lada1

Du mener vel ikke at musikk-undervisning/-trening for det meste er en "fingerøvelse"? Trening i matematikk betyr "kabling" og vekst av hjernen og krever mye tid. Det kan gjerne være problemløsning, men i bunnen ligger trening på håndtering av tall og geometri. "Motorikk" er svært viktig innen matematikk. Det går dårlig med "tenkningen" uten denne motoren. Jeg "ser" ofte instant løsninger på matematiske problemer. Det ville jeg ikke gjøre uten veldig mye trening. En kan kanskje sammenligne det med sjakk-spill på et visst nivå. Dette kan også sammenlignes med leseferdighet eller når enkelte musikere leser et partitur. Her er det "automatikk" som gjelder. Jeg har opplevd at mange "høyt skolerte" er analfabeter innen matematikk. Enkel utregning blir fort "gresk" for dem. Dette gjelder for eksempel advokater som må kunne gjøre overslag, men snakker seg vekk fra dette. Jeg blir overrasket over hvordan de klarte seg gjennom dette (oppskrytte?) studiet. Analfabetismen er så utbredt at jeg ville ikke ansette noen av dem i en litt kognitivt krevende jobb uten å sikre at de mestrer matematikk på et rimelig nivå. Kanskje bør en få til et system med "ferske tester" for å sikre at mulig ansatte mestrer matematikk. Da ville flere kanskje stramme seg opp og forstå at matematikk er mye mer enn å passere noen eksamener.

En kunne sjekke om hvor mange som forstår disse oppgavene. Består utfordringen her i å forstå intensjonen bak eller meningen med oppgaven - eller i å løse den? Jeg har en misstanke om at flere barn her blir distrahert av alle de "kunstneriske" fargene i oppgavene som blir gitt samtidig. Kanskje et troll dukker opp nede på siden? 🙂 Og hva mente læreren for to dager siden? Drilloppgaver er selvfølgelig viktig innen matematikk i skolen. Dette kan sammenlignes med misikkundervisning som sikkert består av 95 (?) prosent drill. Matematikk har mye til felles med musikk. I skolen er det et "gjørefag" - ikke et "tenkefag for voksne".

Dette kan koste oss mye.

Beklager lang link, men her sies noe fornufig (norsk skole er på bærtur angående matematikk): https://player.vimeo.com/video/1048595606?dnt=1&app_id=122963&turnstile=0.uCgINCUFUaCpmpe_eTjas_u8VZZ7V-5nCGsf9ExnQPrQKDNQLaL2GHNsxamiKyLaqRUb1QOleAd5zkkbJQ0F6gmWjIRM1iKkdNQBisy6IY8l3AM7Cdh-b1LaezgjRsXwBQFEFUH9ctMoF9A1v_N4TJqP7MOphueau7j7DyWx4-wF0Ud9YoC3IynaoP5WMF7BRwyWRSIqZbUHyFwwSjJ0a16Scw4qc3I93QCwdteKxYEJ3oHYeuKuABoYuPvXis-AMPVDZTz4O-Owt43s5k4iuf6ArlEuSk-bLDXZfbLAHBXV3L72RknNyqe4glRLSsmRg2kYcCDPZGt7XnuEVN5skWt97exfatkyi0nCmEAFHaf3pyXjZDdKD__44gNhMFBrpT1SqNbMLkkQfC3d0ecaOVEfpTnLp5GS0ZTAiva3vBAKHt-EogkJNRjbNk1EtKdX-Zr8DochYZPMLd1rKGFG9SymtIAdmn8zpfVx0IOB6gifrXMVn3WMTTYWxz_9quBZ0QGSO2Y1dZ5b2GlX5fqH61qnc4ZuxkoeCO4saY7oyg2gKUVJH8fROCKRtCw5m1U9ZDXtPBibRd-RvxQt90QOZ517WWLTzOyDCwK_0nmylEm3T75RNW0i-DsQg4jYR2e4zyaAPGsPDIRnd3_82_yTcgcy8fNs6Js0OsRqOF2WJEmjMO7uaFMHC4yvj1VVwGiv70Wd5TRCeee_eZBRE8TRp1F3Mo4_jhi-6wRwdXWXtPo5t4HOTkCGUOzpNFRDpHPv_bFZFGLFzhq2BU9xb7nYkdv9481nln-KjIv-aq0y8AXGQa3tOkONEAtI2AfifbFeAjbfXbAHpr94xRsYkab-VGS82-xJljMh2LFsEYQvmiaKVUMTyAgDFMpJxNI5Gqbal7VH_DeQbZGfkYMJa73Fgw.AYhCkSoh2L7LCQkuAXQ-hQ.67e347f4985bacf043e7d460a9b1c7f4a71414d9c9249072b370f47bccf137d3&ref=https%3A%2F%2Fstore.forskerfabrikken.no%2F

Det går uansett en grense for hvor mye AI kan erstatte at vi er dumme. AI kan for eksempel neppe erstatte at vi kan lese og skrive. Litt minimum forståelse kreves uansett hvor smart "AI" kan bli - og tenk deg at AI blir slått ut?

Dette er jo interessant, men mitt poeng er matematikk som menneskelig aktivitet. En kan i fremtiden kanske sammenligne dette med sjakk (Magnus taper mot data-maskinene - men sjakk blir ikke meningsløs av den grunn). En kan også sammenligne med annen idrett. Motorsykkel "erstatter" ikke tråsykkel i et sykkelritt. Jeg for min del skulle gjerne ha en robot til å gå på trening-sentret for meg - så kan jeg holde meg selv i sofaen 🙂 En trodde en tid at "musikk på boks" (slik som platespillere) skulle overflødiggjøre musikere flest - men spilles det mindre nå?

Ikke alle er enig i det: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgz7EG/tina-bru-matte-er-et-regnefag-ikke-et-snakkefag Et poeng er at dette fokuset på "prating" tar fra mange viktig trening i tekniske ferdigheter og tilbakemelding i denne sammenheng. Også i andre fag har man en tendens til å "snakke vekk" treknisk trening. Et unntak er kanskje musikk-undervisning der det blir for tydlig at en ikke kan prate/herme til seg gode karakterer 🙂 Hmm, egentlig motsatt. Trening i "ren matematikk" og gjerne karakterer/tilbakemeldinger i denne sammenheng, vil gjøre det mulig for viktige talenter å komme frem fra flokken. Vårt samfunn er ikke tjent med å heie frem bare A4-mennesker som er mest flinke til å prate for seg. Når enkelte her forbinder teknisk trening med "pugg" så viser dette at man er på bærtur 🙂 Dette "pratingen" i dagens skolematematikk er forøvrig ofte av dårlig kvalitet. En forutsetter gjerne at "praten" har en sammenheng med utenforstående/tidligere prat og tvetydigheter/synsing inngår. En må ofte akseptere *intensjonen* til oppgavestilleren for å kunne svare "riktig". For eksempel er det ikke gitt at det "beste alternativet" til en investering/handling er det som gir mest fortjeneste til en selv innen kort tid. Kanskje vil en heller være generøs eller vise at en har råd til å sløse med penger? Viktige talenter innen matematikk får ofte svært lite ut av denne "synsingen" i matematikk-undervisningen. Vårt samfunn har forøvrig et opplegg for A4-mennesker som gjør det bra på grunnskolen -> VGS -> studier -> fast jobb. Dette opplegget smøres gjerne med "prat" der viktige talenter har ulemper i konkurransen. Dette er et opplegg for fattigdom. Ser man på viktige bidragsytere innen næringslivet og forskning så er de ofte tapere i dette systemet 🙂

Artikkelen omhandler den bekymringsfulle utviklingen av mattefaget i grunnskolen. En bør ikke kreve "moden refleksjon" på dette nivået. En bør heller trene på tekniske regneferdigheter. Noen kaller trening på regneferdigheter som (meningsløs) "pugging". For noen er det sikkert meningsløs "pugging", men dette kan rettes på uten å avskaffe teknisk trening. Mattetrening utvikler hjernen og har stor verdi for de fleste.

Og du mener at psykiatrien er første instans for å bli bedre til å mestre livet?

Der mista jeg 2 minutter på å lese i denne tråden.

Ja, akurat. Og det visste man lenge før krigen startet. Ville den starte uten slik tro på oppmerksomhet?

I mine mørke stunder lurer jeg på om denne krigen ville ha startet dersom en hele tiden visste klart at ingen i verden utenfor Midt-Østen ville bry seg. Knapt en notis i massemedia. Noe lignene som i Kina?

Nei da, du har bidratt positivt til å presisere min kritikk slik at den treffer bedre enn ellers. Poenget mitt er altså at en (på politisk/"systemnivå") har en tendens til å underkommunisere omstendeigheter som fører til helsplager og psykiske problemer for folk som i utganspunktet er friske. Eksempel: Jeg har forstått det slik at svært mange selvmord i Norge blir utført av folk uten spesiell psykiske plager som psykiatrien kan kurrere. Bedre kontroll over eget live kan hjelpe mye. Når en nå (sannsynligvis) snakker mye mer om følelser i offentligheten så kan dette være et positivt tegn - men det kan også være et tegn på bl.a. politisk hjelpeløshet på vei mot "trumpland". En har liksom mistet trua på de lange linjene. Utviklingen av teknologi og økonomi er ikke for å bedre folks liv og å sikre fremtiden, og politisk diskusjon fokuserer på å tråkke vannet best mulig.

Ja, det hjelper sikkert noe å snakke med noen dersom en brekker et bein eller blir misshandlet å jobben🙂 Et lite poeng: dersom folk flest er mer robuste sosialt/økonomisk så vil det kunne endre den sosiale dynamikken på for ensempel mange arbeidsplasser. Det kan bli lettere å skifte jobb og det kan bli lettere for alle å korrigere feil og belastninger og motovere for økt kompetanse. Psykologi og diagnoser kan fort fungere som å "lappe sammen" skade-skutte folk for å få dem fortest mulig ut på slagmarken igjen 🙂

For å dra det opp på politisk nivå: når jeg for eksempel hører om "tiltak mot selvmord" (på politisk nivå) så snakkes det nesten bare om "psykiatri". Helt nylig har en dog begynt å se sammenhenger mellom bankvirksomhet og selvmord blant personer med en historie som sunn og frisk. Jeg tror at "psykiatri" og "snakk om følelser" ofte er en avsporing. Er man robust så trenger man ikke "behandling" i form av snakk. For å gjenta litt om min litt tullete anekdote: da jeg fikk en uhyre kjedelig oppgave i en arbeidsituasjon så var det en "HR" opp i systemet som prøvde å spore situasjonen over til helse og diagnose. Siden jeg mener at jeg er robust så var dette null stress for meg - men andre i mer sårbare livssituasjoner og med mindre selvtillit (men ellers like sunn og frist som meg) ville kunne knekkes av slik "psykologisering" og forsøk på diagnose. Jeg tror at friske folk som foretar selvmord ofte ikke blir forstått ut fra *omstendighetene* og blir heller sett på som et "psykiatrisk kasus" der greia er at en burde grave i følelses-livet. Et hypotetisk scenario bare for å illustrere: tenk deg en yngre karriere-orientert (gjerne ugift/barnløs) tannlege eller professor ved universitetet som av en eller annen tullete/urettferdig grunn blir tvunget til å avslutte karrieren og heller jobbe i blomterbutikk under et "sjef-regime". Hva er sjansen for selvmord? Jeg tror den vil øke vesentlig. Dette eksemplet kan virke som for tullete, men jeg tror at det finnes mange tullete situasjoner som går under radaren i et ganske så irrasjonelt samfunn.

Dette er kanskje litt gjenbruk av tidligere argumenter: Jeg mener at det for ofte henvises til individualisert psykologi på bekostning av viktigere faktorer. Eksempel: Når det i politisk sammenheng snakkes om hvordan unngå psykiske lidelser og selvmord, så henvises det gjerne til psykiatrien - som må få økst økonomisk støtte. Det forsker svert lite på sammenheng mellom helse og sosio-økonomiske faktorer. Det er kanskej mer helse å hente ved å justere hvordan NAV, banksystemet, skatteetaten, skoleverket etc fungerer enn å bygge ut psykiatrien. Brukere av NAV sier gjerne at de havner i psykisk svært belastende situasjoner. I Finland er det rapportert om opplevd bedre psykisk helse ved for eksempel svært begrensede forsøk på borgerlønn. En behøver ikke gjøre dette til et argument for borgerlønn, men dette tyder på at å få folk til å oppleve mer kontroll med sitt liv, er en nøkkel-faktor angående robusthet og psykisk helse. Mer kontroll med livet betyr også generelt bedre fungerende sosialt nettverk. Du har vel hørt at folk som sliter med kontroll med livet, gjerne issolerer seg sosialt?

Jeg tenke mer på halvstuderte røvere som prøver å definere problemer som "psykiske" og som kan fikses ved å "snakke med noen" eller på feil grunnlag sender folk over til psykiatrien🙂 Missbruk av psykiatri og diagnoser er et problem også innen skoleverket. Det skjedde ikka bare innen det gamle Sovjet. Anekdote: En gang så ble jeg satt til noe veldig veldig kjedelig på et arbedssted. Da var det en oppe i systemet som lurte på om alsheimern var på vei🙂 Senere har jeg publisert ganske mye vitenskapelig.

Det virker som at du her ikke har fått med deg poenget til for eksempel dette innslaget: https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/wgmv95/matematikk-har-blitt-et-snakkefag-prisen-vi-alle-betaler-for-det-er-hoey Enkelte ser på trening i regning (tallbehandling og geometri) som (meningsløs) "pugging". Det mener jeg er helt missforstått. Jeg mener at matematikk er et "gjøre-fag" på linje fiolinspill, snekkering, bilkjøring og compter programmering. Først må en mestre teknikk før man kan gå videre. Jeg brukte regneregler i lang tid før jeg fikk en dypere forståelse av dette. Skulle jeg starte med å filosofere over matematikk så ville jeg neppe kommet noen vei. Man må "ape" før man kan "skape" 🙂

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen: https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives." Imidlertid finner jeg følgender: https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/ der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg". Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer. Hvem har skylda for dette?

Er det sammenheng mellom psykiske utfordringer og uønsket/påtvunget flytting? Er dette bitt undersøkt eller er det et litt for kontroversielt tema siden dette neppe angår "overkalssen" og en vil at arbeidskraft skal "flyte fritt"? Jeg tipper at det er en økende tendens til at mange ikke opplever at de har kontroll med livet sitt og gjerne tvansmessig må leve opp til egne og andre sine forventninger. Psykiatrien kan neppe avhjelpe dette - det er heller et spørsmål om en uheldig økonomiske utvikling.

Ville bare tipse om en artikkel i dagens næringsliv for den som har interesse for de lange linjer: https://www.dn.no/innlegg/finans/aksjer/bors/spekulasjon-svekker-demokratiet/2-1-1848728 Og ikke bare prøver å selge sine fasitsvar 🙂

Poenget mitt er ikke å drive "påvirkning" eller "fremme en mening". Jeg lurer mest på hva som er "riktig" påstand. Har jeg rett i at nå "oversvømmes" man av "snakk om følelser/psykiatri"? I så fall kan dette ha interesse. Ser jeg at jeg tar feil, så endrer jeg mening. Her er man "data-drevet" 🙂 Denne "flommen av følelser" er ikke et stort problem for meg. Blir det snakk om slikt på for eksempel radio så bytter jeg gjerne kanal 🙂

Det var vel ikke mye av slike avis-artikler i "gode gamle dager": https://www.nrk.no/ytring/logg-deg-lykkelig-1.17468184 ? Jeg finner slikt nå nesten hver dag i riksaviser og NRK.

Ja så lenge den teknologiske utviktligen ikke er fokusert på menneskelige behov nå og i fremtiden. Da er man fanget i en meningsløs og fremmedgjort situasjon som ikke kan fortsette i det uendelige. Håper fremtidige generasjoner ser på oss som veldig så primitive i tankegangen.

Det er nå flere steder der man må forsvare sin master og vise at man har forstått - og kan stryke dersom man ikke viser dette. Slik var det ikke så mye av tidligere. Man er litt på vei.