La meg prøve en annen brannfakkel, da. Forenklet formulert for å tydeliggjøre et poeng (selvsagt er det nyanser).
Kultur former folk og spill er kultur. Kontinuerlig eksponering for en gitt tankegang, trener hjernen til å "alltid" tenke på den måten. En ting som ofte går igjen i dataspill er tall. Det ligger i dataprogrammets natur at alt kan kvantifiseres. I den virkelige verden er det en politisk skillelinje i mange typer saker mellom de som ser på raske målbare løsninger og de som ser på langsiktige ikke direkte målbare løsninger/verdier.
Jeg tror dataspill trener hjernen til å tenke kvantitativt på det aller meste, og det vil trolig bidra til at man i ung alder synes argumentet om mer politi mot barneranere virker som en mer logisk løsning enn ungdomsklubb mot barneranere. Den ene tingen er en veldig tydelig og målbar reaksjon på et problem. Den andre tingen er billigere og mer effektiv, men "virker om 10-15 år" og løser ingenting her og nå. Det er vanlig i politisk diskurs at ting som ikke kan måles direkte blir beskrevet som "naivt".
Det finnes forsåvidt også andre eksempler på holdninger som kan formes. F.eks. gjennom at vold alltid er løsningen, eller i gamle dager da vi så en tendens til at alle som skulle skytes var brune etc, men jeg tenker at denne kvantifiseringsproblemstillingen er litt oversett.
Og før noen beskylder meg for ting jeg ikke har sagt: nei, huet ditt blir ikke snudd fullstendig av å spille et spill. Men 10 år med eksponering for det samme kan gjøre deg mer tilbøyelig i en retning. Dette spiller i samspill med andre mekanismer i samfunnet som i sum flipper en større andel i en bestemt retning.