NULL

Fra Telenor.no: "Fiberboksen er Telenors eiendom. Fiberboksene skal alltid stå i fred og ikke røres, annet enn til restart, med mindre du har fått annen beskjed av oss i forbindelse med feilsøk." Skal nok stå igjen.

Det som kanskje potensielt er mer problematisk, er det Mnemonic gjør i utgangspunktet.

Ah. Interessant. Må forskes litt på

Spørsmålet er vel hva man skal oppnå - nå noe på hjemmenettet, eller han en VPN der all trafikk fra en enhet går via bredbåndsaksessen man har hjemme, og videre ut på nettet. Personlig har jeg kun testet Tailscale til førstnevnte formål i hvert fall. Og egentlig relativt imponert over hastigheten, selv om det da var snakk om gratisløsningen.

Forstår jeg det slik at tallene her, med 80% signalstyrke, er rett ved ruteren og uten hindringer? Hva er det som benyttes som klient her? F.eks. hvilket nettverkskort? Burde også komme fram av netsh wlan show interface-kommandoen. Skal riktignok sies at når det gjelder Rate-angivelsen, så vil den for enkelte nettverkskort være lavere når det ikke er aktiv kommunikasjon (strømsparingsfunksjon). Med det sagt, så lenge det ikke er noe spesielt her, skulle en rate på f.eks. 865 Mbps og signalstyrke på 80% og en OK WiFi 6-implementasjon på klienten, gi 4-500 Mbps i reell hastighet normalt sett. Slik sett hadde det vel være relevant å se disse tallene fra før du flyttet ruteren.

Hvis man ikke ahar en del kompetanse på området i utgangspunktet, ville anbefalingen vært å la hjemmesentralen står der den står, og sette den i bromodus for bruk med en annen ruter eller mesh-løsning. Riktignok skal det sies at man kan la ruteren til Altibox stå i "vanlig modus", men trolig deaktivere wifi, og så bruke en mesh-løsning i aksesspunktmodus. Hvilken modell er det du i utgangspunktet har fra Altibox? Spørsmål her vil videre være - går det fra det tekniske skapet en eller flere kabler ut til kontakter andre steder i huset? Ut i fra det du sier, om bolig på 2 etasjer og grunnflate på 55kvm, så skulle jo kanskje ikke mesh-løsning i utgangspunktet være nødvendig. Men som du sier - her er det vannbåren varme, og det er et element som kan påvirke mellom etasjene. Men hvis det her er ganske stor demping mellom etasjene uansett, kan det være vanskelig å få dekning med bare en ruter ved siden av skapet.

Det som da er litt pussig her, er at det er kun i 3. etasje du har problemer, og det da selv om det er kort avstand. Da et videre spørsmål - har du i 3. etasje problemer med forskjellige typer enheter også? For her høres det jo nesten ut som det er noe som sperrer, evt. at det er noe som skaper forstyrrelser og at man egentlig er litt "heldig" med at den gamle Linksys-en bare støtter 2.4GHz. Jeg tenker her at jeg ville prøvd litt ting, da det ikke er sikkert at en ny wifi-løsning gjør noe spesielt med situasjonen hvis det er et spesifikt problem her. Hva jeg først ville prøvd: - Ta en factory reset av Telenor-ruteren ved å bruke reset-hullet på baksiden av ruteren (du trenger ikke konfigurere ruteren på nytt etterpå, den beholder de samme grunninnstillingene) - Bruker du Windows-PC fra hjemmekontoirplassen i 3. etasje? Det som her kunne vært interessant å se på er resultatet av terminalkommandoen "netsh wlan show interface" mens du var koblet til Telenor-ruteren. Det vil da gi en del informasjon om signalforhold. - Står det noe annet elektronisk utstyr veldig tett på Telenor-ruteren? Prøv å flytt ruteren evt. litt lengre bort. For radioforstyrrelser i en slik sammenheng, kan omså en halvmeter ha veldig mye å si. - Hvis ikke de andre tingene fungerer gir noe (som sagt, post gjerne output fra Windows-kommandoen), gå inn på wifi.telenor.no og endre kanal som benyttes for wifi. Jeg vil primært sett tro at det er 5GHz enheter som pc-er og mobiler ville prøvd å være på, hvis de ikke er så nye at de støtter 6GHz som Telenor-ruteren støtter. For 5GHz, prøv å sette en annen kanal. - Evt. prøve å opprette et nettverk som er låst til 2.4GHz eller 5GHz (test gjerne begge deler) via wifi.telenor.no og prøv å koble til de i stedet. Du forteller ellers i utgangspunktet at du har 150 Mbps bredbånd og forteller ellers ikke om veldig spesielle behov. I utgangspunktet her hvis du skulle kjøpt noe annet, ville jeg tenkt at du trolig klarer deg fint med en relativt enkel løsning til en lavere pris.

Er det forresten kun på kontoret du har utfordringer? Du sier at Linksys-ruteren står på loftet, mens Telenor-ruteren står i 2. etasje, under 3. etasje der kontoret er. Du har ikke varmekabler, vannbåren gulvvarme eller varmefolie?

Hvilken Telenor-ruter er det du har? Hvis du kobler en enhet kablet til ruteren, hvilken hastighet får du da? Har vel Telenor-ruteren her kanskej 7-8 meter unna og flere lettvegger. Får fortsatt på den avstanden og med hindrene 3-400 Mbps via WiFi. Står jeg i samme rommet som ruteren, blir det 800-900 Mbps via WiFi med f.eks. mobil eller PC som støtter WiFi 6.

Det du tenker på er kabler med flertrådede (stranded) ledere? Slike kabler er ikke egnet for å terminere selv, og benyttes da primært sett i komplette preterminerte kabler. På korte avstander vil man normalt sett også klare 10G med CAT5e. Og ja, egentlig er det sikkert en del CAT5e-kabler som har høyere kvalitet enn en del som ellers selges som CAT6 og CAT6A. Å brukte CAT6 her til patching, skulle være uproblematisk. Og i hvert fall mer uproblematisk enn å prøve å patche kabler med flertråd-ledere. Men egentlig her ville jeg ha anbefalt preterminerte patchkabler, selv om du da nødvendigvis ikke får "helt perfekt lengde".

OK, 11 år gammel tråd.. tid for oppfølging... Google førte meg hit i dag, etter at man gikk igjennom samlingen av gamle CD-er som man hadde enkodet til mp3 på et tidspunkt. For dette er en artist jeg husker. Ikke pga. "Summer of Love", men fordi albumet "Wild about nothing" hadde en del andre svært gode sanger - inkl. en svært god cover av Lou Reeds "Perfect Day". Men flere gode originalsanger også. Tysk artist. Ellers overraskende lite informasjon å finne på nettet ellers (ikke at jeg har brukt mye tid på å grave). Virker som noen som trekte seg tilbake fra rampelyset. Av de få live-opptakene man finner, så er det faktisk innslag fra NRK. Norge og Finland var landene der hun gikk til topps. Ser ut som det er gjort forsøk på å finne henne for bl.a. intervjuer i ettertid, men man har ikke lykkest... Tror jeg søkte for noen år siden, og da var hun ikke å finne på Spotify, men er å finne der nå...

Ikke fiber til huset, men fiber til "i nærheten", som kan i praksis bety f.eks. en node i nærheten, og så går det koaks ut til husene i området. Har man lagt fiber til huset, kan man like gjerne legge det inn. Riktignok, hvis det er snakk om f.eks. leilighetsbygg, kan det være at det går fiber til node og så koaks ut til alle leilighetene, som for så vidt kanskje er mer "fiber til bygget" enn "fiber til huset".

Hvilken type Telenor-linje er det snakk om?

Nei. Hvis du uansett her ender opp med wifi-forsterkere, hadde det ikke vært bedre å få ruteren ned fra loftet? Å ha dette innendørs er jo ellers ikke å anbefale, og vil kunne bety ganske mye for både hvilket signal du bruker og egentlig hvor mye ressurser du bruker.

Det er ikke alle fibernett. Det har i utgangspunktet vært snakk om en åpning i områder der NKOM mener visse aktører har dominerende markedsposisjon. Men så har vel også noen av Altibox-partnerne gått ut og sagt at de ønsker å åpne overalt. Så er det det vel ellers ikke så mye kjent rundt hvordan denne reguleringen faktisk ender opp med å bli. Det er jo ellers bare aksessnettet som i utgangspunktet åpnes opp, hvilket vil vel fortsatt vil si at aktøer som skal levere på aksessnettet, må inn med ustyr på en sentral. F.eks. NGT leverer jo på Telenor sitt fibernett i dag, men ikke overalt.

Og så skal man ellers huske, at i en del tilfeller vil det også kunne være mer hensiktsmessig å sette opp en veggkontakt i stedet for at kabel går direkte til enheten og direkte i f.eks. svitsj. Er det ganske man strekk man skal ha ut i fra et sentralt sted i huset, blir patch-panel også en mulighet. Ved bruk av patch-panel eller veggkontakter, er det normalt sett et kroneverktøy man trenger. Men skal sies at det også er veggkontakter som som kan benytte modulkontakter, som blir en avart av det du nevner her og slik sett også finnes i versjoner som ikke trenger verktøy.

Etter min erfaring av tjenestene som gir minst presist resultat. Om den har blitt noe bedre i senere tid skal jeg ikke svare for. De kom også med en app for dette, som i hvert fall tidligere fungerte svært dårlig.

Og du tester via kablet forbindelse til ruteren? WiFi vil - spesielt for litt høyere hastigheter og i miljøer med varierende forhold - ofte kunne gi varierende resultater. Telia sin Speedtest og Telenor sin er i utgangspunktet den samme - det er Ookla som står bak. Mulig det er noe forskjell i konfigurasjon for hvilke servere det evt skal velges mellom, f.eks. at Telenor sin Ookla Speedtest alltid velger server hos Telenor. Et alternativ til Ookla Speedtest kan være Netflix sin Fast.com. En videre test kan være å gjøre reelle nedlastinger - f.eks. via Steam, eller at man laster ned flere Linux-ISO-er i parallell for relativt lokale servere. Benytter man Ookla Speedtest via speedtest.net, kan man også velge å teste mot forskjellige servere.

Spørsmålet er hvordan tollen legges opp, for det er ikke sagt at hele produktprisen blir berørt. På en råvare som har toll, vil hele prisen være berørt. På en spesifikk produktgruppe, vil hele produktet få tollen. Men f.eks. om det er en toll på en råvare som inngår i et produkt, kan det være at det kan gjøres en kalkyle basert på mengden av råvare. F.eks. kan det være at det er 100 gram stål i et produkt, og så består det også av en del andre ting, vil man måtte ha en produktspesifikasjon som sier hvor mye stål det er, slik at tollen kan regnes ut i fra det. Det er ellers flere ting som har toll, som vi ikke "tenker over". F.eks. på klær. En del ellers som mer benytttes i industri, f.eks. kjemikalier, har vi i mange sammenhenger toll på. Slik sett blir det sentralt å skille litt mellom konkrete "sluttbrukervarer" som har toll, og hva som kan inngå i produksjon av andre varer - som da f.eks. kjemikalier.

For Taiwan, mistenker jeg vel at det er en veldig skjev handelsbalanse. Og TSMC alene kan vel være en stor grunn til det (men for så vidt også et par andre aktører innenfor halvlederproduksjonsindustrien). Så vil jo et steg for USA nå være at hvis de skal beskytte Taiwan mot Kina, vil de kunne omtrent kreve eierskap til aktører som TSMC.... Next up: Norge må gi fra seg oljeressurser for at USA skal stille sikkerhet........

Det er nødvendigvis ikke tilfelle. Husk også at mye skjedde på steder man hadde 4G fra starten av 4G til slutten. Et åpenbart eksempel her vil være hvordan man evt. reduserer tilgjengelige frekvensbånd med 4G og i stedet gjør det om til 5G. Et videre eksempel er jo også en overgang fra 5G NSA til 5G SA (som nødvendigvis ikke betyr høyere båndbredde, men redusert latency). Enm del steder hvor det er 5G, er det jo ellers nødvendigvis ikke alle frekvenser med 5G som er tilgjengelig alle steder. En del basestasjoner med 5G er nødvendigvis ikke fiber som backhaul, men kan få det senere. Kapasitet vil jo også handle om basestasjoner - og da også antallet av dem. Spesielt når det gjelder f.eks. høyere bånd. Hvorvidt slike utvidelser er nødvendig, vil kunne være basert på belastningen man ser i området. 5G-standarden i seg selv er også i utvikling, og revisjoner her vil kunne være støttet gjennom modernisering av utstyr både i radionettet og på terminalsiden, men potensielt også bare gjennom software-optimalisering. Her kan man jo ganske enkelt si også at f.eks. iPhone 16 er en bedre 5G-enhet enn iPhone 12, som begge støtter 5G....

Og selv om man f.eks. kan få et bredbåndsabonnement på 500 Mbps både på fiber og på trådløst bredbånd, vil det for mye praktisk bruk gjerne være raskere på fiber ettersom latency normalt sett er lavere. Veldig mye av det vi gjør på nettet er ganske små overføringer. Tar man inn faktorer som tcp ramp-up, skal det litt større overføringer til for at man merker forskjellen mellom f.eks. 50 og 500 Mbps, ettersom det er veldig sjeldent man passerer en spesielt høy båndbreddebruk med bruksområder som websurfing. Men latency vil her kunne spille en rolle, spesielt når f.eks. en webside også består at elementer som skal hentes ned fra en rekke forskjellige servere, og som også i forkant f.eks. trenger en rekke forskjellige DNS-oppslag osv.

Hvordan løses hva med 5G? Interferes? I praksis snakker man her om regulert bruk av en frekvens, og en frekvens benyttes kun av en enkelt operatør. Basestasjoner som skal benytte samme frekvenser må planlegges i forhold til hverandre. Kapasitetsmessig har man også en noe bedre kontroll gjennom igjen at det er regulert og ikke fribruk. Mobilnett har svært kompleksitet i henhold til trafikkhåndteringen i radionettet På en måte kan man si at WiFi 7 minner enda litt mer 4G/5G enn tidligere, gjennom at man også legger opp til at en del enheter kan benytte flere frekvensbånd (carriers) i parallell - f.eks. da som at en mobiltelefon kan være tilkoblet på f.eks. 700, 1800 og 3500 i parallell, vil en del WiFi 7-klienter kunne benytte 2,4, 5 og 6 GHz i parallell - og videre f.eks. la være å bruke 2.4GHz hvis det ikke er tilgjengelig kapasitet der. 5G kan på langt nær gi "full hastighet" uavhengig av trafikkmengde i området. Hastigheten er svært avhengig av kapasitet og belastning i området man er i. Derfor ser man også at man på forskjellige steder, får helt forskjellige ytelsestall. Og så er man også begrenset av grunnleggende fysikk med tanke på hindringer. Mobilnett kan også påvirkes av interferens, og om dette kommer fra en 3. part, vil det for regulerte frekvenser være en sak for Frekvenskontrollen hos NKOM (som for så vidt også har en rolle når det gjelder støy som går inn i fribruksfrekvenser med høy effekt).

Det skulle ikke overraske meg at du sliter med det, selv i område med lite forstyrrelse fra andre wifi-nett........ 😉 Hvis du har slike problemer uten å ha nett tett på, på flere kanter, ville jeg kanskje sett etter andre støykilder. Skal ikke mer til enn en Temu-strømforsyning i nærheten av ruteren til å ødelegge for wifi-nett på i hvert fall ett av båndene. "uheldig" kan man også være med å bo tett på en P2P WiFi-forbindelse, og man har en ruter som f.eks. ender opp med å bruke samme kanal (eller at man har valgt å deaktivere automatisk kanalvalg). Svært svært gammelt eller defekt utstyr kan naturligvis også være forklaringer. At det i borettslag kan være problemer med å få mer enn 1-3 Mbps på 2.4GHz i perioder, skal man ikke se bort fra. Heldigvis har nyere løsning normalt 2.4 og 5GHz på samme SSID, og klienten vil som regel velge 5GHz hvis den støtter det, eller blir styrt til 5GHz av WiFi-løsningen.

For "folk flest" er ikke 10Gbps praktisk overhode med tanke på kostnad, mens 1Gbps holder i massevis "for folk flest". 2.5Gbps kan sies å være "praktisk", ettersom kostnadsforskjellen vil være liten. Cat8 er heller ikke relevant i hjemmesammenheng - da er det 10 Gbps fortsatt over CAT6/6a som er relevant. Vi snakker ikke her om datasenter med bunter av kabler eller spesielt lange strekk. 5-10 Gbps for WiFi 7 blir i hovedsak "optimale forhold, optimalt utstyr", der vi snakker MLO, 320 MHz kanalbredde, flere spatial streams enn det klienter vanligvis vil støtte (men som trådløs backhaul mellom en 4x4-ruter og et 4x4 mesh-AP kan støtte) og i praksis liten interferrens. Og ja, omtrent uten avstand eller noen form for hinder.