krikkert

Det stemmer.

Det er ikke adgang til å kreve husleie for mer enn én måned på forskudd. Husleie som betales 15. november vil kronologisk sett gjelde perioden 16. oktober - 15. november, 15. november til 14. desember, eller noe imellom dette. Dette avhenger av kontrakten. Man kan da komme i situasjonen hvor husleien i januar dekker 15. januar - 14. februar, slik at man må betale en halv husleie 15. februar for perioden 15. februar til 28. februar.

Internasjonale organisasjoner forutsetter skattefrihet for å unngå at skatteinntekter blir en del av forhandlingene om hvor organisasjonens hovedsete skal ligge og hvor de ansatte skal bosette seg. Hvis man ikke hadde gjort dette hadde det som egentlig er intern belgisk skattepolitikk plutselig kunnet utvikle seg til internasjonal diplomatisk krise. Én ting er for øvrig å bidra til å finansiere NATO, noe annet er om samtlige NATO-land måtte økt bidragene sine med 30 % fordi de også må finansiere vertsstatenes skatteinntekter. Hvis Stoltenberg skulle skattet av sin inntekt fra NATO-vervet ville det medført ganske nøyaktig null skatt til Norge, ettersom han etter den norsk-belgiske skatteavtalen ville ha skattet til Belgia av denne inntekten (en tilsvarende regel følger for øvrig av skatteloven § 2-1 tiende ledd om nedsettelse av skatt på inntekt ved langvarig utenlandsopphold).

En unntaksregel i tvisteloven § 20-2 sier at hvis tungtveiende grunner taler for det kan en tapende part fritas helt eller delvis for å dekke vinnende parts sakskostnader. Ressursulikhet kan være en slik tungtveiende grunn. Men det er en unntaksregel.

Hva som kan idømmes av sakskostnader følger av tvisteloven kapittel 20 for sivile tvister. Hvis det faktisk er påløpt eller vil påløpe 300 000 i sakskostnader så er det ingenting rettsstridig eller ulovlig ved å kreve at motparten dekker dette beløpet, selv ikke om beløpet er høyt. Å (true med å) kreve motparten for fantasibeløp eller urealistiske beløp vil kunne være straffbart som motarbeiding av rettsvesenet etter straffeloven § 157, men da må det være snakk om rettsstridig atferd. Det skal en del til.

En forsvarer har all rett til å prosedere på at politiet ikke har ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld selv om han selv skulle være overbevist om at tiltalte er skyldig, og selv om tiltalte har innrømmet skyld overfor forsvareren. Man skal ikke lyve, men å presentere alternative muligheter er ikke å lyve. Det er tross alt jobben å punktere påtalemyndighetens sak. Det er påtalemyndighetens jobb å føre en sak som ikke lar seg punktere.

Du kan selvsagt velge å henvende deg til skadevolder. Og skadevolder kan velge å la forsikringsselskapet(s advokat) opptre på sine vegne. Du har da fortsatt rettet et krav mot skadevolder.

Og de blir hele igjen med en 2025-Lambo. Værsågod, betal. Hvorfor skal du som skadevolder få bestemme hva de blir hele av? De vil ha ny Lambo, de, hvorfor skal du bare erstatte dem en gammel Volvo? Logikken din henger ikke på greip. Knuser du frontruta på bilen får du ikke noe aldersfradrag (hverken forsikringsrettslig eller erstatningsrettslig), så det var et dårlig eksempel.

Det er langt utenfor din rimelighetsoppfatning. Vennene dine setter selvfølgelig pris på at hvis du skader deres 1990-Volvo mens du låner den kan de kjøpe en 2025-Volvo på din regning.

Du har ikke tapt en ny vaskemaskin, du har tapt en brukt vaskemaskin. Ditt økonomiske tap er tapet av en brukt vaskemaskin.

Ikke nødvendigvis. Ved erstatning innenfor kontrakt skal erstatningen svare til det beløpet kjøperen har tapt på å få boligen opp i den stand kjøperen har krav på at boligen har etter kjøpsavtalen. Kjøperen må naturligvis selv dekke standardheving (og erstatningskravet kan også beskjæres etter andre regler), men det å få boligen opp i avtalemessig stand regnes ikke som fortjeneste.

Skadelidte skal ikke tjene på skaden heller, noe skadelidte gjør hvis vedkommende får erstattet mer enn verdien av det som er tapt. Hvilken betydning mener du det har for dette spørsmålet om det er forsikringsselskapet eller skadevolder selv som tar stilling til erstatningskravet? Du har ikke krav på mer enn 4000,- kr.

Det får ingen betydning for håndteringen av erstatningskravet. Hvis forsikringsselskapet kommer til at vilkårene for erstatning er oppfylt men at det ikke blir noen utbetaling fra selskapet (det mest praktiske eksempelet er fordi skaden er under de relevante egenandeler) så sendes saken tilbake til skadevolder med beskjed om at vilkårene er oppfylt og at skadevolder bør betale. Ansvarsforsikringen (hvem som betaler) og saksbehandlingen (hvem som tar stilling til erstatningskravet) er to separate forhold.

Hvis politiet beslaglegger mobiltelefonen din kan du få status som siktet (men ikke alltid), men det betyr ikke at du går fra å være innbrakt etter politiloven til å være pågrepet etter straffeprosessloven. Politiet (dvs. arrestforvarer/polititjenestemann) kan avklare din status med politijuristen (er du innbrakt eller pågrepet, skal det oppnevnes/tilkalles offentlig forsvarer) før du får snakke med en advokat. Dels av hensyn til deg (politijuristen vil kunne avklare om advokaten betales av det offentlige eller om du må betale vedkommende selv) dels av hensyn til andre (det er ofte begrenset hvor mange advokatrom som er ledige, og det er politijuristen som avklarer prioritering).

Du kan selvsagt velge å forholde deg til nettselskapet, men den eneste forskjellen for deg vil i praksis være at forsikringsselskapets advokat informerer deg om at de representerer nettselskapet og forsikringsselskapet, og så må du forholde deg til vedkommende uansett. Nettselskapet er ikke interessert i å betale noe mer enn de er rettslig forpliktet til. Det er ikke slik at man får noen større erstatning av å forholde seg til skadelidte heller enn forsikringsselskapet, det er de samme reglene som gjelder.