Larzen_91

Men det var da vitterlig du som satte de mot hverandre i førsteinnlegget, da du etterlyste litt mer global oppvarming her fordi det er kaldt på vinteren i Norge? Edit: jeg forstår at det antageligvis var ironisk ment og ikke bokstavelig. Men det er mange (i mangel av et bedre ord) klimafornektere som ikke kommer over dørstokkmila at globalt snitt går opp til tross for kaldere lokalt vær. Understreker at jeg ikke peker ut deg som en "klimafornekter" (hva nå enn det egentlig er).

Nå er ikke jeg på langt nær en ekspert, ei heller har jeg fulgt spesielt godt med på klimadebatten annet enn det helt overfladiske, men også jeg har fått med meg at fenomenet "global oppvarming" også kan by på mer ustabilt vær i begge retninger. Altså lokalt kaldere vintere f.eks. her i Norge. Men det kan også by på lokalt varmere sommere her til lands også. Problemet med klima, og kanskje roten til mye misforståelser, er at folk henger seg opp i ordet "oppvarming". Kanskje man burde omformulert det til å omfavne det som er mer essensielt, altså at den totale energien "fanget" i klimasystemet øker i snitt globalt. At verdenshavene øker i snitt med noen tidels grader høres kanskje ikke så mye ut, men når man tenker på hvor latterlig enorme mengder med vann det er og hvor mye energi vann krever for å varmes opp, så skjønner man hvor mye energi som er i sving. Og dette gir utspill i form av villere tilstander som kan føre til lokalt både varmere og kaldere vær. I Norge bør vi være takknemlige for at vi ikke er spesielt utsatt for orkaner, havtemperatur har mye å si for dannelsen av disse. Å begrense et søk til å bare handle om en spesifikk årstid i et spesifikt område og understreke at det blir kaldere gir ikke et helhetlig bilde. Ei heller er det et argument "mot" global oppvarming som fenomen. Men nå skjønner jeg det slik at du er ikke ute etter å motbevise global oppvarming så jeg skal ikke putte deg i den båsen. Det er bra å stille spørsmål og være oppriktig ute etter informasjon.

Som sagt, offentlig sektor er de aller verste til å bryte reglene. En hypotese er vel at det sjelden har reelle konsekvenser. Og ja som påpekt så har jeg ikke rett i den forstand som det så ut, unntaket jeg snakket om handler om reisetid i/på jobb og er litt annerledes enn standard overtidstimer. Det overrasker meg dessverre ikke at du/dere blir utnytta. Men om vi skal legge godviljen til så er det nok vel så sannsynlig at det ikke er utnyttelse med overlegg, men heller inkompetanse blant ledere. At de ikke er så godt klar over hva som er lov og ikke.

Reisetid er en del av arbeidstiden hvis vi snakker om reise mer enn bare mellom hjem og fast mønstringssted (kontoradressen typisk). Jeg som serviceelektriker hadde slitt mange dager i året dersom reisetiden min ikke var en del av arbeidstiden. Men det blir litt ullent når man jobber på anlegg og man har et fast oppmøtested som ikke er bedriftens mønstringssted. I LOK tolker jeg det i hvert fall dithen at reisetid er arbeidstid, for man står ikke fritt til å disponere tiden selv og man er tilgjengelig for arbeidsgiver. Også har man litt slingringsmonn med 15 min egentid fra fast mønstringssted (kontoradressen) og til arbeidsstedet. Men det er uansett jeg som surra tidligere, overtid er fortsatt overtid såklart og skal lønnes deretter, og det kan man ikke avtale seg bort ifra. I hvert fall ikke det som AML definerer som overtid (som ikke er like strengt som diverse tariffer).

Var litt upresist av meg, dersom man har reisetid til/fra arbeidssted så telles reisetiden normalt som arbeidstid (og overtid om man overskrider normal arbeidstid), men denne tiden har man anledning til å avspasere uten overtidstillegg etter avtale. Om man jobber mer enn grensene gitt i AML så kan man nok neppe avtale seg vekk fra overtidstillegg såvidt jeg vet.

Det er gjerne disse avtalene, altså tariffer, som danner hovedrammene for hvordan ansatte lønnes i Norge og ikke kun Arbeidsmiljøloven (som er et minstekrav). 37,5 time er de facto normaltid for mange arbeidstakere, og i min tariff (LOK) så har jeg i utgangspunktet krav på overtidstillegg på alt som overskrider 37,5 time. Men det er også muligheter for å inngå avtale at man fraskriver seg overtidstillegget og heller tar ut overtiden som avspasering. Men dette er vel helst ment som unntakstilfeller og ikke som en gjeldende standard. Offentlig sektor er de desidert verste til å bryte lover og regler, og på grensen til sosial dumping.

Vanskelig å boikotte noe som er så godt som monopol, fordelt på 3 ish aktører i landet. Da blir det sultestreik i så fall.

Men når kunder skal kjøpe lader, spesielt om det er en større jobb for et sameie eller lignende og jobben har vært på anbud, da får man bare det billigste. Med mindre de som tok avgjørelsen på anbudet hadde andre faktorer og vurderte det, men det går gjerne via en hovedentreprenør og det er så og si alltid KUN pris som gjelder. Og ja, ting er nok ikke designet for at det skal bli defekt dagen etter reklamasjonen går ut, men produsenter/leverandører i elektrobransjen vet hvilket marked de opererer i der pris er veldig viktig. Så de også må skjære marginene tett, og da må man bare lage noe som man er relativt trygg på at holder så lenge det må holder (altså ut reklamasjonstida) også får det bare briste eller bære utover det. For å svare TS: om man går for Easee eller Zaptec eller noe annet tror jeg er ett fett. Har selv montert Amina hjemme, og den har fungert helt fint og er et billig alternativ om man ikke trenger smarte funksjoner. De aller fleste overvurderer hva de trenger av smartfunksjoner på en standard hjemmelader, de smarte funksjonene har man i appen til bilen for å justere ladestrøm og når man skal lade osv. Spesielt om man har Norgespris på strømmen er det nesten meningsløst å ha noe smart styring på elbilladeren, annet enn om man ikke vil opp et effekttrinn eller man sliter med kapasitet (hovedsikring til huset kan slå ut).

Støtter Uderzo når han sier at du bør gjøre all kommunikasjon med huseier skriftlig, slik at det er lett å verifisere hvem som har sagt hva og når det ble sagt. Når det kommer til konkret antall stikk per type rom så er det relativt nye krav, og har ikke tilbakevirkende kraft i seg selv. Men i FEL (forskrift for elektriske lavspenningsanlegg) så har man et punkt som heter følgende: FEL er gjeldende fra 1999 og frem til i dag, men også i eldre lover og forskrifter har man lignende ordlyd. Kort sagt så skal anlegget være egnet til den bruken man skal utsette det for, og man kan argumentere for at en bruksendring (flere apparater på badet) vil føre til at man må se på om det elektriske anlegget bør/må oppgraderes for å imøtekomme den nye bruken. Du som leietaker får ikke gjort så mye mer enn å varsle huseier, men du kan også sende varsel til DSB slik at de kan få på agendaen å sende en kontrollør for å utføre eltilsyn. Dette er kontroll som man har periodisk i alle boliger uansett, så vil tro at de kan gjøre slikt uten noe spesiell mistanke. Dersom de er enig i konklusjonen at her må det opp flere stikkontakter så vil det komme på rapporten dems som et avvik, som huseier er nødt til å få utbedret av en elektroinstallatørbedrift.

Riktig at det nesten ikke brukes takboks lenger, til fordel for downlights og/eller "stikk på vegg ved tak" løsning. Men i de tilfellene der man faktisk skal ha et koblingspunkt i tak er det naturlig å bruke takboks, og man er nødt til det om man skal ha noe vekt hengende der (nedhengt lampe eller vifte f.eks.) da en takboks skrus fast i selve konstruksjonen og er ment for å holde vekt. Noe en takboks ikke er ment for.

Personlig er jeg ikke så veldig streng på skjøteledninger, så lenge det brukes med fornuft. Men tilsynet reagerer på det når de går kontroll, og når jeg selv går NEK 405 kontroll i bolig/næring så bemerker jeg det som et mindre avvik dersom skjøteledninger brukes som substitutt for fast opplegg. Edit: et mindre avvik alt ettersom. Dersom det er andre faktorer kan det hende jeg justerer det til et viktig/alvorlig avvik altså om det er stor last eller veldig omfattende bruk av skjøteledninger til fast opplegg generelt eller om man bruker skjøteledning fra jordet stikk og andre enden er i ujorda rom f.eks.

Siden opplegget til varmepumpa virker å være veldig provisorisk, så antar jeg at dette ikke er en dedikert kurs som varmepumpa har gått på, man har bare hentet strøm fra en tilfeldig/tilgjengelig stikkontakt med skjøteledning bort til varmepumpe. Så det betyr at det kan være mye annet på denne kursen som kan være feilkilden, men det er nærliggende å tro at den svidde kontakten er problemet. Den bør/må du få elektriker til å utbedre når hen er der. Stikkontakt til slikt utstyr er det ikke noe direkte krav imot, men en god (eller i det minste bedre løsning) er å koble den fast via sikkerhetsbryter. Husk at dersom stikkontakten står utvendig så er den ikke lenger IP44 (tett) dersom det står noe plugget i. Med mindre man har en produsent av stikk/støpsel kombinasjon som går god for at den er tett selv med støpsel plugget i men om slikt finnes er ikke jeg klar over det.

Etter å ha vært borti en god del saksbehandlere, prosjektledere, ingeniører osv. osv. så kan jeg for egen del si at når det kommer til å få utført en jobb på en smidig, effektiv og god måte så er det noe helt annet å forholde seg til ledere som har en solid praktisk bakgrunn før de begynte i en slik stilling. Og da gjerne at de ikke bare hoppet rett fra fagprøve og til fagskole/ingeniør men jobba noen år først. Som jeg pleier å si til lærlinger så er det når man tar fagbrevet at den virkelige læringa begynner. Og hvis 10 000 timers regelen er førende så bør man være 23-25 år før man kan kalle seg en erfaren fagarbeider/håndverker. Gitt at man har jobbet 100% og begynte når man var 18 ish.

Utfordringen med de som er veldig ressurssterke i yrkesfag er at de ikke holder på så lenge i selve faget, altså på "gølvet" nivå. De rykker gjerne oppover og får andre stillinger/oppgaver. Edit: poenget er at det er på "gølvet" arbeidsmengden og realverdien skjer. Som jeg sa på ungdomsskolen når "alle" jeg kjente tok studiespesialisering og jeg valgte elektrofag; dersom alle skal sitte og tegne kabelen så har vi ingen igjen til å trekke den.

Jeg var skolelei, men samtidig skoleflink uten å måtte prøve altfor hardt da jeg er ganske nerdete av meg. Men akademia er kjedelig for meg, vil heller fikse ting og jobbe med henda. Jeg tror begge sider av diskusjonen kan være enige om at det største problemet i skolen er mangelen på individualisert oppfølging og man skal helst passe inn i forhåndsbestemte rammer ellers havner man utenfor. Det gjelder både de skoleflinke og de skoleleie.