Simen1

I dag er det akkurat samme mva på alle matvarer uansett sunnhet eller usunnhet. Differensiert mva brukes ikke i dag for å fremme ønsket kosthold. Det du sier om sukker har vi en helt annen avgift for, sukkeravgiften. Den har den effekten du er ute etter: redusere forbruket av sukker. Det er sikkert mulig med flere slike helserelaterte avgifter for å fremme et sunt kosthold. Jeg vet ikke hvor mye staten tar inn i sukkeravgift årlig, men de har i hvert fall et helt konkret tall på det. En egen post på statens inntektsside. Når det gjelder kollektivtransport så er det jo sterkt subsidiert allerede før mva-reduksjonen. Om de subsidierer en ordinær billett med f.eks 20 kroner i direkte driftssubsidier + 5 kroner i mva-reduksjon eller om de endrer balansen til 25 kr i direkte driftssubsidier + 0 kr i mva-reduksjon så resulterer begge variantene i samme totalpris på billettene. Siden dette er ekvivalent så mener jeg det er hipp som happ for sluttbrukeren hvordan dette gjøres. Det er her jeg foretrekker sistnevnte metode.

Nytt småkraftverk i NO4 åpner i dag (Pluss-artikkel i Nordlys). Forventet årsproduksjon på 12 GWh. Ikke rare greiene, men alle bekker små.. Investeringsbeslutningen ble nok gjort for flere år siden med helt andre priser og byggingen har ikke blitt stoppet på grunn av lave priser de siste ~8 månedene. De regner nok med en normalisering av prisene etter hvert. Siden det er pluss-artikkel får dere en smakebit her:

En merverdiavgift - diskusjon Jeg har levd noen år og sett at mva har gått fra en fast avgift - uansett vare - til å bli et politisk verktøy til å redusere sluttprisen på kulturaktiviteter, kollektivtransport og mat. Mva-fritak brukes også som distriktspolitisk tiltak for enkelte varetyper i enkelte deler av landet. Hva gjør dette med konkurransen? Gir det mer rettferdighet eller blir det uheldig markedsvridning? F.eks at teaterbilletter subsidieres og fremmes på bekostning av andre typer show. Eller at kollektivtransporten subsidieres på bekostning av både sykling (sykkel har full mva) og biler (som også betaler full mva). Er det greit at for eksempel babyolje har 25% mva i dagligvarehandelen mens soyaolje har 15%? Eller at pølse i brød på bensinstasjonen har 25% mva, mens kjøper man pølse og brød separat i butikken så er det 15% mva. Personlig mener jeg staten roter seg borti en gordisk knute av markedsvridning, som enten har en rekke bieffekter som er vanskelig å argumentere for eller så blir det en evig jakt på å "brannslukke" de uønskede bivirkningene med atter flere markedsvridende mottiltak som er spesifikt rettet mot hver bivirkning, som i sin tur gir følge-bivirkninger. En annen side av dette er hvordan denne selektive statlige skattereduksjonen eller skattefritaket (henholdsvis mva-reduksjon eller mva-fritak) føres i statsbudsjettet. Så vidt jeg vet føres ikke ikke-mva noe sted. Det finnes ingen poster i statsbudsjettet der det står f.eks "Kinobilletter indirekte subsidier x millioner kroner i 2025". Det vil si at vi får ikke vite hva disse subsidiene koster i tapt skatt. Ikke at det er helt enkelt heller siden antall solgte billetter påvirkes nok av sluttprisen. Redusert mva-sats på mat kan f.eks gi den effekten at vi kjøper mer eller dyrere typer mat, eller harryhandler mindre. Har Norge oversikt over hvor mye skatteinntekter som tapes på mva-reduksjoner og fritak? Og det er jo ikke sånn at statens utgifter blir påvirket av disse reduksjonene. Så det staten taper på ett sted blir antagelig tatt igjen på andre steder. Hva synes dere om variable mva-satser for å heve fram visse varetyper på bekostning av andre? Og som distriktspolitisk virkemiddel? Hvilke andre måter kunne vi subsidiert varer mer målrettet, frammet distriktspolitikk osv? Burde mva-satsen være den samme på alt, og så fører vi subsidier som egne poster f.eks på utvalgte varegrupper?

Hackere skal ha tatt over russiske TV-kanaler og sendt videoer av angrep på raffinerier og gjort Putin til latter. Visstnok hele 116 tv-kanaler, men et skuffende lavt seertall på bare 50 000. https://www.dagbladet.no/video/skal-ha-hacket-russisk-tv/XX49kxag

Ingen påslag? Hvor mye betaler du i nettleie? Prøver bare å resonnere meg tilbake til hva strømmen koster.. Hvor mange kWh bruker du til den prisen?

Jeg skjønner ikke helt. Hvorfor skal man ikke skyte ned fiendtlige nasjoners militære fly over Tyskland? Til og med mannskapsløse? Skjønner det kan være vanskelig å klarere et område for nedfall sånn på sparket, men det finnes jo anti-drone-droner med nett og fallskjerm for å bringe fiendtlige droner ned på en trygg måte. Ikke bare for å verne folk på bakken men også for å gjøre etterretning på det utstyret som tas ned.

Hvor effektiv "sanksjon" er egentlig det å selge oljefondet ut av Caterpillar? Det betyr jo bare at den aksjeposten får en annen eier og selskapet fortsetter jo helt ufortrødent som før. Videre så vil salget innebære at vår fot i selskapet i form av en stor aksjepost forsvinner. Vår tyngde innad i selskapet forsvinner. De nye eierne vil sannsynligvis stille langt færre vanskelige spørsmål til ledelsen om operasjonene i Israel og Gaza enn Oljefondet. Så vi mister vårt bidra til å styre Caterpillar inn på et annet spor. Så for meg så virker det mer som et politisk sirkus enn noe med reell effekt. Mulig det er noe jeg overser, så jeg gir ordet videre og håper noen klarer å forklare meg hva det kan være.

Jeg også. Jeg plukket ut fire steder, Stavanger, Mandal, Porsgrunn og Bykle for å få god spredning på hvor jeg henter inn nedbørsdata. Disse stedene har hatt 475mm nedbør i gjennomsnitt så langt januar-juli i følge yr sin historikk-tabell. I følge NVE har det vært et nyttbart tilsig i NO2 på 25892 GWh så langt i år (januar-august). Så sånn serviettkalkulasjon så gir 1 mm nedbør ca 55 GWh. I følge Windy er oransje ca gjennomsnittlig farge for NO2 de neste 8 dagene og det kan leses av på skalaen som ca 100mm nedbør. Så i løpet av de neste 8 dagene kan vi estimere ganske omtrentlig 55*100 = 5,5 TWh nyttbart tilsig i NO2. Er Nordpool nede for øyeblikket? Jeg tenkte jeg skulle regne på hvor mye NO2 har produsert, importert og eksportert de foregående 8 dagene for å få sammenligne med de 5,5 TWh.

KGM Musso er Sør-Koreansk !! Der ble jeg positivt overrasket. Veldig bra specs til en veldig god pris - uten at pengene ramler inn til CCP.

Det er meldt en del regn i NO2 de neste 8 dagene. Her i NO4 er det godt at vi slipper. 95,7% er mer enn nok.

Det er walk of shame å komme kjørende med en diger kinesisk gjennom gata.. som en militærparade i Beijing.

Denne var bra!

Jeg viser at dette er 6. gangen i løpet av 30 år. Altså ca 20% sannsynlig. Hvis du synes 20% sannsynlig er "rätt speciellt" så greit, da må du bare synes det. Jeg synes ikke det. Det som derimot ER spesielt, eller rettere sagt mer spesielt enn det der er situasjonen i NO4. 95,7% fyllingsgrad er mer uvanlig. Kun 2. gang i løpet av 30 år. Det gir 6,67% sannnsynlighet. Godt utenfor det rosa/skraverte feltet (siste 20 år). NO2 er innenfor det rosa/skraverte feltet.

Hvor har du tallene 18 og 12 fra? Tenker du at NO2 er en isolert øy uten tilknytning til resten av landet nå?

Javel. Du får synes det da. Fakta er at NO2 ligger godt innenfor det skraverte/rosa området. Hvis du kikker gjennom år for år så ser du at det er svært ulike kurver. Det er altså normalt med svært ulike kurver. Det skyldes at været varierer (mye) fra år til år. Du finner for eksempel også store variasjoner i nedbør per måned hvis du leser deg gjennom værdata. Variasjoner er normalt! Som du ser så er både grafene veldig ulike og det har vært mange år tidligere med ca samme eller lavere fyllingsgrad pr uke 34 i NO2. Det er ikke så rätt speciellt som du skal ha det til. Og mange av disse årene har de ikke kunnet skylde på North Sea Link eller NordLink heller. Likevel har det vært lav fyllingsgrad mange ganger på denne delen av året. Det har liten hensikt å henge seg opp i formen på grafen. Historikk sier veldig lite om hvor mye nedbør det kommer denne uka, neste og resten av året. Edit: Husk også at det norske kraftnettet henger sammen. Energi "fyllingsgrad" kan flyttes mellom prisområdene via kraftnettet. Så fyllingsgraden i NO2 må sees i sammenheng med resten.

Hva var det han lovte? Uansett, ikke noe veldig spesielt med den grafen der. 2025 er godt inne i det rosa/skraverte området. Det er derimot noe helt spesielt oppe i NO4: Over 7 måneder på rad med over det rosa/skraverte området. For øyeblikket vanvittige 95,7% fyllingsgrad i hele landsdelen. Da er det nok ganske mange magasiner som ligger på 100% og renner over kanten. Hvor lang tid vil det ta å sende 4500 GWh sørover til NO1? F.eks via SE og NO3, rent hypotetisk.

Så bra! Da trenger ikke Ukraina å bruke droner på å holde den i live. Dronene kan de spare til russerne får slukket helt og reparert det ferdig. Straks det er olje i rør og tanker igjen så er det bare å sende ut en ny drone. Dette redder liv både på russisk og ukrainsk side! Angrepet i seg selv koster nok bare materielle tap, men når det bidrar til det økonomiske presset så vil det også fremskynde en avslutning på krigen, som altså sparer liv på begge sider.

Ja, det tror jeg, uten å ha regnet på NO1, NO5 og NO3, så tipper jeg det stemmer. Hvis jeg bruker disse kildedata, KPI-justerer og klikker bort strømstøtten siden dette er i konteksten næring (hydrogenfabrikk), så finner jeg ut at simpelt gjennomsnitt for 2004-2025 (så langt) er 40,5 øre. Fjerner jeg ekstrem-årene 2020 og 2025, så blir resterende gjennomsnitt 43,7 øre/kWh. Altså rett over det som nå tilbys som Norgespris. Priser uten mva, nettleie, faste ledd, elavgift og strømstøtte. ___________ Prisen i Nord er forventet å stige med 2 øre fra oktober når kabelen over Sognefjorden står ferdig. Det forventes ytterligere +5 øre når AI-senteret i Bjerkvik åpner på vårparten i 2026 og ytterligere økninger når Melkøya elektrifiseres. Den ekstremt uvanlige fyllingsgraden nå tar nok også slutt før eller siden sånn rent statistisk. Legg også på et år med inflasjon for å finne 2026-prisen. Totalt gjetter jeg på 43,7 + 2 + 5 +3 = 53,7 øre/kWh i NO4 i 2026. Med +/-30 øre i usikkerhet.

Ja, på grunn av mye nedbør de siste 8-10 måneder. Hvor lang tid tar det å bygge en sånn fabrikk? Og hva er strømprisen i nord da? Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2020 for å finne samme gode beslutningsgrunnlag i NO2 for en fabrikk der og da ville kanskje en sånn fabrikk stått ferdig i 2022-23?