Simen1

Delvis enig. Passive radiatorer eller aktive vifteradiatorer kan være alternativer i henholdsvis veldig gamle og nye bygg. Dvs. gamle bygg har ofte passive radiatorer som kan brukes eller byttes ut med nye og varme rommene på samme måte som før, bare med energibrønn inn i energikjeden der det tidligere satt en oljefyr. Nye bygg (ca 2000+) har balansert ventilasjon som kan oppgraderes med vann-luft varmeveksler. Kanalnettet kan som regel gjenbrukes så kostnaden trenger ikke bli voldsom. Vannbåren varme i gulv er altså ikke påkrevd, men ett av flere alternativer. Enig. Om 20 år ser vi tilbake på havvind som en langt større politisk fadese enn CO2-rensing av gasskraft på Mongstad ble. Det er så langpinende å se denne varslede katastrofen komme som en togkræsj i sakte film.

Jeg går ut fra at 2000 kr KPI-justert forstås veldig forskjellig fra en 15-åring som bare får ukepenger fra foreldrene og en godt voksen velstående person med høy lønn. Betyr det at "naskeparagrafen" er romsligere for rike naskere enn for fattige naskere? Jeg stusser bare på at naskerens forståelse av situasjonen vektlegges i det hele tatt. I andre lover og sammenhenger er det jo ofte (eller alltid?) offerets forståelse av situasjonen som vektlegges. Snur vi situasjonen på hodet så vil for eksempel et offer som bare får ukepenger fra foreldrene føle at et tyveri verdt 2000 kr er mye mer alvorlig enn en med millionlønn vil føle.

Siden sangen handler om den fineste Chevy'n så tenker jeg i retning Chevrolet Camaro, Corvette, Impala, etc. Dette er virkelig flotte Chevyer når de er godt vedlikeholdt. Ikke at jeg kunne tenkt meg en selv, men jeg nyter synet og forstår fascinasjonen. Nå fikk vel Volvo 240-en til GT mest plass i tv-serien som låta er skrevet til, men kompisen karakteren Robert Nilsen hadde seriens eneste Chevy, en Biscayne. Et skikkelig flak.

Eldorado pasta linguine: 2022: Tilbudspris 10 kr 2024: Tilbudspris 18 kr Det er 80% prisøkning på 2 år. Ennå en av de ørten anekdotene som til sammen danner det totale prisbildet.

Veldig godt husket @Snowleopard @Nimrad Jeg liker ikke den ensidige beskyldningen om at SUV alltid er "forbryteren" mens den lette blikkboksen er "offeret". Det kan like gjerne være omvendt. Kanskje statistisk oftere blikkboksen som er skyld i hendelser dersom de i snitt har lavere kjøreerfaring enn SUV-eiere. Det kan fort bli en forskjell fordi SUV som regel er mye dyrere enn blikkbokser. Da blir det ungdom med lite kjøreerfaring og forhøyet risiko for å skape ulykker versus godt voksne med mye kjøreerfaring i SUVen. Statistisk. Så kanskje det er mer passende å kalle mikrobilene for selvdrapsmaskiner enn å kalle SUVer for drapsmaskiner. ______ Når det gjelder møteulykker så er fysikkens lover klinkende klare og udiskutable: E = 1/2 * m * v^2 Når to kjøretøy kolliderer kan man regne ut energien E for hvert kjøretøy. Dersom disse er svært ulike så vil det bli rått parti. Både masse og vekt spiller inn. Noen kollisjoner skjer i samme hastighet mot hverandre, andre skjer f.eks i forbindelse med forbikjøring, påkjøring av et kjøretøy som kjører saktere eller står i ro. Bil vs sykkel (med eller uten motor) blir rått parti. Derfor reduserer det risiko når man bygger gang og sykkelveier som faktisk brukes av syklister. Energien i en sykkel i fart er noe helt annet enn i en bil. Holder man disse to "energiklassene" på hvert sitt veinett så bør det gå langt bedre enn å blande disse på samme veinett. Noen misforstår og tror jeg er sykkel-hater når jeg skriver at syklister ikke burde tillates på vanlige veier der det går gang og sykkelvei ved siden av. Jeg hater ikke syklister. Jeg vil heller si jeg har omtanke og medfølelse for syklister når jeg brenner for deres sikkerhet. Det samme gjelder mikrobiler. De er i en egen energiklasse mellom sykkel og biler og burde i teorien hatt sitt eget veinett. Kanskje også busser og lastebiler burde hatt sitt eget veinett, akkurat som tog har sitt eget "veinett" separat fra det der lastebiler med "bare" inntil 50t har lov til å kjøre. Men det koster både penger og arealer å bygge veinett for hver energiklasse med kjøretøy. Det blir et triangel-kompromiss mellom: kostnad for infrastruktur sikkerhet Bredden på energiklassen til kjøretøyene Som @Snowleopard så helt korrekt husket så mener jeg at punkt 3 ikke kan få veldig stor plass på bekostning av punkt 1 og 2. Vi er dessverre nødt til å begrense tillatte vektklasser på vanlig vei, selv om det på papiret hadde vært fint med flere lettere kjøretøy på egne veinett. Vi bør også separere veldig lette og mellomtunge kjøretøy der det finnes reelle alternativer (gang og sykkelvei). Jeg er også for å prioritere bygging av flere gang og sykkelveier for å senke risikoen for syklende. Rekkefølgen på slik bygging bør gjøres etter risiko vs kost-vurderinger slik at vi tar de lavthengende fruktene med størst gevinst først. Mopedbiler faller dessverre mellom to stoler i energiklasse så det er nok et bedre kompromiss å oppfordre potensielle kjøpere til å velge enten sykkel (lettere men bedre tilpasset gang og sykkelveier), vanlig bil eller buss (bedre tilpasset sikkerheten på vanlig vei) eller bane. Jeg tror dette vil spare liv og gi rom for viktigere ting i samferdselsbudsjettene. Rassikring, autovern, flere gang og sykkelveier, hyppigere kollektivtrafikk etc

@Psykake Det var @The Very End sin påstand jeg reagerte på: Mange tusen sivile er drept, men det er ikke bra å underslå at mange drepte er terrorister. Vi skjønner vel alle at Hamas sine påstander må tas med en stor klype salt.

NRK sin kilde er helsedepartementet, ikke i Norge, men Hamas sitt helsedepartement. Selvsagt er alle drepte uskyldige i følge Hamas. Påstanden om at over 2 millioner er uskyldige er en sannhet med modifikasjoner. Det er disse som har demokratisk valgt å bli styrt av en terrororganisasjon, som da selvsagt driver med terror, som i sin natur målrettes mot sivile, slik som 7. oktober angrepet. Disse 2 millionenes delaktighet utenom stemmeseddelen er også sterkt varierende. Mange hjelper terrorister på ulike måter. Hele økonomien, arbeidslivet, på Gaza er bygget på Hamas sine premisser og kommando. Mange sivile bidrar med alt fra propaganda til graving av tuneller, mat og utstyr til terroristene. En sort-hvitt definisjon på uskyldighet fungerer ikke på Gaza. Det er alle nyanser av terror-medvirkning i befolkninga. Men for å dra dette tilbake til det @sveibuen skrev. Jeg støtter absolutt ikke utsagnet om folkemord som "løsning". Men det er heller ingen løsning å la Hamas-ilden brenne videre. Hamas må utslettes, men befolkningen må skånes og settes "under administrasjon" inntil de klarer å få i stand et ikke-terror basert styre.

Kina-kvalitet kjernekraft, på flåter ved norskekysten.. Nei takk! Det første jeg tenkte da jeg leste det var at Kina er ivrig på å bli mer selvforsynt med kraft i tilfelle sanksjoner i forbindelse med invasjon av Taiwan. I dag importerer Kina enorme mengder av sin energi i form av kull fra Australia, forbi smale pass som Amerikanerne kontrollerer.

En ny testsyklus bør være internasjonal, ikke norsk. Norge er svært ulikt avhengig av landsdel osv. så en test for østlandet ville ikke vært representativt på vestlandet eller i nord-norge. Så å ha en felles norsk standard ville vært meningsløst. Men nedover europa er langkjøring mye av det samme. Nemlig ~130 i timesvis, bare avbrutt av avkjøring til ladepauser. Rekkevidden på korte turer er irrelevant og uinteressant. Ingen trenger den informasjonen. Når rekkevidden er 3-4-500 km og man bare skal kjøre 20-40 km så spiller det jo ingen rolle om rekkevidden er 300 eller 500 km. Man kommer frem på disse korte turene uansett. Derfor er det langturer som bør være grunnlaget for en rekkeviddetest.

WLTP har hastighets-mønster etter den røde kurven: Etter nesten 20 minutter er det nesten ingenting oppe i motorveihastighet. Over 2/3 er mellom 0 og 50. Dette ligner etter mitt skjønn på daglig småkjøring og ikke på langtur. På langturer kjører man gjerne på motorveien i timesvis mellom 100 og 140 (internasjonalt), mens hastigheten bare synker under det når man tar en avkjøring ved avgang, destinasjon og ladestopp. Jeg har tegnet inn en typisk første 20 minutter av en langtur (internasjonalt). Det er så vidt jeg vet ingen testsykluser som tester rekkevidde under sånne forhold. WLTP beskriver derimot daglig småkjøring på veier med 15, 30, 50 soner, mange kryss der man går helt ned mot 0, litt oppe i 70, og en unaturlig kort bit på motorvei i 100 og 120, før man plutselig stopper der uten å kjøre på mindre veier etterpå. At Bjørn Nyland sine rekkeviddetester på motorvei passer bedre med WLTP enn EPA på mange biler betyr ikke at WLTP er veldig bra eller egnet til å teste rekkevidde på motorvei. Vi burde hatt en egen testsyklus omtrent som den grønne kurven i starten og som varer lengre eller simulerer antall ladestopp med ladetid på f.eks 1000 km.

Kan vi skrive et åpent brev til alle norske media og fortelle at vi ikke ønsker å høre et pip om Martha og øglemannen hverken før, under eller etter bryllupet? Og så arrangere underskriftskampanje..

Siterte du feil? (Jeg skrev ingenting om hvilke kjøremønster som gir høyest forbruk). Poenget mitt var at WLTP er interessant av økonomiske grunner, mens rekkevidde på motorvei er interessant av praktiske grunner. Sagt på en annen måte: - ALLE moderne elbiler har mer enn nok rekkevidde til daglig småkjøring, men man vil jo gjerne vite hva det koster. - ALLE moderne elbiler er relativt billige å kjøre på langturer, men man vil jo gjerne vite hvordan man skal dele opp kjøring og lading av praktiske grunner.

Det er i all hovedsak en myte. Likelønnsprinsippet er lovfestet og følges godt. Av en arbeidsstyrke på 2,85 millioner nordmenn så føres det bare et tosifret antall rettsaker årlig for brudd på likelønn. Menn og kvinner tjener i all hovedsak likt i samme stilling og ansiennitet. Det er likevel noen inntektsforskjeller på grunn av statistisk ulike yrkesvalg. Menn og kvinner har litt ulike interesser og smak for yrkesvalg. Det påvirker statistikken, men handler er ikke et brudd på likelønnsprinsippet. Håper vi kan sette en strek for denne avsporingen nå. Denne tråden handler ikke om kjønn, men om uførhet.

For å svare like fjasete tilbake: Hvis folk flest hadde spist for mye sunn mat, bjælmet nedpå en halvside laks til lunsj og to kilo epler og pærer daglig og et superfiberbrød på høykant så ja, da kunne det vært en idé å strupe all matspising med høyere avgifter på alt. Det samme med trening. Hvis gjennomsnittsnordmannen ser ut som en OL-utøver så bør det nok gjøres tiltak for å bremse galskapen.

WLTP er egnet til å estimere energiforbruk, altså hva det koster å lade bilen daglig og årlig ved normalt småkjøre-mønster. Så vidt jeg vet tar ingen standarder utgangspunkt i den rekkevidden man er interessert i, på langkjøring under ulike forhold. Her er ikke kostnaden for lading hovedfokus, men hvor langt det er hensiktsmessig å kjøre mellom hver lading og da kjører man selvsagt ikke i 30-soner, men gode motorveier over lange distanser.

Problemet er at fiskeprisen dikteres av utlandet og at krona har svekket seg. Jeg håper en ny regjering uten Sp kan innføre kostholds-anbefalte avgifter. Dvs. avgiftslettelser for de varegruppene som vi i snitt spiser for lite av, finansiert av høyere avgifter på de varegruppene vi spiser for mye av. I utgangspunktet et nullsumspill man som vil over tid vil spare helsevesenet for enorme summer i kostholdsrelaterte folkesykdommer. Vinn-vinn i samfunnsperspektiv.

Det kan være omvendt også. For eksempel om begge har normale jobber og far plutselig blir ufør. Jeg synes ikke du skal henge deg så mye opp i kjønn. Det er normalt den høytlønte som må betale til den lavtlønte. Det er noe fordomsfullt og forutinntatt å tilegne kjønn til høyt og lavt lønnet. Vi skal jo leve i et likestilt samfunn, ikke sant? Da bør kjønn ut av ligninga og debatten.

Vi tolker nok denne loven litt forskjellig, eller så snakker vi rundt hverandre. Det er ikke slik at den ene kan overforbruke, altså f.eks dra på dyre reiser, holde på med dyre hobbyer osv og forvente at den andre ektefellen skal sponse dette. Med forsørgerplikt så tenker jeg mer på at man skal ha det man trenger i det daglige, altså bolig, klær, mat (som du er inne på). Man må kunne sette ned foten hvis det går fra nødvendig til overdrevent sløsing. Trenger hun 40 par sko, eller holde det kanskje med et sted mellom 2 og 5 liksom Antall sko og dyre reiser høres ut som et konflikttema mellom boligens vegger. Like fullt er det sånn at man MÅ sponse den andres overforbruk i et ekteskap. La meg forklare med et svært kunstig eksempel. Det blir en del tekst så jeg setter det i spoiler:

Jeg synes du vurderer veldig rart. For det første så så jeg helt bort fra justering av samvær på grunn av selve uførheten. Jeg konsentrerte meg om kun det økonomiske bidraget, ideelt sett med alt annet identisk hos begge foreldene. Som du avslutter med så koster barn reelt mer enn bare bidraget. Derfor kreves det en økonomisk forsørgerevne, ut over bidraget. Dersom en forelder ikke klarer å være en tilstrekkelig god økonomisk forsørger til å kunne dekke utgiftene for 50% samvær så bør nok samværet justeres ned til vedkommende klarer å forsørge barnet tilstrekkelig økonomisk. F.eks 25% bare for å ta et tall fra lufta. Da må man også undersøke om den andre forelderen har økonomisk forsørgerevne for hele 75% samvær. Hvis dette ikke strekker til så bør nok NAV bidra med noe ekstra for at summen av økonomisk forsørgerevne hos foreldrene skal nå 100% samvær. Jeg snakker altså om rent økonomisk forsørgerevne, ikke fysisk eller psykisk forsørgerevne. Alle tre modusene av forsørgerevne er relevant for tråden om uførhet, samliv og da potensielt framtidige barn.

Fordi foreldrenes inntekt gjenspeiler (normalt) hva som drypper på barnet. Husk, dette bidraget skal gå til barnet, ikke den andre forelderen slik som mange (spesielt fedre, ettersom det oftest er de som betaler bidrag) synes å tro. Det kan også være høytlønte kvinner som betaler til normaltlønnede menn. Jeg snakker ut fra et likestilt rettferdighetsprinsipp, ikke ut fra kjønnskamp. Hvis begge har median lønn, som utgangspunktet over, så burde begge kunne forsørge barnet tilstrekkelig. Dersom den ene har mye høyere enn median lønn og den andre ligger på medianen så vil fortsatt begge ha tilstrekkelig økonomi til å forsørge barnet fullt ut. Det er ingenting som tilsier at barnet trenger ØKT finansinering hos den med median inntekt dersom den andre har eller får mye høyere enn median inntekt. Barnets økonomiske behov er uavhengig av foreldrenes behov. For å klargjøre med et hypotetisk eksempel: Mor og far har 50/50 omsorg. Begge har 500k inntekt. Dersom mor har eller får 1 mill i lønn, så betyr det ikke at barnet trenger MER forsørgerpenger hos FAR. Det er jo helt absurd med mindre du tenker at foreldrene kriger om hvem som skal gi barnet de dyreste gavene og at det må være en eller annen slags magisk balanse for at samværsfordelingen skal fungere.

Size 900–2,500 members Så var det ordtaket å dra alle over en kam. Til sammenligning, det var langt flere anti-nazister i Tyskland i 1940-45. Så hvor mange anti-nazister er det i Ukraina? Sannsynligvis ganske nært folketallet.

Det er nok også et element av trolling fra Putins side mot Ukrainerne. Det er ikke bare et paradoks men også en grov fornærmelse å kalle ukrainerne for nazister. Denne propagandaen stikker nok litt hos etterkommere av noen som mistet noen nære og kjære i kampen mot nazistene. Jeg har selv kjent litt på arvede familietraumer fra krigens dager. Hvis noen hadde vært så frekke å kalle meg nazist så ville det traumet forsterket fornærmelsen.

Jeg skjønner ikke. Er ikke Excel eller LibreOffice programmer? Eller apper som de kaller det nå for tida?

Både det og bensinprisene er nok et samarbeid i betydningen brudd på konkurranseloven, men det er neppe et avtalt samarbeid, som gjør det umulig å bevise og dermed dømme. Med avtalt mener jeg at det har vært en eller annen form for kommunikasjon mellom de ulike kjedene. Det har det neppe. De handler nok bare i takt eller hermer etter hverandre for å undergrave den andres tilbud som gode. F.eks kan Spar annonsere mandag kl 00.01 at de har broccoli på tilbud til 14,90 i deres tilbudsavis. Samme dag kl 07.00 setter Rema "tilfeldigvis" ned prisen på broccoli til 12,90, men uten å annonsere det i tilbudsavisa. Det undergraver Spar sitt tilbud som godt, fordi mange kunder handler i begge butikker i løpet av uka og oppdager til irritasjon at Rema var billigere på "normalpris" enn det Spar hadde på sin tilbudspris. En annen ting er at slike priskriger trekker oppmerksomheten bort fra varer som ikke er på tilbud. F.eks kan de ta fete marginer på remulade fordi folk ikke følger prisene på det produktet. Sånn kjører de ofte motsatte priser på varer som hører sammen. F.eks kampanje på brus som selges til kostpris, mens under radaren er potetgull "normalpriset" med 70% margin den samme uka. Et par uker senere er det omvendt. Men aller best er de vare-kombinasjonene der den ene varen er noe som har stor oppmerksomhet og pris-krig om, mens det tilhørende produktet er et under radaren-produkt.

Poenget er at det å bli sammen med en som tjener vesentlig mindre enn en selv (ufør eller ei) kan koste veldig mye penger over veldig mange år. Gjennom hele ekteskapet (hvis man gifter seg) og gjennom hele barnets oppvekst (hvis man får barn). I tillegg kan man bli forsørgerpliktig for den andre forelderens forsørging av barnet også etter at barnet har fylt 18 år hvis barnet studerer / går skole etter det. Dette kan koste såpass mye at det går vesentlig ut over ens egen levestandard. Økonomi er en av mange ting som bidrar til å gjøre uføre og lavtlønte lite attraktive på datingmarkedet. Goddigging, å søke/prioritere partner som har vesentlig høyere inntekt enn en selv, nå eller i framtiden, har en negativ klang. Det sees ned på. Et økonomisk svært ulikt samliv får i praksis en bismak av snylting. Penger for sex og nærhet kalles prostitusjon. Men i et lojalt forhold kalles det golddigging eller økonomisk utnytting. Ordene er egentlig synonymer men brukes i litt ulike settinger med ulik grad av åpen, synlig og direkte betaling og gjenytelse.