Simen1

The nickname "Flamingo" originated when early production units of the missile appeared a pink colour due to an error at the factory; the distinctive coloration led operators and journalists to adopt the moniker.[4] Offisielt heter det bare FP-5 og har ikke noe kult eller folkelig navn.

Takk @Mannen med ljåen. Jeg leste egentlig svaret når du svarte men tenkte bare jeg skulle takke nå som jeg har et nytt snedig spørsmål: Hvorfor bruker amerikanere så lavverdige sedler og mynter? Og stemmer det at de faktisk blir brukt? 1 cent (tilsvarer 10 øre) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge sluttet å prege 10 ører i 1991 (34 år siden). 5 cent (tilsvarer 50 øre) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge sluttet å prege 50 ører i 2012 (13 år siden). 10 cent (tilsvarer 1 kr) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Norge preger og bruker fortsatt 1-kroner. 25 cent (tilsvarer 2,5 kr) preges og brukes(?) fortsatt i 2025. Ingen tilsvarende i Norge. 50 cent (tilsvarer 5 kr) preges fortsatt i 2025, men er sjeldent i bruk. Norge preger og bruker fortsatt 5-kroner. 1 dollar seddel trykkes fortsatt og brukes i 2025. Norske 10 kr-sedler ble sist trykket i 1983 (42 år siden) og erstattet av en mynt. 2 dollar seddel finnes men brukes sjeldent. Norge har aldri hatt 20 kr seddel, men innførte mynten i 1994. 5-100 dollar seddel. Trykkes og brukes aktivt i USA. I Norge finnes tilsvarende sedler men de blir stadig mindre brukt. Så hvorfor fjerner de ikke 1, 5 og 25 cent? Og erstatter 1 og 2 dollar sedler med mynter? Også har de en drøss med eldgamle sedler og mynter som visstnok fortsatt er gyldige i bruk. Er det ikke lurt å avslutte gyldigheten? Til slutt, hvorfor ser sedlene så gammeldagse og lettkopierte ut? Klarer ikke amerikanske seddeltrykkeriene å modernisere seg? De ligger jo omtrent på nivå med ca 40 år gammel europeisk seddelkvalitet.

Sånn har de holdt på gjennom hele krigen med varierende kart. Det er en del av propagandaen og narrativet de forsøker å kjøre ut til det russiske folk. Idéen er vel at russerne før eller siden skal begynne å tro at NATO fører krig mot Russland og at NATO forsøker å ta deler av Russland. Et av mange problemer med logikken er at noen russere har en IQ over 5 og avslører scammen. Et annet problem med den russiske logikken er at 3-dagerskrigen har vart i 3,5 år allerede og et tredje er at NATO har ikke en gang har ankommet Ukraina. Det er like gøy å gni inn hver gang .. 🤣

Ukrainsk politi etterforsker drapet på tidligere parlamentarisk leder Andriy Parubiy med full intensitet. De har nå pågrepet og tatt ut drapstiltale mot en 52 år gammel mann fra Lviv. Link 1, Link 2 og Link 3

Ca 2 millioner ukrainske skolebarn går på skoler i utlandet. Ca 400 000 av de mottar nettundervisning på Ukrainsk, under et initiativ for å beholde sitt språk og kultur. Kilde: Ukrainform

Kyividependent: Et S-300 system skal være tatt ut på Krim i helga, ved Saky flybase Kyividependent: To stk Mi-8 helikopter skal være tatt ut på Krim, ved en flybase nært Simferopol. En taubåt skal også være tatt ut i havneområdet ved Sevastopol.

Leste du innlegget? Hva mente AI at prisen ville bli uten 5000 kWh batterier da? ______________ 50 kWh/300kW = 10 minutter per bil. Med 100 biler blir det 1000 minutter til sammen = 16,67 time. Siden det bare er lyst halve døgnet tenker jeg vi sier i hvert fall 2 ladere a 300 kW eller 4 a 150 kW slik at aktiv brukstid kommer ned i 8,33 timer. Grid scale solcellekraftverk koster i år i størrelseorden 1,1 USD/W, inklusive kraftelektronikk, arbeid, skatter og avgifter, monteringssystemer, frakt og selvsagt panelene i seg selv. Det vil si rundt 660k USD for 600 kW. Dette er paneler og invertere med garantert levetid på 20 år. Så rundt 1000 kr/dag inklusive renter. Fordelt på 100 biler blir det en kostpris på rundt 10 kr per bil, for 50 kWh fylt. Jeg synes det virker som et veldig opplagt regnestykke sammenlignet med bensinbiler - i Afrika. Selv om vi legger på fete marginer så blir det en svært fin pris for bilbrukerne.

Trenger du en jobb-prank på kontordager med lite å gjøre.. Kanskje du til og med jobber i offentlig forvaltning.. Her har du noe å sende videre.

Her vil nok mange nerder nikke gjenkjennende..

Husk at energivarer inkluderer bensin, diesel, gass, strøm med mer. Det er ikke en indikator på strøm alene. Det er energiprisene totalt sett (alle energivarer) som har skapt et skille i KPI. Her er samme graf som lengre opp, vist på en annen måte. Forhåpentligvis mer lesbart. Legg merke til at splitten oppsto rundt slutten av 2021 og utover 2022, men har ikke økt videre etter 2022. Til slutt vil jeg bare tilføye at bare en brøkdel av det vi konsumerer i henhold til KPI-JA er produsert i Norge.

Det er mulig å gjøre feil (fylle bensin på dieseltanken eller spylevæsketanken), men man skal ha bra mange tommeltotter for å klare å rote det til. Særlig når man er superfokusert på at dette må man få til. Det handler bare om å ta seg tid til å prøve det ut i ro og mak, uten biler i kø som stresser en opp og glor kritisk på hva man driver med. Tid til å lese informasjonen ved pumpa og på displayet. Første gang: proof of concept Andre, tredje og fjerde gang: Bygge selvtillit og rutine Femte gang ++: Det går på autopilot

Tips: Sett på vekkeklokka og ta deg en tur på en stasjon som er ubetjent på natta. Da får du hele stasjonen for deg selv og kan i verste fall plundre og prøve på nytt x antall ganger uten at noen ser deg. Kommer det noen later du bare som du er ferdig fylt og kjører. Mest sannsynlig får du det til på første forsøk og kan mumle "var det så enkelt?" hele veien hjem. Nå vet jeg ikke hvor langt du har til en stasjon men et lite offer av nattesøvn mot bekymringsfri fylling resten av livet kan være verdt innsatsen.

Jeg husker vi gutta på teorikurset humret litt og tenkte "bimboalarm" når en av jentene på kurset ytret frykt for den tekniske gjennomgangen.. Det var før mobiltelefonens tid..

Det hjelper sikkert ikke på den sosiale angsten at det florerer sånne her bilder i sosiale media:

Nå er det lenge siden jeg tok lappen, men da jeg var på kjøreskole så var dette et punkt. Jeg fylte drivstoff, sjekket oljenivået (som var ok), fylte en slump spylevæske (ikke i motoren luring.. ) og måtte blant annet finne knappen for å åpne panseret, åpne bensinlokket og finne fram varseltrekant (refleksvest hadde vi ikke den gangen) og jeg skulle vite hvor jeg fant jekk, hjulmutterkryss og reservedekk. De sistnevnte ble ikke testet i praksis, men jeg skulle vite hvor de finnes. Jeg fikk også pekt ut hvor jeg finner 12V-batteriet. Er dette tatt ut av opplæringsprogrammet eller fikk jeg "ekstra" opplæring? Edit: Siden dette var før EU-kontrollens tid så fikk jeg også en kort leksjon om at olje faktisk må byttes fra tid til annen og at man finner mer info om det i bilens brukermanual. Når jeg hadde oljepinnen oppe så fikk jeg et par setninger om fargen på oljen. Edit: Jeg kan ikke huske at vi sjekket lutttrykket eller at det ble nevnt, men så er jo dette lenge siden så det kan hende jeg har glemt det. Det burde i hvert fall være et punkt. Når man har 20+ obligatoriske timer så burde man sette av 20 minutter av den tida til å gå gjennom disse tingene.

Finansavisen: Massivt oljefall for Russland (ingen betalingsmur). Kjapp oppsummering: Rosneft har et resultatfall på 68% Lukoil har et resultatfall på over 50% Gazprom Neft har et resultatfall på over 50% Russisk olje oppnådde en snittpris ca 20% under internasjonale indekser Selskapene går i ring rundt elefanten i rommet for å skylde på alt annet enn den katastrofale invasjonen.

Jeg er enig i det med ulik timing. Men husk at diesel er den største og viktigste energiråvaren innen produksjon og foredling av mat. Deretter naturgass (til kunstgjødselproduksjon). Strøm kommer faktisk bare på en tredjeplass. Dieselpriser og deretter gasspriser påvirker altså sluttprisen mer enn strømprisen. Hvis du tar et tilbakeblikk på grafen, husk hvordan særlig gassprisen gikk til himmels fra høsten 2021 og gjennom i hele 2022. Dieselprisene gikk også en god del opp etter februar 2022. Både gass og diesel har sunket i pris fra 2023 og utover.

@obygda Om Røkkes satsing i Nord: Jeg må bare gjenta at Norge ennå ikke har laget en nasjonal analyse eller strategi for kraftproduksjon, krafthandel, kraftkrevende industrier, annet næringsliv og befolkning. Alle synser og mener noe, men vi har faktisk ikke noe godt grunnlag til å gjøre det. Norge bør gjennomføre en slik analyse og legge en strategi. Målet må være å gi Norge gode inntekter som kommer godt til nytte for befolkninga, både prismessig, sysselsetting og skatteinntekter. Vi kan ikke bare hvile på oljepengenes laurbær til evig tid og tro ting ordner seg fordi vi har ræva full av penger. Vi må også bort fra at ukyndig synsing, propaganda og ekkokammere skal styre landets politikk. Vi trenger en kunnskapsbasert analyse.

"Skremmende" å skulle parkere riktig på offentlig sted, fylle/lade på riktig måte, med riktig drivstoff etc etc. Det høres ut som 62% av den generasjonen bør sendes til psykologen. Ikke bare for å fylle/lade biler, men jeg tror det er et symptom på noe større. En sosial angst som kan spores tilbake til både pandemiens sosiale isolasjon og de unges overdrevne skjermbruk, og dermed ditto manglende sosial trening. Jeg tror ikke kuren er at foreldre skal holde kurs ved bensinpumpa eller sende sin 18+åring til psykologen, men økt sosial trening. Sosial trening gir selvtillit og bryter ned frykt for hva andre måtte tenke om hva man gjør. Jeg kunne jo foreslått en kynisk ny bransje: En app a Foodora der man får en person til å fylle bilen for seg, helt uten at man trenger å se den som gjør det. Men dette løser jo ikke det underliggende problemet med selvtillit og sosial trening. Tvert i mot, det øker problemet.

NM i etterpåklokskap? Eller sa du faktisk dette før de siste import&eksport-kablene ble satt i drift? Hvis meteorologisk institutt melder sol om en ukes tid og det viser seg å bli regn, var det da ren løgn? Så hvis Statnett ikke traff på sin spådom fra 2012(?) så kan ikke Volue insight treffe på sin spådom nå i 2025? Det er mye logikk som ikke henger på greip i innlegget ditt. Setter pris på om du kan svare godt på disse spørsmålene.

SSB har inflasjonsmål som ekskluderer energivarer: Sammenligner man disse to indeksene, den ene med energivarer og den andre uten så ser du hvilke tidsperioder der energipriser har bidratt mer eller mindre til kjerneinflasjonen enn andre ting. Hvorfor spekulere og spinne historier ut fra det når man bare kan sjekke faktiske tall fra SSB?

Edit: Erstatter tall fra hukommelsen med faktiske kilder: Volue insight har estimert: -3,6 øre/kWh i NO1 -3,3 øre/kWh i NO2 +36,9 øre/kWh i NO3 +1,9 øre/kWh i NO4 -3,6 øre/kWh i NO5 Vi får bare vente og se om de treffer på beregningene og om det er målbart opp mot andre ting som påvirker prisene. Merkelig ordvalg. Det handler visstnok om at de har fylt opp lagrene to måneder før tida (til 70%). Ikke at det har gått ned til et kritisk nivå som er noen trussel. Man kan sammenligne det med å kjøpe ved til vinteren 2 måneder før man vanligvis gjør det. Edit: Jeg ser at @Morromann allerede har misforstått artikkelen pga ordvalget.

I en annen tråd snakket jeg om hurtigladestasjoner i Afrika. Kortversjonen er at Afrika er så prissensitivt (for strømbruk langt ut over formålet hurtiglading) at det ikke gir mening å koste på et dyrt mellomlager av strøm. Hurtigladere kan fint ha åpningstid så lenge sola skinner. Solcellepaneler selger som hakka møkk på hele det kontinentet for tida. Folk er vant til og aksepterer begrenset tilgang til ressurser som vann, bensin, diesel, strøm. Det finnes ingen fundamentalt folkeopprør om at hurtigladere ikke har døgnåpent. Det er ikke et ukjent fenomen på bygda at strøm bare fungerer noen timer i døgnet. Poenget mitt er at hvis vi i Norge kan koble variabel fornybar kraft til forbruk som kan slåes av hver gang vinden ikke blåser og sola ikke skinner, så trenger vi ikke dyre løsninger for mellomlagring. Det gjelder selvsagt andre land som plages av høy andel fornybart også. For Norges del så er oppvarming en åpenbar kjempestor del av strømforbruket vårt. Strøm er dyrt å mellomlagre, men venter vi med lagringen til etter konverteringen til varme, så blir det langt billigere å lagre. Og det skal ikke konverteres tilbake til strøm. Det skal brukes til oppvarming. Det kan brukes til oppvarming av varmtvann for eksempel. Varmtvann til tappekraner, fjernvarme, svømmebassenger osv. Vann har en enorm varmekapasitet og det er et utrolig billig og tilgjengelig lagringsmedie. Det er svært billig å bygge energilager av denne typen. Prisen per kWh er i størrelseorden en hundredel av elektriske batterier og varmelagret har lengre levetid enn batterier. Det kan også ta i mot svært høy effekt (kW per kWh lagringskapasitet). Varmelagret trenger ikke å stå samme sted som den fornybare krafta produseres. Det er veldig enkelt, rimelig og energieffektivt å transportere kraft fra A til B før det konverteres til varme, der varmen skal lagres og senere forbrukes. Hovedproblemet er ikke at det ikke finnes nok fornybar kraft i kraftnettet, eller at kraftnettet er for svakt, eller at det ikke finnes måter å bruke varmt vann på her i landet. Hovedproblemet er at fornybar kraft ikke kobles logisk til denne typen forbruk. Det er mangel på styresystemer som gjør at fornybar kraftproduksjon og varmeproduksjon snakker sammen og samarbeider. Et styresystem er ikke store kostnaden i forhold til de andre komponentene: havvind, kraftnett og fjernvarmenett. Jeg tror dette kan la seg løse ved at produsenter av fornybar kraft kjøper opp varmeproduserende ting som fjernvarmenett og gjør interne salg av kraft. Eller at disse to næringene rett og slett samarbeider og deler på gevinstene. Det er enorme summer å spare på å dedikere vindkraft til varmeproduksjon.