir noen angrep på gassinfrastruktur som er energikilden til fjernvarme. Hvis russerne ikke kommer seg av gårde med buss og bil, og får perioder uten varme i leiligheta så kan det begynne å tære på tålmodigheta. * Kinesiske biler har en markedsandel i Russland på 62% nå. Men dette er hovedsaklig fossile varianter. Jeg spår altså overgang til elbiler og der har ingen russiske bilprodusenter noe å tilby.

Østerrike melder seg inn i Coalition of the Willing - som observervatør! WTF! De er ikke villige til å delta i det veldedige spleiselaget - bare spionere og potensielt lekke info fra møtene til uvedkommende. Jeg er fristet til å si: Enten er du med oss eller så er du mot oss. Man dukker ikke opp på dugnaden i borettslaget og sier man bare er der som observatør! Da holder man seg heller langt unna.

Er det ikke godt av mange mennesker i verden har nullvisjoner for elendighet? Og at de tenker det gjelder langt utover bare seg selv og sine nærmeste? Menneskeheten har faktisk ressurser til og mulighet til å utrydde ekstrem fattigdom. Da synes jeg det er et veldig bra mål å gi gass for å få det til i praksis. Det samme med kriger startet og drevet av folk med folkemordretorikk. Klima- og natur-katastrofer og trafikkdrepte. Vi er utrolig mange som vil ha en bedre verden! Det er ikke bare lov - men også ekstremt bra å ha et sånt verdisyn.

Vestlige land har ikke spurt. Putin later som han har blitt spurt for å gi inntrykk av at han er i maktposisjon over vesten og kan overprøve oss. Det er et rent narrespill. Det er trist når vestlige media gjengir russisk propaganda ukritisk og underbygger Putins maktprojisering. Når det først stilles kritiske spørsmål til russisk propaganda så blir det linedance med marionette-slepet (Trump og JD Vance) når de og påstår at ytringsfriheten i Europa er truet og at sannheten redigeres.

Nydelig, her er et bilde fra angrepet. Det ser passe omfattende ut. Raffineriet ligger bare 200 km fra Moskva så det kan gå merkbart ut over tilgangen til bensin der. Ryazan er Russlands fjerde største oljeraffineri med en kapasitet på 342 000 fat per dag. De tre på topp ligger hhv 550, 1100 og 2200 km fra Moskva. (St. Petersburg, Ufa og Omsk)

Det er heldigvis ikke opp til Russland å bestemme. https://www.nrk.no/urix/usas-forsvarsdepartement-skal-bli-krigsdepartement-igjen-1.17556324 Og ein må stadig sjekke kalenderen for å forsikre seg om at det ikkje er 1. april. Fra 2014 til 2025 sank USAs finansiering av militæret fra 3,71% av GDP til bare 3,22% av GDP. (Ref). Det er en real-reduksjon på 13,4%. Har USAs forsvar sunket så mye under noen andre presidenter i historien? Er dette Bidens og Obamas skyld eller Trump 2017-2021 + 2025- ? Edit: Jeg fant et regneark og ser at både Obama og Biden er skyld i nedgang, mens spending økte under Trumps første periode og estimatet for hans første år i andre periode. Rett skal være rett. Trump har økt militær spending! Biden og Obama reduserte!

"Trump sa også at han har fått slutt på mange kriger, men at konflikten mellom Russland og Ukraina har vært den vanskeligste til nå." "Trust me bro" 🤣 🤡 Det hadde vært interessant med en uttømmende liste over kriger han har gjort slutt på /sarkasme.

Hva er greia med å lage en gigantisk blindsone foran bilen? Det er noe med høyder og proporsjoner som skriker helt feil. For all del, BMW er ikke alene og det er mange bensin og dieselbiler som lider av den samme design-diagnosen.

Kult! Men dette bør absolutt være en kostnnadsfri åpen standard som flere kan hive seg på. Vi vil jo ikke tilbake til den tiden mobiltelefonprodusentene hadde hver sin lader som ikke kunne brukes om hverandre.