Gå til innhold

Larzen_91

Moderatorer
  • Innlegg

    7 427
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    18

Larzen_91 vant dagen sist 9. desember 2018

Larzen_91 hadde mest likt innhold!

2 følgere

Om Larzen_91

  • Bursdag 30. aug. 1991

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

52 888 profilvisninger

Larzen_91 sine prestasjoner

6,9k

Nettsamfunnsomdømme

10

Hjelpsomme svar

  1. Støtter Uderzo når han sier at du bør gjøre all kommunikasjon med huseier skriftlig, slik at det er lett å verifisere hvem som har sagt hva og når det ble sagt. Når det kommer til konkret antall stikk per type rom så er det relativt nye krav, og har ikke tilbakevirkende kraft i seg selv. Men i FEL (forskrift for elektriske lavspenningsanlegg) så har man et punkt som heter følgende: FEL er gjeldende fra 1999 og frem til i dag, men også i eldre lover og forskrifter har man lignende ordlyd. Kort sagt så skal anlegget være egnet til den bruken man skal utsette det for, og man kan argumentere for at en bruksendring (flere apparater på badet) vil føre til at man må se på om det elektriske anlegget bør/må oppgraderes for å imøtekomme den nye bruken. Du som leietaker får ikke gjort så mye mer enn å varsle huseier, men du kan også sende varsel til DSB slik at de kan få på agendaen å sende en kontrollør for å utføre eltilsyn. Dette er kontroll som man har periodisk i alle boliger uansett, så vil tro at de kan gjøre slikt uten noe spesiell mistanke. Dersom de er enig i konklusjonen at her må det opp flere stikkontakter så vil det komme på rapporten dems som et avvik, som huseier er nødt til å få utbedret av en elektroinstallatørbedrift.
  2. Riktig at det nesten ikke brukes takboks lenger, til fordel for downlights og/eller "stikk på vegg ved tak" løsning. Men i de tilfellene der man faktisk skal ha et koblingspunkt i tak er det naturlig å bruke takboks, og man er nødt til det om man skal ha noe vekt hengende der (nedhengt lampe eller vifte f.eks.) da en takboks skrus fast i selve konstruksjonen og er ment for å holde vekt. Noe en takboks ikke er ment for.
  3. Personlig er jeg ikke så veldig streng på skjøteledninger, så lenge det brukes med fornuft. Men tilsynet reagerer på det når de går kontroll, og når jeg selv går NEK 405 kontroll i bolig/næring så bemerker jeg det som et mindre avvik dersom skjøteledninger brukes som substitutt for fast opplegg. Edit: et mindre avvik alt ettersom. Dersom det er andre faktorer kan det hende jeg justerer det til et viktig/alvorlig avvik altså om det er stor last eller veldig omfattende bruk av skjøteledninger til fast opplegg generelt eller om man bruker skjøteledning fra jordet stikk og andre enden er i ujorda rom f.eks.
  4. Siden opplegget til varmepumpa virker å være veldig provisorisk, så antar jeg at dette ikke er en dedikert kurs som varmepumpa har gått på, man har bare hentet strøm fra en tilfeldig/tilgjengelig stikkontakt med skjøteledning bort til varmepumpe. Så det betyr at det kan være mye annet på denne kursen som kan være feilkilden, men det er nærliggende å tro at den svidde kontakten er problemet. Den bør/må du få elektriker til å utbedre når hen er der. Stikkontakt til slikt utstyr er det ikke noe direkte krav imot, men en god (eller i det minste bedre løsning) er å koble den fast via sikkerhetsbryter. Husk at dersom stikkontakten står utvendig så er den ikke lenger IP44 (tett) dersom det står noe plugget i. Med mindre man har en produsent av stikk/støpsel kombinasjon som går god for at den er tett selv med støpsel plugget i men om slikt finnes er ikke jeg klar over det.
  5. Etter å ha vært borti en god del saksbehandlere, prosjektledere, ingeniører osv. osv. så kan jeg for egen del si at når det kommer til å få utført en jobb på en smidig, effektiv og god måte så er det noe helt annet å forholde seg til ledere som har en solid praktisk bakgrunn før de begynte i en slik stilling. Og da gjerne at de ikke bare hoppet rett fra fagprøve og til fagskole/ingeniør men jobba noen år først. Som jeg pleier å si til lærlinger så er det når man tar fagbrevet at den virkelige læringa begynner. Og hvis 10 000 timers regelen er førende så bør man være 23-25 år før man kan kalle seg en erfaren fagarbeider/håndverker. Gitt at man har jobbet 100% og begynte når man var 18 ish.
  6. Utfordringen med de som er veldig ressurssterke i yrkesfag er at de ikke holder på så lenge i selve faget, altså på "gølvet" nivå. De rykker gjerne oppover og får andre stillinger/oppgaver. Edit: poenget er at det er på "gølvet" arbeidsmengden og realverdien skjer. Som jeg sa på ungdomsskolen når "alle" jeg kjente tok studiespesialisering og jeg valgte elektrofag; dersom alle skal sitte og tegne kabelen så har vi ingen igjen til å trekke den.
  7. Jeg var skolelei, men samtidig skoleflink uten å måtte prøve altfor hardt da jeg er ganske nerdete av meg. Men akademia er kjedelig for meg, vil heller fikse ting og jobbe med henda. Jeg tror begge sider av diskusjonen kan være enige om at det største problemet i skolen er mangelen på individualisert oppfølging og man skal helst passe inn i forhåndsbestemte rammer ellers havner man utenfor. Det gjelder både de skoleflinke og de skoleleie.
  8. Teori kan være veldig viktig i yrkesfag, men det må være teori med praktisk betydning. Og den som lærer det teoretiske må evne å kunne overføre det til det praktiske. Teori for teorien sin del i yrkesfag er for de aller fleste helt meningsløst. Har selv brukt de siste par dagene på å lære bort vektstangprinsippet til lærlingen jeg har med meg, ved å prøve å knytte det til praktisk erfaring. Står oppe i lift og skal montere store lyskastere, de veier litt og lærlingen skal holde de stødig mens jeg fester bolt og mutter. Jeg ser han griper lampa helt i bunnen, altså festebraketten, mens selve lampa står opp og henger over der han holder. Så forklarer jeg at om han holder en hånd der nede for å styre og den andre hånda oppe i toppen av lampa blir det mye lettere.
  9. Det er heldigvis litt mer ordna forhold i dag, i hvert fall for oss i elektrikerfaget. Opplæringen skal dokumenteres og følges opp jevnlig, og man har som regel et opplæringskontor som holder litt overordna kontroll på at bedriftene gjør det de skal for å ta vare på lærlingene. Men det er alltids noe å hente, og etter jeg begynte i rollen jeg har nå så føler jeg mer på det at jeg savner litt felles ansvarsfølelse for å gi lærlingene en solid utdanning og at det ikke bare er billig arbeidskraft.
  10. Jobber selv i den bransjen, som lærlingansvarlig i min bedrift/avdeling. Og er hovedsaklig enig i første setningen, lærlingordningen vi har i Norge er ekstremt bra både for bedriftene og lærlingene. Men når det er trange tider, slik som det er nå for mange inkludert oss, så blir lærlinger nedprioritert og/eller de faller litt mellom to stoler da vi nå står mellom å permittere folk eller leie ut folk og de som vil leie inn folk som regel ikke ønsker å leie lærlinger. Men i det store og hele er lærlingordningen veldig gunstig for bedriftene, man får billig arbeidskraft i 2-3 år og når læretiden er over står man helt fritt til å velge om man vil fortsette med denne personen og tilby de videre ansettelse etter fagbrev/svennebrev. Det er en solid prøvetid så man får god tid til å se an hvordan de funker eller ikke funker, og dersom de ikke funker trenger man i utgangspunktet ikke å bygge sak mot de men heller bare si at kontrakten din utløper når læretiden utløper og vi kommer ikke til å tilby ny kontrakt.
  11. Det er nok mange som får seg en reality check når de går ut av akademisk utdanning, spesielt om de ikke har hatt en noenlunde plan for fremtiden. De fleste jeg gikk på ungdomsskolen med tok studiespesialiserende utdanning, og mitt inntrykk var at en del gjorde det da de ikke visste hva annet de skulle gjøre og da var det lettere å bare fortsette med "business as usual". Det er også veldig fokus i oppdragelsen av yngre generasjoner, sikkert min milennial generasjon også, der det har vært mye fokus på at "hvem som helst" kan gjøre "hva som helst" og at man skal realisere seg selv. Og det er forsåvidt vel og bra det, men det betyr ikke nødvendigvis at de evnene man sitter igjen med når man skal starte voksenlivet er verdifullt nok til at en arbeidsgiver vil betale for det.
  12. Først disclaimer; jeg har bare prøvd Ryobi sin støvsuger i samme utforming som denne, men de har også en 3-i-1 løsning som de kaller det, altså den støvsuger og vasker: https://no.ryobitools.eu/rengjøring/støvsugere/gulvvaskere/rhfc18bl/rhfc18bl-0/ Kan være kjekt dersom man allerede har Ryobi verktøy fra før i hvert fall, så slipper man å kjøpe batteri/lader. Støvsugeren-varianten av denne som jeg har brukt har fungert veldig bra etter min standard i alle fall.
  13. Ah ja da så, fikk ikke med meg det i farta.
  14. Altså det spørs veldig på boligen selvsagt, men i de fleste tilfeller er det like greit å kjøre jevn temperatur døgnet rundt, og heller justere den jevne temperaturen en grad eller to ned for å spare.
  15. Nattsenking på oppvarming av bolig er egentlig ikke noe vits, vinninga går opp i spinninga når man må bruke ekstra energi på morgenen for å varme opp igjen. Spesielt nå med timeregulert pris (det er ofte dyrest på morgen/ettermiddag når "alle" skal bruke strøm samtidig). Litt uklart om du lurer på hva som er best av panelovn og varmekabler, det korte svaret er at det er ingen forskjell og watt er watt i det tilfellet. Det beste du kan gjøre for å spare strøm er å isolere huset ytterligere og/eller installere varmepumpe. En varmepumpe fungerer slik at man får tilbake 3-5 ganger energien man bruker, da man "flytter" varme i stedet for å "produsere" varme.
×
×
  • Opprett ny...