Simen1

Hvorfor er du et rasshøl? Han/hun er bare usedvanlig taktløs. Han/hun kunne heller svart noe sånt som "det er en kvinnemyte at menn har generelt simpel tankegang"

Dette høres ut som en skremselshistorie du fant på i farta. Strømstøtten utgjorde i 2024 bare en liten del av hva det norske husstander betalte i strøm. Årsaken er at strømmen sjeldent var så dyr i 2024 at strømstøtten slo inn (73 øre/kWh spot). I 2024 ble det utbetalt 3,7 milliarder kroner i strømstøtte. Strømstøtten avgjøres av spotpris. Norske husholdninger betalte i snitt rundt 130 øre/kWh inkludert avgifter, nettleie og strømstøtte i 2024. Husholdningene brukte til sammen 38091 GWh i 2023. Tallene for 2024 er ikke klare ennå, men vi kan jo anta at forbruket var omtrent likt. Dvs. at strømstøtten utgjorde i 2024 ca 7,5% av det husholdingene betalte. Så nei, det er veldig lite trolig at strømprisen dobles dersom strømstøtten faller bort. Den påstanden fremstår som pølsevev.

Her begår du en stor logisk feil ved å sette to ulike boligtyper opp mot hverandre, i stedet for å se sparepotensialet i hver enkelt. Blokker kan potensielt halvere sin strømbruk de også. F.eks ved å skifte til moderne vinduer og berg-varmepumpe eller fjernvarme. På samme måte kan eneboliger kjøpe inn luft/luft varmepumpe og skifte vinduer de også, for ca en halvering av strømbruk. Ergo: Begge har halvert. Sånn ca. Husk også at det finnes mellomting som 2-manns, 4-manns og rekkehus med 1-2 varme vegger. Alle boligtyper har sparepotensiale. Alle boligtyper finnes i variabel alder fra steingammelt til splitter nytt.

Jeg har ikke det, men det bør jo være en smal sak å få så lenge grunnlaget er saklig. Dette er jo forankret i lov (forbrukerkjøpsloven) så butikken risikerer jo bare trøbbel om de har en dårlig sak og forsøker å nekte. Første respons er gjerne litt motstand, "det dekkes ikke av garantien" eller "du har åpnet emballasjen og da kan vi ikke selge den på nytt", men dette er bare de vanlige frekke forsøkene på å lure kunden trill rundt til å forveksle begrepene reklamasjon, garanti og angrerett. Svarer du sånn at de forstår du kan forbrukerkjøpsloven så gir de seg som regel ganske lett. "Jeg kom ikke hit med en garantisak eller angrerettsak, men en reklamasjonssak etter forbrukerkjøpsloven". Husk at du ikke er ute etter ekstra-service eller frivillig snillisme fra butikkens side, kun ditt minimum av rettigheter etter loven. Lovfestede forbrukerrettigheter er en ekstra "forsikring" vi betaler for gjennom norske butikkers ekstra påslag på salgsprisen. Det er mye av forklaringen på at varer er litt dyrere i norske butikker enn f.eks USA, selv om vi regner bort mva.

Norge får omtale i Ukrainsk media. Ukrinform.net: The Norwegian government plans to reintroduce an obligation to build bomb shelters in new buildings, a practice abandoned in 1998. Norsk kilde: NRK: Skjerpar beredskapen: Vil bygge nye bomberom Norge får nok en gang passet påskrevet som naive og på etterslep. Vi vet jo hvordan Finland er på en helt annen planet når det kommer til bomberom og langsiktig beredskap og avskrekking mot Russisk invasjon. Norge fremstår atter en gang som åpent lende.

Dag 1053 De daglige tallene kan sammenlignes med snittet for de siste 1053 dagene for å få et inntrykk av om det er høyt eller lavt. Snittet for hver militær gren er: Hæren Soldater: 767 pr dag Stridsvogner: 9 per dag Infanterivogner / pansrede personellkjøretøy: 19 per dag Artilleri (tauet eller selvgående): 22 per dag Andre kjøretøy: 32 per dag Spesialutstyr: 3,5 per dag Luftvåpenet Droner: 21 per dag Cruise missiler: 3 per dag (kommer ofte i svermer med 1-2 ukers mellomrom) Luftvernsystem: 1 pr dag Fly: 10 pr måned Helikopter: 10 pr måned Marinen Skip m.m: 1 år måned ______________________ Kommentar: Russerne har svært høye casualties for tida. Pansrede personellkjøretøy og artilleri er ca snittverdi for krigen, mens tapet av stridsvogner har vært svært lavt lenge, trolig på grunn av få gjenværende eksemplarer og lav reparasjonstakt. I luftvåpenet så tapes omtrent ingen russiske fly eller helikopter for tida, trolig på grunn av veldig lite bruk da de tapes i for høyt tempo. Men russerne kompenserer med mange droner + raid med cruisemissiler med 1-2 ukers mellomrom. Raidene kommer ofte i etterkant av store angrep mot russland, så det er tydelig de samler opp. I går ble et stort raffineri, Taneko i Tatarstan satt i brann så det er mulig det kommer en gjengjeldelse om kort tid.

Enig. Den fyren har vært en pest for mentaliteten til følgerne. Det hadde vært så karma om det var noe i de lungekreft-ryktene.

TU.no: Milliarder i strømstøtte er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm Strømpriser, utenlandskabler og mer kraftproduksjon debatteres igjen. Kortsiktige tiltak prioriteres foran varige grep. Det er på tide å bruke energien smartere og utnytte potensialet i byggene våre. https://www.tu.no/artikler/milliarder-i-stromstotte-er-litt-som-a-tisse-i-buksa-for-a-holde-seg-varm/554423 Denne artikkelen var faktisk ganske bra - og ikke bak betalingsmur. Tiltakene de foreslår mener jeg er gode og riktige.

Neppe, folk lukker nok vinduer pga røyk lenge før evakueringsordre. Enig med @Mr.M om at det er mye brennbart inni de husene, men det er jo ikke det jeg egentlig tenker. Brannen må jo komme inn til de tingene først og det er der jeg mistenker at det har sviktet veldig. Byggeregler som tillater bruk av lettantennelige materialer på fasade, garasjeporter, tak, etc etc. Kanskje til og med jordskjelv-sikring kan være med på å øke brannfaren siden murer har en sterk tendens til å sprekke opp i jordskjelv. Dvs. at det er et byggemateriale de forsøker å unngå. Trehus med trekledning og asfalt-tekket tak er for eksempel bra mot jordskjelv, men dårlig mot gnistfokk.

I mitt område er det avsatt friområder i reguleringsplanen der det står spesifikt at de er til snødeponi. Det er også lekeapparater der men disse brukes naturlig nok ikke om vinteren. Snødeponiene i mitt område ligger med ca 200 meters mellomrom. Før i tiden brukte de brøytebiler med skufler som løftet snøen opp på egnede steder. Nå bruker de brøytebiler med skjær med vinger. Når de har brøytet seg fram til et deponi og litt rundt det, og skal videre til neste deponi, så tar de fart og dytter et tog av snø foran seg gjennom smale gater. Fra ca januar til april er skavlene over 2 meter høye. Det vil si at ~90% av snøen tårner seg opp i innkjørslene, mens de ~10% som er igjen når brøytebilen kommer til neste deponi brøytes opp der, så lenge brøytebilen klarer. Deponiene blir gjerne fulle i løpet av februar-mars med ca 6-7 meter høyde og da klarer ikke brøytebilen å løfte snøen høyere. Deponiene vokser i bredden til det ikke går mer og de må komme med lastebiler og løfte vekk noe.

Helt klart, men la meg sette det på spissen motsatt vei og spørre igjen. Hvis en tomt ligger sånn til med bratte bakker på mange kanter at de ikke har noen andre steder å gjøre av snøen enn å dumpe det over til naboen eller å konstruere en gondol for å fjerne det lengre unna bøtte for bøtte. Eller bære hvert spadetak 100 meter opp til nærmeste parkering, spa det inn i bagasjerommet på bilen man ikke har, for så å kjøre det bort. Naboen har en diger tomt som er praktisk talt ubenyttet der snøen dumpes. Kan du forestille deg situasjoner der nytten for nabo 1 av å lempe snøen over til nabo 2 er overveldende mye større enn ulempen for nabo 2? _____ Beklager veldig hypotetisk her, vi er litt på viddene nå. Mer relevant til tråden: Har du noen flere praktiske eksempler på hvor mye snø man må akseptere at kommunen brøyter inn i private oppkjørsler? 1 meter høy skavl, 2 meter, 3? Antall tonn, timer med spade etc. Jo mer håndfast og målbart jo bedre. Presedens fra rettslige kilder etc. Det må jo ha vært prøvd noen brøytesaker for retten?

Ja, den energien sendes ut på høyspentsiden av trafoen og fordeler seg utover i kraftnettet. Problemet sånn jeg har forstått det er at man normalt beregner et spenningsfall fra trafo og ut til forbruker. Men når spenning mates inn på forbrukersiden så risikerer man å få spenningsfall motsatt vei. Altså at husstanden med solceller kan oppleve for høy nettspenning. Det er neppe noe stort problem ettersom det aller meste av anlegg og utstyr tåler 250V og det er mye som skal gå galt samtidig om man skal nærme seg så høy spenning.

Rike jordskjelvområder har building codes som skal forhindre at bygg faller sammen hvis det kommer et jordskjelv. Nå er jo California spesielt utsatt for skogbranner også, så hvorfor i alle dager får de lov til å bygge så lettantennelige bygg?

Disse kaller seg influensere og tenker at jobben deres er å være i medielyset og spre holdninger, budskap og meninger. Det lykkes de også med ettersom de har en hel bråte med følgere som ser opp til de, får tankemønsteret deres inn i ørene titt og ofte. Disse 5 trenger ikke være representative for 2,3 millioner norske kvinner, men de sprer sine syke holdninger ut til et stort publikum. Deriblant holdninger om hva menn skal tjene for at de skal gidde å vurdere de som partner. Kjærlighet for penger har et navn: Horeri. Disse horene er ikke noe å se opp til og følge. De er søppel.

Jeg vet at krikkert er en markant skikkelse å lytte til på juss og kan ikke se at jeg ignorerer noe av det han skriver. Derimot både siterer jeg og spiller videre på det han skriver. Blant annet med spørsmålet om kommunen er i særstilling eller om det kan forekomme andre hensyn der to andre parter kan havne i en lignende situasjon. Dette argumenterer jeg for gjennom henvisninger til advokat Wulff sine tre kriterier for brudd på naboloven §2 som krikkert trakk fram. Det hadde vært fint om du så at dette er en dialog og kunne bidra med flere synspunkter og referanser med hold i.

@sjamanen En mulighet er at Russland svarer at det er ulovlig å plage andre skip i internasjonalt farvann og satt i gang rettslige prosesser for å få en slutt på det. En annen mulighet er at de bare gjengjelder mot vestlige skip i internasjonale farvann.

Sekundære sanksjoner fikk Kina til å vende ryggen til Russland. Så det er mulig å gjøre noe med ja. En annen ting er at antall skip ikke sier noe om hva de får betalt. Sannsynligvis får de betydelig lavere enn markedspris for olje som selges til andre røverland. Ellers så hadde de jo kjøpt olje andre steder til markedspris, uten risikoen for sekundære sanksjoner. Risiko prises.

Såkalt forurenset snø må vi tåle å få i hagen. Godt vi er ferdig med blyholdig drivstoff, sånn i tilfelle noen har kjøkkenhagen nært veien. Salt, grus og asfaltstøv i moderate mengder må vi tåle. Men å få tonnevis med kommunal snø veltet inn i innkjørselen - Det kan bli for mye i forhold til kommunens ulempe ved å brøyte på en mer hensynsfull måte. Edit: Har kommunen monopol på fordelen å kunne deponere snø inn på andres eiendommer? Eller kan det tenkes at en huseier har så stor nytte av å bruke nabo-huseierns tomt som deponi at det overskygger naboens ulempe med det samme? Altså at man lovlig kan deponere snøen hos naboen mot naboens vilje, pga stedlige forhold gjør det nødvendig og at naboens ulempe på den delen av tomta er mye mindre (alminnelig urimelighet)? Eller at førstnevnte nabo har personlige utfordringer som gjør det nødvendig for akkurat han/henne (spesiell urimelighet).

Brannfly huker opp vann best når det er flatt vann. I sterk vind som her, er det mye bølger og det gir dårlige forhold for å huke opp vannet. I urbane kyststrøk er det også fare for å kollidere med småbåter, bøyer, garn, etc.

Med egen dedikert kurs så blir det jo naturlig å dimensjonere både vern, kabel og type kontakt til å takle nettopp den faste "lasten" som kobles til. Det er ingen naturlig begrensning på 16A eller pålagt valg av schuko som type kontakt. Dette er ting man velger spesifikt til å harmonere med solcelleanlegget. En annen ting som er verdt å merke seg er at når solcellene blir spenningskilden så må kabelen beskyttes med vern på solcelle-siden av kabelen. Hvis det er en inverter med batteri som kan lades opp fra nettspenning så må også kabelen sikres med vern i sikringsskap-enden av kabelen. Altså vern i begge ender av kabelen, i motsetning til forbrukerkurser der man sikrer kabelen bare i den ene enden (spenningskilde-enden av kabelen).

Jeg synes advokat Wulff har en lettfattelig hurtigguide som treffer godt på denne problemstillingen. Tålegrense 1 - Unødvendighet: Brøyting er helt klart nødvendig. Spørsmålet er hvorvidt det er nok praktisk og økonomisk nødvendig å deponere snøen i oppkjørsler versus andre steder. Her mener jeg det mangler konkrete data på størrelsen av den økonomiske og praktiske ulempen ved å brøyte annerledes. Dette fortjener jo faktisk noen praktiske prøveprosjekt. Tålegrense 2 - Alminnelig urimelighet: Sedane på stedet taler jo ofte mot huseierne siden denne irriterende praksisen har vedvart i hvert fall et par generasjoner. På den andre siden så kan det være en relativt lav kostnad for brøyter å brøyte annerledes enn ulempen er for huseier. Her har folk ofte en tendens til å tenke at 1 kg snø for den ene må være en likeverdig ulempe for den andre. Sånn er det jo ikke når kommunen stiller med brøyteredskaper som flytter hundrevis av tonn snø per arbeidstime, mens folk med spader bruker hundrevis av ganger flere arbeidstimer på å flytte samme snømengde. Jeg mener dermed at en justering av brøytejobben for kommunens brøyter er i størrelseorden hundrevis av ganger lavere ulempe, enn ulempen snøen medfører for beboerne langs brøyteroden. En voldsom forskjell i ulempe for brøyter vs berørte beboere. Tålegrense 3 - Spesiell urimelighet: Avisene dro fram eksemplet med 79-åringen i Sandefjord. Dette handler altså om personer med spesielle behov. Ansvaret for dette må jo kunne sies å fall på hjemmetjenesten eller lignende. Evt samarbeid mellom de og brøytemannskapene. ________________________ Hvis man skal kjøre en presederende sak som skal komme folk bredt til gode og ikke skape unødvendig mye byråkrati for å lempe for bare et lite antall personer, så må man kjøre saken på tålegrense 1 og 2. Dette har potensiale for et massesøksmål, for eksempel i regi av Huseierne, der saken skal ta sikte på å definere tålegrensene bedre. F.eks en eller annen lett målbar definisjon av hvor mye snø folk må tåle i sin oppkjørsel og hvor mye lokale forhold som tilstrekkelig med snødeponier skal vekte. Et forslag fra min side kan være at folk må tåle f.eks inntil 30 cm høyde inntil 1m inn i deres oppkjørsel. Så mine opplevelser med 2 meter høye tettpakket mur mot vei er altså for stor ulempe. Jeg mener det er på høy tid å få avklart tålegrensene for dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem for huseiere generelt. I tillegg bør kommunene lage et register over adresser der det bor personer med spesielle behov, som brøytemannskapet må forholde seg til. Dvs. husstander med en lavere tålegrense pga spesiell urimelighet.

Hadde jeg vært huseier der borte så hadde jeg kjøpt inn så mye aluminiumfolie jeg klarte å oppdrive og deretter tapetsert huset utvendig med det. Stiftet fast tett i tett med god overlapp. Startet oppe og jobbet meg nedover. Så ville jeg teipet igjen alle luftsprekker og åpninger fra innsiden, kjøpt så mye nitrogen eller CO2 jeg fikk tak i og fylt huset med det. Kjørt av gårde og håpet på det beste. Er man desperat, frisk og rask så bør det være gjennomførbart på en dag. Får man hjelp, kanskje bare noen timer.

Markedet for en felgmontert motor må jo være konebiler hvor lav uavfjæret vekt er prioritet nr 10 000. Hva de skal med en så kraftig felgmotor? Tja, si det. Kanskje til noe sånt: Eller noe sånt:

Takk takk. Godt å vite at det er nyttig. Da fortsetter jeg å poste i samarbeid med andre som gjør det samme. Førstemann hver dag!

Snedig det der ja. Anti-moralistene er litt som pasifister. Helt ideelt i deres boble, men i praksis farlig om mange følger samme filosofi. Det er for mye ignoranse og ensidig fokus på pris vs kvalitet/mye for pengene i vesten. Så mye at vi mister helt den globale sikkerhetssituasjonen. Hvorfor vi har et forsvar, etterretning, militære allianser osv. Derfor mener jeg at staten må tenke for de som ikke gjør det selv ved å innføre tollsatser som leder massene riktig vei i geopolitikken. Det er bedre med slike myke tiltak enn en forbudslinje. Sistnevnte vil provosere Kina mye mer enn en riktig innrettet tollsats.