-
Innlegg
7 411 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
18
Larzen_91 vant dagen sist 9. desember 2018
Larzen_91 hadde mest likt innhold!
Om Larzen_91
- Bursdag 30. aug. 1991
Profile Information
-
Kjønn
Mann
Nylige profilbesøk
52 763 profilvisninger
Larzen_91 sine prestasjoner
6,8k
Nettsamfunnsomdømme
10
Hjelpsomme svar
-
Hvis du definerer belastningen som lik, både mekanisk og elektrisk, fordi du definerer det slik, så ja da er brannfaren like stor eller liten avhengig av hvordan du ser på det. Men det blir ikke mer enn semantikk og hvis det er alt så kan man jo bare gratulere: du definerte ditt argument som korrekt. Empirien har vist at Schuko er problematisk når det kommer til såkalt "høy last over tid", og derfor har man laget noen særregler når det kommer til blant annet elbil og VVB som er typiske store og varige laster. Hva som er "høy last over tid" er jo såklart åpent for tolkning. Hvis det blir varmgang i en Schuko stikk fordi det er Schuko stikk så er problemet at man har overbelastet den. Alle materialer det går strøm gjennom får en viss varmgang, det er bare spørsmål om hvor mye og hvor mye vi tillater at er "innafor". Problemet med varmgang i koblingspunkter er at det har en tendens til å balle på seg over tid. Dårlig kobling gir motstand, som gir spenningsfall/varmgang i koblingspunktet, som fører til dårligere kontakt som fører til mer spenningsfall/varmgang. Men igjen, at det som er i standarden per nå er den perfekte løsning skal jeg ikke påstå, men nå er det engang slik. Jeg mistenker at noe av tanken om å få alt over på type 2 lading er mye på grunn av Texas-tilstandene det var en periode der man hadde f.eks. sånne folk som han kunden jeg var borti som mikser og trikser helt til det ikke går lenger og huset kunne brent ned. Så kan man diskutere om det er rettferdig at et knippe idioter skal legge føringen for alle andre også, men det finnes det jo andre eksempler på i verden. Med type 2 lading så har man i hvert fall et dedikert grensesnitt mellom installasjon og elbil, og det er gjort en faglig vurdering og dimensjonering frem til ladeboksen der installatøren setter grense for makslading man kan få på akkurat dette punktet. I motsatt fall vil det jo være opp til hvermannsen å gjøre en elektrofaglig vurdering på hvor mye ladestrøm som er riktig i akkurat den og den Schuko kontakten.
-
Det er helt andre mekaniske og elektriske belastninger på elbillading kontra panelovner. En ladekabel til elbil plugges ofte inn og ut daglig, det gjør sjeldent en panelovn. En ladekabel til elbil plugges inn og ut i et miljø der det flere ganger i løpet av året er fuktig, altså regn. En panelovn står som regel innendørs i tørre og relativt rene omgivelser. En elbil står som regel og lader på maks tillatte effekt til den er ferdig ladet, altså full pupp hele veien. En panelovn har termostat som slår lasten av/på i sykluser for å holde en gitt temperatur i rommet, ergo får støpselet bedre mulighet til å få "pauser" og kvitte seg med varme. En kontakt for lading av elbil får "kjørt seg" mye mer enn en kontakt til panelovn noensinne gjør.
-
Så du er ikke med på den hypotetiske tankegangen om at "okei, her er det noe som ikke funker, tiltak må til" i noen som helst sammenheng? Min påstand er ikke at det er ulykker som skjer eller kommer til å skje. Videreformidlet bare poenget til kursholder om at han syntes det var litt besynderlig at det ennå ikke er FSE krav til de som jobber på elbiler, da det tross alt er godt over det som er definert som "farlig" å holde på med i Norge (og internasjonalt), det vil si 50V.
-
Kurs og sertifiseringer er det nok, men hadde FSE kurs i dag og kursholderen sa at de som jobber på elbiler ikke har det. Altså, et kurs dedikert for sikkerhet ved arbeid på elektriske anlegg, samt førstehjelp.
-
Aldersgrense for fylling av drivstoff er det jo. Altså ikke en nasjonal aldersgrense men bensinstasjonene har som regel 16 års aldersgrense. Og som sagt tidligere, om grensen skal gå akkurat DER eller akkurat DER er jo en diskusjon. Men grensen må gå ett eller annet sted, det er vel de fleste enige om. Har i hvert fall ikke inntrykket av at noen argumenterer for enten at alt skal være lov eller ingenting skal være lov. Moderne biler blir jo designet og produsert for at de skal krasjes, altså man kan si det som at man tar høyde for idioter. Og dette er jo som Evil-Duck beskriver i tillegg til at vi krever sertifikat for å bruke bil, noe vi ikke krever ved bruk av elektriske anlegg. Kravene som blir satt baserer seg i hovedsak på empiri, og det gjelder ofte når det kommer til sikkerhet. Det er per i dag ingen krav for sikkerhetskurs innen arbeid på eller nær ved spenningssatt anlegg for de som jobber på elbiler, som nå gjerne har batteripakker på opptil 800V, og med enorme mengder energi lagret. Men om det skjer noen strømulykker i slike omstendigheter skal man ikke se bort ifra at det blir et krav. Alle andre som jobber på/nær ved lavspenningsanlegg har pålegg om å ha årlig sikkerhetskurs.
-
Larzen_91 begynte å følge AML BRUDD , Krav om ladeboks, tullete eller nødvendig? , Saksøkes av nytt styre i borettslaget og 1 annen
-
Jeg er en del av mafiaen. Greit å informere om det med en gang. Helt i begynnelsen av elbileventyret i Norge var det jo ganske uvant og usikkert hva som funka og hva som ikke funka. Helt i begynnelsen var "alt" lov. Så var det en periode der man sa at Schuko er greit så lenge den er sikret med maks 10A. Deretter fant man ut at man helst vil helt bort fra Schuko. I den perioden der "alt" var lov var jeg hos en kunde som sleit med strømmen i garasjen og vaskerommet. Han fikk ikke lada Teslaen sin, og det var mørkt på vaskerommet. Det første som møtte meg var en dobbel tett stikkontakt i garasjen. Det ene uttaket var allerede svidd, da hadde han bare skifta over til det andre uttaket. Greit, da skifter vi ut den. Men så måtte vi jo feilsøke litt mer da det mangler strøm selv om sikringen står på. Og etter en titt i sikringsskapet ser vi at kursen til stikk i garasje tar også med seg gangen og vaskerommet. Så da måtte vi åpne litt lampepunkter og følge ledningsnettet, fant fort en brent Wago (av gammel, grå type som tåler belastning dårlig) i takboksen over lampa i gangen. Brent hull i boksen til tørt treverk over. Da jeg fant det stod kona i huset og så på, hun var ikke spesielt imponert over mannen sin som så langt hadde avblåst det hele som sikkert en bagatell. 2 små barn i samme huset. Så her hadde vi en fyr som bare "gønna på" og triksa seg rundt problemer helt til det ikke gikk lenger og han måtte ringe sin lokale mafia. Og dette tilfellet kunne jo endt skikkelig tragisk. Nå er jo dette bare en anekdote, og ikke noe i seg selv å basere forskrifter og standarder på. Men det illustrerer noe Evil-Duck er inne på, altså at utgangspunktet for regelverket i Norge er at vi må ta høyde for at idioter skal bruke anlegget. Er det riktig eller fair mot de som ikke er idioter? Nei, det kan man jo diskutere. Er grensene satt riktig sted? Nei, det kan man jo diskutere. Men poenget er at det er en viss faglig begrunnelse for regelverket, om man er enig eller ikke. Jeg kan like nonsjalant argumentere for at det hadde vært digg for meg som elektriker å selge en slags abonnementsløsning på stikkontakter og anse det som forbruksmateriell når de blir svidd, snarere enn å gå for en mer solid og langsiktig løsning. På generelt grunnlag er jeg i prinsippet enig i at regelverket i Norge kan virke unødvendig rigid, og enkelte ganger såpass rigid at det kan virke mot sin hensikt. Altså at folk driter i å ringe elektriker og heller fikser ting selv og bare holder tyst om det og satser på at det går bra. Men ett sted må man sette grensa og det finnes alltid de som mener grensa er satt feil. Det betyr ikke at det er en grandios konspirasjon for å suge penger ut av folket.
-
Det er vel ingen som bestrider at jobben har blitt utført, og heller ikke det som er problemet. Det er et tilfelle av "bukken og havresekken". Det er også ganske freidig å anse en timelønn som er omtrent på nivå med medianlønna i Norge som en rent symbolsk sum. 300 kr/t er rimelig godt betalt, og er å anse som en alminnelig lønn og reell kompensasjon for arbeid utført, og ikke bare "en symbolsk slant". De som sitter i et verv på denne måten bør ha noenlunde kontroll på regelverket som omfatter de, spesielt når det er penger involvert. Selv er jeg tillitsvalgt på jobben min, og jeg kan ikke bare gjemme meg bak det at jeg er "bare lekmann". Det er mange lover/forskrifter/tariffer jeg har måtte oppdatere meg på, men det blir såpass bredt at jeg må ta det per sak som dukker opp. Jeg skjønner godt at dette ikke var gjort med overlegg, og at man falt i en slags felle av å gjøre ting på etablert praksis med timesats og ting ble gjort i god tro. Men i en faktisk rettssak (om det går så langt) så vet jeg ikke om det holder som forsvar. Litt det samme som hvis man bryter fartsgrensen får man fortsatt bot selv om man kan si at man ikke var klar over hvor fort man kjørte, ei heller hjelper det å si at de andre i bilen ikke reagerte på farta man holdt.
- 20 svar
-
- 4
-
-
Blir litt som å argumentere for å gjøre i 100 i en 60 sone, fordi "alle gjør det" og "jeg takler det". Ja, kan hende det, men grensene er satt der av en grunn, på grunn av ting som man som ivrig lovbryter ikke alltid er så obs på, som f.eks. unormale veiforhold. Er ikke jurist, så jeg har ikke peiling på om det har blitt prøvd i retten noen gang, men jeg vet såpass at forsikringsselskaper betaler kun ut det de absolutt må, og knapt nok det. Dersom man mot formodning skulle møte veggen og faktisk bli sykemeldt på grunn av utbrenthet eller overbelastning og kunne fått erstatning for dette, kan det jo hende at de ikke er så ivrige på å betale ut dersom det kommer frem at den ansatte nærmest krevde å bryte arbeidstidsbestemmelsene.
- 47 svar
-
- 2
-
-
For meg ser dette ikke ut som en leder, men en fyll-tråd som gjerne er i senter av kabler med 5 ledere. Den skal ikke kobles. Men rart at elektriker ikke har klipt den vekk ved kappa i så fall. Men også et argument for at usakkyndige ikke skal inn i bokser og koble.
- 11 svar
-
- 1
-
-
Virker som TS ønsker at arbeidsgiver skal se bort ifra AML, og argumentet er at "det har gått bra", "jeg tåler det" og "alle andre gjør det jo". Vil ikke si det er gode argumenter, dersom planen er såkalt "forsvarlig drift". Nå vet jeg ikke alderen på TS, og det kan nok godt hende at man tåler et skikkelig kjør når man er ung og sprek, men man må da huske på at man med slik innstilling fyrer oppunder det som ser ut som en skikkelig ukultur. At din leder ikke vil gå med på det er kanskje fordi hen vil gjøre noe med ukulturen, og det synes jeg er bra. AML er der for å verne arbeiderne, og grensene på overtid kan kanskje virke rigide/anale, men de er satt med tanke på å sikre bærekraftig/holdbar arbeidstid i det lange løp og ikke drive rovdrift på de ansatte. Om et foretak må regelmessig bryte loven for at ting skal gå rundt er det ikke et sunnhetstegn, og de burde ansette flere folk. Men det er ikke rart om folk slutter og/eller vegrer seg for å begynne dersom normen/forventningen er at man skal jobbe 400 timer overtid i året uten å mukke. Synes også det er en merkelig formulering å si at overtiden er nødvendig for å sikre forsvarlig drift, altså jeg skjønner at fagfolk trengs, men som regel så vil gjentatte brudd på loven ikke være å regne som forsvarlig drift. Og jeg tviler på at i en eventuell rettssak at det ville dekket ryggen til leder/foretak. Min mistanke er at ingen ser ut til å få smekk på labben er at helseforetakene er offentlig drevet, så det blir litt som å smekke seg selv på labben. Hvert år blir jo de ansatte hindret fra å streike (som er det viktigste verktøyet de ansatte har for å sikre bedre lønns- og arbeidsforhold), fordi det offentlige definerer det som fare for liv og helse. Kanskje man ikke hadde vært fristet til å jobbe så mye overtid om man hadde en bedre lønn i utgangspunktet?
- 47 svar
-
- 2
-
-
Ikke noe annet juridisk belegg annet enn at leverandøren sier det skal monteres slik. Om du er uenig må du ta det med leverandøren. På samme måte som at det er ikke noe juridisk belegg som sier at sensoren til en komfyrvakt skal stå 50 cm på veggen bak platetoppen, annet enn at det står det i monteringsanvisningen for produktet er ment å installeres slik.
-
Poenget mitt er at montasjeveiledning skal følges, og det vet man først når man har produktet der. Står det fast kobling er det fast kobling. I den du fant nevner de NEK, i den jeg fant nevner de også spesifikt fast kobling. Angående Høiax så har de gått bort fra støpselsløsningen, den er ikke å få tak i lenger da den blir for varm. Og da må man fjerne pluggen og koble fast på selve brettet, så kan hende det er grunnen til at de sier elektriker skal ta det.
-
Det er montasjeveiledning som skal følges, utstyr skal monteres ihht. monteringsveiledning. Så om den gir et strengere krav enn standarden, så er det den som gjelder. Du må gjerne mene at Oso ikke har peiling, men det endrer ikke på saken.
