krikkert

Det å erkjenne straffeskyld er en spesifikk handling som er separat fra å innrømme at man har begått en handling. Man har tre grader av dette, som straffeprosessloven § 233 viser: "Innrømmer mistenkte å ha foretatt den handling undersøkelsen gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik pådømmelse." - En innrømmelse - En erkjennelse av straffeskyld - En tilståelse En innrømmelse (det var jeg som slo) betyr bare at man er nærmere å klarlegge hva som faktisk skjedde. En erkjennelse av straffeskyld betyr at du får presentert situasjonen og straffebudene og du er enig i at du er skyldig. En (uforbeholden) tilståelse er den mest komplette varianten. En tilståelse går ut på at du gir en fullstendig forklaring som ikke har noen betingelser og som fullt ut dekker siktelsen/tiltalen. Hvis du sier "det var jeg som slo, men han fortjente det", så erkjenner du ikke straffeskyld. Du mener at du ikke skal straffes. Hvorfor du mener du ikke skal straffes (altså holdbarheten av argumentene dine) er ikke relevante, men det finnes flere bestemmelser i straffeloven som gir adgang til både å sette ned og å la falle bort straff i "han fortjente det"-situasjoner.

En tidsbestemt leieavtale kan bare sies opp i leietiden hvis det er avtalt, eller hvis utleier ikke har tatt inn i leieavtalen at den er uoppsigelig i leietiden. Hvis alt som står i leieavtalen er at den er tidsbestemt og at det er tre måneders oppsigelsestid for leietaker, så kan utleier si opp leieavtalen. Da står det nemlig ikke i leieavtalen at den er uoppsigelig.

Har du hørt om konseptet "stille til valg"?

Renovasjonsavgifter for husholdningsavfall skal dekke kommunens kostnader med renovasjon, men skal ikke overstige kommunens kostnader, forurensningsloven § 34. Hvis kostnadene for avfall skal legges på næringslivet må det gjøres en del lovendringer. Disse lovendringene er ikke spesielt praktiske - hvordan skal du knytte en gitt næringsdrivendes emballasjeavgift opp mot en gitt kommunes renovasjonsbudsjett? Forbrukeren handler ikke nødvendigvis i egen kommune. Ellers må man sette opp et nokså betydelig fordelingsopplegg mellom kommunene...

Hvis tapet er dekket av forsikring kan du kreve at leietaker benytter forsikringen sin først, jf. skadeserstatningsloven § 4-2. Du kan altså kreve å få bekreftet at leietaker ikke har forsikring som dekker det eller at forsikringen har avslått å dekke det. Hvis det er tilfelle har leietaker krav på å få erstattet tap som følge av mangelen, det vil si mat som blir ødelagt, jf. husleieloven § 5-7 og 2-13/2-14. Leietaker har tapsbegrensningsplikt etter § 2-14 fjerde ledd. Det vil si at leietaker må som et minimum prioritere å konsumere, tilberede, og fryse ned mat.

Forvaltningsloven § 6 annet ledd legger ikke opp til at hvis det er konflikt mellom parten og saksbehandler blir saksbehandler inhabil. Det er kun "skarpe og direkte motsetningsforhold", altså et rett frem personlig fiendskap, som utløser inhabilitet (se om dette Prop. 79 L (2024-2025) pkt. 11.3.4.3 hvor departementet foreslår å videreføre dagens regler i ny forvaltningslov). Årsaken til dette er nokså naturlig. For det første vil en løsning hvor konflikt er lik inhabilitet skape incentiver for en part til å skape konflikt, og det er ikke forenlig med en noenlunde effektiv forvaltning. For det andre vil en slik løsning innebære at det ikke vil være mulig å treffe en rekke negative vedtak i det hele tatt fordi vedtakene nesten alltid innebærer en konflikt med parten. Inndragning av førerkort, tilbakekall av skjenkebevilling, pålegg om å betale barnebidrag, tilbakebetalingskrav av trygdeytelser, krav om tilleggsskatt - alle disse vedtakene vil bli umulig å fatte hvis terskelen for inhabilitet skulle vært så lav.

Det er ikke det som utløser inhabilitet i forvaltningslovens forstand. Det at parten ikke har tillit til saksbehandleren er hverken strafferettslig eller sivilrettslig lovbrudd.

Nei. Det gjør den ikke. Forvaltningslovens definisjon slik den er forstått av domstolene gjennom de siste 50 år dekker ikke dine innvendinger mot saksbehandlerne i dine saker slik disse innvendingene er beskrevet i denne tråden.

Du kan godt mene at forvaltningslovens definisjon av hva som utløser inhabilitet er mangelfull. Men når domstolene skal ta stilling til om inhabilitet er til stede vil de bruke forvaltningslovens definisjon.

Inhabilitet inntrer når man har en tilknytning til parten som gjør at vi som samfunn og parten ikke kan ha tillit til at tjenestemannen treffer en korrekt og upartisk avgjørelse, se forvaltningsloven § 6. Det vanligste grunnlaget for inhabilitet er hvis det foreligger "særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. Det skal legges vekt på om avgjørelsen innebærer en særlig fordel eller tap/ulempe for ham eller noen som står ham nær. "Inhabil" blir kastet rundt over en lav sko fordi man er uenig i avgjørelsen. Det er ikke det habilitet handler om. Habile saksbehandlere kan treffe avgjørelser som er lovstridige. Inhabile saksbehandlere kan treffe avgjørelser som er lovlige og rettmessige. I forvaltningspraksis har man antatt at et særlig nært vennskap eller et særlig kraftig uvennskap kan være grunnlag for inhabilitet. Men det er mer teoretisk. Der saksbehandler kun omgås parten i anledning saken og ikke har noe tidligere kjennskap til parten vil det i praksis være umulig å konstatere at saksbehandler er inhabil. Det at saksbehandler har truffet en beslutning parten er uenig i er ikke grunnlag for senere inhabilitet (men her er det et unntak for dommere; en dommer som har varetektsfengslet en part og gitt uttrykk for mening om skyldspørsmålet kan være inhabil i den senere hovedforhandlingen om straffekravet). Men det er veldig vanlig å hevde det.

Hypotetisk sett straffeloven §§ 171 og 173 om tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. I praksis ingen av delene. Det er ikke straffbart å åpne skikkethetssak på et grunnlag som viser seg å være ugyldig. Ingen. Ingen av eksemplene utgjør "organisert mobbing og urettferdig behandling". Ingen. Ingen.

Det er to spørsmål her. Det ene spørsmålet er hva som faktisk er lov. Det er regulert av vegtrafikkloven § 23b ("departementet kan gi nærmere bestemmelser om forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren") og forskrift om bruk av mobiltelefon i bil. Det er forbudt å betjene mobiltelefonens funksjoner under kjøring. Det er tillatt å "starte opp, gjennomføre, og avslutte en samtale" så lenge mobiltelefonen er "håndfri eller er plassert i en holder". Når mobiltelefonen er plassert i BH-en din er den håndfri. Det er dermed ikke ulovlig å gjennomføre en samtale med mobilen i BH-en. Det er imidlertid ikke lovlig å starte opp eller avslutte samtalen på denne måten. Det andre, og viktigere, spørsmålet er om du vil bli trodd på historien du forteller. Politiet vil ilegge bøter basert på hva de mener de kan bevise, og "jeg har ikke rørt mobilen mens jeg kjørte" er en lite sannsynlig historie. Bot for bruk av mobiltelefon er et forenklet forelegg, noe som innebærer at det effektivt sett er en bachelorutdannet polititjenestemann som vurderer om historien din er troverdig nok til at du skal slippe bot. Summa summarum: det du beskriver er i og for seg lovlig, men du vil antagelig bli ilagt en bot likevel, og må forvente å bestride forelegget og bruke en runde i tingretten på å bli frifunnet.

Det er ikke forvaltningsrettslig kontroll (herunder etter plan- og bygningsloven) burettslagslova § 4-2 sikter til. Denne bestemmelsen sikter til at stat, fylkeskommune, eller kommune må "lede og kontrollere" selskapet i selskapsrettslig forstand, og "kontrollere" betyr her at stat, fylkeskommune, eller kommune må ha aksjemajoritet eller på annen måte bestemmende innflytelse i selskapets øverste organ. Også selskaper med samarbeidsavtale om å skaffe boliger til vanskeligstilte kan eie andeler for å leie ut, se § 4-2 nr. 1 alternativ 6. Kreditorer kan overta andeler for utleie etter annet ledd. I tillegg kan borettslaget selv leie ut leiligheter som ikke er knyttet til en andel.

Forsikringsselskapets saksbehandling skal være forsvarlig. Men når det er snakk om små lekkasjer (kjent mengde, kjent årsak, rettet årsak) er det ikke nødvendigvis uforsvarlig å ikke gjøre fysiske fuktmålinger.

Det er domsslutningen (tvisteloven § 19-6 syvende ledd) som er det som avgjør rettstvisten mellom partene og som har rettskraft. Begrunnelsen (tvisteloven § 19-6 fjerde og femte ledd) er et tolkningsmoment når man skal tolke domsslutningen, men ikke mer enn det. La oss for eksempel si at domsslutningen er "Peder Ås frifinnes." Da må man gå til premissene for å finne ut av hvilket krav det er Peder Ås er frifunnet for, han er ikke frifunnet for alt.