Simen1

Jeg fant omsider nyhetsartikkelen (og rapporten den er basert på). Det står det at de 12 GW ikke er industri men tradisjonell industri. Poenget mitt er bare at datasenter også er industri, bare ikke tradisjonell. Jeg liker ikke "det virker som". Jeg vil ha en seriøs analyse og utredning som bør være førende for vår politiske strategi fremover. Eksportverdi er en viktig målsetning ja, men ikke den eneste. Klimapåvirkning, lokale konsekvenser og mye annet bør være med i en seriøs strategisk analyse. Siden det er urealistisk å tro at vi kan si ja til alt, så betyr det at vi må velge. Det betyr også at vi må ha et godt beslutningsgrunnlag for å kunne gjøre kloke valg. Regjeringen har så vidt jeg vet ennå ikke bestilt en sånn grundig analyse. Jeg vil kalle det svært uprofesjonelt på regjeringsnivå!

Jeg skjønner du vil lure meg til å utarbeide en liste over navn på drepte og med rettslig bevisførsel kunne si hvordan Trump er skyldig i hvert drap. Du skjønner vel også at det ikke er direkte målbart, akkurat som med USAID-katastrofen. Til sammenligning så var det heller ikke Adolf Hitler personlig som drepte alle ofrene for 2. verdenskrig. Men man kan likevel si at han hadde det øverste ansvaret for 2. verdenskrig og resultatene av den.

@BlunderPOP Jeg holdt nesten på å slutte å lese der du skrev "drastisk forandring av livsstandard". Denne leddsetningen er så til de grader ugjennomførbart at resten blir litt meningsløst. Det sagt så virker det som du er litt forvirret om hva som er verst for planeten av høyt folketall og høyt materielt forbruk. Forbruk per verdensborger er så ekstremt variabelt at det ikke gir mening å koke det ned til folketallet alene. Folketallet vil uansett flate ut og gå ned senere i århundret så etter din teori så burde det løse problemene. Men det er veldig villedende. Det som betyr noe er ressursbruken på planeten og det er noe helt annet. Videre virker det som du er veldig fokusert på det som skjer innen din egen synsrekkevidde, i stedet for å se at din hjemplass er totalt ubetydelig i den store sammenhengen. Greit at alle må bidra - men løsningene som du foreslår for de rundt deg - er ikke nødvendigvis relevante i den store sammenhengen. Poenget er at vi bør fokusere på globalt forbruk og naturbelastning framfor å la oss villede av folketall eller norske boligforhold. Siste punkt: Tråden handler om fødselstallet i Norge. Det er allerede så lavt at vi forventer en stor eldrebølge eller eldre-tsunami siden den ikke vil trekke seg tilbake med det første på grunn av høy forventet levealder. Folketallet I Norge er ventet å stagnere etter ca 2060 og gå svakt ned etter 2080. Likevel, dette har forsvinnende lite å si for naturkrisa og klimakrisa som verden står oppe i.

Selvsagt! Det er neppe offentlig tilgjengelig informasjon. Husker du historien om britenes store dilemma da de knakk Enigma-koden? Filmen The immitation game (2014) skildrer det godt. Dette har en del prinsipielle likheter med det vi prater om nå.

@HF- Hatet mot "datasenter" minner litt om hat som av og til dukker opp i kommentarfelter: "Konsulenter, rådgivere og akademikere er unødvendig søppel - kun hardt fysisk arbeid er ekte og ærlig arbeid". Datasenter har ufortjent dårlig rykte bare fordi det ikke foregår fysisk hardt arbeid, smiing av jern, sveising og majoriteten i bygda er medlem i LO. Datasenter bør anerkjennes som annen kraftkrevende industri. Men når Norge opplever knapphet på strøm i forhold til all industrien vi kunne hatt lyst på - så bør vi ha utredet nøye hvilke industrier som er lurt å ha sånn at vi kan velge det som er best for landet. Å maksimere sysselsettingen er ikke nødvendigvis en god strategi i et land med så lav arbeidsledighet som vi har. Det vil føre til ennå større knapphet på arbeidere og lønnsspiraler som presser andre bransjer ut av det internasjonale markedet. Det er egentlig helt vannvittig at Norge ikke har gjennomført en stor strategisk analyse av hvilke industrier som bør få prioritet. Da mener jeg ikke NVE eller Statskraft sine (snevre) analyser, men en nasjonal økonomisk strategianalyse. Det burde være av svært høy interesse for alle som betaler strømregninger, skatt, mva, driver bedrifter, jobber i en eller mottar trygd. Kort sagt alle.

En generell betraktning om den setningen. Kraft kan være innestengt selv om det finnes kraftkabler. Se f.eks på situasjonen i NO4 nå. Det er så mye vann i forhold til kapasiteten til kablene ut at krafta er praktisk talt stengt inne. Litt som når det bryter ut brann i en nattklubb med 1000 personer og det bare finnes én trang nødutgang. Noen vil hevde at "det var jo en nødutgang der så hva er problemet" mens andre skjønner at mengde vs kapasitet ikke går i hop på den tida man har til rådighet. Når en kraftlinje blir en flaskehals - så får man prisforskjell. Når kraftlinja har mer kapasitet enn det er behov for akkurat der og da - så forsvinner prisforskjellen. Prisforskjellen på et tidspunkt er altså en kanarifugl som forteller om linjene mellom to områder er en flaskehals da. Hyppige og store prisforskjeller er en indikasjon på at kapasiteten bør økes. Siden kapasitetsøkninger ikke er gratis så må man finregne på om prisforskjellene er hyppige nok og store nok til at det lønner seg å øke kapasiteten. Kjøling er ikke eneste kriterie for lokalisering. Et annet kriterie er at det er dumt å bygge det et sted som krever store kraftlinjer over lange strekninger for å levere til forbruket. NO1 er det prisområdet med klart størst kraftunderskudd, så det kan være lurt å legge det dit. Det vil frigi kapasitet på linjene mellom NO1 og alle tilgrensende prisområder.

Usikkerhetene rundt hva som er sant må jeg komme tilbake til når jeg vet mer, sikkert. Men usikkerhet er i hvert fall et signal som Ukraina må ta på alvor. Hvis Ukraina beregner at de bare har luftvern nok til slutten av sommeren så må de selvsagt holde tilbake på bruken så det varer lengre. Desto mindre de har - jo mer sparsommelig må det brukes for å spare det til de virkelig høyverdige oppdragene. Det betyr f.eks at de må prioritere å verne parlamentet i Kyiv framfor boligblokker. Det betyr at usikkerheten rundt leveransene fra USA betyr at ukrainere dør. Dette blodet er på Trumps hender. Riktignok er det langt mindre blod enn Trump har på hendene etter USAID-katastrofen. Trump er med andre ord den presidenten i moderne historie som sprer mest død og fordervelse. Jammen fin klubb han har havnet i der, sammen med Josef Stalin, Adolf Hitler, Djengis Khan og Pol Pot..

Det stemmer, det var @Trestein som gjorde det. Greit, du snakket om lagring av hydrogen i salt, uten å nevne gruve, kort tid etter at andre har skrevet om salt-gruver. Min feil. Du hadde også to linjeskift mellom Danmark og gasslagre i salt. Min feil. Burde forstått at det ikke hang sammen da..

Fossilt bør reduseres, men aldri fases helt ut. Kull bør erstattes av kjernekraft, mens gass brukes feil i dag. Bare ca 20% av gassen gjøres om til elektrisitet og mye av denne konverteringen går ikke en gang til å balansere ut fornybar energi. F.eks bør bruk av gass til bygningsoppvarming og matlaging forbys. Den frigjorte gassen bør gå til regulerende gasskraftverk i stedet for. Bare med disse grepene så vil CO2-utslippene reduseres med rundt 80% og gassen vil gjøre det mulig å øke fornybarandelen kraftig - uten bruk av hydrogen. Hydrogen er et svindyrt, farlig og energislukende blindspor. Dette løser Europa fint med 80% reduksjon i CO2-utslipp - uten de sinnsyke kostnadene og arealbehovet som vind- og sol-kraft krever for å mate H2-monsteret. Russisk gass er allerede nesten helt ute av energimiksen i EU og er stipulert å forsvinne helt om få år. Det trengs ennå litt tid for å løse gass-situasjonen i Slovakia, Ungarn og Moldova, men planen er klar og går som et lokomotiv fremover. Så det geopolitiske gassenergispillet er allerede i sjakk matt for Russland.

Nettavisen har en nyhetsartikkel om at Norge kan bli det eneste landet uten mulighet til å bruke antipersonell-miner i et forsvar mot Russland. Nå er ikke dette en fullverdig god meningsmåling, men resultatet er etter min mening ganske oppsiktsvekkende: Dette er såpass høy støtte at politikerne kan bli tvunget til å revurdere Ottawa-avtalen. Ballen ruller nå!

85% reduksjon av din opprinnelige påstand. Nå begynner det å bli litt edruelig ja Danmark har høy grad av vindkraft som betyr at lagringsbehovet er definert av hvor lenge det kan være vindstille av gangen. Med et kraftforbruk på ca 2,5 TWh / mnd og en tenkt ekstremsituasjon med én hel vindfri måned i strekk så har de et lagringsbehov på 2,5 TWh. Kapasiteten mellom Norge og Danmark med eksisterende, ganske gamle kabler er på ca 1,2 TWh/mnd. Norge kan altså bidra med ca halvparten av den kapasiteten de trenger i en langvarig krise-vindfri situasjon. I tillegg har de ca 2,1 TWh/mnd kapasitet til Sverige og flere andre utenlandsforbindelser. Danmark har normalt overproduksjon av kraft sånn at det Norge leverer er egentlig i stor grad en batteritjeneste. Vi kjøper billig og selger dyrt. Dette systemet er gjennomprøvd ettersom det har vært i drift lenge. Hydrogen i stor skala er ikke gjennomprøvd og Danmark har neppe lyst til eller mulighet til å mangedoble mengden vindkraft for å kompensere for tapet som energilagring i hydrogen gir. Til slutt lurer jeg på hvilke danske saltgruver du snakker om. Link til mer info med lokasjon, kapasitet, prosessdiagram osv hadde vært fint.

Dette er det som skjer når statsledere tar en telefon til Putin. Gang på gang. Denne gangen er spesiell ettersom Trumps administrasjon stoppet leveransene av luftvern i forkant sånn at angrepet ble ennå dødeligere for Ukrainerne. Dette er så forrædersk som det kan bli. Trump er faen så ond og dum. Dette MÅ ta slutt!

.. og stikker i fra ansvaret. Jeg synes sistnevnte er verre.

Jeg prøver å relatere det til kjernekraftverk-debatten vi har i Norge. - I Norge har vi generelt lavere temperaturer i elvene som burde gjøre det lettere å kjøle. På den andre siden er nok også økosystemet i våre elver mer tilpasset kjøligere vann. - I Norge har vi motsatt sesongkurve av Sveits. Sveits har ca 10% høyere forbruk om sommeren, Norge har ca 70% høyere forbruk om vinteren. Sveits har omtrent samme produksjon året rundt, mens Norge har lite midt og sent på vinteren når forbruket er høyest. Så her burde Norge ha en klar fordel over Sveits når det kommer til kjernekraft. - Elva det er snakk om har en gjennomsnittlig vannføring på 559 kubikkmeter per sekund omtrent der kjernekraftverket er. Vi har kun en elv i Norge som kan matche det, Glomma med et snitt på 705 kubikkmeter per sekund. Litt lengre opp i vassdraget ved Vorma er vannføringa bare 330 i snitt. Neste elv på lista er Drammenselva med en middelvannføring på 314 kubikk per sekund.

Når du snakker om vannmagasinenes lagring som alternativ til lagring i hydrogen for å balansere kraftnettet så må du ikke se på netto eksport, men total eksport. Norge eksporterte 12 309 GWh i 2019. Dette er det relevante tallet i den konteksten vi diskuterte. Et annet relevant tall er importen på 12 353 GWh samme år. Nå er ikke dette detaljert videre på hvor dette havner, men hvis vi et øyeblikk forestiller oss at Danmark er det eneste landet Norge er tilknyttet så har vi altså levert 24662 GWh totalt inn og ut av Danmarks hypotetiske hydrogenbatteri. Hadde Danmark byttet ut dette med et reelt hydrogenbatteri og kjørt 12309 GWh inn på nettet sitt igjen, med en virkningsgrad på 0,6 i elektroltysatoren og 0,6 i brenselcella så ville de måttet puttet inn 34 192 GWh. Men ingenting av dette sier noe om lagringskapasiteten som trengs. Hvorfor? Fordi dette kan stykkes opp i f.eks 365 dag-natt sykluser sånn at det på aldri er behov for mer enn en dags forbruk i lagret. Edit: Det er kanskje bedre illustrert med en elbil som bruker 2000 kWh i løpet av et år. Den trenger jo ikke et 2000 kWh batteri for å klare det. På samme måte som man ikke fyller en Toyota Mirai til 100% fordi det de siste prosentene tar veldig lang tid pga lav trykkdifferanse. Man kjører jo heller ikke Miraien skrape tom før man fyller både pga risiko for å gå tom og fordi brenselcella leverer lite effekt når det er lite trykk igjen på tanken. Bilen blir slappere og slappere helt til den stopper opp. Derfor fyller de få eierne lenge før det går tomt. Hynion har kanskje noe statistikk på dette? Hvor mye Mirai-ene fyller i gjennomsnitt per gang. Kanskje rundt 3,5-4 kg for varianten med 5,6 kg kapasitet?

Da vil vi få to typer familier: De som produserer barn som en fabrikk, uten å ønske de av personlige grunner De som produserer barn av personlige grunner, uavhengig av betaling. Du har nevnt ditt syn før, men fakta er at mange kvinner er helt med på dette spillet. Fra A til Å. De fleste er nok svært bevisst på det, men det finnes nok også de som lar seg "sjarmere" mer ubevisst av generøsitet med penger. Et lite hakk til siden på samme skala har vi sugardating. Begge parter er med på spillet. Penger eller andre påspanderte ting veksler eier - sex og nærhet i retur. Jeg prikker bare linjen fra spandering av en drink til krystallklar prostitusjon. Alt på samme skala. De aller aller fleste både menn og kvinner finner seg en plass på denne skalaen. Jeg setter pris på din prinsippfaste avstand til hele prostitusjonsskalaen. Jeg er ganske så lik på det punktet selv, selv om jeg har en ganske liberal holdning til hva andre måtte finne på. Deres liv - deres valg.

2200 kr + mva hos Tesla i 2020

Du må oppdatere tallet ditt for magasinkapasiteten. i Norge er den 87,4 TWh. Trenger vi det? Tja. Kapasitet er en avveining mot andre ting som f.eks syklustid. Vi har jo også begynt å selge "sykluser" til andre land. Hvis vi begynner å sette ultimatum om enten dramatisk økt antall vindmøller eller at vi må begynne å lade elbilene våre og varme husene våre på spesifikke tider av døgnet, så er det egentlig ganske lavterskel å automatisere sånn at vi bruker krafta når den produseres. Altså reduserer lagringsbehovet. Slike ting kan også gjøres av kommersielle hensyn, for eksempel at vi ønsker å selge våre batteritjenester til Europa. Hydrogen kjemisk bundet til oksygen er en veldig stabil og trygg form for hydrogenlagring. Det samme er hydrogen kjemisk bundet til karbon. Disse energilagrene tar volumetrisk lite plass, er lette å transportere med rør eller skip og er veldig praktisk i anvendelse. Du må også oppdatere tallet for elkrafteksport. I fjor var den på 33 124 GWh, godt over 6 ganger mer enn du trodde. Jeg har ikke tatt meg tid til å kvalitetssjekke tallene dine 200, 1000 og 2000 TWh, men når du bommer så grovt på andre tall så vil jeg heller spørre deg om kilde.

Hvorfor enten eller? Begge motiver bør være til stede. De to må vektes så man får en riktig balanse mellom motivene. Jeg tror kvinner ofte tenker relativ posisjonering (et standpunkt framfor et annet) framfor å se en fullstendig måleskala. Menn ser kanskje i større grad en måleskala fra mild menneskehandel til grov. Altså at grov menneskehandel er prinsipielt galt - ergo må også mild menneskehandel være på den samme skalaen over prinsipiell galskap - bare på et mildere nivå. Så der noen ser på mild menneskehandel som et punkt som er bedre enn et annet - så ser andre at det befinner seg på en negativ skala. Litt som i en helt annen diskusjon når jeg illustrerte en skala fra når damer blir kulturelt påspandert drikke/mat av en mann i bytte mot forhåpninger om noe mer som et mildt sted på en skala som har prostitusjon i andre enden. Når transaksjoner, fra de mildeste til de groveste, befinner seg på en og samme skala, og folk flest er enige i at den grove delen er prinsipielt galt, så blir det veldig rart når andre hevder at mild prinsipiell galskap kan ha motsatt fortegn og være en fin ting.

Hvis du bruker noen dager på å lese gjennom all avtaleteksten så finner du sikkert ut at easypark har ryggen fri tross alt. Har du 100 apper så har du sånn ca et årsverk bare å sette deg inn i og skjønne hvor mange limpinner du har gått på. Er det rart man lærer seg å hate apper og elske retten til å betale med kontanter?

Sammenligner du diverse stønader i forbindelse med barn, med surrogati? Tja, det er kanskje ikke helt fjernt ettersom begge deler er former for betaling for å få barn. På vidt ulike måter riktignok, men også til vidt ulike priser. Barn som produkt av tilbud og etterspørsel på ordre fra staten eller private. Med eller uten arbeidet og kostnadene som en oppvekst medfører. Jeg synes du er inne på noe når du sammenligner med surrogati. Hvis vi skal tenke litt rasjonelt, hvordan burde vi prissette f.eks Donorsæd Befruktning / forsøk på. (prisen i Danmark er jo ganske godt kjent) Svangerskap (f.eks surrogati i USA) Spedbarnsforsørging (stønader for både mor og barn) Småbarnsforsørging (au pair?) Skolebarnsforsørging Ungdomsforsørging og evt spesiell forsørging i voksen alder i forbindelse med alvorlige diagnoser, psykisk eller fysisk utviklingshemming, rusproblemer eller andre ting. Siden prisen på surrogati blant annet drives av at den gravide mister en forsørgerrett som kan være svært sårt så kanskje man burde hatt en "pakkepris" på svangerskap og forsørging som ikke bare er summen av de nevnte punktene. Adopsjon er for eksempel annerledes priset enn surrogati. Jeg vet ikke så mye om det, men kanskje det er ulike priser i ulike land og for normale vs utviklingshemmede barn. Kanskje kjønn også? Jeg ser for meg et helt spekter av tjenester, produkter og priser som kunne vært samlet i en katalog eller nettbutikk. Og før internettets tid kunne man kalt det postordrebarn. Litt i samme sjanger som såkalte postordrebruder. Rett og slett en nettbutikk for kjøp og salg av mennesker.

Dettte er jo meir eller mindre kategorisk feil. Sameiget eg bur i har omlag 20 mål tomt. Det er seks blokker, med størrelsesorden 150 leiligheter. Totalt bur det sikkert ein plass rundt 200 personer på 20 mål. På 80-tallet var det helt vanlig med eneboligtomter i størrelseorden 4-500 kvadratmeter og rekkehustomter på ca 200. Jeg har utallige eksempler på det fra bydeler både i min egen og andre byer. Man skal ganske langt tilbake før det eller ut på landet for å finne noe særlig større tomter. Det vil si at på tomta til ditt sameie kunne det vært 40-50 eneboliger i familiestørrelse med utleieenhet, der det er plass til f.eks en familie på 5 personer i hoveddelen og 2 i utleiedelen. Det blir 300-350 personer på de samme 20 målene. Med rekkehus ville det blitt ca 100 stk med plass til en familie på 4 = ca 400 personer. Ja, det blir flere internveier i et eneboligstrøk, men den totale trafikkmengden og dermed betydningen for de store trafikksystemene, fartssårene inn og ut av byene, antall bussavganger per time og sånt er mer proporsjonalt med antall beboere. Det samme gjelder behovet for barnehager, skoler, fotballbaner og andre fellesting som bydeler gjerne har. Trekker vi fra litt areal for flere internveier i eneboligstrøk og rekkeusområder så blir nok folketettheten i eneboligstrøk ca den samme som i blokkområder. Dermed blir også infrastrukturbehovet utenfor selve bo og internvei-området omtrent det samme. Skal man virkelig tyne folketettheten så må det mer drastiske tiltak til. Da må man over til bygårdbebyggelse og tyne behovet for friområder, skoler og får et mye dårligere bomiljø med gater, fortau og stort sett skygge både på gatenivå og for hver beboer. Bare de færreste vil oppleve å ha nevneverdig utsikt. Det er ikke dette som er den norske boligdrømmen - det har dessverre bare blitt en økonomisk realitet for mange. I stor kontrast til f.eks 50 år siden. Folk innser ikke at de har blitt "en kokt frosk". Bernie Sanders har helt rett. USA har vært utsatt for en trickle down economy der middelklassen får stadig dårligere levestandard, så sakte men sikkert at de fleste ikke ser at det skjer år for år. Norge er ikke like ille, men samme fenomen utspiller seg i mildere grad her også. La oss kalle det krympflasjonen i boligmarkedet.

Ja, det lar seg gjøre på et vis. Jeg sjonglerte en haug med tabeller og regneark om dette for et par år siden for å klare å kverne ut årsaksammenhenger. Jeg tar meg ikke tid til å gjenta det nå. Men i grove trekk så mener jeg det er spekteret av 2 stk normale inntekter som definerer bredden på prissjiktet som de fleste familieboliger havner innenfor. Folk er også mer opptatt av areal og antall rom enn av byggeår og teknisk standard, innenfor et gitt område. Rett og slett fordi familiens inntekt og arealbehov er de viktigste rammene for et boligkjøp. Beliggenhet er selvsagt viktig, men dette handler om analyser av priser i ett område, så den faktoren skal spille mindre rolle. Så grunnen til at betalingsviljen for marginal-kvadratmeterne over 200 er veldig lav er rett og slett at veldig få familier har råd til de. Inntektsnivået etter skatt når et slags tak.

Jeg må bare skyte inn en ting til: Norges befolkning er ikke ventet å øke noe voldsomt, så frykten for framtidige voksesmerter (infrastrukturbehov) er kraftig overdrevet. Her er folketallet i følge SSB fra 1950 til 2025 + framskrivingstall til 2100 (mest sannsynlige alternativ) Når det gjelder knappheten på areal så er fortsatt under 1% av Norges areal bebygd, Dvs. boliger, skoler, arbeidsplasser, parker, hager etc. Tar vi med alt av veier, dammer, havner, flyplasser og dyrket areal så er vi fortsatt under 3%. Norge mangler på ingen måte areal.

Eneboliger er mye billigere per boligareal enn både rekkehus og leiligheter. Det er to årsaker til det: Eneboligmassen er aldrende og en stor andel av de befinner seg på steder med lav etterspørsel etter boliger generelt. På bygda. Den andre årsaken er den norske sosiale profilen og omfordelingspolitikken. Enkelt sagt så er det ikke nok rike folk til at man klarer å få samme kvadratmeterpris på store boliger som på små. Kvadratmeterprisen flater altså ut desto større boligen er. Dette gjelder ikke bare eneboliger men også andre boligtyper. Siden eneboliger i snitt ligger høyere oppe på antall kvadratmeter så er også en gjennomsnittlig enebolig lengre ute på denne utflatings-kurven for kvadratmeterpris. For ordens skyld: Jeg er tilhenger av trinnskatten og måten den og flere andre ting gir en bedre inntektsfordelingskurve. Men jeg er ingen tilhenger av at den store middelklassen i grove trekk må trykke seg sammen i bomaskiner fordi eneboliger har blitt politisk demonisert og nybyggingen reduseres aktivt av kommunale ideologer. Ser vi demografisk på det og sammenligner f.eks 1975 med 2025 så kunne de aller fleste i middelklassen den gangen bygge seg en helt ny enebolig i middels god standard med 200 kvadrat boareal og 500 kvadrat tomteareal. I dag har ikke den samme middelklassen råd til det. Slike boliger har blitt skjøvet oppover til de 10% rikeste, mens den vanlige middelklassen må nøye seg med langt mindre areal, bomaskiner og i beste fall et rekkehus. Når vi ser med skrekk på utviklingen i USA i samme periode så blir vi litt "fartsblind" og jeg tror mange ikke ser at vi har en del av det samme her hjemme. Eneboligdrømmen som var helt realistisk på 1 stk normal inntekt og en hjemmeværende husmor er i dag nærmest umulig uten 2 stk mellomlederlønn-inntekter. Hvordan kunne dette skje? 50 år med økonomisk og teknisk utvikling ville jo normalt ført til høyere levestandard, men vi observerer det motsatte. Hvorfor? Blir det ennå verre de neste 50 år eller finnes det måter å snu det på?