Milhouse85

Finnes ikke noe fasitsvar på det du spør om. Rv7 Hardangervidda har jeg kjørt mange ganger. Litt smal og kronglete vei til tider, gjelder å øyna godt planta på veien. Som flere nevner; er det ofte kolonnekjøring og stengte veier på vinteren. Kan for noen være litt utfordrende kjøreforhold. Personlig hadde jeg kjørt strake veien fra Bergen til Norheimsund/Tørvikbygd og tatt ferja rett over til Odda. Du må gjennom to laaaaaaaaaange tuneller. (Der en av tunellene har et skrikende behov for ny asfalt ;p). Etter at du passerer Røldal, blir veien fin og snasen å kjøre på - over Haukeli. Ta et obligatorisk stopp på Haukeliseter og spis kjøttkaker. ^^ Men påske sa du? Da hadde jeg heller gått for E39 via Haugesund, Stavanger, Kr.Sand og strake veien. Mye kjekt å se på veien der også. Langt tryggere og finere kjøreforhold er det også. Men det blir jo en liten omvei vel å merke. 😜

Dette er en blåkopi av Luna tools - som høyst sannsynlig består av svært dårlig metall. Har selv brukt slike kina-kopi-bits. Og tuppen knekker som regel av etter kun et par bruk. Elendig kvalitet. Jeg vet du er en STERK forkjemper av Temu, @Woff. Men det å kopiere andre sine produkter (Luna tools) og selge billig dritt. Det blir for dumt. Kjøp heller skikkelig vare! koster ikke så mange hundrelappene. Amazon har godt utvalg. Frakt til Norge er ikke så ille heler. https://www.amazon.com/Mayhew-Steel-Products-Inc-Frearson/dp/B09R527CPL?crid=2QN8GZEA17PTW&dib=eyJ2IjoiMSJ9.h4OyTc_672puQQTfM0uXlPrXzM23T0_XCRMXovDKiS4fr0tlLambRzuI8wvBxYuxaQkqzkCCxhP3cc28W2wrivCi-Ciy80PLSGvmI_--pXtxfvriTuKsp6rLuUZW3HUCwlEAsKX2OfphRBtHUUU56wPjUNSZ3lNy7T3rhpRaeb3zvdvv6U582dKdgJrzciIz7oLEw7J6lVQS7id2QOXRU0IV8zHALl0e3CcoTkKEZvnsghX47n_W4xzy6oCsPxhIVlc5-3xE53NRMJUXwllivXX4QEWI62Htzd_qmdKYk3HAXmaP_xt4YIKB9Ft1wUj0ZCG7QUI_c32Y3LV4p4BCXL8PBug3gYtzjLwxoItUVCxSFoKiYnCGRFxfsChOrWKH1gF70TiKTqrjeIaF9a7VYiU8J71caWFrBcvzdaG8kBw2a9jPb_aW7GQZEteEe17c.1SNbMGS7WRRamoJMJZw91jxY4WQZI5zXlJvs3LKd9mE&dib_tag=se&keywords=frearson+screwdriver+bit+set&qid=1737805673&sprefix=frearson+screwdriver+bit+se%2Caps%2C182&sr=8-6 Stålprodusent fra USA. Varer livet ut.... 300 kr,- inkl frakt og mva.

Helt enig. Jeg har aldri forstått hvorfor folk ser så voldsomt opp til USA. Jeg har besøkt USA fem ganger. Hver gang jeg reiser over Atlanteren. Tenker jeg: Fyttikatta for et sært land, jeg er glad vi ikke har det slik i Norge. Det er nesten skremmende å se hvor lett Europa nærmest forguder USA og "imiterer" mye av deres kultur. Takk å lov for at woke-tilstandene ikke havnet her hjemme... (Selv om det var nære på). "Lokkefeller" er helt feil vei å gå. Politiet er stadig mer tilstede der de unge er, på Snapchat og alt det der.... Med egen alarmtelefon for barn og unge. Barnehager, skoler og andre arenaer der barn og unge er, får stadig større fokus på dette med overgrep. Blant annet har NRK laget veldig gode klipp gjennom NRK Super: "https://nrksuper.no/serie/supernytt" Men overdrevet fokus rundt emnet kan også slå ut motsatt vei, godt illustrert gjennom filmen: "Jakten" fra 2012. En veldig god film forresten. https://www.imdb.com/title/tt2106476/ Jeg har mye større tro på dette: - Strengere straffer; til skrekk og advarsel. - Voksne som har seksualiserende tanker om barn, må få en trygg kanal til å søke hjelp. - Opplæring til barn og unge. - Det må være enkelt og føles trygt for ban og unge å melde i fra. + + +

Så jeg må ha løyve til min VW T3 fra 89, siden jeg har tillatt totalvekt på 2,5 tonn? Høres fjernt ut. Finner ingen detaljer om dette.

Det er mange andre som også deltar i denne diskusjonen. "Evangeliet" mitt er også et innspill til debatten i seg selv. Ikke bare myntet på deg direkte. Skal man svare direkte på 1:1 sitater, blir det bare surr i enhver diskusjon.

Alt for enkelt å si det. Jeg sliter ikke nå. Men jeg har slitt. Stort sett alle møter veggen en gang eller flere i livet. Du kommer mer erfart ut av det - og derfor; er det "enkelt" for meg - å uttale meg, om slikt. Fordi jeg har vært der selv. Til en viss grad. I tillegg er jeg sertifisert helsearbeider, og har jobbet med rus/psyk/barnvern/krim/puh/hjemmesykepleie - offentlig og privat. Så jeg har egen personlig erfaring, pasient/brukererfaring - fagbrev, et titalls kurs og mange års arbeidserfaring "i felt". Man trenger ikke være en sliter selv for å forstå. Livserfaring, personlig erfaring gjennom møter med andre mennesker, pårørende / nære relasjoner som sliter, yrkesfaglig erfaring eller tidligere egenerfaring. Kort sagt: Livserfaring. Fakta er at de som er slitere, ofte går rundt sin egen lille boble - og har kanskje minst erfaring og forståelse av alle rundt. Man får tunnelsyn i egen tilværelse - fordi man lever inne i en snever liten tunnel. Mens "alle" rundt, ser på deg fra et fugleperspektiv. Ja, de kan selvsagt ikke forstå DEG - (altså, den som sliter), fordi den som sliter - er like unik som et snøfnugg, helt unik, og ikke sammenliknbar med noen andre. Det føles veldig ofte (alltid?) veldig ensomt å være en sliter. Manglende forståelse, der utenforstående ofte har en forenklet tilnærming til situasjonen, uten å se kompleksiteten bak. Det er ofte det som skiller "amatører" til fagpersoner i helseomsorgen. Man må forstå for å hjelpe. Og for å forstå - må man bli kjent med den som har behov for hjelp. Men da må det også være et ønske om å motta hjelp. Men når man i praktisk liten grad ser det nødvendig å få hjelp - hva er da poenget? Det kan jo være vondt, sårt, tungt. Og vi mennesker liker å unngå det ubehagelige. Få av oss ønsker å gå i konfrontasjon med seg selv. "Du kommer aldri til å forstå..." har jeg hørt fra mange brukere jeg har arbeidet med. Ja, det har du helt rett i. Pleier jeg i svare. Men kan jeg få lov til å prøve, hvis du gir meg lov? Så kanskje vi kan hjelpe hverandre? Prøve i alle fall? Jeg med mitt fugleperspektiv kan beskrive landskapet jeg ser. Også kan du gi meg et overblikk på detaljene i din tunell - som jeg ikke har oversikt over, og som jeg høyst sannsynlig aldri heller vil se/forstå. Men 90% av jobben må DU gjøre. Jeg er kun en støttespiller, og da MÅ du faktisk ha vilje til å gjøre noe med tilværelsen. Jeg kan kun gi hjelp til selvhjelp. Det har vært min jobb. I mange år. Men i tillegg... jeg har også vært i min egen lille tunell. To sammenhengende år var jeg innlagt i psykiatrien. Ofte på skjerming (tvang), ofte langt i belter.... ECT fikk jeg. Dopet ned ble jeg. Misforstått, hånet, ledd av. Men det var noen diamanter på veien også, som så meg mer enn andre. De var få, men de eksisterte.

Interessant. Som jeg skrev tidligere, så er det ikke sjelden at de som er utsatt for overgrep havner i rusmiljøet. Men også i krim-miljøet. Voldtekt mot barn, kan ofte ødelegge mye i deres utvikling. Slik at man havner "på kant av samfunnet", og derfor lett kan havne på utsiden. Derfra er det kort vei til krim. Derfor tenker jeg det er helt naturlig at kriminelle har et spesielt stort hat rettet mot overgripsforbrytere. Det er ikke uten grunn at disse blir isolert i egne avdelinger i fengsel.

Lov å være uenige. Kjedelig om man skulle vært enig i alt her i verden. 😜 Jeg tenker dette er et typisk i-land-problem. Du ser veldig mye av dette; i enkelte andre land - slik som i Sør-Korea. Der dette er et svært utbredt problem. I de fleste land MÅ man ut, for å klare seg.. Rett å slett for å forsørge seg selv. Da det er ytterst sjelden at familien er villig/kan forsørge seg. Det du skriver om diagnose / psykisk funksjonshemmning - ja, har man et evnenivå under 70 - så kan man ha store utfordringer med å klare seg på egen hånd ute. Derfor finnes det bofellesskap og tilrettelagt arbeid for den type mennesker. Men selv disse får aktivitetstilbud ute. Så heller ikke det uskylder isolasjon i kjelleren hjemme hos foreldre. TS skriver heller ikke at dette er tilfelle her. Når vedkommende har et språk, og er i stand til å ha en adekvat samtale. Ja, da ser jeg absolutt ingen grunn til at man skal isolere seg selv hjemme. Norge har et uendelig stort tilbud for absolutt all mennesker, uansett type diagnose, sykdom eller utfordringer. Jeg har møtt ganske mange med ulike former for funksjonsnedsettelse, som er i jobb og som klarer seg selv. Med noe hjelp/oppfølgning. Får meg til å tenke på "The Bubble Boy" - Seinfeld. Forresten. 😜

Jeg klarer ikke se for meg så mange sykdommer som legitimerer dette. Joda, angst, depresjon og lignende - kan gjøre det vanskelig. Men det forsvarer ikke en slik livsstil, uansett hvordan man snur og vender på det. Dagens Gen Z eller hva det heter, har fått alt for lite motstand i livet. Et godt gammeldags spark i ræva, er noe de aller fleste kunne trenge. Her er foreldrene naive og ødelegger rett å slett for sønnen sin. Det er ekstremt vanskelig for en 30-åring å "bryte ut" av et satt mønster, og har et funksjonelt selvstendig liv i samfunnet. Da kreves litt hjelp, type tilrettelagt arbeid - med krav - fra blant annet NAV. Men først å fremst; må han bli kastet ut hjemmifra. 😜 Jeg er overbevist om at de fleste som blir "kastet på gata" - vil klare seg. Når man er under press, så er det helt utrolig hva man får til - på tross av angst, vondt i vilja & alt det der. Er man i stand til å spille dataspill i 10+ timer hver dag. Så er man i stand til å utføre mye inntektsbringende arbeid også. - Vondt i vilja. - Ingen ambisjoner. Man gjør seg selv syk, av å isolerer seg slik i lengden - også bruker man gjerne "sykdommen" til å unnskylde egen livsstil. Bare fjolleri. Flaut rett å slett.

Ja, og uavhengig av hva det gjelder - så er jo ofte borgervern et resultat av manglende offentlig kontroll. Det ser mange ganske mange plasser i verden, med langt dårligere politisk styresett enn i Sverige. Der det oppstår små grupper av "politi" - som skal beskytte eller verne om et gitt interesseområde. Slike grupperinger, er ganske vanlig i underutvikla land der det offentlige ofte ikke er i stand til å gjøre jobben de skal. Så jeg tenker dette først å fremst er en kraftig protest på at "dere" (altså, Svenske myndigheter) - gjør ikke nok for å beskytte barna våre. (De har vel nok med innvandring og alt det der.) Så da tar vi saken i egne hender, og lager vår eget lille borgervern. Vet ikke om dere husker det, men noe lignende ble gjort i Norge for en god del år tilbake. "Barnas Trygghet" het organisasjonen. Men de tilpasset seg raskt https://www.youtube.com/@barnastrygghet7788/videos De rakk ikke gjøre så veldig mye, før myndighetene satte en stopper for "prosjektet". https://www.nrk.no/buskerud/barnas-trygghet-grunnlegger-i-retten-1.13770989 Han fikk 30 dagers fengsel. Senere tilpasset de seg det norske lovverket... Men i dag, kan jeg ikke se at den "organisasjonen" lever ennå? Finner ingen ting når jeg googler...

Måtte sjekke dumpen.se - ny side for meg. De publiserer virkelig ALT. Klikket meg innpå en tilfeldig "dump" - scrollet ned og så chatten. Der legger de ut dickpicks og alt som er. Tviler sterkt på at det er lov. Måtte se videoen der han ble konfrontert også... i 6 minutter sto han og diskuterte/forsvarte seg selv...

Har hørt at om blir tatt for offentlig urinering, er det nok til å havne i sexforbryter-registeret i USA. Spesielt i de mest konservative statene. For å si noe lite populært. De aller fleste pedofile undertrykker sin seksualitet, og begår ikke overgrep. De vet utmerket godt hva som er rett å galt. Du trenger ikke seksualisere "alt". Det blir som om jeg skulle bli kåt av alle damer jeg møter der ute, det er noe jeg selvsagt utfra de fleste omgivelser kan styre selv. Akkurat som du ikke slår til en fyr i trynet, selv om du har "lyst". Så det å gi pedofile synonym betydning med overgripere. Blir feil. Og fører bare til enda mer stigma, skam og undertrykkelse - noe som gjør det svært vanskelig for folk, som uheldigvis er pedofile. På lik linje med at noen har andre "alternative" seksuelle lyster, nekrofil er et eksempel på det.... Er man dømt for overgrep mot barn og unge - så er jeg enig i at man bør bli offentlig kjent / søkbar. Akkurat som veldig mange drapsmenn og andre som begår alvorlig kriminalitet gjør. Men selvjustis er ikke veien å gå. Dessverre, er det så ekstremt lett å få "fisk på kroken" gjennom apper, sosiale møtesteder for barn og unge - osv. Husker jeg, bare for "gøy" lagde kallenavn som "j14" på en nettside som het jippi spill eller noe slikt. Dette var vel tidlig på 2000 tallet. Og jeg fikk umiddelbart ekstremt mange dm`s fra det som åpenbart var pedofile eldre. Slik er det ennå... dessverre. Men mitt inntrykk er at disse menneskene (eller dyrene/skadedyrene om man vil). Dedikerer ekstremt mye av sin tid til dette. Og da får man fort inntrykk av at internett er gjennomsyra av pedofile overgrepspersoner. Noe som en til en viss grad også stemmer. Politiet / myndighetene skulle gått langt lengre i å få stoppe dette... Men så har vi personvernsloven da. Ugh! Overgrep mot barn er likestilt med drap i min verden. Jeg har jobbet i rusomsorgen i mange år... i 95% av alle rustilfeller jeg er borti, ligger det overgrep tidlig i livet i "rota" til alt vondt.

Trolletråd!

business

Legg deg paddeflat. Send blomster til naboen & kanskje mer. Ikke trekk tilbake samtykke. Det er det dummeste du kan gjøre. Du får ikke fengsel. Dersom du ikke tidligere har gjort noe lignende, og ikke tidligere er straffedømt - så er dette 100% usikkert. Som politibetjenten sa, "uhell skjer" - og alle kan være uaktsom og ha en dårlig dag. Selv om det som skjedde er alvorlig. Fokuser heller på relasjonen til naboen. Straff? I verste fall en større bot + 5 års inndragelse.... Det tror jeg er absolutt "worst case".

Jeg har "hjulpet" mange med å sette opp Mastercard+Trumf=EB-poeng, med automatisk sparing. Til fult oppegående folk, der jeg gjerne har brukt et par timer på å forklare... Så går det noen måneder. Og jeg får gjerne en SMS. "Kan du hjelpe å skaffe bonusbilletter fra Stavanger til Alicante 12 april kl 19." Der de blir helt forfjamset når jeg da gir helt andre alternativer, fordi man MÅ være fleksibel. Og det virker som folk ikke helt forstår det. 😜 Man gjennom kampanjer også få seg en sydentur for 600 kr,- en vei. Samme reise koster 15000 EB-poeng. Da lønner det seg rett å slett ikke. Selv til USA får du jo rasende billige billetter, til under 3000 kr,- for en t/r med SAS har jeg ofte sett. Så heller ikke der "lønner det seg" å svi av 60 000 kr,- Det beste er å finne business billetter - men da må man være tidlig ute. Eventuelt innenriks-flygning. Der er det så godt som alltid ledige bonusbilletter, selv på kort varsel. Var en gang jeg utrolig nok hadde glemt å bestille fly på en reise hjelp, fra Torp Sandefjord til Stavanger. En billett som i siste liten hadde kostet 2700 kr,-. Jeg slapp unna med 5000 EB-poeng. Selv når billetten ble bestilt 3 timer før avgang. De aller fleste har faste rutiner låst til jobb, og begrenset fleksibilitet grunnet familie og lignende. Det er gjerne de som jobber utenfor Norge, som reiser mye - har fleksitid, og som er fleksible, der bonusreiser virkelig kan lønne seg. For det er begrenset hvor mange bonusbilletter som er tilgjengelig. Svært begrenset. Du får 25 poeng pr 100 kr,- (Med kampanjer som gir doble/triple poeng, av og til). Så da har du et høøøøøyt forbruk? 120 000 er naisj. Da får du fint business-billetter over Atlanteren og lignende. Men man sparer ikke så mye på vanlige økonomi-billetter da reiser til USA er nokså rimelige i utgangspunktet. Samme med "Spania". Finnes selvsagt noe svært gode kampanjer, SAS hadde nettopp en til Spania i sin julekalender, med 50% rabatt. Så du kunne få en business/plus-tur til 25 000 poeng hvis jeg husker rett (og økonomi til 12 500). Hvis man i tillegg må reise fra en by i Norge som ikke har direkterute til Spania, så vil det helt klart lønne seg. Men jeg er uenig i at det er "ikke er så komplisert". Det er lett når man kan det. Men for de fleste, vil de nok ha overdrevet høye og urealistiske forventinger til det. Er i alle falle min erfaring.

Ja, er enig i @Auto Asmodeus - det ER mye styr, og krever mye fleksibilitet og "innsats". Enkelt for oss som kjenner til systemet, slik som meg - og @Salvesen. Men det krever dog mye egeninnsats! Spesielt i begynnelse. Fikk selv sikret meg en bonusreise til neste jul/nyttår på business. En reise som ved "full pris" ser ut til å ligge på 85 000 kr,- (for to personer). Anslår jeg har brukt ca 20 000 totalt, i form av gebyrer på Amex Elite, Trumf + skatter og avgifter. Og myyyyyyyye egeninnsats. Tror ikke jeg gidder dette igjen. Er mye styr. Nå fremover blir jeg kun "bonusjeger-light". Samler litt her og der, via Trumf for det meste. Nok til en tur i ny og ne. Men disse "giga-reisene", off, nei - det får bli med den ene gangen.

Du kan faktisk laste ned mer ram. 😇🤪 https://downloadmoreram.com/

@Trulss Bodde i Portugal i 2019. Så mulig ting har endret seg siden da. Et familiemedlem av meg bodde fast nær Alicante, som veldig mange nordmenn gjør. Det var veldig tydelig at det var mange "flykninger" med problemer, og da spesielt med alkohol. Mange som finansierte alkoholismen sin ved å regelrett flytte dit det er mer tilgjengelig, og mer akseptert å drikke ute på dagtid. Har sett lignende tendenser hos veldig mange jeg har møtt på mange av mine reiser. Rådløse, ville og "spirituelle" sjeler som ikke klarer å lande en plass i livet. Ikke sjelden blir rus en "naturlig del" av den livsstilen. Det er selvsagt mange årsaker til at man velger å flytte ut av landet. Jeg hadde selv gjort dette, hadde det ikke vært til at jeg regelmessig må til behandling på sykehus grunnet kronisk sykdom. Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, føler jeg større tilhørighet i andre land - fordi kulturen her hjemme begrenser meg og min personlighet. Slik tror jeg det er for mange. Fattige land har mer mangfold og samhold. Der det betyr nada hva du gjør og hva du eier. Rike land har økt grad av individualisme, der den du er - betyr mindre - enn det du eier og har.

@Trulss er ikke så vanskelig som det høres ut. Så lenge man holder seg innenfor Schengen Man må bare søke om frivillig medlemskap i Folketrygden, og betale såkalt Trygdeavgift - som er på 7,8% om jeg husker rett. Dette gjør man enkelt ved å gi beskjed til NAV her: https://www.nav.no/trygdeavgift Men da blir man skattepliktig i landet man flytter til. Noen land tilbyr skattefri inntekt, mot at du investerer i bolig og flytter dit permanent. Pensjonister som flytter fast til Portugal, betaler bare eksempelvis 10% skatt. (Alle andre, betaler 20%) Med trygdeavgiften, slipper du pent unna med 17,8% i skatt - og du beholder trygderetten din i Norge. For å få NHR-status i Portugal, trengte jeg bare møte opp med bevis på at jeg bodde i Portugal (leiekontrakt). Så får du et skattenummer + alt du trenger... nok til å åpne bankkontoer og gjøre hva faen du vil. 😜 Portugal er ganske chill sånn sett.

Det er ekstremt mye positivt ved å flytte ut av Norge. - Folk er mer åpne, imøtekommende og mindre skeptiske (sammenliknet med nordmenn) - Større mangfold. I både tankesett, kultur, mat, uteliv, mennesker - samt alternative måter å leve på. - Ofte (men ikke alltid) mindre byråkrati og begrensninger. - Så godt som alltid bedre klima. - Billigere. - Man vil lære ekstremt mye om seg selv, ved å "bytte kultur". Ulemper: - Ukjent byråkrati - Ukjent helsevesen (som igjen går på bekostning av trygghet) - Språket kan gi en barriere - Få land som norge har like står frihet, knyttet til villmarksliv / allemannsretten - Trygghet (gjelder enkelte land) Sikkert mange andre fordeler og ulemper også.

Jeg har reist myyyyyyyyye. Det er ekstremt individuelt hva som passer hver og en av oss. Du skriver ingen ting om deg som person, interesser, type person du er, kjønn, hva du liker å gjøre - ikke gjøre. Hva slags klima du foretrekker, osv. Det dummeste du kan gjøre, er å bare bestemme deg for en plass - og flytte dit. Vær heller litt nomade til å begynne med, hopp litt rundt og prøv ulike steder. Gjerne noe helt utradisjonelt og "rart". Jeg kjenner mange som har vært på en slik reise, og gjerne forsøkt 5-6 ulike land/steder, der de har "bodd" i 6 måneder+ før de har funnet ut at, nehh, dette er ikke noe for meg. Så når du snakker om å kjøpe leilighet, er ikke det så lurt heller. Lei heller til å begynne med. Ikke bind deg for fort. Så tenker jeg det kan være lurt å velge et sted som er nokså multikulturelt, der du kan kommunisere enkelt med folk. Etter å ha besøkt 65+ land. Så endte jeg opp med at Portugal passet meg best. Men; måtte dessverre flytte hjem i 2019 grunnet helseplager. Billig er ikke alltid best. Vi tar trygghet og tillitt for gitt her i Norge. Det er mange lavkostland som går på bekostning av dette. Samtidig; så er det også lavkostland der du kan føle deg veldig trygg. Jeg har for eksempel aldri følt meg tryggere noe sted, enn da jeg var i Bisjkek, Kirgisistan. Men igjen; jeg har aldri følt meg så "fremmed" heller - med tanke på språk og kultur. Både riktig og feil. Når du har lite, setter du større pris på de små tingene her i livet. Det opplever man enklest ved å vandre på fjellet med sekk og primus noen uker, før man så kommer hjem til luksus igjen. Det jeg tror du mangler, er en driftkraft i livet. Du kan få det gjennom andre kanaler enn bare materielle goder. Når folk har "nok" penger, så velger dem ofte en form for kulturell/historisk/intellektuell/kunstnerisk -hule, der du kan møte likesinnede og ha litt mer meningsfulle og dype samtaler. Mitt beste tips: Ta deg en runde rundt i Europa. Kjøp deg et interrail-pass, og hopp rundt.... På toget får du lett kontakt med folk. Reis rundt på måfå og bo på gjestehus, der du også mingler med andre gjester (ikke isoler deg på hotell). Ikke gjør dølle turist-aktiviteter. Men fokuser på å bli kjent med kulturen, historien og levemåten til de lokale. En god start er Montenegro, Nord-Makedonia, Slovenia, Slovakia, Portugal, Ungarn... hmm. Vel, det handler mest om deg selv i grunn. En av mine favorittbyer i Europa er Skopje. Men det er meg. Også Budapest, Porto og Lisboa er fantastisk . Men finner du deg bare en landsby i Hellas eller hvor det nå enn måtte være, og kjøper deg en leilighet der - så blir det fort ensomt når "kicket" over en ny plass har lagt seg.

Fullstendig idiotisk og på grensen til provoserende forslag. Kan begynne å nevne med at jeg selv er mann - utdannet helsefagarbeider. At det skal være en "straff" å jobbe i helsa, og "tørke ræv og servere mat" - som du sier. Er en fornærmelse med oss som faktisk har autorisasjon som omsorgsarbeidere. Dessuten, er jobben i helsa så uendelig mye mer enn stell & mat. Veldig mange av oss har "tørka ræv" som du så pent sier det; på små barn. I livets sluttfase, går man tilbake der man startet - og blir mer og mer pleietrengende. Litt som det et lite barn er. Mange har nok en liten barriere mot å pleie eldre, særlig rundt de intime områdene. Men det er faktisk svært givende og uproblematisk. Når man har sett en tarm "på vei ut" - så har man sett alt, enkelt og greit. Alle vi som har jobbet med slikt, blir "immune" mot kroppsvæsker og den type ting på 1-2-3. Løsningen er å gjøre det mer attraktivt å jobbe i helseomsorgen. Da må lønningene opp, utviklingsmulighetene være godt synlige - og folk må slutte med den type stigma som du viser til, kjære TS. Grunnet høyt arbeidspress, dårlige turnuser, mye innleid ufaglært arbeidskraft som "forsurer" miljøet og kvaliteten på den tjeneste som blir gitt. Der man jogger fra bruker til bruker og pasient til pasient. Der de fleste ikke føler de får utført jobben de skal, der man ofrer kvelder, helligdager, helg og natt - for å være på plass. Der grunnlønna er så latterlig lav, at tilleggene ofte utgjør like mye som grunnlønna. Der man jobber med innleide svensker fra et bemannings som fakturerer kommunen 2000 kr/t for samme jobben du utfører for en brøkdel av prisen.... uff. Hadde du, i en av de mest sårbare perioden av livet ditt - likt å motta omsorgstjeneste fra noen som gjør det på tvang? En som ikke har valgt det av egen fri vilje, men som gjør det fordi samfunnet krever det. Regelrett; tvangsarbeid? Uten å ha de faglige forutsetningene for å utføre jobben på en forsvarlig måte. Nei takk! Innlegget ditt er såpass sært at jeg mistenker at du driver å troller. At du er sarkastisk på hele greia. Uansett; når har jeg svart alvorlig. Uavhengig av det.

Siden angst er nevnt flere ganger her i tråden, vil jeg varmt anbefale denne boken: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/angst-9788248923473 Kunnskap hjelper! Det å forstå hvordan kroppen fungerer, og hvilken mekanismer som slår inn - kan også bidra til å dempe angsten, eller hindre de største toppene. For ofte, er det slik at man får "angst for angsten" - osv. Helt enig med deg @halnes1. Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp på 80 og 90-tallet. Før smarttelefoner og sosial medier (for å nevne noe).