Simen1

16A * 230V = 3,6 kW 30A * 120V = 3,6 kW 30A er bare en konsekvens av at de har valgt lavere spenning enn oss. Deres høyere strømstyrke (A) er krever mer kobber, mens vår høyere spenning krever mer isolasjon. 30A gjør det ikke nødvendig med glassikringer i stikkontaktene (ikke støpslene). Det skyldes mer en kulturforskjell i regelverket. Vi kunne fint hatt det samme her.

Selvsagt kan man få overbelastning av en lampettledning. Det er bare å ubevisst la den havne under et sofaben eller lignende. Eller sette en 60W glødetrådspære i en plastlampett beregnet for LED, helt til plasten smelter.. Da blir fort den 0,75-kvadraten til en heftig varmekabel, til gardina eller sofaen tar fyr. Uten at det er nok effekt til at kurssikinga går hverken på overbelastning eller kortslutning. Kurssikringa er kun beregnet for å slå ut ved overbelastning av 2,5-kvadraten fram til siste stikkontakt på kursen. Blir det overbelastning i en 0,75-kvadrat etter det punktet, så kan kursen fint trekke 20A i en time før kurssikringa går. Kurssikringa kan ikke vite om disse 20A går i en lampettledning bak sofaen der hybelkaninene formerer seg og bare er et gigantisk spenningstap fram til en kortslutning i lampa. 4,6 kW PL varmekabel inni et teppe av hybelkaniner.. Det kan gå galt. En 5A glassikring i stikkontakten kan forhindre dette.

Selvsagt. Men er du klar over at lampettledninger (fra stikkontakten til lampa) er usikret? Blir det en overbelastning f.eks i lampa så kan kabelen ta fyr uten at 16A-sikringa går? Lamlettledninger ligger ofte fra stikkonktakten bak sofaer, under gardiner osv. fram til lampa. Helt lovlig. 15/16A-sikringa er kun dimmensjonert for å slå ut ved overbelastning i 2,5-kvadrat kobber (og 10A for 1,5-kvadrat), altså kun den faste installasjonen fram til stikkontakten. Får man feil etter stikkontakten, f.eks i en 0,75-kvadrat lampettledning, så slår ikke sikringa ut.

Jeg har aldri hørt at britiske stikkontakter med billige glass-sikringer har vært noe brannårsak på grunn av sikringa. Tvert i mot synes jeg det er en god idé. Billig og effektiv. Når det legges 2,5 kvadrat kobber rundt i huset så sikrer egentlig bare automatsikringene mot feil i de - og ikke i f.eks lampettledninger som er 0,75 kvadrat. Sikrer man selve uttakene med f.eks 5A glassikringer (~1150W) så verner man også mot overbelastning av lampettledninger. Forbruksutstyr burde ha forbud mot bruk av mindre tverrsnitt enn 0,75 kvadrat nettopp pga brannfare. Hovedsikring (beskytter kabel fram til vanlige 10-16A sikringer) -> Kurssikringer (beskytter kabelen fram til stikkontakten) -> Glassikringer i stikkontakten (beskytter lampettledninger/utstyr)

Denne tråden har i all hovedsak vært informativ, faktabasert og seriøs - på godt og vondt. Det er derfor vi liker den. Målet til troll er å senke nivået til en slags skyttergravskrig og hooligans-oppgjør. Fakta og fornuft fungerer ikke på sånne folk. Det er bare å ignorere å gå videre.

Det snakkes om at vi er for mange mennesker på kloden i forhold til ressursene vi bruker. Men hva med hunder? Det går jo med en del ressurser til disse. Og de er jo ikke akkurat en truet vill art. Det er registrert mellom 500.000 og 600.000 hunder i Norge. Jeg går ut fra at de aller fleste av disse er for menneskelig underholdning og ikke yrkeshunder/brukshunder som førerhunder, skredsøkehunder osv.

Tomt for tanks?

Når man kjøper stor skjerm for å se ting stort - også saboterer enkelte innholdsleverandører dette ved å bare vise bilde/video på 10% av skjermflaten. (310x175 selv om skjermbildet er 980x551 piksler). Det hjelper ikke å snu på høykant og zoom er ikke mulig. Min 32" PC-skjerm viser videoen i 10" størrelse. På mobilen (6,4") er videobildet omtrent på størrelse med et frimerke. F*en da disse innholdsleverandørene!

Jeg reagerer på inflasjonen av begrepet leilighet. Det ser ut som et hotellrom. Kan hotellene begynne å kalle rommene for leiligheter nå da? Toroms siden det har to rom, hovedrom og bad..

... og "Fredspatiet" FOR: "Bare gi Russland Ukraina så blir det varig fred"

Jeg vil også ha høyere krav til å føre hund. Jeg ser rett som det er eiere som overlater lufteturene til barn som neppe har kraft til å holde i båndet om det skulle oppstå en situasjon og som i hvert fall ikke gidder å plukke opp. Jeg mener det er mer føringen som krever kunnskap og i mindre grad eierskapet. Rett og slett et førerkort for hund.

https://danwatch.dk/en/serious-security-breach-russian-nuclear-facilities-exposed/

Russland kan lage buffersone inne i sitt eget land om de vil. Der har de suverenitet til å ta sånne avgjørelser. Kan ikke noen tegnet opp et kart med samme 1000 km buffersone på den Russiske siden i stedet for?

Hva er forskjell på DualSense og DualSense Edge? Edit: Jeg fant ut på youtube. Her hos meg blir det en vanlig Dualsense på tilbud på Obs til 599 kr

Trådens livsgrunnlag vender stadig tilbake. Nordlys (Betalingsmur): Jente (9) bitt i ansiktet av hund ved skole i Tromsø Tagen hundeangrep fører til hele 28 artikler i samme lokalavis. Loven om hundehold er nylig revidert, men det er tydelig fortsatt et behov for nye tiltak for å redusere ulempene med hundehold. Vi burde ha en nullvisjon om skader og dødsfall fra hundeangrep. For både mennesker og dyr.

Absolutt! De aller fleste jobber beinhardt for relativt dårlig betaling. Det er absolutt ikke der problemet ligger selv om mange av de føler seg personlig angrepet når man sier at tollmur og subsidiesystemet i Norge ikke er optimalt/samfunnsøkonomisk. Det blir litt som å ha klesfabrikk i Oslo, fordi folk trenger jo klær i vinterlandet Norge, særlig i krig og krise. Og ha skyhøye tollmurer og milliardoverføringer bare for å gi syerne 200 kr/t. De gjør en hard jobb for lite penger, men man må jo få lov til å stille spørsmål om det er samfunnsøkonomisk å gjøre det på den måten. Norge klarer ikke akkurat å konkurrere på pris i arbeidsintensive jobber med land som har lave lønnskostnader. Ikke har vi så mange naturgitte fortrinn her heller. I andre land kan de høste inn både 2 og 3 ganger per år, mens vi topper ut med 1, om været ikke slår seg vrangt, da havner vi kanskje nede på 0,9 i snitt. Vi aksepterer å handle klær fra lavkostland i stor stil. Vi stoler på at handel er av gjensidig nytte og maksimerer hva vi får ut fra hver krone. Til og med varegrupper som har leveransegarantier langt fram i tid. Hvorfor kan vi ikke gjøre mer av dette med matvarer? Antall bønder synker stadig og befolkningen som skal brødføs øker.

Hva med 1000% tollmur på skjorter over L i stedet for? Da vil jo det bli en ekstra motivasjon til å gå ned i vekt, akkurat som dyrere mat. Dette blir mye mer målrettet mot de som har fedmeproblemer og skal ikke gå ut over alle normalvektige. Eller alle størrelser over L må være i fargen signalgul, som en slags offentlig fedme-shaming-gapestokk. Det hadde tatt seg ut med lignende tiltak i matbransjen. Kupponger på fett og sukker-produkter. Maks 1 kg fett og 2 kg sukker pr måned inkludert alt av ferdigrodukter, restaurant, egenimport osv. Bruker man opp kvota si på macern første uka så blir det havregrøt resten av måneden.

Lønnsutgiftene i Kina har steget kraftig det siste tiåret og arbeidere har det mye lettere på arbeidsmarkedet så de kan velge bort slavelignende forhold mye bedre nå enn før. Så det argumentet viskes sakte men sikkert ut. Europeiske produsenter bruker jo også relativt mye rimelig arbeidskraft fra f.eks Øst-Europa, Sørøst Asia etc til småkomponent-produksjon og halvfabrikata, så vi er jo ikke noen helgen her heller. Ja, miljø er også et argument. Men jeg synes du undervurderer at Kina har bygget opp en svært kostnadseffektiv produksjon ut over disse lite anerkjente metodene. Intellektuell kapasitet (ingeniører, komponentdesignere etc) er ikke bare importert fra Europa, men dette vokser også voldsomt i Kina. Både kvantum og kvalitet.

Den har jeg også hørt. "Demontere halve motorrommet for å skifte en pære". Vet ikke hvilke modeller det gjelder men vet at franskmenn ikke er de eneste som pakker motorrommet som en slags 3D-puslespill IQ-leke.

Det er praktisk talt umulig å få en konstruktiv debatt om hvordan tollmurene (bare ordet importvern, som om det var et slags forsvar og ikke akkurat det samme som Trump er så kritisert for) skal formes for å sikre norske verdier best mulig. Da mener jeg ikke bare de ~1% som er bønder, men hele befolkningens interesser, der matpriser er en svært stor del av det. Den 1%-en klarer gjennom sitt eget yrkesparti og halvstatlige halvpolitiske organisasjoner å torpedere et hvert forsøk på konstruktive endringer. Konservatisme, subsidier og tollmurer kjøres fram som universalløsninger og nærmest hva som helst kan hestehandles fram for deres økonomiske interesser.

Dersom matsvinnet faktisk reduseres i butikkene så kan det gi lavere snittpriser på mat fordi mindre mat trenger å produseres for å mette befolkninga. Jeg tror det kan bety at normalprisen beholdes. Kun større kvanta av datovarer. Må si meg enig med noen lengre opp her om at egne datohyller trolig vil avvikles, til fordel for automatisk trekk i kassa på varer med kort gjenværende holdbarhet. Så f.eks melk med 1 dag og 10 dager gjenværende holdbarhet kan bli stående samme sted, og man må bare passe på å se på datoen når man plukker. Men det må jo opplyses f.eks på hylleetiketten hvor nært datoen prisen settes ned og hvor mye den settes ned. Og datoen må jo inn i QR-koden sånn at kassa vet om prisen skal settes ned eller ikke. Vi kan jo også spekulere i at prisen justeres i flere trinn, godt regulert i forskrifter. F.eks for melk: Dato om 2 dager: -30% Dato dagen etter: -50% Dato samme dag: -70% Så kan folk handle på dato etter forventet forbruk og spare noen kroner, mens alle produsenter og ledd sparer seg for unødvendig produksjon som bare går i søpla i enden av kjeden. Sånn kan man definere en rabatt-trapp for ulike varegrupper.

Jeg synes du undervurderer pris som et gyldig teknologisk forsprang. Det er absolutt høyteknologi å klare å produsere til lav pris. Lavere enn tilsvarende komponenter, eller hele biler fra Europa og USA. Det krever effektive produksjonsmetoder (underbetalte arbeidere er ikke lengre et gyldig argument) og effektiv utnyttelse av de kg med råstoffer som inngår. Og få kvaliteten til å overgå konkurrentenes biler i samme prisklasse. Høyere kvalitet for samme pris eller samme kvalitet for lavere pris er egentlig to sider av samme mynt. Tesla-fansen har ofte fått med seg hva f.eks gigapress og store enkeltstøp gjør for pris og kvalitet. Det samme med octovalve. Ikke at dette er unike gullkort fra Teslas side, men de er nå kjent for det i hvert fall. BYD og Co holder på på samme måte bare med andre komponenter og produksjonsmetoder. Hele bransjen holder på sånn, men kontintentalt så ligger jo amerikanerne generelt ganske langt bak og har gjort det lenge.

Man kan ikke bare drive med markedsvridende tiltak sånn uten videre, eller gi avkall på et titalls milliarder i skatteinntekter ved å gjøre det over hele linja. Egentlig var det et enormt feilgrep å innføre TO mva-satser, en for mat og en for andre ting. Dette var en hestehandel som bondepartiet SP sto i spissen for i sin tid. Dette var mange titalls milliarder redusert skatteinntekt til staten som må tas inn på andre måter, samtidig som "prisreduksjonen" bare går til overdådig eiendomsinvestering hos matvarekjedene. Så vi betaler på en måte dobbelt opp for dette "prislette"-tiltaket. Man må heller se på andre tiltak for å få ned matprisene, som å øke verdien av vår valuta, senke tollmurene, kreve mer transparens i alle ledd i matvarebransjen for å unngå dårlig konkurranse (grådige påslag) og skjerpe konkurransen. Kanskje innføre konsesjonsområder for butikker der man har 1 butikk pr 5 000 innbygger eller noe sånt og der konsesjon i to naboområder ikke skal gis til samme kjede. Da unngår man at alle kjedene bygger stort om kapp bare for å kuppe konkurrentens territorie.

Hva med å ta eierskap til hele måltidet og la henne få eierskap til de måltid hun lager? F.eks annenhver dag eller uke. Så trenger du ikke fortelle henne hva hun skal kjøpe og vice versa. Du kan godt følge opp med å spørre om maten var god, evt. hvor god på en skala og skrive det ned. Så tar du oppsummering på hva du har kjøpt (til de måltidene du lager) en hel måned og spør om hun vil gjøre det samme. Så har dere hjemme-luksusfellen-kveld og ser hvor mye det koster med hennes matvaner og med dine. Og gjerne ser det i sammenheng med om maten var god/sunn etc. Kanskje hun får en forståelse for at godt og sunt ikke trenger å koste mange tusen ekstra i måneden. Unn deg et fint kjøp - for det du "sparte" på dine matvaner i forhold til hennes. Hvis hun fortsetter å prioritere mat på bekostning av andre ting så må vel det være greit, men nå er dere i hvert fall mer bevisst på valgene dere tar.