krikkert

Du kan selvsagt velge å forholde deg til nettselskapet, men den eneste forskjellen for deg vil i praksis være at forsikringsselskapets advokat informerer deg om at de representerer nettselskapet og forsikringsselskapet, og så må du forholde deg til vedkommende uansett. Nettselskapet er ikke interessert i å betale noe mer enn de er rettslig forpliktet til. Det er ikke slik at man får noen større erstatning av å forholde seg til skadelidte heller enn forsikringsselskapet, det er de samme reglene som gjelder.

I utgangspunktet skal du løslates etter fire timer med mindre politiet erstatter innbringelsen med en pågripelse etter straffeprosessloven. Du skal få adgang til å kontakte advokat så snart det er praktisk mulig (i motsetning til en pågrepet arrestant, som skal ha det snarest mulig og senest innen to timer). Du har ikke et ubetinget krav på at politiet tilrettelegger for at du kan få snakket med advokaten mens du er innbrakt. I en situasjon med et begrenset antall besøksrom kan politiet (da i praksis politiadvokaten) bestemme at pågrepne skal prioriteres over innbrakte.

Avgift for dagspass etter vegtrafikkloven § 16 er ikke salg av varer og tjenester, Statens vegvesen er ikke næringsdrivende, og kontantretten gjelder ikke utenfor fast innredede lokaler, se finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd.

Juridiske personer kan eie andelsboliger. Se burettslagslova §§ 4-2 og 4-3.

Startlån er antagelig ikke en farbar vei for deg. Etter at du har fått innvilget startlån må du faktisk by på og få tilslag på en bolig og så avtale overtakelsesdato, og så overta, før du kan flytte inn. Selv om du får tilslag i dag vil du fortsatt være bostedsløs 1. desember med mindre du har ekstremt flaks på kjøpsmarkedet. Det er normalt at saksbehandlere ikke gir konkrete tidsindikasjoner på når en sak vil bli avgjort. Fra vedtak til utbetaling kan det ta veldig kort tid, men startlån utbetales ikke til deg. Startlån utbetales til meglers konto ved kjøp av bolig. Man tar den beste avgjørelsen man kan ta under omstendighetene. Hvis man risikerer å være bostedsløs søker man kommunen om midlertidig botilbud.

Eierseksjonsloven § 50 gjelder bare for tiltak som går ut over vanlig forvaltning. Å følge opp reklamasjoner mot utbygger og finansieringen av dette vil normalt falle innenfor vanlig forvaltning av sameiet.

Nei.

Dødsboet dekker nødvendige begravelsesomkostninger - hvis det er midler i det.

Éngangsinnbetaling av et større beløp krever ikke vedtak på årsmøtet, det kan styret bestemme.

Eierseksjonsloven omtaler ikke det å ta opp lån eksplisitt. Det å ta opp lån som skal sikres med tilleggspant krever imidlertid tilslutningsvedtektsendring etter eierseksjonsloven § 31 tredje ledd. Utgangspunktet er at styret kan treffe alle vedtak som et simpelt flertall på årsmøtet kan treffe. Det er unntak fra dette som må finnes i loven - enten ved at loven krever større flertall enn simpelt (som for eksempel vedtektsflertall) eller ved at loven legger myndigheten eksplisitt til årsmøtet (som ved fastsettelse av ordensregler etter § 28). Den vanlige forvaltningen av sameiet ligger under styrets myndighet. Innenfor det som er vanlig kan styret også velge hvordan dette skal finansieres - enten via kassekreditt eller ved innkalling av ekstraordinære felleskostnader. Hvis man er uenig i dette kan man kreve ekstraordinært årsmøte. Et flertall på årsmøtet kan ombestemme styret. Men med mindre flertallet også vil frafalle reklamasjonskravene må denne prosessen likevel finansieres, så flertallet må da være forberedt på at det i stedet blir økte felleskostnader.

At et vedtak er "endelig" betyr at det ikke er ytterligere administrativ klageadgang. Det er det den setningen betyr, og det har det gjort siden forvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 1970 - derfor også henvisningen til forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det finnes ikke noe som heter rettskraft for forvaltningsvedtak. "Rettskraft" er en egenskap som ligger til visse avgjørelser som tas av domstolene (se tvisteloven §§ 19-14 og 19-15). Forvaltningsvedtak har ikke rettskraft delvis fordi det ikke er noen lov som sier at vedtak blir rettskraftige, dels fordi forvaltningen alltid har omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35, og dette er uforenlig med konseptet rettskraft. Det du skriver bærer mer preg av at du er muggen og bitter over en annen avgjørelse som har rammet deg, slik at du tråler departementets arkiver i håp om å finne noe som kan rettferdiggjøre følelsene dine av at verden er urettferdig. Hadde du en "liten elektrobedrift" som ble "slettet fra Elvirksomhetsregisteret" på grunn av en "liten formalitet"? Rent juridisk sett henger ikke argumentene dine på greip, i alle fall.

Ved uenighet avgjør kommunen hva som skal skje. Det innebærer ikke bare at kommunen kan velge mellom de aktuelle personene, selv om det vil være naturlig, kommunen kan også velge selv å ta beslutningene. Kommunen kan også bestemme at beslutninger som allerede er tatt ikke skal omgjøres. Det er den som krever å få ta ansvar for gravferden som må kreve at kommunen griper inn. Det er lite sannsynlig at kommunen vil gripe inn når gravferden allerede er planlagt, men det er ikke umulig. Hvis avdøde hadde verdier vil nødvendige begravelsesomkostninger kunne kreves dekket av dødsboet. Omkostningene kan være nødvendige selv om de ble bestilt av noen som ikke var utpekt til å arrangere begravelsen. At det er under to uker til begravelsen er ikke noe vektig moment. Hovedregelen i alle saker som ikke involverer kremasjon er at begravelse skal skje senest etter 10 virkedager.

Å bruke fet skrift gjør ikke argumentasjonen mer overbevisende, og påstanden om at forvaltningsvedtak har rettskraft blir ikke mer riktig av å gjenta den.

Avdøde har rett til å peke ut hvem som skal stå for gravferden. Dette følger av gravplassloven § 9. Uenighet om hvem som skal stå for gravferden avgjøres av kommunen ved vedtak som ikke kan påklages. Avdøde har ikke rett til å instruere ut over dette. En liste over personer som ikke skal komme i begravelsen mv. er ikke rettslig bindende hverken for den som skal sørge for gravferden eller for andre. Begravelsesbyrået forholder seg til den personen de har avtale med. Begravelse er en tjeneste som betales av den som bestiller.

Ektepakt fyller man ut på skjema fra Brønnøysundregisteret.