lada1

Det kan du sikkert hevde i en juridisk sammenheng. Dette kan egentlig bli et interessant tema da en nå begynner å få maskinelle metoder til å "belyse nye sider" av en sak. Det er begrenset hva et menneske kan få med seg på kort tid - spesielt når en blir distrahert/avledet. Teoretisk/prinsippielt eksempel: gir jeg deg 10 sekunder til å lese en avvisside, så kan en si at alt som står der ikke er nytt for deg. Du har jo sett teksten og kan ikke hevde at du har funnet "nye bevis" ved å lese dokumentet om igjen. Dette kan sies å være et tulle-eksempel, men hvor går grensen? Har du avisen en hel dag så er det som står der ikke nytt for deg lenger? 10 dager? Betyr "nytt bevis" i juridisk sammenheng "nytt materiale" i form av for eksempel nye vitner eller nye dokumenter som du ikke kan bebreides for ikke å ha visst om eller forstått tidligere? Dersom det var slik, og jeg ville på uærlig vis sikre meg at jeg vant en sak mot deg slik at du ikke kunne gjenåpne saken når du forsto at du ble lurt, så ville jeg overøse retten med dokumenter der sannheten var godt gjemt. Gjenåpnet du saken så kan jeg da hevde at "dette var jo bare gammelt nytt"🙂 *Bruker man bergreper/terminologi fra informasjons-teori så må signaler dekodes for å komme frem. Forbedrer man "dekoderen" så kan det komme frem ny informasjon også fra "gamle signaler"/materiale. Forskere driver jo enda og forsker på gamle Bibel-tekster og finner ny informasjon:-)

Nå forsvant behovet for å referere til ChatGPT eller Gemini siden jeg fant et tinglyst skjøte som sier "alt". Håper jeg. Mitt poeng var opprinnelig at det var så mange momenter/"biter" av informasjon i det opprinnelige fremlagte materialet at det var mulig å få frem informasjon som en ikke kan forvente at et vanlig menneske er i stand til å frembringe - spersielt dersom saksøker bruker avledende manøvre. Heller ikke de smarteste advokatene🙂 Maskinell behandling kan da noen ganger hjelpe til med å fremskatte "nye" bevis fra kjent materiale. Spørsmålet var da om dette i juridisk sammenheng kan bli betraktet som "nytt". Problemstillingen er ikke spesielt ny i andre sammenhenegr. Innen for eksempel medisin forsøker man å frembringe "ny informasjon" ut av "kjent materiale" ved hjelp av datamaskin. Jeg tipper politiet også. Samt enkelte journalister. Dette gjelder spesielt når man har hastverk og blir utsatt for avledning.

Er det noen som har peiling på forholdet mellom matrikkel-skyld per dekar innmark og matrikkelskyld utmark (sånn generelt)? Kan en si at (dyrket) innmark i gamle dager (for hundre år siden) ble takstert som å ha fire ganger mer verdi (per dekar) sammenlignet med skrinn utmark? 10 ganger? Hvordan kan en finne ut slikt?

Jeg tror at i dagens matrialistisk orienterte samfunn, der alle skal henge med i hamsterhjulet, så vil en uansett få nedgang i befolkningen. Det er for lite plass til barn som blir oppfattet som "krevende". En kan ikke betale seg ut av dette.

Saken ble "tatt ut" mot meg sent på høsten og dommen falt midt på vinteren 🙂 Men nå føler jeg meg som idiot: jeg fant en grunnbok i "digitalarkivet" som tilsier at en egen matrikkel-enhet, X, innen min eiendom, A ("driftsenhet"), hadde "landskyld" eller "matrikkelskyld" på 40 øre mens eiendommen, B, som den er skildt ut fra før krigen, hadde 100 øre (= 1 mark). Her forenkler jeg tallene, men regnestykket blir det samme. Matrikkelenheten, X, har lite innmark (ca 1/5 av arealet til innmarken til B). Dette må bety at X utgjorde en ganske stor del av B da det ble skildt ut - selv om en antar at innmark og utmark ble tillagt samme verdi (målt i "landskyld" eller "matrikkel-skyld"). Den som tok ut sak mot meg kommer med påstander som innebærer at X er veldig lite sammenlignet med hva "landskyld" eller "matrikkelskyld" skulle tilsi. Det hører med at X i sin tid (før den ble del av min driftsenhet A) inngikk i driftenheten B. Før X ble del av driftenheten A var det to mulige eiere av X (en mann som eier både B og X eller hans sønn - her er spriker dokumentasjonen - men mannen og sønnen bodde sammen som i samme storfamilie). Jeg har nå også gammelt (offentlig/tinglyst) skjøte fra kartverket som tilsier at jeg eier X med dette store arealet. Skjøtet er akurat "nytt" nok til at det kom inn i Kartverket sine arkiver. Grensene mellom X og B kan ha vært mye muntlig definert - eller skjøtet fra tidlig 1950-tallet, og som sier at X ble skjøtet over til min far - kan inkludere mer areal enn det opprinnelige arealet til X. Da sparte man avgifter. Komplisert? Kan jeg si at jeg har tinglyst en vesentlig del av B ? Dommen sier at X er knøttlite i forhold til B 🙂 Edit: her skulle det være bare "matrikkel-skyld" og ikke "landskyld". Her er det ikke snakk om leie. Håper at jeg har forstått riktig. For noen dager siden trodde jeg at "skyld" i denne sammenheng var en slags symbolsk skatt som tidligere måtte betales årlig. Hvor dum går det ann å bli 🙂

Hevn?

Da har du kanskje greie på hva "matrikkel-skyld" kan bety angående areal? Jeg forstår at "matrikkel-skyld" er en slags verdi-takst, men dersom jeg hadde et slags grovt estimat på hvor mange ganger mer dyrka mark kan utgjøre i "matrikkel-skyld"(per dekar) sammenlignet med skrinn utmark, så var dette verdifull informasjon for meg.

Selv om avgjørende bevis var gjemt under snø og is oppe på fjellet flere måneder etter dommen?

Ja. Skal se etter når det blir helt snøfritt. Kan jo også kombinere med fine turer i skog og mark 🙂 For spesielt interesserte, det er en del rot angående eiendom i utmarka (se for eksempel side 35 og utover) : https://b94d03e947.clvaw-cdnwnd.com/2455109e9d31f1e73e53af5369aceb9a/200019554-9495d958dd/NIBIO Arealstatistikk - Eiere av eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret (1).pdf

Kan denne avtalen bidra til mindre interesse for at Ukraina blir del av EU?

Skal fortsette å se etter det. Da jeg lette først så oppdaget jeg at det ikke var merke der dommeren (midt på vinteren) mente at det "burde" være merke🙂 Jeg er holdt for narr.

Jeg er veldig interessert i tips om hvordan en skal unngå å bli offer for svake jordskiftedommere. Kanskje holde igjen noen nye funn slik at de kan brukes ved nytt forsøk på gjenopptagelse? Ikke brenne av alt kruttet med det samme? Er det mulig å vri saken over til Tingretten (uten at det koster skjorta)?

Ingen magi her🙂 Dokumentet må sies å være kjent - men forståelsen av dets betydning i saken er ny (for meg).

Problemet er at i gamle dager så var man ikke så nøye med å definere klare grenser når en sønn skulle skille ut en egen part som lenge inngikk i opprinelig driftsenhet inntil den ble solgt uten gode grense-beskrivelser. Med "skikkelige tinglyste papirer" menes vel at en eiendom er tinglyst med vel definerte grenser. Slik var det ikke alltid i gamle dager. Noen ganger hadde man til og med bare muntlige avtaler. Imidlertid, i mitt tilfelle er den aktuelle (del av) eiendommen på eiendomskart siden 60-tallet, men saksøker (og dommer) mente at dette er feil siden en ikke finner klare tinglyste grensebeskrivelser for et område i ødemarken. Området bare "dukket opp" på et eiendomskart sent på 1960-tallet. Og så "løste man problemet" med å dikte opp merker i terrenget som ikke finnes - midt på vinteren under snø og is 🙂

Men denne forstyrrelsen av Jakob var vel den egenlige grunnen til at saken mot Gjert ble fremmet? Det var vel under/etter VM i friidrett i 2023 det bikket over ? Kopi fra https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Ingebrigtsen : "I forbindelse med bruddet med faren Gjert våren 2022 kom ikke brødrene med detaljer eller bakgunn for bruddet. Etter at Narve Gilje Nordås fikk stor fremgang med Gjert som trener, kom Gjert igjen tettere på miljøet rundt landslaget. Han fikk derimot ikke akkreditering fra friidrettsforbundet til VM i Budapest hvor Gilje Nordås vant bronse på 1500 meter. Dette skapte en del spekulasjoner i mediene, og i oktober 2023 sendte brødrene Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen ut en felles uttalelse der de anklaget faren for aggressivitet, kontroll og psykisk og fysisk vold. De la til at faren hadde tatt fra dem gleden av å drive idrett.[120]"

Dommen ble begrunnet med at det ikke i nyere tid har vært overført noe som helst arealet fra eiendom A til B . Nå finner jeg at det faktisk har blitt overført areal i form av kombinert salg og arv signert av medarvinger i et tinglyst skjøte. Disse signaturene har blitt oversett siden det har vært (dokumentert) rot med bruksnummer og manglende forståelse av hvem som eigde hva i gamle dager. Kommunen skulle grave frem dokumentasjon - men forvekslet bruksnummer (som har vært registrert feil). Det blir lett rot med bruksnummer dersom en driftsenhet består av flere bruks-nummer (med samme eier). Jeg brukte ChatGPT (på en smart måte) til å finne dette. Jeg forsto jo at her måtte det være ugler i mosen (ulver i myren) siden dommen trosset naturlovene i sin begrunnelse. Dette kan sies burde være en kjent sak i allerede fremlagt dokumentasjon (kan sies ikke å være "nytt bevis") - men altså ikke oppfattet/forstått. Enkelte advokater er jo flinke til å avlede oppmerksomhet i saker og lure dumminger som meg trill rundt 🙂 Morsom sak 🙂 Det er jeg ute etter her er ideer om hvordan en kan bruke dette "nye" funnet for å gjenoppta saken. Jeg kan ellers finne nye funn av "bevis" i landskapet, men dette momentet ovenfor mener jeg er sterkest. Jeg trenger også gode juridiske argumenter for at en kan ta opp saken i sin helhet da dommen nå virker veldig missforstått.

Hvor mye vekt blir det tillagt i saken at Gjert ser ut til å ha prøvd å sabotere Jakob sin løperkarriere? Dersom dette kan sies å være riktig, så mener jeg at dette er det viktigste her. Egentlig veldig alvorlig.

Ny bruker 🙂

Her var det vel snakk om hva folk husker og hva foreldrene deres eventuelt har fortalt. Al_Capone er vel ikke det man husker best fra 1950-60 årene 🙂

Jeg har faktisk tenkt på muligheter for å åpne ny sak i stedet for gjenåpning. En ny sak vil bli mye gjentagelse av den forrige men med visse endringer på grunn av nye forståelse av eldre/kjent materiale samt at det er enket å finne nye bevis som egentlig vil være "påskudd" for å fremme gjenbruk av tidligere kjent materiale. Er det noen tidsfrister som en bør passe på dersom jeg satser på å åpne ny sak som kan ligne mye på den forrige? Jeg lurer på om en kan argumenetre med begreper fra informasjonsteori i denne saken. Om informasjon "ligger i tilgjengelig materiale" så betyr jo ikke dette at det er "kommet igjennom til mottaker". For at det skal bli relevant forståelse ut fra en kilde så må den først kodes - sendes - og dekodes - og til slutt forstått: https://snl.no/informasjonsteori 🙂 For å illustrere: dersom du klarer å dekode signaler fra verdensrommet og oppdager intelligent liv der ute - så har du gjort en ny oppdagelse. En kan ikke avfeie betydningen av ditt funn ved bare å si: "dette radio-signalet har jo vært der hele tiden - du har ikke fremskaffet noe nytt".

Hmm, skolen har ikke anledning til å stille "formelle diagnoser", men: de kan for eksempel lage rapporter der de lister opp alle kjennetegn som har med autisme å gjøre - slik at alle kjenner igjen lusa på gangen. Skolen kan søke om ekstra støtte for spesial-undervisning for "spesielle" elever (via for eksempel BUP). Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det, men det kan lett føre til at de "ser autisme" der de ikke burde gjør det. Jeg har ikke referanse, men jeg hørte på en jobb-lunsj at en "autist" i klassen kan i praksis bety rundt 100.000 kroner ekstra i budsjettet. Kan noen bekrefte dette?

Anekdote kanskje: jeg kjenner folk som fungerer åpenbart godt med jobb etc i en lite og stabilt lokalsamfunn der "alle kjenner alle" - men som ikke ville klart seg i store byer. Da ville det blitt rett til offentlig omsorg...

På en måte er dette riktig. Jeg brukte "AI" for å søke etter en mulig nål i høystakken - og fant noe som er innlysende for alle - men det var ikke lett å finne nåla i utgangspunktet 🙂 Poenget nå er å underbygge at dette er ny informasjon (basert på gammelt/kjent materiale). Dette kan kanskje sammenlignes med at du bruker IT-verktøy for å finne noe i flyfoto. Det kan noen ganger være vanskelig - men bruker du IT-verktøy (for eksempel verktøy som søker etter små forskjeller i to påfølgende flyfoto) så kan du med det blotte øye lett se tingen du leter etter. For eksempel en ny ting som er kommet til i det nyeste bildet. Det finnes mer avanserte metoder enn å sammenligne påfølgende bilder. I følge alminnelig fornuft så fant jeg noe overraskende nytt (ny iformasjon) - selv om dette i ettertid er noe enkelt og innlysende. En trenger ingen ekspert til å uttale seg om det. Jeg kan lyve å si at en ukjent person tipset meg - men jeg liker ikke å lyve. Her var det jeg som brukte ChatGPT for å finne noe enkelt - men som var vanskelig å finne i utgangspunktet - som at jeg peker på nåla i høystakken for deg - da ser også du den lett 🙂 Greia er at dette skal oppfattes som "nytt" - det hjelper ikke å gjenta lenge etterpå at vann ikke renner i motbakke 🙂 Det jeg er ute etter er å kunne forklare en dommer at jeg fant ny informasjon. Da hjelper det jo ikke alltid å komme med sunn fornuft 🙂

Og så har man en teori om at folk nå treffer flere mulige partnere slik at de får barn med de som er mye lik en selv. Dette kan i prinsippet slå ut i flere med autisme? I gamle dager traff man færre kandidater å gifte seg med. Ofte sjekket man opp nabojenta og nøyde seg med det 🙂

Der har du et poeng. For eksempel skolen er ofte ivrig til å stemple "spesielle" skolebarn som autister. Er de for eksempel sen i språkutviklingen, så tenker de "autisme" for dette har de lært litt om. Og så kan de søke om ekstre midler til spesial-undervisning og BUP. Men har man ikke i dag i mange sammenhenger mer *behov* for å klassifisere folk og gi dem autisme-diagnose? En lærer sa til meg at det må da være godt å vite for et skolebarn at det har autisme/asperger når det ikke har venner. Kjekt med en forklaring, lissom?