Simen1

Så Statnett vil få mindre flaskehalsinntekter via sjøkablene, mens Tyske nettselskaper vil få disse flaskehalsinntektene innenriks mellom tyske prisområder? Da er det ikke rart at tyske rapporter anbefaler en oppdeling. Men hva med mengden kraft? Vil vi eksportere mindre som følge av oppdelingen? Og prissmitten? Med lavere priser nord i Tyskland er det i første runde logisk at vi får lavere kraftpriser i NO2 også. Gasskraftverkene vil gå rett i næringa på jojo-prisene og vår rolle som europas powerbank. Så den ser jeg. Det er logisk, men for å unngå å restarte gasshandelen med Russland så må gassforbruket ellers i det tyske samfunnet reduseres. F.eks bytte ut oppvarming av bygg fra gass til strøm. Kullkraft er et kraftig selvskudd for Die Grüne og Energiwende. Det må de bare innse før eller siden.

Hvordan vil en eventuell oppdeling påvirke prisene nord i Tyskland sammenlignet med nå?

Hva skulle da vært Putins incentiv til å stoppe framgangen? (Han bryr seg ikke om liv, det vet vi jo fra før) Hvorfor skal hjelp til Ukraina opphøre ved våpenhvile? Og sanksjonene mot Russland? Beklager at jeg leser deg som fanden leser bibelen, men jeg synes det var uvanlig dårlig formulert til deg å være. Poenget er vel egentlig det at Putin ikke har noen personlige grunner til å sette krigen på vent eller avslutte den helt sånn som ståa er nå, med mindre Trump gir han helt absurde fordeler som å stoppe sanksjoner, stoppe help til Ukraina og gi Putin alt det han har ranet til seg så langt. For å si det sånn, det blir ikke noe fredspris av en sånn "fred".

Jæger- Hvalfanger-gryte En halvkilos terning med hvalkjøtt ble brunet litt før jeg skjærte den i cm-store terninger og brunet de litt til. Adderte bacon, brunost, rømme og finhakket kantarell og Toro Jægergryte. Ved siden av: Fullkorn ris. Burde hatt noe grønt og tyttebær til, men var sulten og tok meg ikke tid til det.

Nei, jeg orker ikke bruke tid på å søke meg framover i tråden for å finne grafene for deg. Det kan du gjøre selv. Jeg har de bare sånn ca i hukommelsen. Til andre avsnitt: Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg sier ikke at prisen vil synke for nordmenn i den situasjonen, men at det norske forbruket (kWh) vil synke, og dermed gi oss lavere regning. Regning = pris * mengde. Dette forbruket (kWh) tar vi igjen når prisen er lavere. Besparelsen for nordmenn er prisdifferanse * mengde forbruk som flyttes i tid. Vinn for forbrukeren! Denne prisdifferansen * mengde rett og slett eksporteres. Kraftprodusentene tjener i utgangspunktet det samme som før, bare at en større andel av inntektene kommer fra utlandet. Til avsnitt 3: Ja, 0,5 GW var et anslag. 0,5 GW * 3 timer * 2 (tur og retur) * en prisdifferanse på (anslag) 1 kr/kWh = 3 millioner kroner spart for norske forbrukere det døgnet, og 3 millioner kroner mer eksportinntekter. Kraftselskapene tjener det samme som uten smart flytting av forbruket, men regninga (f.eks 3 millioner kr pr dag) flyttes over fra norske forbrukere til utlandet. Til avsnitt 4: Jeg har ikke påstått at dusjing osv driver døgnprisvariasjonene. Jeg har knapt påstått at det påvirker døgnprisvariasjonene. Men det viktigste er at hvem som bruker kraft de dyreste og billigste timene. Hadde dette vært et brettspill som vi kunne manipulert 100% så vil vi jo gjerne nordmenn bare bruker kraft når den er billig (10 GW * x timer pr døgn) og utlandet bare bruker kraft når den er dyr (18 GW * y timer pr døgn). Men nå er ikke Norge et brettspill og vi kan ikke manipulere markedet på den måten. Men jeg tror det er realistisk å styre +/- 0,5 GW med smartsystemer i husholdningene om 20 år.

Tja, jeg tror det er viktigere å utvide strømstøtten til å gjelde næringsdrivende også.

Helt enig. Jeg fikk med meg poenget ditt om konsekvensen for fyllingsgrad i NO2 og bare utdypet det videre med norgesprisen også vil øke prisvariasjonene på døgnbasis. Som en tilleggseffekt til det du nevner om fyllingsgrad.

Selvsagt. Trump fossror og forsøker å "selge" retorisk gråstein for prisen av gull for å rettferdiggjøre den fredsprisen han ønsker seg. Når alt kommer til alt så har han kysset Putin i ræva utrolig lenge for noen brødsmuler av "innrømmelser" og skal forsøke å selge inn dette som gull til Zelensky og Europa nå. Putin oppnår det han vil: Anerkjennelse av Trump (som han staver USA), opphevelse av alle frister og retorisk kan han legge skylda på Zelensky nesten uansett hva han måtte si.

Da må du lese på nytt fordi jeg har kommentert grafen. Inkludert det du påpeker under her. Norges totale forbruk er en sum av de tre hovedforbruksgruppene. Se forklaringen min lengre opp her. F.eks vil grafen for husholdninger med topp om morgenen og ettermiddagen summeres sammen med grafen for næringslivet som har jevnt høyt forbruk mellom de to toppene til husholdningene. Summen er altså at toppene kommer på ulike tidspunkt sånn at de "forsvinner". Men ser man på typiske forbrukskurver for husholdninger alene, så er de toppene helt tydelig til stede. Slike kurver fra faktiske data i Norge har vært dokumentert tidligere i tråden. Kraftkrevende industri har som sagt jevnt forbruk gjennom døgnet så den bidrar ikke noe til formen på grafen, bare hvor høyt den ligger. Hvis norske husholdninger flytter forbruket sitt med f.eks +/- 0,5 GW en gang i framtida, bort fra pristopper og til prisbunner, så kan vi eksportere mer på de tidspunktene vi får best betalt for strømmen, og importere mer når den er billig for oss. Det gir netto økte inntekter til landet og lavere forbruksvektede priser til husholdninger og næringsliv. Sagt på en annen måte: Vi håver inn mer penger på "powerbank"-tjenestene fra utlandet. Flaskehalsinntekter som går til Statkraft vil bidra til å bremse prisveksten i nettleia, fordi disse inntektene subsidierer nettleia. Nettopp! Det er hele poenget. Når prisen topper seg ønsker vi å minke forbruket i Norge, både for å spare kWh strøm når prisen er høy (og bruke de samme kWh når den er billig), og fordi Norge tjener mer penger på eksport. Når Norge tjener mer penger på eksport så er dette i all hovedsak inntekter til Statkraft og kraftselskapene. Statkraft eier, vedlikeholder og utvikler sentralnettet i Norge. Økte inntekter fra utland betyr lavere utgifter for alle oss som betaler nettleie. Kraftselskapene eies i all hovedsak av norske kommuner. Økte inntekter til disse = penger i kommunekassene = bedre tjenester og/eller lavere kommunale avgifter til oss forbrukere.

Legg merke til at grafen din ikke starter på 0. Gjennomsnittlig produksjon ligger i det diagrammet rundt 15 GW, norsk forbruk er i snitt ca 12 GW, mens eksportbalansen går fra ca -2 til +6 GW. Kraftkrevende industri har som regel jevnt forbruk gjennom døgnet mens næringslivet er konsentrert rundt dagtid, i en mellomting på kveldstid og har lavt forbruk gjennom natta. Husholdninger har lavt forbruk om natta, middels om dagen og to topper, en på morgenkvisten og en rundt middagstid. Dusj-toppen om morgenen kan flyttes enkelt ved å kjøpe ny varmtvannsbereder med prisbasert smartstyring. Varmtvannsberedere har en levetid på ~20 år i snitt så dette kommer til å gi større innvirkning når disse gir større effekt, helt uten at forbrukeren trenger å løfte en finger, men det tar nok ~20 år før potensialet er godt utnyttet. Middagstoppen er ikke så mye å gjøre noe med. Middag lages når middag trengs. Men elbillading kommer mer og mer, og styringene er i stor grad smarte allerede. Så det forbruket vil hovedsaklig legge seg på natt, helt uten at folk trenger å tenke over det på daglig basis. Videre har vi oppvaskmaskin og klesvask som noen flytter litt i tid eller sparer opp klesvasken til helga og kan sette den på ganske fritt når prisene er lave. Totalt sett så er det helt klart et potensial for å flytte en betydelig del av husholdningers forbruk. Kanskje rundt +/- 0,5 GW om ca 20 år. Det høres kanskje lite ut men det er vil bidra til å flytte forbruk bort fra pristopper og mot prisbunner på samme måte som f.eks et tilskudd på 0,5 GW pumpekraft. Jeg vil ikke kalle det neglisjerbart. Prisgrafene er ofte ganske flate mot midten og brattere når forbruket topper seg eller går mot en bunn. Derfor tror jeg prisene vil kunne påvirkes ganske mye når man flytter forbruk mellom disse to bratte delene av prisgrafene. Totalt sett vil det bli en utflating. Jeg har ikke tilgang på data på samme måte som analyseselskapene så jeg får ikke regnet på det selv, men håper analyseselskapene tar på seg jobben og er åpen om resultatene. Det er bra du trekker fram at det finnes mange egeninteresser. Jeg tenker det er statens oppgave å finne en metode for prising som gjør det mest mulig rettferdig innenfor de lovrammer som gjelder.

Jeg har importert spot timeprisene i NO2 siste to måneder og laget en graf (blå) 🔵 av det. Denne prisen er representativ for næringslivet og det offentlige. I tillegg har jeg laget en rød 🔴 graf som overlapper den blå for alle verdier opp til 75 øre, men som er justert for strømstøtte for alle verdier over. Denne er representativ for husholdninger før mva, andre avgifter og produkter. Til slutt har jeg lagt inn en grov antagelse fastprisavtalene som kraftkrevende industri har, i gult 🟡. På landsbasis mottar husholdninger, jordbruk og drivhusbransjen strømstøtte og står for ca 35% av det norske forbruket. Kraftkrevende industri står for ca 28% av forbruket. Øvrig næringsliv og det offentlige står da formodentlig for de resterende 47% av forbruket. Snittpriser i NO2 siste 2 måneder: 🔵 Næringsliv 76,55 øre/kWh 🔴 Husholdninger 66,11 øre/kWh 🟡 Kraftkrevende industri veldig grovt anslått 50 øre/kWh Legg merke til hvor effektivt strømstøtten skjermer husholdningene fra topper, mens husholdningene får ta full glede av prisfall. Legg også merke til at kraftkrevende industri skjermes mot både ubehagelige topper og gledelige bunner. Jeg kunne sikkert gjort meg litt flid med å korrigere for typiske forbrukskurver gjennom døgnet og året for de ulike forbrukergruppene, men så langt har jeg ikke kommet.

@Camlon Punkt 2 tar for i praksis for seg netto eksport. Jeg tror ikke norgespris vil endre den så mye at det blir nevneverdig forskjell i vannverdien (pris-vippepunktet mellom import og eksport). Jeg er derimot mer bekymret for at norgespris fjerner incentivet til å flytte strømforbruk fra de dyreste til de billigste timene innad i et døgn. F.eks at folk velger norgespris for å slippe å tenke på når de skal lade elbilen, kjøre vaskemaskinen osv. samt om de investerer i effekt-flyttende smart-teknologier som f.eks nye varmtvannsberedere som automatisk gjenoppvarmer vannet de billigste timene i døgnet. Desto flere som bruker denne norgesprisen som hvilepute for å slippe å tenke på varierende strømpriser, jo høyere blir forbruket de timene det er pristopp, med den konsekvens at forbruket synker tilsvarende de lavest prisede timene. For alle som ikke har Norgespris vil det si at de dyreste timene blir dyrere og de billigste timene billigere. Prisene vil gå ennå mer berg og dalbane enn nå. TLDR: Norgespris -> mer jojoprising for alle med spotrisavtale

Mandag 18. august Det blir feil å kalle kl 13-15 for happy hour med ~30 øre/kWh, men pga priser på opp mot 2,04 kr/kWh en av kveldstimene i et av prisområdene så kan det være så mye som 1,74 kr/kWh å spare på å flytte forbruket for de som ikke har strømstøtte. For de som har strømstøtte så begrenser også sparingen seg til ca 58 øre. Har man fastpris sparer man ingenting, selv om 30 øre er langt mindre enn fastprisen.

Norgespris er lureri. 191% økning siden 2013. Jeg kan ikke se noe om KPI-justering der og vil bare minne om at KPI har økt 44,5% siden 2013. Pengene er ikke verdt det de engang var. Lønningene våre har høyere antall kroner nå for å kompensere for at hver krone er mindre verdt. Man kan jo lure på hva VGs motiv er for å ikke KPI-justere? Forsøker de å overdrive prisøkningen med vilje eller er det bare uvitenhet? Debatten hadde blitt mer konstruktiv og troverdig dersom riktige tall for "dyrere" ble lagt til grunn og blant annet VG ikke hadde blitt tatt med buksa nede i å overdrive hvor mye dyrere det egentlig har blitt.

NSFW

Sånn her? Jeg la det inn i samme diagram, på en sekundær Y-akse. Den grønne er den vanlige elavgiften KPI-justert og den har sunket en del i realverdi. I tillegg er det innført egen vintersats fra 2021 (burgunder) og høstsats fra i år (blå trekant).