krikkert

Det er ikke uvanlig at den første kontakten mistenkte har med politiet er at han blir ringt og bedt om å komme inn til et avhør. Mistenkte og vedkommendes foreldre gis gjennomgående ikke noen opplysninger om saken eller saksdokumenter før vedkommende selv er avhørt for å unngå tilpasninger av forklaringen. At de ikke har noe skriftlig er bullshit og dessverre en klassisk politiløgn - det foreligger minst en politirapport og sannsynligvis også en anmeldelse. Får imidlertid ikke betydning. Når en mistenkt er under 18 år har vergen (foreldrene) partsrettigheter. Men det heter i straffeprosessloven § 232 at vergen bare "bør som regel" gis anledning til å være der under avhør og uttale seg. I saker etter vegtrafikkloven får man normalt ikke oppnevnt offentlig forsvarer, heller ikke hvis man er mindreårig. Normalterskelen for at en mindreårig får offentlig forsvarer på etterforskningsstadiet er hvis vedkommende risikerer ubetinget fengsel i mer enn en måned (se Riksadvokatens rundskriv RA-2023-1676 pkt 5.2.3). Hvis man bare risikerer en bot må man normalt selv bekoste privat forsvarer (rundskrivet pkt. 5.2.2). Det som skjer i et politiavhør er at sønnen din får beskjed om å forklare seg om hva som skjedde, hverken mer eller mindre. Politiet vet imidlertid allerede hva som skjedde, for det fikk de beskjed om fra bilføreren, som antagelig er den som har anmeldt for å få utbetalt fra forsikringsselskapet. Det de er ute etter er om dette var et uhell eller om junior var uforsiktig - uaktsom. Men utgangspunktet er uaktsomhet, og du kan lett snakke deg inn i grov uaktsomhet eller forsett, men det er vanskelig å snakke seg ut av straffansvar. Å dra med en advokat i avhør for en så liten sak er relativt uforholdsmessig. Junior risikerer et forelegg, antagelig på en 9-12k, og tap av førerretten i 3-6 måneder. Det er lite en forsvarer kan gjøre med dette (i trafikksaker er dette standardiserte satser).

Poenget er at forutsetningen for at hun betaler deg 200k er at det er et endelig sluttoppgjør. Hadde hun visst om at det kom en regning på 20k så hadde hun kanskje betalt deg bare 180k. Det er altså ikke slik at du kan ta for gitt at hun hadde betalt deg det samme. Hennes betalingsvilje er ikke uavhengig av denne fakturaen. Dette er ikke slik norsk rett fungerer.

Elektrikeren har krav på at du betaler, fordi det er du som har bestilt håndverkertjenester. Du har ikke noe rettslig grunnlag for å bestride fakturaen fra elektrikeren. Et samlivsbrudd påvirker i seg selv ikke forpliktelsene mellom sameiere. I utgangspunktet skal altså denne fakturaen deles 50/50 mellom de to (tidligere) sameierne, med mindre noe annet er avtalt. Dette gjelder også når en sameier har trådt ut og denne sameieren senere får regninger knyttet til sameieobjektet. Hvis det er satt av en egen pott penger til summen er dette et ganske sterkt argument for at "noe annet er avtalt", nemlig at oppussingsutgifter skal dekkes av de midlene. Hvor midlene kommer fra - lån eller egenkapital - er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen. Hadde regningen kommet før samlivsbruddet eller utkjøpet ville den blitt dekket av de midlene. Den kompliserende faktoren her er utkjøpet, ikke samlivsbruddet. Begge parter vil vanligvis regne et utkjøp som en endelig avslutning av sameieforholdet, og ved beregningen av utkjøpssum er det sjelden man beregner inn verdien av regninger som forfaller i fremtiden. Eksen din kan altså med en viss forventning om suksess påstå at den "noe annet er avtalt"-avtalen falt bort med utkjøpet - og da er man tilbake på 50/50-hovedregelen.

Det du vet må du si, og det du sier må være sant. Så kan man naturligvis krangle litt om hva det vil si å "vite" noe, men hvordan du har fått kunnskapen, enten det er "innside" eller "offisielt" er uten betydning.

Jeg ser nøyaktig null innlegg fra deg i den aktuelle tråden hvor du imøtegår det innlegget du klager på her. Du har brukt mer tid her nå på å klage over at ingen andre gjør noe. Dette handler ikke om at det er "for vanskelig" for moderatorene å "ta stilling til historiske fakta". Det handler om at det ikke er jobben vår å moderere ut fra hva som er sant og usant. Leste du innlegget mitt to innlegg lenger ned? Det er et problem. Løsningen på det problemet er ikke at moderatorene skal drive sannhetsministerium. Fordi da hadde innlegget ditt blitt slettet nå, fordi jeg er ikke enig i din påstand om at det tar et sekund å skrive en påstand (det tar vanligvis opptil flere). Et veldig banalt eksempel, men illustrerende. I ytterste konsekvens kan bullshit bli moderert fordi det er usaklig eller tatt på generalfullmakten fordi det er ødeleggende for diskusjonen. Men det skal en god del til, og akkurat hva som skal til skal ikke jeg si noe om, for jeg modererer i svært liten grad Politikk-forumene. Det er også faktoren at den hyppigste konsekvensen av å spre bullshit er at du blir kjent for å spre bullshit. Fra min egen bransje er det veldig godt kjent at alle ønsker å være "tough on crime", unntatt den kriminaliteten man driver med selv (whiningen over hvor høye fartsbøtene er) eller til man selv står for retten (skyldig eller uskyldig). Disse evinnelige kravene om at moderatorene bør være sannhetsministerium hviler alltid på en grunnmur om at sannhetsministeriet vil være enig med kravshaver. Det kan man ikke ta for gitt at stemmer, hverken nå eller i fremtiden.

En del selskaper vil la deg tegne abonnement mot forskuddsbetaling. Hvis ingen vil la deg tegne får du leveringspliktig strøm fra netteier.

Det er ikke moderatorenes oppgave å håndheve sant og usant - i alle fall ikke i Politikk-kategoriene. Moderatorenes oppgave er å håndheve forumets regler, se Retningslinjer over. Vi representerer ikke Sannhetsministeriet. Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor ikke reglene er annerledes. Det er et redaksjonelt valg forumet tok for lenge siden, at man må tåle å lese ting som er feil, og at riktig reaksjonsmiddel mot feil opplysninger er riktige opplysninger, ikke sletting og sensur.

Utgangspunktet er at leietaker må følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleier har fastsatt for å sikre god husorden. Dette inkluderer sikkerhetsregler (så lenge de er vanlige eller rimelige). Kostnaden ved å følge disse ordensreglene faller på leietaker. Hvis kostnaden/investeringen utgjør en "vesentlig forbedring" kan leietaker kreve vederlag for dette (husleieloven § 10-4), men flere stikk og nettverksplasseringer regnes sjelden som en vesentlig forbedring.

Ahem. Denne tråden handler om hva man vil fortelle moderatorer og veiledere. Hvis dere vil krangle, ta det på PM. Jeg er i alle fall ikke interessert i å lese deres personlige meninger om hverandre som debattanter.

Tidligere leietaker må si opp strømavtalen. Men det er ikke slik at ny leietaker blir ny abonnent, da må vedkommende selv tegne strømavtale. Det er anleggseieren - altså utleier - som vil motta regninger fra nettselskapet på forbrukt strøm på eiendommen når det ikke er tegnet noen ny avtale (hvordan skal nettselskapet vite hvem som er leietaker?). Å be nettselskapet stenge strømmen vil være kontraktsbrudd fra utleiers side. At leietaker ikke har tegnet nytt abonnement er kontraktsbrudd fra leietakers side, men det rettsmiddelet husleieloven gir for det er oppsigelse / heving og erstatningskrav, ikke rett til selv å bryte kontrakten.

Selger er ansvarlig også for de forholdene selger engasjerer noen andre for å gjøre. Hvis det er gitt feil opplysninger svarer selger for disse selv om det er megleren, takstmannen, eller noen andre som har gitt opplysningene, så lenge vedkommende jobber for selger.

Forsikringsavtaleloven § 7-6 regulerer skadelidtes - det vil si ditt - forhold til forsikringsselskapet. Her heter det at i forhold til deg kan forsikringsselskapet gjøre gjeldende de samme innsigelser som selger kan gjøre. I tillegg kan forsikringsselskapet gjøre gjeldende innsigelser forsikringsselskapet har mot selger, så lenge innsigelsen gjelder noe som allerede forelå da forsikringstilfellet var inntrådt. Svik fra selger kan forsikringsselskapet påberope seg også som begrunnelse for å avslå et krav fra deg. Det er bare når det er snakk om tvungen/lovpålagt ansvarsforsikring (etter forsikringsavtaleloven § 7-7) at forholdet mellom selger og forsikringsselskap er kjøper uvedkommende.

Hvis megler hadde fortalt deg om dette før salg hadde du fortsatt fått regninga fra kommunen og måttet dekke den. Hvis du skal velte denne regningen over på noen andre så må det eventuelt være tidligere eier fordi dette skulle vært fikset før du overtok.

Av samme grunn som at man må betale for alle andre oppmålings- og matrikkelforretninger: fordi man er eier av en eiendom.

30-40k er i minste laget å engasjere advokat for, med mindre du har rettshjelpsforsikring som dekker advokatkostnader (sjekk innboforsikringen din, det er typisk noe der). Det høres imidlertid litt usannsynlig at du har et økonomisk tap på 30-40k. Du har en rentedifferanse på 1 % (meglerrente på 4% og boliglånsrente på 5%), og løpetid på to måneder. Da må hovedstol for mellomfinansieringen være på et sted mellom 12 og 16 millioner kroner. (30-40k delt på 1 % årlig rente, ganger tolv måneder i året, delt på tre måneder), hvis jeg regner riktig. Når man skal regne ut økonomisk tap kan man ta renteutgiftene som utgangspunkt, men man må trekke fra renteinntektene.

Du trer inn i samme rettsposisjon som din far og kan KPI-justere fra 2016, så lenge det ikke er gjort noen andre leiejusteringer.

Når man skal tolke en domsslutning begynner man med domsslutningen, ikke med partenes påstander. Hvis du trenger bistand til dette bør du oppsøke en advokat. Det er begrensninger for hvor mye man kan gi av generelle forklaringer og hypotetiske opptenkte eksempler, særlig når poenget virker å være at du skal bruke det i en sak du er involvert i selv. Årsaken til dette er ganske enkelt: når jeg skriver et hypotetisk eksempel baserer jeg det på min generelle erfaring og innsikt, men hvis du trenger et argument som du skal bruke i en konkret sak så må du snakke med noen som faktisk har eller kan få kjennskap til den konkrete saken. Det kan være mange faktorer i en konkret sak som ikke reflekteres i generell erfaring -- eller som jeg ikke tar hensyn til fordi jeg ikke vet om dem.

En "feil" domsslutning tolkes på samme måte som en "riktig" domsslutning. Mest fordi det om den er feil eller riktig er irrelevant så lenge den er rettskraftig. Hvorfor dommen er rettskraftig (om man tapte ankesaken eller valgte å ikke anke) er ikke relevant for tolkningen, men det gir noe mindre handlingsrom for tolkning fordi når man tolker en lagmannsrettsdom eller høyesterettsdom kan man i tolkningen sammenstille den med førsteinstans- og lagmannsrettsdommen; en kilde man ikke har når man skal tolke en førsteinstansdom. Når det skal sies vil man når man skal tolke domsslutningen forsøke å holde seg innenfor det som er logisk, konsekvent, og naturlig. La oss si at dommen sier at en grense primært mellom eiendommene til A og B går fra P1 til P2. Men hvis man følger en rett linje fra P1 til P2 vil den krysse T3, en teig som tilhører en tredjepart C. Et mulig tolkningsresultat vil da være at grensen går fra P1 til grensen for T3, og følger deretter denne grensen til man kommer tilbake til en rett linje til P2.

Rentetapserstatning er erstatning fordi du har et økonomisk tap pga. rentedifferanse. Du har måttet låne penger lengre enn du ellers ville ha måttet låne penger, og dette har påført deg et rentetap. Hvis du betaler lånerente på 5 % og meglers klientkonto yter innskuddsrente på 4 % har du et rentetap på 1 %.

Megler holder igjen oppgjøret fordi det er en del av avtalen mellom kjøper og selger at selger ikke skal få tilgang på pengene før kjøper har fått sikkerhet for kjøpet. I rettsforholdet mellom kjøper og selger så er dette selgers ansvar og selgers problem. Du har derfor ikke krav på forsinkelsesrente, fordi det er ingen forsinket utbetaling. Du kan ha krav på rentetapserstatning. For å ha krav på dette må megler ha gjort noe galt. Burde dette vært oppdaget og ordnet tidligere, for eksempel. Du kan imidlertid ikke regne med at dette er noe megler kommer til å gi deg frivillig, særlig ikke hvis meglerhuset allerede har advokat på saken.

Jordskifteretten kan fradømme deg store deler av din eiendom, både som rettsendrende sak (det var din eiendom, det vil ikke være det i fremtiden) og som rettsfastsettende sak (du trodde det var din eiendom, du tok feil). Ikke egentlig. En doms rettskraft er i utgangspunktet rent formelt og uavhengig av dommens innhold. En dom blir rettskraftig selv om det foreligger store feil ved dommen som ubetinget skulle vært tillagt virkning ved anke (avsagt av inhabil dommer, vilkårene for å ta saken til behandling var ikke oppfylt, parten var ikke lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, f.eks). Det er poenget med rettskraft - når en dom blir rettskraftig så er man avskåret fra å vurdere om dommen er innholdsmessig riktig og om prosessen for å få dommen er riktig, den bare er. Vi har etterhvert mange eksempler på forliksrådsdommer som blir rettskraftige til tross for at innklagede aldri visste om at det var noen sak i forliksrådet. Det finnes unntak, men de krever enda grovere feil. Hvis for eksempel forliksrådet avsier dom om skilsmisse vil en slik dom ikke få rettskraft, fordi forliksrådet ikke har domsmyndighet i familiesaker (tvisteloven § 6-2 (1) (a)). At dommen har gått ut over partenes påstander er en feil ved dommen, men det er en feil med mange variabler. Det er f.eks. forskjell på om dommen har gitt en part mer av det han ba om enn det han ber om (han påsto 100k i erstatning og ble tilkjent 150k) eller om den har gitt en part noe helt annet (påstand om heving, dommen tilkjenner i stedet prisavslag) eller om dommen har avgjort et helt annet krav (påstand om heving av kjøp, dommen tilkjenner feriepenger). Alle disse tre tingene går ut over partenes påstander, men i varierende alvorlighetsgrad.

Korrekt.

Jo. Men frem til den er gjenåpnet er den rettskraftig. En dom er rettskraftig mellom partene i saken, altså A og B, og "andre som på grunn av sitt forhold til partene ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden", tvisteloven § 19-15 første ledd. Det vil altså avhenge av hvorfor C hevder å ha krav på området. Hvis C påstår å ha kjøpt området av B vil C være bundet av en dom som sier at B ikke eier området i samme utstrekning som han ville måtte respektert en avtale mellom A og B om at B ikke eier området. Hvis C påstår å ha eid området hele tiden (altså at A i realiteten har saksøkt feil motpart) er han naturligvis ikke bundet av dommen - da står han ikke i noe forhold til A/B som gjør at han ville vært bundet av en avtale mellom dem.

Ved å engasjere en advokat. Dommen i den første saken avgjør rettskraftig at et nærmere identifisert område tilhører motparten. Tolkingsspørsmålet vil være om det kommer tilstrekkelig tydelig frem hvilket område det er snakk om. Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til.

Det som er rettskraftig avgjort i en sivil dom er det som kommer til uttrykk i domsslutningen. Er domsslutningen tvetydig vil domspremissene kunne brukes som supplerende faktor, og også partenes påstander og til en viss grad forholdet til underinstansdommen, se Rt. 1966 s. 948 og Rt. 1995 s. 1068. Når man skal tolke domspremissene må de tolkes etter sitt eget innhold - det skal ikke skje noen ny bevisvurdering, og retten kan ikke vurdere om dommen er riktig eller gal. Man får ikke føre bevis for å argumentere for at domspremissene er feil. Men det finnes mange typiske argumenter man bruker for å støtte en snever fortolkning av en domsslutning - for eksempel at en vid fortolkning går ut over grensene for partenes påstander og prosedyre, at en vid fortolkning ikke er i samsvar med det retten mente, at en vid fortolkning fratar den skadelidende part "access to court" etter EMK art. 6, osv.