Snowleopard

Ja, tenk om de hadde mulighet for betaling med kort, så hadde det sannsynligvis vært uproblematisk. Dessverre er det ikke krav til kortbetaling på AC-ladere, så da tvinges man fort over til disse, selv der AC-lading er lett tilgjengelig, og å foretrekke ellers. Med brikke/app-løsning så åpner det dessverre opp for slike forbruker-fiendtlige løsninger der man kan "straffe" folk for ikke å ville/kunne registrere seg. F.eks. løsninger som krever at du har bopel i landet, med dertilhørende person-nummer. Synes ikke det trekker ned, fordi det er lett og forholde seg til og lære seg til å bruke. Nå kommer det riktignok snart 3.dje-parts løsninger for de som absolutt må ha slikt, men bedre å lære seg å bruke det. Ser jo nå at folk som har sagt at USS-sensorer er "obligatorisk", og Vision Only ikke har noe for seg. Med den siste oppdateringen er det flere som nå har måtte ty til kamel-svelging, og innrømmet at nå funker Vision Only minst like bra om ikke bedre enn sensorer.

Intet her som forbyr rabatter, bare de er like uavhengig av betalingsmåte. Absolutt alle betalingsmåter kan kombineres med rabattordninger, men selvsagt, velger man å betale "anonymt", så får man heller ikke rabatt. Bare se på Æ, Trumf, Coop, de kan knyttes mot betalingsmiddelet. Samme kan disse ladeoperatørene tilby at du knytter kortet mot frivillig registrering for å få rabatt. Ja, jeg får endog rabatt om jeg betaler med kredittkortet mitt fra DNB hos Uno-X, der jeg ikke har registreringsmulighet per nå.

Her roter du forferdelig med overskrift vs punktteksten, så la meg rette det opp for deg: Dårlige krav Appløsning som kun fungerer med egen løsning, brikke som må bestilles fra ladeoperatøren, som eneste som fungerer på disse. Bedre krav, men fremdeles ikke godt nok: Krav om roaming / dokumentert API på alle ladestasjoner. Krav om mulighet for å betale uten å registrere seg Gode Krav: Krav om kortbetaling på nye ladestasjoner Krav om kortbetalingsautomat på eksisterende ladere Krav om at man ikke kan prisdifferensiere mellom betalingsløsninger Roaming via app/brikke og andre alternative betalingsmåter Autocharge/Plug'n charge der eier kan ha flere biler på samme avtale Autocharge/Plug'n charge der eier kan bruke låne/leiebil på egen konto Autocharge/Plug'n charge der eier kan skille mellom brukerne, og kun stå for egne ladinger Du har rett. Det tror jeg ikke på. Ikke jeg heller, for det stemmer overhode ikke. Recharge har selv en flere løsninger der de kan utstyre ladestasjon med betalingsløsning på ladere som "ikke støtter det". https://rechargeinfra.com/no/betalingslosninger/ https://elbil.no/na-prover-de-ut-kortbetaling-vi-har-testet/

2,19 USD får jeg, totalt 22,50 i NOK, + mva riktignok, men da har du 6 stk til fordeling på bilen(e) og PC'ene i huset. Og har du ikke behov for alle 6, kan du gi bort/selge til venner og bekjente. Kan fort dekke inn hele kostnaden ved å selge 2 stk til 20,- per stykk, og har da tjent på hele dealen. Ikke noe å bli rik på, men uansett. 👌😎

Langt billigere: Ebay

Ja, på 2WD-utgaven, så endret de til RWD.

At infotainment er dårlig, har intet med utseende eller generell elbil-faktor å gjøre. Men EV6 er absolutt en kandidat, og samme med konsernbror/søster Ioniq 6. Ikke den beste aerodynamisk, men Ioniq 5 skiller seg jo godt ut. Volvo EX30 og Jeep Avenger har design som skiller de litt ut. ID. Buzz er god nostalgica. Cupramodellene får ID.3 og ID.4 til å fremstå som noen kjedelige gjesp av noen biler. Utseendemessig liker jeg både e-208 og Mokka-e. Honda-e er jo og et friskt pust. Det som er litt synd, er at mange viser friske takter på prototypene/konseptbilene, men når de skal bli produksjonsmodeller, er alle særegenhetene fjernet eller modifisert til det kjedelige. Er for eksempel veldig spent på hvordan Renault 5 og Peugeot e-Legend faktisk vil fremsto som produksjonsmodeller.

Det er klart at det er en fare, men i flere år nå har produsentene kommet med identiske eller nær identiske biler, uavhengig av drivlinje. Dessuten synes jeg vi har fått endel spennende alternativer so fremdeles er gode aerodynamiske, men likevel viser sjel og individuell identitet. Jeg tror derfor frykten er noe (sterkt) overdrevent.

Dette blir et fellessvar til deg og @Trestein! Ja, jeg er fullstendig klar over at sydligere Europa er mest glad i små biler pga mye trange gater. Men altså, dere missforstår meg, begge to. Jeg har ikke snakket om å lage store biler med lang rekkevidde, men om å tilby lang rekkevidde for klassen/størrelsen. Det gjør man med å gjøre bilene mer aerodynamiske, og med å ha dedikert plattform der batteriene ikke bare må plasseres der det finnes litt plass, samt motorer der de spiser minst mulig av annen plass. Og elbiler med kanal for kardang, noe som ikke finnes på elbiler, burde egentlig ikke være en issue, men ser jo "alle" lager biler med slikt, til de endelig forstår at de må ha dedikert plattform. Det er vel nesten bare Hyundai og BMW som har klart å lage elbiler på chassis for ice-biler, og samtidig få til både lavt forbruk og lang rekkevidde. Dessuten er det flere ting enn bare rekkevidden. God GUI og visning av info som de fleste mener er relevant, på en lettfattelig måte. Og med elbilfunksjoner som gjør bilene til noe mere enn bare "biler med elektrisk drivlinje". Prøve å utnytte bilene til ting de kan gjøre fordi di faktisk er elbiler.

Godt eksempel på det jeg beskrev over. Ja, når man velger å sutre fremfor å ta konkurransen, så blir det for galt egentlig at man så i ettertid sutrer over at kjøperne av de kinesiske merkene får elbilstøtte som var mer nøytralt betinget.

Renault hadde billige Zoe, som forsåvidt har solgt godt, men jeg mener det er først og fremst fordi den var billigste valget med "litt" rekkevidde. Men tok sin tur før den kom med hurtiglading. På samme basis ble det lagd Fluence, samt Renault Kangoo som varebil-unnskyldningen. Eneste virkelig kule kjøretøyem er Renault Twizy. Først nå begnner de å komme med greie biler, men dog for dårlig rekkevidde, så som Megane-E. Riktignok har de elversjon av Renault Twingo og Renault 5 på trappene. Peugeot kom med sin versjon av de opprinnelige trillingene i samarbeid med Mitsubishi og Citroen, før det ble lenge stille. De har riktignok kommet med e-208 og E-2008 som ser kule ut, men også de sliter litt med rekkevidde, endel funksjoner som er gjort på fransk manér og slike små ting som gjør at flere velger de bort. De har riktignok elektriske varebiler, men også de sliter med for mye "fossil ballast", som gjør at modellene oppleves som stusselige på rekkevidde, kombinert av lite batteri og noe høyt forbruk. Som sagt, ingen av de modellene de har eller har hatt, har utmerket seg spesielt på rekkevidde, forbruk eller smarte og gode løsninger. Og synd å si, det gjelder det meste i Stellantis sitt samlede sortiment av BEV's. Det har alltids vært "greit nok", men ikke på noe vis har de kjempet om å være attraktiv på el-bilspesifikke målestokker. Jeg forventer selvsagt ikke at de skal bli premiumbiler til billigpriser, og de skal heller ikke være premium-modeller og på pris. Det er ikke klassen de skal kjempe om. Derimot på fornuftig prisede biler men uten mange av lytene som kommer med å lage biler på det som opprinnelig er ice-plattform. Skal de ha sjanse mot kineserne, så nytter det ikke å legge seg bakpå og klage på at en omlegging er for dyrt. Vil de ikke opp og kjempe, så styrer de mot avvikling på lang sikt. Men kortere sikt enn de har trodd det går med middelmådighet.

Tenk om Stellantis og Nissan-Renault-alliansen faktisk hadde satset på elbiler tidliger, slik at de kunne hatt konkurrerende modeller som stod frem som faktisk gode og attraktive modeller, fremfor å satse på at relativ middelmådighet er godt nok! Da hadde slikt som dette antageligvis ikke vært nødvendig.

Det utelukker alle som Tesla ikke godkjenner, og siden de bare godkjenner eget utstyr, så sier det seg selv hvordan det er, ihvertfall per i dag. Skulle ønske det var forbudt med slike klausuler. At de må oppgi en vekt, om i det hele tatt noen takstativer skal bli godkjent. Så må produsenten, Tesla i dette tilfelle, gi spesifikasjoner på hvordan innfestning skal skje, med mål og angivelser av krav til styrke. Da kan produsenter av slike systemer selv lage og garantere hva sine stativer har slags toleranser, men der Tesla som sagt kan anngi hvor mye bilens tak og innfestninger har for toleranser.

Her fra Tesla sin brukerhåndbok for TMY: https://www.tesla.com/ownersmanual/modely/no_no/GUID-877ACE2D-B62F-4596-A6AD-A74F7905741C.html Fra en tilfeldig bil på finn, står dette i kjøretøyopplysninger: Når vekt ikke oppgis, så er det produsentens opplysninger som gjelder, og Tesla oppgir altså bare vektgrensen på det de selv selger, og som du ser over her, bare tillater takstativ fra dem selv.

Tesla godkjenner kun taklast dersom man bruker Tesla sitt eget. Du kan altså risikere bot om du har et uoriginalt takstativ, for bilen er kun godkjent med dette som nevnt. Idiotisk av Tesla, sett i et brukerperspektiv. Men jeg hadde nok kostet på bilen et lovlig takstativ. Uansett, med rette person ved kontroll, risikerer du altså bot om det ikke er Tesla sitt stativ. Og må laste av taket...

Nå har de jo stortsett hatt avgiftsfritt frem til AP skrudde ned krana, men elbiler har jo derved kun oppnådd å bli ca like dyre som ice-variantene. Dermed er det jo alle andre faktorer som avgjør. Ja, bortsett fra noen høy-ytelsesbiler som uansett avgift eller ikke, er noen kostbare saker. Som lavere drivstoffkostnader, reduserte utgifter til bom og parkering, tilgang til kollektivfeltet, og ikke minst at folk flest finner de til å være overlegen ice-biler på det meste utenom taklast, tilhengerkapasitet, toppfart og de to store bøygene rekkevidde og tid for påfylling når man er på tur.

Kan og nevne at i Sverige selges det flere elbiler totalt, nesten 112 K i år mot nesten 109 K i Norge. https://www.car.info/sv-se/stats?from=2023-01&to=2023-12&vd=4&et0=3&tcs=registered&tcg=registered&tci= https://elbilstatistikk.no/ Det som gjør Norge spesielt, er altså andelen i forholdt til innbyggertall. Her selges det nesten utelukkende elbiler, og ice-biler og hybrider er langt nede på statistikkene. Hittil i år så er det solgt nesten 194,5 K biler av alle andre typer i Sverige, så andelen BEV er dermed rundt 36,5 % mot Norge med nesten 90 % BEV.

Slik jeg finner ut, er Sverige bare er rett under Norge på salg, når vi ser på antall. Husk at Sverige har flere innbyggere, så selv om andelen er lav, er tallene i antall ganske jevnt. Over 19 K TMY solgt/registrert som nysalg i Sverige, mot snart 22,4 K i Norge hittil i år. Og da vet jeg ikke hvor oppdatert de svenske tallene er.

Om 70 % av den fossile energien går vekk i varme til lufta uten å utnyttes, mens en annen løsning taper bare ca 10 %, så må du ikke produsere like mye for å få effektivt energibidrag lik den med stort tap...

Som jeg prøvde å si, om man skal erstatte 39 gWh med fossil enerig, så må de produsere mellom 1/4-del til 1/3-del av energien. Altså snakker vi om mellom 10-13 gWh. Altså snakker man om dobling+ av produksjonen. I praksis hvor mye utbygd effekt som må bygges, så blir det litt annet spørsmål. Spesielt om man skal kunne garantere å levere disse mengdene med energi når det er f.eks. vindstille i Tyskland. Kapasitet må jo bygges ut for at f.eks. nordsjø-vind og sol i Spania skal kunne fylle behovet i Tyskland under slike forhold. Men tanken er jo at regionene skal kunne hjelpe hverandre, og ikke at alle må bygge f.eks. 10-20 x kapasiteten man minimum må ha. Lagring blir derfor særdeles viktig, slik at man kan erstatte endel av utbygging av produksjonskapasitet med lagret energi for bruk i slike situasjoner.

njaaa.... Kan hentes fra havet, og der er det nok for noen få år... og da baserer man seg bare på uran. https://newatlas.com/nuclear-uranium-seawater-fibers/55033/ https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power#Uranium_resources Sorry, har ikke fått sjekket linkene, men er dette tall type "så mye vannkraft kan vi teoretisk bygge ut (total kapasietet)", men hvor realiteten er at det meste er lite reelt at kan utvinnes? Ville jo vært flott om det er såpass mye som faktisk er realistisk å utvinne.

Ser nå at grafen bruker effekt på noe den påstår er konsum, så dette hang ikke på greip. Jeg leste kWh, men det var vist på boblen øverst som gjaldt "Carbon Intensity" gCO2eq/kWh. Vanskelig å vite hva faktisk effektbehov er, da de fleste faktisk er mer opptatt av åå få dekket energibehovet i form av energimengden. Men skjønner jo at man må ha et visst effektnivå for å produsere nødvendig mengde energi. Og dette er nok helt klart også påvirket av virkningsgraden. Og som sagt, når sol og vind produserer med 80-90 % virkningsgrad, mens alternativene i beste fall kommer op mot 40 % virkningsgrad, men generelt sett ned mot 30 % i praksis. Ja, det var merkelig. Bra flere så den, når @sk0yern var så krass på at det var effektbehov som var viktig her.

Da snakker man selvsagt om tap ved lagring/konvertering. Jeg tenkte mer på produksjon av strøm/energi for direkte forbruk. Hydrogen fremstår for meg som hype enn et reelt alternativ for lagring av energi. Ja, man kan produsere amoniakk, for så skille ut hydrogenet derifra når energien skal hentes ut senere, men det er jo en prosess som i seg selv skaper CO2 som man ønsker å unngå. Da må man og inn med kostbar CO2-fangst. Grafen/illustrasjonen tar for seg energimengde, altså kWh. Ikke effekt, kW. Du bommer derfor totalt her, og kommer da med en påstand som jeg aldri har snakket om. Effektbehov er en helt annen verdi, men som og er løsbart med sol og vind. Men jeg tror Tyskland har gjort en meget stor bommert med å legge ned atomkraftverkene sine så raskt som de gjorde. Og så er det jo veldig interessant om SMR kan være så sikkert, prisgunstig og samtidig være med på å gjenbruke høyradioaktivt avfall slik at man sitter igjen med langt mer letthåndterlig avfall, til at dette faktisk kan være en løsning frem til det blir knapphet og på fissilt materiale. Det siste er minst like interessant, for man har jo allerede spådd at vi etterhvert/snart...!?! går tom for drivverdige mengder av olje og gass, og at kjente/beregnede verdier av fissilt materiale også er begrenset. Energi i form av sol og vind er det derimot overflod av, så problemet er jo mer å kunne fange opp dette effektivt nok og i stort nok omfang til å dekke verdens energibehov. Sies at på et år, så er solenergien 15 000 ganger større enn hele verdens energibehov per år. https://snl.no/solenergi

Endringen innebærer ikke noe for Norge/Europa, men kommer av krav fra NHTSA. Så, ja det kommer som en OTA for amerikanske, muligens og kanadisk-registrerte Teslaer: https://e24.no/boers-og-finans/i/q195Xm/tesla-tilbakekaller-to-millioner-biler-paa-grunn-av-autopilot-problemer

Du må ikke erstatte energi fra kull, gass og olje i forholdet 1:1, fordi virkningsgraden/effektiviteten er langt bedre, klarer man seg 1:3 og i bedre tilfeller 1:4 i forhold til fossil energi.