lada1

Jeg mener at når det er så enkelt å "ansette" ens barn i en ENK (fylle inn "a-melding" + litt til) for å få fordelt/redusert de skattbare inntektene innen familien, så bør denne muligheten blir bedre kjent og ikke bare forbeholdt spesielle grupper som vet å sno seg. Slikt burde bli mer "standard" praksis🙂 Jeg tipper at "ansettelser" (virkelige eller ei) i enkelte miljøer blir brukt i stor grad for å få til slik fordeling. En kan også ansette ens mulige arbeidsledige ektefelle og slik eventuelt gi vedkommende rett på dagpenger. Og så kan en også se ut over kjerne-familien og ansette for eksempel arbeidsledige tanter og onkler som får lite fra NAV fordi ektefellen har inntekt. Skatteklasse 2 er forsvunnet og ektefeller skattes i stor grad uavhengig (ikke helt da). Og foreldre til nylige studenter som er arbeidsledige forsørger barn godt over 18 år. Disse barna har som regel ingen sosiale rettigheter. En kan si at da tar enkelt-personer regningen til NAV. Man skattes nesten som 100 prosent uavhengig selv om en kan forsørge mange som NAV ikke støtter fordi de forsørges. Slik sett kan det ha mening å opplyse om muligheter til å fordele inntekter innen familien når en driver en ENK. Dette kan også politisk (og moralsk?) fremme forbedring av skattesystemet. Jeg lurer på om det på en måte er underforstått at mange *skal* utnytte ovenfornevnte "skattehull" - altså at en har tilpasset trygde-/skatte-systemet med tanke på at det er vanlig praksis å utnytte slik skattehull. Enkle regnestykker tilsier vel dette? Konklusjon: bedre opplysning om skattehull hindrer at "privilegerte minoriteter" går under radaren og skatte-/trygde-systemet kan bli mer realistisk. Ble dette for vanskelig å forstå? 🙂

Hvor mye kunne AI spare deg for? 1. Ved å redusere advokat-utgifter? 2. Ved å unngå hele saken? 50.000 kroner? 100.000 ? Bare kr 5000?

I Trøndelag er det mange "gamle" som overgår russen som da gjerne kommer litt i bakgrunnen 🙂

Det virker rimelig. Imidlertid, så forstår jeg at det finnes gråsoner her. En "sommerjobb" for 100.000 kroner kan være et spørsmål om definisjon? Her er det godt mulig å strekke begrepene? Det er lett å finne på oppgaver og som skatteetaten ikke kan sjekke er nyttige for firmaet 🙂 Og jobb trenger ikke "ansettelse"? Jeg vet om et barn som malte et hus og et gjerde i løpet av sommeren og fikk 20000 kroner for det. Ikke noen "ansettelse" da. Og det var ikke noe problem med kvittering.

Å sette ting (kanskje tullete) på spissen hjelper noen ganger på forståelsen: Anta at en person tar opp en sak mot deg med en påstand om at han eier huset ditt. Han klarer å komme så langt at det ender opp med en rettssak der dommeren er senil og gir han medhold. Du har ikke råd til å anke. Mister du da huset ditt? Jeg spurte google gemini og der var det lite trøst å hente for et mulig offer 🙂

Anta at en driver et enkeltperson-foretak og har barn som studerer og har lite inntekt. Er det da mulig å hyre barnet/studenten inn på et oppdrag for firmaet slik redusere samlet skatt? En kan tenke seg at dette gjøres bare proforma - men en kan også tenke seg et ekte oppdrag der barnet/studenten. Altså: er det mulig å utgiftføre for eksempel et oppdrag for 100.000 kroner til sitt eget barn - uten noen form for ansettelse?

VGS er i endring og alderen på de som er ferdig varierer mer enn før. Kanskje dette vil påvirke "russefeiringen" ?

Ser ikke slik ut, men så er de veldig træge da 🙂

For å prøve en kald men enkel logikk: De (Israelske myndigheter) sier at drapene på 22.000 palestinske barn bare er en uønsket sideeffekt av at Hamas gjemmer seg blant befolkningen og ikke gir opp samt lover å fortsette angrep på Israel. Hadde Hamas gitt opp (eller palestinerne laget hakkemat av dem) så var denne sideeffekten unødvendig. Dersom barna var det egentlige målet så kunne vel Israel bare teppebombe Gaza uten egne tap? Mye billigere. I stedet risikerer Israel mye for å unngå å drepe så mange mange flere barn? Var ikke dette et rimelig resonnement? Et annet mulig resonnement kan basere seg på at palestinerne ikke klarer å styre seg selv og er *bare* ofre uansett.

Man må lære av Trønderne. Lite med russebusser i Trøndelag. Dårlig med kommersialisering og opphausing av russetiden der også. En kan da drikke seg full og rølpe uansett, så russen forsvinner på en måte i mengden🙂 Ikke noe greie, liksom. Noen her som har hørt om Rørvikdagan: https://rorvikdagan.no/ ? 🙂

Min dristige spådom forutsetter at folket i Midtøsten begynner å tenke fremover og at hukommelsen skranter. Dårlig hukommelse kan fremme forståelse. Eller som enkelte buddhister hevder: vi har egentlig ingen sjel. Den er bare en illusjon. En kunne tenke det samme om tilhørighet til historien.

Men om naboen din var en sentral (innvalgt) representant for nabolaget og ikke bare var en marginal beboer? 🙂 Noe tilsvarende som Hitler. Tyskerne skylde vel ikke i ettertid på *britene* for at de ble bombet sønder og sammen på slutten av krigen? Og dersom Jonas G. Støre startet krig mot Sverige så må man vel bare regne med at Oslo blir jevnet med jorda - og vi bare kan skylde på oss selv og Jonas ? Eller blir tankegangen forskjellig dersom det er ikke-vestlige land/samfunn som saken gjelder for?

Var den spådommen for dristig?

Men er det penger å hente i å lage/drifte "AI-domstoler" av forskjellig slag (som ikke har noen direkte offentlig rolle - men altså tiltenkt inngå i en hybridmodell) ?

Men kanskje menneskelige dommere får rollen å strø sand på AI-dommer dersom partene i sivile tvister ikke blir enige ved hjelp av AI? Sånn i første omgang. Altså mens vi spår om fremtiden 🙂

Mange var også ukomfortable med Bitcoin som ble laget langt utenfor de etablerte bankene (mener jeg å forstå). Mitt poeng er at KI kan være til stor *hjelp* innen (private) sivile tvister/uenigheter. Og jeg tror at dette kan komme snart i bruk fordi en kan spare milliarder (?) hvert år. Tilsvarende Bitcoin så trenger ikke "juss-KI" erstatte "offentlig juss" - bare fungere som smurning og hjelp til å unngå store kostnader både økonomisk og menneskelig. Det som trengs er kanskje en investor som gambler 10 millioner på en slik "KI-juss-tjeneste". Kunne for eksempel finn.no ta opp hansken?

Det vil selvsagt være utfordringer ved bruk av KI inne juss, og det er vanskelig å spå. Jeg tror at om ganske kort tid vil KI-systemer i hvert fall kunne hjelpe mange til bedre å forstå hvordan de ligger an i en sak og hva de må passe på å få med av argumenter og å formulere seg. Da kan kanskje flere *unngå* å gå til rettslige skritt og ordne opp seg imellom (i private tvister). En kan tenke seg "front-ender" til generelle KI-systemer og som er tilpasset juss eller spesielle typer private tvister. Det ville kunne bli en fin student-oppgave å teste ut hvordan en kan bruke KI til å gjøre rettsprosesser billigere og raskere. En har ikke svaret før en har prøvd. Bedre enn å "synse"🙂 Jeg tror at dersom en student gjør en bra jobb med å vise hvordan en kan forbedre/effektivisere rettsystemet ved bruk av KI, så kan han/hun får en interessant jobb etterpå. Et annet spørsmål er om advokat-standen vil være i front i denne utviklingen🙂

Ellers er ordningene med "Husleietvistutvalg" og "småkrav-prosess" eksempler på forsøk på effektivisering av rettsystemet som må sies ofte å være lite tilpasset til sin tid.

"selvrealisering"? Det får meg til å tenke på masturbasjon 🙂 Mennesket er et flokkdyr og isolert "selvrealisering" som ikke blir sett av andre, er lite verdt for de fleste. Man må helst ha *tilskuere* eller beundrere for å "selv-realisere" seg. Bor du alene på en øde øy uten håp om å bli "sett" noen gang, så kan du foretrekke å bo ganske enkelt og luksus og fjas har liten betydning. Spesielt for damer er det viktig å bli "sett på".

Jeg tror at det om ganske kort tid blir det mulig å selge en (automatisk) KI-basert tjeneste som kunne bidra til å unngå og/eller forbedre sivile tvister ved å avsi "forhånds-dommer". Dette ville bidra til at partene fikk bedre oversikt over hvordan saken deres står og en kunne lettere unngå kostbare runder i rettsystemet. Jeg har selv mye IT-kompetanse og tror jeg kunne lage et slikt system på 1-2 år (i hvert fall en prototype). Kanskje kortere tid. Med de rette ideene kunne jeg kanskje lage et slikt system på under 6 måneder. Det blir lett en avsporing i denne diskusjonen å tenke seg et 100 prosent automatisert rettsystem (det er å gå for langt), men på sikt kunne en tenke seg at "forhånds-dommer" ble så gode at de svært ofte erstattet tradisjonelle rettsprosesser. Et slikt automatisk system, som jeg skisserer ovenfor, kan ha visse likheter med Bitcoin, som er et system litt "utafor" det offentlige pengesystemet. En kunne tenke seg at folk i sivile tvister ofte baserte seg på "forhånds-dommer" og fikk ordnet opp på billige måter. Kanskje kunne en sak som på tradisjonelt vis ville koste 300.000 kroner og vare et år, ordnes på et par timer for kanskje 1000 kroner? Min begrensa erfaring er forøvrig at det skjer lite "magi" i rettsforhandlinger. Dommeren oppfører seg helst som en "fotball-dommer" uten faglige bidrag, og etter en slik "forhandling" får man lite anledning til å komme med nye argumenter som en først forstår er viktige etter at dommen er avsagt. Det blir som et "fotball-kamp" som er over. Jeg erfarte at en dommer kom men en "tulledom", som bryter med naturlovene, og som en krever godt over 30.000 kroner for å få rettet på. Jeg hadde ikke god nok fantasi for å forutse at slikt tull er mulig. Muligheten til å få produsert "forhåndsdommer" via et KI-basert system - og som en kunne kjøre mange omganger (iterasjoner) med uten ekstra kostnader, ville kunne forbedre rettsystemet - ikke nødvendigvis erstatte det🙂 En kunne tenke seg at i en tvist så produserte man over 20 "forhånds-dommer" for å se om de konvergerte (repeterte seg) etterhvert. Dette gjort på kort tid - helst gratis. Kunne man bli rik dersom en lanserte en slik KI-basert tjeneste om 2 år? Poenget er da ikke å revolusjonere/erstatte rettsystemet men å forbedre det på godt konservativt/forsiktig vis uten å forstyrre for mye i første omgang.

Spot on!

Det er slikt som får meg til å bli lei av (pride) regnbue-flagget med tilhørende ensrettende "menings-påbud".

Jeg jeg mener at det er et godt *marked* for KI (og kompletterende automatisering) når det gjelder (i hvert fall) sivile tvister. Jeg antar at det årlig går med mange milliarder til slike sivile tvister i Norge og på måter som er både irrasjonelle og urettferdige - for ikke å si skadelige. Jeg kjenner til altfor mange eksempler på dette. Et slikt eksempel var om et større konsern som stjal firma-navnet til en dame. Firmaet gikk bra og hadde mange oppdrag, men selve rettsprosessen ifm dette tyveriet ødela firmaet. Dama fikk nerve-problemer og slutta å jobbe. Familien hennes fikk dårlig råd. Et automatisert system kunne hindre slike skadelige retts-prosesser der dette store konsernet hadde store ressurser til å engasjere advokater som knuste dette firmaet og de som drev det. Argument: Når det er et godt *marked* for automatisering av retts-prosesser eller verktøy for å hindre det - så kommer det 🙂 En kan da spare milliarder årlig bare i Norge. Forresten: Det koster over 30.000 kroner bare *starte* å anke en sak til Lagmannsretten (?) - hvor går pengene? Det er typisk at når det sløses "privat" så reises det lite kritikk. Var denne pengebruken i rettsystemet betalt av skatte-betalerne direkte så ville en ikke akseptere slikt sløseri. Dette minner litt om helse-systemet i USA. Det offentlige bruker lite der borte - men *privat* betaler man i USA kanskje dobbelt så mye på halse sammenlignet med hva man gjør i Norge (der en betaler via skatte-etaten) 🙂 Fredrik Solvang burde ta opp sløseriet i rettsystemet under "Debatten" i NRK. Han er flink nok til å finne mange graverende eksempler på slikt "privat" sløseri - som fellesskapet (indirekte) uansett til syvende og sist betaler mye av (eller taper skatte-kroner på). Kunne noen som er flinkere enn meg, tipse han?

For lenge siden var jeg i en sivilsak med en påståelig "forståsegpåer". Jeg fikk brev fra hans advokat med påstander som jeg liksom måtte imøtegå. Siden jeg ble irritert så skrev jeg lange og omstendelige svar og argumenterte i hytt og pine. Det hele endte opp med veldig mange brevvekslinger (fysiske brev) der jeg gjerne skrev opp til 10 sider hver gang. Til sammen kunne det bli kanskje minst 50 tettskrevne sider. Egentlig masse tull og gjentagelser - for at motparten skulle få svi ved å få fete regninger fra advokaten. Saken kostet ikke meg noe - og brevvekslingen var bare en morsom hobby. Motparten tapte så det suste i rettsaken som fulgte. Hvor mye kunne det koste motparten at jeg skrev for eksempel 50 A4 sider i en brevveksling med advokaten hans (fordelt på - la oss si 7-8 brevvekslinger) ? Dette er selvsagt galskap. Mye av juridiske prosesser må sees på som noe (kostbart/sløsende) anakronistisk noe - på linje med "kongehuset"🙂 Bruk av kunstig intelligens (KI) kunne rasjonalisere dette kanskje med mer enn 90 prosent? KI kunne også gjøre at en unngikk mange rettslige sivile tvister.

Er det noen som tror at kunstig intelligens vil erstatte mange advokater og dommere? Jeg kunne tenkt meg en "kunstig intelligens-dommer" i sivile tvistesaker der selv-prosederende kunne prøve ut sin sak (gjerne med KI-assistanse) og få en "forhåndsdom". Slik kunne en ofte unngå kostbare prosesser i rettsystemet og partene hadde (mer eller mindre) fasiten før de gikk i gang med å starte opp krevende prosesser i rettsystemet. Da kunne den ene parten lettere enten gi seg eller man kunne inngå forlik. Og kvaliteten på rettsystemet kunne bli bedre.