Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 037
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Denne artikkelen virker helt grei i hvert fall. Det er ikke uten grunn at andre landsforrædere har flyktet fra byen. https://www.nettavisen.no/nyheter/russernes-mann-i-kherson-postet-avslorende-video/s/5-95-626135 Partisanene har vært aktive i den siste tiden.
  2. Vi får håpe Tyskland klarer å luke ut noen av forræderne, og komme seg på rett kjøl i energipolitikken.
  3. En humanitær korridor er en anvist rute som Ukrainerne ikke beskyter, slik at sivile kan komme seg ut trygt. Altså man kan opprette humanitære korridorer på okkuperte områder, hvis det er slik at det er områder som normalt sett kan beskytes. Så klart, Ukraina kan gjøre lite om Russland nekter sivile å forlate okkupert område, eller beskyter flyktende sivile, men du kan nok forvente at det internasjonale trykket på Russland vil være stort. Det er fortsatt enormt med militær støtte som kan gis til Ukraina hvis Russland motiverer Europa. Jeg tviler på at de russiske styrkene har samme motivasjon for å kjempe til siste mann som det Azov bataljonen hadde. Men vi får se. Kanskje gjør Russland dette unødvendig smertefullt for den sivile befolkningen.
  4. Jeg tviler på at det vil gå veldig hardt utover den sivile befolkningen. Ukraina vil så klart opprette humanitære korridorer (og ikke deretter bombe de), og de vil nok gjøre sitt beste på å unngå å bombe boligblokker o.l. Aller helst klarer Ukraina å ta demningen ved Nova Kakhovka og Antonovskiy broen (litt nord for Kherson by), og deretter fortløpende bombe alle russiske styrker som ikke bruker sivile som skjold, og samtidig kutte av alle forsyninger til de russiske styrkene som bruker sivile som skjold, mens de forhandler om overgivelse. (Egentlig trenger de ikke ta Antonovskiy broen heller. Kommer de seg innenfor ~20 km av broen kan de utradere den med rørartilleri. Hvis det stemmer at Tomyna Balka er frigjort, så er de nå 32 km unna.) Det vil så klart være sivile tap - det er uungåelig, men hvis Ukrainerne er dyktige så kan det kanskje være snakk om bare hundrevis, ikke titusenvis, som når Russerne invaderte. Det kan godt hende denne strategien tar flere måneder, men det er nok uansett ikke superaktuelt med offensiver i løpet av vinteren i Donbas. Så lenge de har nok tid til å omorganisere styrkene sine for en vår-offensiv bør det være greit nok.
  5. Så lenge styrkene er på riktig side av grensen er det noe man må tolerere. Men vesten ønsker jo helst å være venner.
  6. Hvis det var snakk om områder på den andre siden av Dnieper så ville jeg være mer enig med deg. Utfordringene for Russerne er at de er avhengig av to broer for forsyninger, og disse broene har blitt konstant bombet i ukesvis. Uten forsyninger fungerer ingen hær. Jeg er håpefull at Ukraina kan klare å ta broene, og så sulte ut de resterende Russiske troppene som er på feil side av elven.
  7. Ja, det er sant. Vi får håpe Russland lærer av denne krigen at man kan ikke invadere sine naboer. Jeg er ikke spesielt håpefull.
  8. At Russland sier den feiler er et godt tegn på at den går bra. Om Russland sa de hadde brutt gjennom linjene hadde man kunne begynt å bekymre seg. Russland er helt uten evne til å fortelle sannhet.
  9. Ikke glem at det meste av militær støtte er allerede innkjøpt utstyr som står på lager. Det koster USA ingenting å donere f.eks 500 Abrams til Ukraina. De finner flere om de leter litt i sprekkene mellom sofaputene. Men overskriften ville være "USA donerer 3,1 milliarder dollar i militært utstyr til Ukraina". Nå er det riktignok også en god del økonomisk støtte. Men i det store bildet er det småpenger.
  10. Video og bilder av kjøretøy i bevegelse er i all hovedsak uproblematisk å vise, timer senere. Kjøretøy er av natur bevegelige, og det er ikke mulig å vite om det man skyter på fortsatt er der. Det er derimot betraktelig mer problematisk når det vises bygninger som brukes av militæret, våpensystemer som er parkert med jordvoller rundt seg, spesifikke posisjoner på skytegraver og nedgravde posisjoner, osv. Mer stasjonære mål som dette vil fort kunne bli angrepet.
  11. Krater på et jorde der Ukrainske styrker har vært er jo et ønskelig utfall. Da kaster de jo bort ammunisjon.
  12. Tror ikke det skader veldig mye å legge ut video av et jorde der Ukrainske styrker har vært en gang i løpet av de siste 48(?) timene.
  13. Jeg innser nå at min utregning var ikke god. 😄 Det ser ut til at riktig tidspunkt er 11:33 14:33 på mandag. Ca 43 46 timer fra nå.
  14. Det er en del fly i luften, men de brukes ikke spesielt offensivt. De holder seg for det meste over okkupert og russisk territorium, og skyter raketter over på de frie delene av Ukraina. I hovedsak fyrer de av masse ustyrte raketter, så de fungerer i praksis som flyvende Grad MRLS. Men du har også raketter som Kh-22 som fyres av fra fly mot mål lengre inn i Ukraina.
  15. Jeg lette litt. Her er f.eks noe Musk sa når Starlink ble annonsert første gang: https://spacenews.com/spacex-opening-seattle-plant-to-build-4000-broadband-satellites/ "Musk said SpaceX is entering the satellite production business with a new plant based in Seattle in part because there is more money associated with satellite manufacturing than with space-launch services. “This is intended to be a significant amount of revenue and to help fund a city on Mars,” Musk said. “Looking at the long term, what’s needed to create a city on Mars? Well, one thing’s for sure – a lot of money. So we need things that will generate a lot of money.”"
  16. Jeg utelukker ikke at SpaceX/Musk har sagt at Starlink kan bli gratis for enkelte grupper (og SpaceX har jo faktisk donert terminaler og båndbredde til diverse formål. Tonga, Ukraina, skoler, osv.) Men du må ha en bedre kilde enn en tilfeldig nettside. Det står mye rart på internett. Ingen offisiell kommunikasjon fra SpaceX/Musk som jeg har sett har sagt at Starlink skulle være gratis til noen utstrakt grad. Men de har derimot sagt at Starlink ville bli tilgjengelig for mange fattige regioner av verden. Det naturlige er at man har geografisk prising av tjenesten. Fattige land betaler mindre og rike land betaler mer, utifra betalingsevne, rett og slett. Dette fungerer godt sammen med konstellasjonens globale natur. Den gir nødvendigvis like god dekning i Los Angeles som i Afghanistan. Og uutnyttet kapasitet er en tapt mulighet.
  17. Det forsøker de ikke. Tar de 10% av verdensmarkedet så er det sånn grovt sett omkring 200 millioner abonnenter. Det har alltid vært ment å komme i tillegg til fiber. De som har tilgjengelig fiber kjøper det, de som ikke har det tilgjengelig går for Starlink eller 5G. I tillegg utfyller Starlink noen flere funksjoner: 1. Det gir internett til fly, skip o.l., hvor som helst på kloden. 2. Det lager et ekstra stamnett for verdens internett-trafikk. Med laserlinker vil latency være bedre med Starlink over lengre avstander, enn med bakkebasert kommunikasjon. Kommunikasjonen kan gå i en mer direkte rute, og beveger seg raskere. Lys i fiber beveger seg bare ca 80% av lyshastigheten. 3. Nå skal de også gi telefon-dekning direkte til forbrukere. (Vi får se hvordan det fungerer i praksis.) 4. Starlink fungerer i beredskaps-sammenheng. Hvis naturkatastrofer eller krig slår ut vanlig kommunikasjon vil Starlink fortsatt fungere. Man kan forvente å se at diverse offentlige organer i mange land (spesielt NATO) begynner å kjøpe opp beredskapslagre med Starlink-antenner. Nei, det sa de ikke.
  18. Pensjonisten er død, og trenger ikke mer beskyttelse. (Det var pensjonistens sønn, eksmannen til kvinnen, som så henne på butikken.) Jeg er på en måte enig med deg, men på den andre siden har vi undertegnet internasjonale avtaler rundt asylvern. Nå har kvinnen det gjelder sonet 6 års fengsel, og man kan håpe hun har lært noe. Og det virker som politiet følger med på om hun ikke skulle ha lært noe. Og som artikkelen sier vil hun returneres til Ukraina når krigen er over. Men desverre kan det gå noen år før det.
  19. Måtte stå i kø ved superladeren i Kaunas i Litauen. Og måtte lade til 100% ettersom laderen nord i Polen var ute av drift, så kjørte helt til Warzawa. Ellers fungerte alt på min 4000 km sommerferie.
  20. De nye systemene støtter vel både Iris-T, Sidewinder og AMRAAM. Så systemet er norsk, missilene er amerikanske eller tyske. Kan kanskje anta at missilene Ukraina vil bruke er amerikanske; AMRAAM og/eller Sidewinder. (USA har sikkert mange gamle Sidewinder de gjerne lemper over på Ukraina.)
  21. Det skader nok ikke! Det høres ut som om planen er at standard mobiltelefoner kan benyttes. Da er det kanskje altså bare et SIM-kort som må smugles inn. Det bør være veldig overkommelig.
  22. Jeg har laget noe lignende. Jeg har ikke tid til å lete det opp, men det er nok ganske utdatert utifra alle forsinkelsene. Jeg tror oversikten du fant kan i hovedsak være mulig å få til. En ting jeg ikke har noe tro på er alle månelandingene. Fokuset til SpaceX er Mars, og de vil nok stort sett kun gjøre landinger på månen som NASA eller andre betaler for. Og jeg har ikke veldig mye tro på at det er betalingsvilje i markedet for veldig mange månelandinger. Artemis programmet planlegger en månelanding per år, med mulighet til å øke til to månelandinger per år i fremtiden. Så jeg tror SpaceX vil holde seg på 1-2 månelandinger per år fra ca 2025 og ut 2030. Kanskje 3 stk på et godt år. Når det gjelder Boca Chica tror jeg ikke det blir 10 oppskytninger per år. For øyeblikket er de begrenset til 5 oppskytninger per år, men om de skulle få kjørt en ny miljøvurdering tenker jeg de ville ønske å øke begrenseningen til flere titalls per år. Kanskje hundrevis. De har i dag lov til 500 timers stenging av veien, så om de klarer to oppskytninger (med to pads) på en 7,5 timers arbeidsdag, så bør begrensingen kunne økes til ca 135, uten å skape spesielt mer trøbbel for befolkningen. Men det er også mulig Boca Chica bare fortsetter med 5 per år, og SpaceX heller fokuserer på Florida og oppskytningsplattformene. 10 per år er altså enten for lite eller for mye, utifra hvordan strategien til SpaceX blir seende ut.
  23. Jeg vil tro den ubemannede varianten vil returnere til bane, hvis SpaceX klarer å fylle den med nok drivstoff. Hva som skjer etter det er litt vanskelig å si. Det ville kreve etterfylling av drivstoff for å returnere til LEO, og hvis denne prototypen bare er et tomt skall så har den kanskje ikke så stor verdi. Det mest naturlige ville kanskje være å krasje den inn i månen, men da ville det jo bli masse kritikk om romsøppel og slikt. Kanskje det beste alternativet er bare å la denne bli stående igjen på månen. Da kan den kanskje kunne brukes til noe i fremtiden. Men det er litt dumt å ikke ha bevist at den klarer å returnere til bane. Den bemannede utgaven ville jeg tro vil gjenbrukes. Den er fort verdt mange titalls/hundretalls millioner dollar, så da er noen ekstra etterfyllinger av drivstoff billig i forhold. Ideelt sett kunne kanskje Starship bare bli værende ved Gateway. Den ville måtte forlate romstasjonen for å fylle drivstoff, men den kunne returnere og vente på neste besetning som skulle ned til overflaten. Da har også astronautene på romstasjonen betydelig større plass.
×
×
  • Opprett ny...