krikkert

En unntaksregel i tvisteloven § 20-2 sier at hvis tungtveiende grunner taler for det kan en tapende part fritas helt eller delvis for å dekke vinnende parts sakskostnader. Ressursulikhet kan være en slik tungtveiende grunn. Men det er en unntaksregel.

Hva som kan idømmes av sakskostnader følger av tvisteloven kapittel 20 for sivile tvister. Hvis det faktisk er påløpt eller vil påløpe 300 000 i sakskostnader så er det ingenting rettsstridig eller ulovlig ved å kreve at motparten dekker dette beløpet, selv ikke om beløpet er høyt. Å (true med å) kreve motparten for fantasibeløp eller urealistiske beløp vil kunne være straffbart som motarbeiding av rettsvesenet etter straffeloven § 157, men da må det være snakk om rettsstridig atferd. Det skal en del til.

En forsvarer har all rett til å prosedere på at politiet ikke har ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld selv om han selv skulle være overbevist om at tiltalte er skyldig, og selv om tiltalte har innrømmet skyld overfor forsvareren. Man skal ikke lyve, men å presentere alternative muligheter er ikke å lyve. Det er tross alt jobben å punktere påtalemyndighetens sak. Det er påtalemyndighetens jobb å føre en sak som ikke lar seg punktere.

Du kan selvsagt velge å henvende deg til skadevolder. Og skadevolder kan velge å la forsikringsselskapet(s advokat) opptre på sine vegne. Du har da fortsatt rettet et krav mot skadevolder.

Og de blir hele igjen med en 2025-Lambo. Værsågod, betal. Hvorfor skal du som skadevolder få bestemme hva de blir hele av? De vil ha ny Lambo, de, hvorfor skal du bare erstatte dem en gammel Volvo? Logikken din henger ikke på greip. Knuser du frontruta på bilen får du ikke noe aldersfradrag (hverken forsikringsrettslig eller erstatningsrettslig), så det var et dårlig eksempel.

Det er langt utenfor din rimelighetsoppfatning. Vennene dine setter selvfølgelig pris på at hvis du skader deres 1990-Volvo mens du låner den kan de kjøpe en 2025-Volvo på din regning.

Du har ikke tapt en ny vaskemaskin, du har tapt en brukt vaskemaskin. Ditt økonomiske tap er tapet av en brukt vaskemaskin.

Ikke nødvendigvis. Ved erstatning innenfor kontrakt skal erstatningen svare til det beløpet kjøperen har tapt på å få boligen opp i den stand kjøperen har krav på at boligen har etter kjøpsavtalen. Kjøperen må naturligvis selv dekke standardheving (og erstatningskravet kan også beskjæres etter andre regler), men det å få boligen opp i avtalemessig stand regnes ikke som fortjeneste.

Skadelidte skal ikke tjene på skaden heller, noe skadelidte gjør hvis vedkommende får erstattet mer enn verdien av det som er tapt. Hvilken betydning mener du det har for dette spørsmålet om det er forsikringsselskapet eller skadevolder selv som tar stilling til erstatningskravet? Du har ikke krav på mer enn 4000,- kr.

Det får ingen betydning for håndteringen av erstatningskravet. Hvis forsikringsselskapet kommer til at vilkårene for erstatning er oppfylt men at det ikke blir noen utbetaling fra selskapet (det mest praktiske eksempelet er fordi skaden er under de relevante egenandeler) så sendes saken tilbake til skadevolder med beskjed om at vilkårene er oppfylt og at skadevolder bør betale. Ansvarsforsikringen (hvem som betaler) og saksbehandlingen (hvem som tar stilling til erstatningskravet) er to separate forhold.

Hvis politiet beslaglegger mobiltelefonen din kan du få status som siktet (men ikke alltid), men det betyr ikke at du går fra å være innbrakt etter politiloven til å være pågrepet etter straffeprosessloven. Politiet (dvs. arrestforvarer/polititjenestemann) kan avklare din status med politijuristen (er du innbrakt eller pågrepet, skal det oppnevnes/tilkalles offentlig forsvarer) før du får snakke med en advokat. Dels av hensyn til deg (politijuristen vil kunne avklare om advokaten betales av det offentlige eller om du må betale vedkommende selv) dels av hensyn til andre (det er ofte begrenset hvor mange advokatrom som er ledige, og det er politijuristen som avklarer prioritering).

Du kan selvsagt velge å forholde deg til nettselskapet, men den eneste forskjellen for deg vil i praksis være at forsikringsselskapets advokat informerer deg om at de representerer nettselskapet og forsikringsselskapet, og så må du forholde deg til vedkommende uansett. Nettselskapet er ikke interessert i å betale noe mer enn de er rettslig forpliktet til. Det er ikke slik at man får noen større erstatning av å forholde seg til skadelidte heller enn forsikringsselskapet, det er de samme reglene som gjelder.

I utgangspunktet skal du løslates etter fire timer med mindre politiet erstatter innbringelsen med en pågripelse etter straffeprosessloven. Du skal få adgang til å kontakte advokat så snart det er praktisk mulig (i motsetning til en pågrepet arrestant, som skal ha det snarest mulig og senest innen to timer). Du har ikke et ubetinget krav på at politiet tilrettelegger for at du kan få snakket med advokaten mens du er innbrakt. I en situasjon med et begrenset antall besøksrom kan politiet (da i praksis politiadvokaten) bestemme at pågrepne skal prioriteres over innbrakte.

Avgift for dagspass etter vegtrafikkloven § 16 er ikke salg av varer og tjenester, Statens vegvesen er ikke næringsdrivende, og kontantretten gjelder ikke utenfor fast innredede lokaler, se finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd.

Juridiske personer kan eie andelsboliger. Se burettslagslova §§ 4-2 og 4-3.