Gå til innhold

lada1

Medlemmer
  • Innlegg

    5 013
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av lada1

  1. OK, da blir det vel vanskeligere å dra lærdom fra Portugal - men kanskje det likevel er noe lærdom å hente derfra? Er det slik at "avkriminalisering" bare øker markedet og fortjenester til mafiaen? Å gjøre det straffe-fritt å ha narkotika til "eget bruk" vil øke bruk og priser/fortjeneste til kriminelle? Dette synes å være et argument for at det ikke finnes "mellom-veier" her. Enten null-toleranse eller legalisering og offentlig kontroll med omsetning/produksjon av narkotika. Jeg har lest at det er mye (epi-)genetiske forskjeller mellom folk ved Middelhavet og folk med aner langt mot nord. Greia er ikke bare "kultur" men biologi. Vi som har mest aner langt mot nord tåler alkohol dårligere enn folk fra varmere strøk som har hatt tilgang til alkohol i mange tusen år. Vi har mye "ukultur" ifm alkohol - det har de ikke lenger sør. Jeg spurte google gemeni: "Er toleransen for alkohol delvis arvelig?" og fikk til svar: ------------------------------------------------------------------------------------------- "Ja, toleransen for alkohol er delvis arvelig. Forskning har vist at gener spiller en rolle i hvordan kroppen reagerer på alkohol, og at dette kan påvirke hvor mye en person kan drikke før de føler seg beruset. Det er flere gener som har blitt koblet til alkoholtoleranse. Ett gen, kalt ADH1B, koder for et enzym som bryter ned alkohol i kroppen. Personer med varianter av dette genet som fører til et mer effektivt enzym, kan ha en høyere toleranse for alkohol. Andre gener som har blitt koblet til alkoholtoleranse inkluderer ALDH2, CYP2E1 og GABRA2. Disse genene koder for proteiner som er involvert i metabolismen av alkohol, eller som påvirker hvordan hjernen reagerer på alkohol. Imidlertid er det viktig å merke seg at gener ikke er den eneste faktoren som påvirker alkoholtoleranse. Andre faktorer, som kjønn, alder, vekt og generell helsetilstand, kan også spille en rolle. For eksempel har kvinner generelt en lavere toleranse for alkohol enn menn. Dette er delvis fordi kvinner har en tendens til å ha mindre kroppsmasse og mindre vann i kroppen, noe som betyr at alkoholen blir mer konsentrert i blodet. I tillegg kan personer med visse medisinske tilstander, for eksempel leversykdom eller hjerteproblemer, være mer følsomme for alkoholens effekter. Det er også viktig å være klar over at alkoholtoleranse kan endre seg over tid. For eksempel kan personer som drikker regelmessig, utvikle en høyere toleranse for alkohol. Dette er fordi kroppen kan tilpasse seg til de regelmessige dosene av alkohol. Imidlertid er det viktig å være forsiktig med å drikke for mye alkohol, selv om du har en høy toleranse. Alkohol kan ha en rekke negative effekter på helsen, selv i moderate mengder. Hvis du er bekymret for alkoholforbruket ditt, er det best å snakke med en lege. De kan hjelpe deg med å forstå risikoen forbundet med alkohol og gi deg råd om hvordan du kan drikke trygt. Her er noen ressurser for å lære mer om alkoholtoleranse: Alcohol Tolerance: https://www.niaaa.nih.gov/alcohol-health/overview-alcohol-consumption Genetics of Alcohol Tolerance: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3861961/ Alcohol and Your Health: https://www.cdc.gov/alcohol/fact-sheets/alcohol-use.htm Kilder kristina-hermann.dk/en/2019/12/03/how-to-deal-with-your-parents-active-alcohol-abuse/ "
  2. Konklusjon: ikke noe å lære av Portugal (?) 🙂 Så langt som jeg forstår så trodde man (i Portugal) at legalisering var en trylleformel som løste nesten alle problemer med narkotika? Det ville fjerne smugling, redusere kriminalitet/vold og svarte penger etc. Fikk man rett? Eller er det *mulig* å ta feil? Jeg har hørt at lett tilgang på f.eks. alkohol på (øya) Grønland og nord i Canada har ødelagt samfunn der. Ikke alle tåler tilgang på slike stoffer. Og ved Middelhavet tåler man alkohol bedre enn her i Norge. Riktig? Har dere hørt om mye alkohol-relatert vold/fylleslag i Italia og Hellas blant lokale der? Jeg har selv funnet meg "sørpa full" under bord etter "fæst på bøgda" (som ung da) - men slikt er vel uvanlig ved Middelhavet?
  3. Den industrielle revolusjonen ga oss "velferd-samfunnet". Kan AI gi oss tilsvarende endringer?
  4. Du slår fast det det ikke er noe å lære av Portugal? *Helt* sikker? 🙂 Jeg for min del vet ikke. Man trenger vel mer kunnskap. Sånn rent intuitivt tror jeg at enten må en ha null-toleranse og veldig strenge straffer for å fjerne narkotika-problemet (skudd i nakken på involverte?), eller så må det til noe slags offentlig monopol eller kontroll på omsetting og produksjon. Det vanskelig å tenke seg noen mellom-vei. Å stenge grensene blir litt for vanskelig? Hvordan foregikk narkotika-smuglingen under pandemien? Mindre smugling da?
  5. Portugal da? https://www.aftenposten.no/verden/i/WR1QOg/portugals-ruspolitikk-var-et-forbilde-saa-gikk-det-galt
  6. Vil det hjelpe å få mer kontroll med pengebruk i denne sammenheng? Avskaffe kontanter etc? Jeg mener nylig å observere en person som telte kontanter (store sedler i en tykk bunke) ved et trolig møtested for narko-langere. Det var litt sent på kvelden. Så hadde han ca et minutt møte med en annen på en mørk plass i nærheten. Dette var et møte med en som ankom stedet og drog strak igjen og som kom hadde hettegenser og mye skjult ansikt samt noen klær som jeg tror var ment til å kaste etter en gangs bruk. Tydelig utlending. Er det slike forsynings-linjer sossete cannabis-brukere vil ha? Litt kult liksom? Vise at du er litt grenseløs? Kan være en ide å få snørrungene i langvarig fengsel?
  7. Anta at man ikke har råd til å legge ut. Da gjenstår muligheten/håpet å finne nye avgjørende bevis og legge ut ca 6000 kroner for en slags gjenopptagelse? Forstår jeg riktig? Ved det aktuelle høvet var aktuelle bevis gjemt under snø og is og er neppe lett tilgjengelig før lenge etter ankefrister.
  8. Men man kan vel ikke anke dersom det gjelder et "småkrav"? Jeg har forstått det slik at "småkrav" (tvistesum < 250.000 kroner) kan gjøre at dommen ikke kan ankes. 30.000 kroner for å anke er forøvrig mye for de med veldig dårlig råd. Så da gir rettsystemet urettferdige fordeler til rike.
  9. Hva ville du fram til? Mitt hovedargument er at kapital-inntekter vil spille en økende rolle i samfunnet. Og dette kan ikke LO etc ikke forhandle om sånn direkte. Tvert imot, de risikerer i stor grad å representere de med gode faste jobber og som hamstrer med tanke på kapital-inntekter som etterhvert altså vil bli viktigere og viktigere. Så vil de forsvare "velferdsstaten" slik den fungerte bra så langt med et NAV som krever diagnoser og sykdom eller salg av eiendom for å hjelpe. Jeg tenker her på en langsiktig prosess som ikke er hverken sosialt, politisk eller økonomisk bærekraftig. Vi kan risikere et "Trump-autokrati" der følelsene/sinnet styrer. Folk kan begynne å ønske seg en "sterk mann" som gir dem trygghet (og kanskje hevn?) i kaos og konflikter (Putin?). Jeg tenker ikke på kommende stortings-periode. Imidlertid, denne tråden gir meg håp om nytenkning: https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529
  10. Så for å strekke dette langt så kan i prinsippet en rettskraftig dom være begrunnet med at Månen er en gul ost eller at 2 + 2 = 5? En kunne fantasere om en situasjon der en av partene er Kjell Ingen Røkke og den andre en NAV-klient der NAV selvsagt ikke vil betale for en anke til Lagmannsretten 🙂
  11. Behovsprøvd sosialt sikkerhetsnett behøver heller ikke være bærekraftig. Her trengs reformer uansett. Vi går mot en utvikling der en økende andel av inntektene kommer fra "kapital-inntekter". Dette er ikke bærekraftig politisk (og kanskje heller ikke sosialt/økonomisk?) Det finnes mulige kompromiss der NAV ikke krever slik behovsprøving på den måten de praktiserer det nå: https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529 Dette nevnte jeg i en annen tråd her: "Tips for interesserte: Endelig noe positivt fra NAV"
  12. OK, jeg vet at google "gemini" kan gjøre feil, men jeg bare måtte leke med den i denne sammenheng. Gemini ga mange svar men jeg noterte meg dette fra gemini: "Dommen kan ugyldiggjøres: I unntakstilfeller kan en dom ugyldiggjøres hvis det kan påvises at den er basert på en grov feil eller bevisst manipulasjon. B kan da kreve tilbake sitt område." Har dette skjedd noen ganger i Norge (at dommer ugyldiggjøres)?
  13. Her er et slående argument for hvordan forskjells-Norge utvikles: https://www.forskning.no/enkelt-forklart-finans-penger-og-privatokonomi/hele-45-prosent-av-oss-sparer-na-i-aksjefond/2324683 Kopi derfra: "Blant personer med årlig husstandsinntekt på over en million kroner, svarer til sammenligning nesten 70 prosent at de holder på med aksjesparing." Uten bevis/referanse påstår jeg at slikt var ikke typisk for eksempel på 70-tallet selv om noen har en bestefar som handlet aksjer. Over tid vil dette få veldig store økonomiske forskjeller som har lite med lønns-inntekt å gjøre. En stor del av befolkningen vil ha vesentlige kapital-inntekter. Viktig: ingen politiske partier kan gjøre noe med dette direkte. Noen partier i opposisjon kan dog "populistisk" argumentere med at forskjellene er fæle og kan foreslå umulige tiltak som bl.a. fører til at hele verden vil flytte til Norge 🙂 De bare prøver å lure folk. Den eneste utgangen av dette uføret er at en ubetinget sikrer minimum materiell velferd for alle. Helst i hele verden. Så kan de rike bare leve sitt liv men hvor de ikke kan ta fra de andre felles-godene. En kan gjerne ha et "NAV" som hjelper trengende - men sykdom/diagnose (eller salg av eiendeler) må ikke være et krav fra dem for å hjelpe. Fremtidens velferd må være at en har et sikkert "økonomisk gulv" som en ikke kan falle igjennom og så kan en ta tingene derfra. De rike må gjerne da holde på med sitt - men de må ikke få dominere på mange viktige områder og sette standarder på hva som er et godt liv. Om naboen min har et tonn gullbarrer gjemt i kjelleren bør ikke være noe problem for meg 🙂 Forslag til nytt politisk slagord: "Take it from below!" OK, kanskje ikke så nytt, google gir over 3 mill treff på ord-sammensetningen 🙂
  14. For å forenkle: La oss si at A går til sak mot B (der han krever en del av B in eiendom). C er utenforståede. En elv går igjennom eiendommene til B og C. Dommen sier (med begrunnelse i en tolkning av et gammel dokument) at all eiendom nord for elva tilhører A (hvor både B og C har eiendom). Hva betyr en slik dom? At B avgir areal til A men ikke til C? Er det rimelig med *forskjellig* tolkning av samme dokument (en overfor B og motsatt overfor C) ?
  15. Er dette et mulig/realistisk scenario: om 30 år er det noen som krever eierskap til det aktuelle arealet til denne utenforstående tredjeparten og begrunner det med denne famøse dommen (med begrunnelse som strider mot naturlovene). Mulig?
  16. Kan du presisere hva du mener med at Vesten kan tjene på urealistiske russiske tap? En kan tenke seg at urealistiske (overdrevne) tall på russiske tap virker oppmuntrende på opinionen og politikere i Vesten slik at de fortsetter å støtte Ukraina som nå, men dette kan slå tilbake dersom sannheten kommer frem. Og i Vesten er det vesentlige sjanser for at sannheten kommer frem. Det er delvis konkurranse i Vesten om å få frem sannheten. I "ulandet" Russland er det vel ikke slik 🙂 For lave estimater på russiske tapstall kan også medføre at en ser behovet for å gi mer og bedre våpen til Ukraina. Et annet aspekt er at overdrevne russiske tap kan påvirke opinionen i ulandet Russland (mot Putin) hvor sannheten har trange kår? Slik sett kunne du ha et poeng. Imidlertid, løgnaktiv vestlig informering av opinionen i Russland kan slå tilbake også overfor opinionen der pga konkurranse i Vesten om å få frem sannheten. Greia er at løyner ofte har kort levetid 🙂
  17. Jeg aner ikke om saken ble behandlet som om den går/gikk under jordskiftelova § 3-4, 4-1 eller 4-2. Nei, ankefristen er ikke utløpt, men jeg er sikker på at en anke vil måtte bli avvist fordi tvistesummen er under 250.000 kroner (småkrav). En anke er også økonomisk risikabel tatt erfaringene i betraktning. Jeg tviler på om tredje-person vil bli informert og få med seg at dommen tar store arealer fra han. Denne tredjeperson er gammel og vil neppe involvere seg i et kostebinneri av et rettsprosess. Arvingene hans vil kanskje forstå hva som hendte. Dette gjelder spesielt dersom det aktuelle oppdemte vannet blir restaurert til slik det var i gamle dager. Da vil denne bekken (som dommen refererte til) være forsvunnet fysisk og er bare noe som var en periode i nyere tid og som ikke angår de gamle beskrivelsene som dommen bygger på. Det virker som at han som fremmet saken klarte å sette de andre sjakk-matt mens bevis var godt gjemt under snø og is?
  18. Tusen takk for oppklaring. Fortsatt sliter jeg med å forstå at en dom kan bruke en (tidligere) ikke-eksisterende bekk/elv som definisjon på en grense. For det er slik hun (dommeren) formulerer dommen. Dommen var bare basert på tolkning av gamle dokumenter og ikke noe som liksom har skjedd de siste 50-60 år.
  19. Det er et poeng i denne saken som jeg vil presisere: Dersom noen om for eksempel 20-30 år leser dommen og den skulle være rettskraftig, da er eneste mulige tolkning at en eiendoms-grense går langt inn på en annen eiendom der eieren ikke har vært med på denne siste retts-prosessen (ikke har fått talerett). Grunnen til dette er en missforståelse om en bekk som har blitt forandret ved en regulering av et vann. Denne *forståelsen* om at bekken har blitt tuklet med på 60-tallet, vil sikkert rettes på og kan også lett dokumenteres. En kan anta at "alle" om 20-30 år forstår at bekken ble forandret ved oppdemning av et vann og da vil "alle" tolke dommen helt forskjellig fra hva dommeren ser ut til å mene. Jeg tror ikke dommeren mente å ta store deler av en annen eiendom og hvor eieren ikke fikk talerett - men det kan *resultatet* bli når noen leser dommen senere og de som kunne oppklare er døde. Det er også mulig at dette aktuelle vannet blir *tilbakeført* til hvordan det var i gamle dager og da ville denne aktuelle bekken (som dommen refererer til) forsvinne. Og da vil "alle" enda lettere enn ellers forstå at denne fiktive bekken ikke eksisterte i gamle dager. Oppdemning har ingen funksjon lenger og endringer av vannveier har ødelagt for sjø-ørreten. Det er derfor mulig at en vil restaurere området til slik det var. Så hvordan er det mulig at en slik "tulledom" kan bli rettskraftig?
  20. Ja *dom* som forkynnes, kan ankes opp til Lagmannsretten etc. Men kan man sitte på "hemmelige bevis" lenge? Dra opp en kanin fra hatten om 5 år?
  21. OBS, jeg ble nå obs på at denne aktuelle dommen sier implisitt hvor grensen mot en nabo-eiendom går. Naboen var ikke involvert i denne rettprosessen. Og denne grense-beskrivelsen strider mot fysikkens lover. Kan en dom over grenser mellom eiendommer være gyldig dersom ikke alle aktuelle eiere får talerett? Jeg blir mer og mer forvirret.
  22. Inkluderer du her dagens regjering i "høyresiden" ? Kanskje noen fra SV også?
  23. Kan noen forklare hvordan "høyresiden" kommer inn i bildet i denne saken? Jeg fikk det ikke med meg.
  24. Det kunne være et poeng å sitte passivt med avgjørende bevis i 10 år og som i første omgang ble vurdert av kyndige uavhengige eksperter slik at eiendoms-tvisten på en måte (uformelt) er avgjort likevel. Da ble altså eiendoms-forholdene på en måte uformelt avklart ut for forventninger om en fremtidig dom (om 10 år). Anta at motparter bare setter seg på bakbeina. Burde slik avgjørende bevis publiseres eller holdes hemmelig i 10 år fra dagens dom som bl.a. er begrunnet med noe fysisk umulig og på tross av merke i berg som viser riktige grenser? Man tar selvfølgelig foto for å dokumentere. Burde noe krav registreres offentlig? Merk at anke til Lagmannsretten er uansett uaktuelt siden avgjørende bevis er gjemt under snøen/isen oppe på fjellet. Hvordan blir det med eiendom-skatt i slike sammenhenger?
  25. Bare etter - ikke før? Hvor i Tvisteloven finner en dette? (er selv ikke så flink til å lese den)
×
×
  • Opprett ny...