KalleKanin

Også Garry Kasparov reagerer på språkbruken og skjevheten i fremstillinger av Israel vs Hamas: Og jeg er til dels enige. IDF legger stadig frem videobeviser, men selv det er tydeligvis ikke godt nok.

Har ikke abo, så får ikke lest. Men mye av bakgrunnen for at angrepet kunne skje er, etter det jeg har lest andre steder, at Israel faktisk ønsket fred, og ikke ønsket å tro på alle forvarslene som kom. De var overbeviste om at de hadde gode relasjoner til palestinerne, og at man hadde en god dialog med reelle muligheter for fredelig sameksistens. På tross av at de visste Hamas trente på angrep var de overbevist om at de ikke ønsket en ny konflikt og at det var et ekte ønske om fredlighet. Denne tilliten er nå brutt for overskuelig framtid. Hvordan kan NOEN nå tro på et palestinsk ønske om fred? Det burde i hvert fall være helt klart for alle at Hamas kun ønsker krig og ikke er fornøyd før man har en total utslettelse av Israel. Hamas var livende redde for at samtalene med Saudi ville knuse dette håpet, og måtte for alt i verden stoppe det. Og i tillegg blir det også veldig vanskelig for Israel å tro på andre palestinere. Mange som var involvert i samtalene med Israel må ha visst noe, og at det for noen av de involverte kun var et spill for galleriet. Hvordan kan Israel nå stole på noen? Alle oppriktige forsøk blir jo stadig motarbeidet. Ellers spennende å høre på Hillary Clinton sin siste podcast med et intervju av sin mann. Der tar de opp fredsforhandlingene som pågikk når han var president, og han kommer inn på noe av det samme: Min raske oppsummering av det han kommer inn på: Det var en enorm "sult" i Israel for å få fred og at palestinerne skulle få sin egen stat, og Rabin ga jo faktisk sitt liv for dette i november 1995. Men Hamas ønsket ikke å delta på forhandlinger, ville alltid jobbe for utslettelsen av Israel. Bill Clinton ble bedt om å lage et forslag: Det ble tatt utgangspunkt i 67-grensene, med noen få justeringer der det var bosetninger (som var færre enn i dag). Palestinerne skulle få Gaza og Vestbredden + 4% av andre deler av Israel for å kompensere for områdene med bosettere. Palestinerne krevde enda litt mer, som de fikk, og Israel aksepterte det. Men 6 uker før Bill fratrådte, spurte han Arafat som representerte palestinerne, "blir det en fredsavtale?". Han ga aldri et ordentlig svart på det... De ønsket egentlig aldri en avtale og det hele rant ut i sanden.

Tusen takk. En god påminnelse om at vi i vesten faktisk ikke har så mange "venner" der ute. Og det er nok det som bekymrer meg mest med det forestående valget i USA. Jeg er ikke veldig bekymret for en 3. verdenskrig, som mange var redd for at Trump skulle starte. Og skulle den komme er det nok ikke USA som starter den. Det jeg er mye mer bekymret for er den isolasjonistiske retningen mange ønsker å ta i USA, samt demoniseringen av USA mange i vesten forfekter. Jeg er veldig bekymret over den splittelsen vi ser i vesten. Det er MANGE krefter som med et visst hell bevisst eller ubevisst klarer å skape indre konflikter i vesten, bl.a. der de maler USA som en til dels ond stormakt som må motarbeides. Ser mange til dels konspiratoriske utsagn om USA og andre vestlige land, av flere ledende skikkelser innen ulike miljøer. Dette er skremmende, når man vet at disse nok blir lyttet til av mange, og til en viss grad reflekterer synet fra disse miljøene. Man kan si mye rart om USA, men de ER fortsatt det mektigste demokratiet i verden. Uten USA begynner vi å stå sørgelig alene, og da er det er fare for at vi om ikke alt for mange år må begynne å lære oss russisk, mandarin eller arabisk....

Dette var vel litt konspiratorisk... Store utbyggere som evt ikke får/ønsker banklån kan gå i obligasjonsmarkedet. Og med folkefinansiering har også SMB fått et godt alternativ til banklån: https://www.kapital.no/kapitalt/2023/06/27/8013365/sebastian-harung-folkefinansiering-gir-forbrukere-god-avkastning?zephr_sso_ott=8F3Tpr

Og hva er problemet med det? I motsetning til når privatpersoner selger vil det utløse et massivt skattekrav. Det at han må selge mange leiligheter vil jo være med på å presse prisene ned. Det må finnes kjøpere til disse leilighetene.

Enig i det meste, vi trenger et visst leiemarked. Dette er mye mindre i Norge enn i andre land, og det har nå grunnet økte utgifter blitt mye mindre attraktivt å leie ut enn før. Dette vil kunne være uheldig for utbygging av nye leiligheter. Men som nevnt i innlegget over har nok ikke utbyggere råd til å sitte lenge med ubygde tomter i dagens marked. Hvis de har tomter til noen hundre millioner blir det fort veldig store penger når kapitalkostnaden kan være på opp mot 10%. Og ja, vi har i praksis en ganske stor tredje boligsektor i Oslo allerede, og som nevnt har de jo 150.000 kvadratmeter med leiligheter som står tomme: https://www.estatenyheter.no/oslo-kommune-har-150000-tomme-kvadratmeter-na-tar-de-tak-i-dem/373902 Noen av disse har stått tomme i 10 år!!

Nå selges de fleste leiligheter i et fritt marked, hvor det fortsatt er stor overvekt av private enkeltpersoner, så det er ikke slik at det bare er de store utleierne som kjøper. Og nå er det jo faktisk sånn at Tollefsens Heimstaden skal selge unna leiligheter til en verdi av 20 milliarder til private, på grunn av økte utgifter: https://e24.no/naeringsliv/i/5BdEoe/tollefsens-boliggigant-vil-selge-for-over-20-milliarder Økte utgifter har jo gjort at det med dagens priser ikke er alle utleieenheter som lønner seg lenger. Og når det gjelder bilmarkedet skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til. Bilmarkedet er jo ganske likt? Det er primært store firma som lager bilene (=utbyggere), men de aller fleste bilene blir kjøpt av enkeltpersoner. Det finnes også et utleiemarked for biler, hvor det er noen store (=Avis, Hertz etc) og en del små (=Oslo bilutleie, Bilkollektivet etc.) Og i motsetning til bilmarkedet har stort sett alle i Norge en leilighet å bo i, hvor det fortsatt er en stor andel som eier egen bolig. Og i likhet med bilmarkedet vil de fleste gjerne ha en større og flottere bil, men må ta seg til takke med en litt billigere. Og det er heller ikke slik at utbyggere sitter å ruger på ferdigregulerte tomter. Med dagens rentekostnader har de ikke råd til det. Man skal ikke sitte lenge med en ubygd tomt før renteutgiftene har spist opp det som ville vært marginene på utbyggingen.

Men hvor skulle disse boligene bygges? Problemet i Oslo er jo at det ikke reguleres nok tomter, og at det ikke finnes god nok infrastruktur til å bygge andre steder. At kommunen evt skulle overtatt ferdigregulerte tomter og solgt disse på billigsalg til noen heldige, hjelper jo ingenting. Da pusher du bare ut de andre som ellers ville kjøpt disse boligene. Det er jo heller ikke rettferdig. Og så viser jo all historikk at kommunen er en elendig eier: https://www.aftenposten.no/oslo/i/vezzr5/oslo-kommunes-eiendommer-forfaller-750-boliger-sto-tomme-i-fjor

Det gjør bare at de som ellers ikke har råd pusher ut de som ellers akkurat har råd og ikke lenger får kjøpe. Det er heller ikke rettferdig. Det beste man kan gjøre er å sørge for mer boligbygging, men fortsatt lar markedet styre prisingen. Mer bygging vil sørge for lavere priser. Det offentlige bør sørge for god infrastruktur slik at folk kan bygge seg boliger litt unna sentrum, men samtidig komme seg raskt inn til byen. Evt kunne man flytte institusjoner e.l. ut av byen. F.eks. kunne man flyttet universiteter ut av sentrum til f.eks. Lillestrøm- eller Drammenstraktene.

Det er gatantert mer enn nok å ta av, så vi kommer nok til å se mange flere liknende saker. Boten som ble gitt til NAV for brudd på personvernet kunne garantert blitt gitt til mange andre statlige organer også. Personvern er fortsatt ganske langt nede på prioriteringslisten mange steder. En ting som man virkelig burde sett nærmere på er det offentlige sin iver etter bruk av skyløsninger: https://www.nrk.no/norge/andre-sykehus-skeptiske-til-helse-sor-osts-omstridte-skylosning-1.16428627 (Det er flere andre i det offentlige som ganske ukritisk er på full fart ut i skyen.)

Masse svindlerreklame på YouTube. Diverse produkter som liksom er laget av "norske ingeniører", men som er billig Kina-drit, eller diverse kjendiser som misbrukes, nå sist John Fredriksen. Har prøvd å rapportere flere ganger, men hver gang er svaret: "Vi kom frem til at annonsen ikke er i strid med Googles retningslinjer, " De kunne like godt vært ærlige og skrevet: "Vi vet det er svindel, men bryr oss mer om penga"

Akkurat. Kvotering gjør jo at de som har kjempet hardest for å komme inn på et studie og dermed "fortjener det mest", kanskje ikke kommer inn. Nå er det vel slik at kvinner ofte gjør det bedre på skolen enn menn, og sånn sett i større grad fritt kan velge hva de vil studere. Da gir kvotering av kvinner enda mindre mening.

Dette blir bare usakelig... Og forskningen er definitivt ikke entydig: https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-ledelse-og-organisasjon-likestilling/strid-om-kjonnskvotering-er-lonnsomt-eller-ei/567917 https://e24.no/norsk-oekonomi/i/MRAm60/studie-kjoennskvotering-ingen-effekt-paa-loennsomhet https://www.forskning.no/finans-okonomi/lonner-det-seg-a-kvotere-inn-kvinner-i-styrer/1999042 https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3052554/ISF_Rapport_2023-1_UUweb.pdf?sequence=2 https://www.dn.no/kommentar/delt-arbeidsliv/privatokonomi/lonn/er-kvinner-lonnsomme/2-1-606640 osv, osv... Dvs de finner ingen negativ effekt, men ei heller noen positiv. Igjen, en viss korrelasjon, men ingen kausalitet. Da gjør man i så fall kvoteringen bare for kvoteringens skyld. Dette er jeg imot.

Man kan jo snu på det. Hvorfor skal det kvoteres hvis det bare er noen få studieretninger. Hvorfor er det så veldig viktig at det er kjønnsbalanse overalt. Som du jo sier: Det er helt OK at det er forskjell på det menn og kvinner vil gjøre. Har selv sittet i styrer i et par sameier og borettslag. Overalt har vi prøvd å få flere kvinner inn, men de vil ikke. Skal vi da tvinge dem? Vi har mange ganger måttet si nei til noen ivrige menn fordi vi føler oss tvunget til å ha med kvinner. Og de som vi til slutt har klart å tvinge til å si ja, møter sjelden opp på møter og slutter ofte fort igjen. Så min personlige erfaring er at dette gir dårligere styring. Det som derimot kan ha en viss effekt er en viss utskiftning, men dette har ikke noe med kjønn å gjøre. Og de fleste undersøkelser viser heller ikke at kjønnsbalanse lønner seg. Noen studier viser en viss korrelasjon, men klarer ikke å vise en kausalitet. Edit: Her fra en kvinnelig grunder: https://e24.no/naeringsliv/i/gExQ1k/styrekvotering-gjoer-ikke-bedrifter-mer-loennsomme

Enig, tror jeg? For jeg skal ikke begi meg inn i en diskusjon om Friedman-doktrinen spesifikt, da jeg ikke kjenner godt nok til den. Men en bedrift vil alltid prøve å maksimere sine verdier, og vil aldri "ta samfunnsansvar" bare av seg selv hvis det ikke lønner seg. Eierne bak selskapet kan bestemme seg for å være altruistiske, men det er ikke en bedrifts ansvar i seg selv å "ta samfunnsansvar". Den skal bare maksimere profitt. Og dette mener jeg også er smart. Da vil bedriften finne de løsningene som er mest effektive, noe som også vil gagne samfunnet som helhet. OG: Det er derfor vi som samfunn regulerer bedrifter slik at de oppfører seg som vi ønsker det. Dvs. den blandingsøkonomien eller "regulert kapitalisme" som du påpeker at vi jo har her i Norge. Man er helt avhengig av å ha en effektiv regulering og styring av kapitalismen for å sørge for at de hjelper til med å dra samfunnet i riktig retning. Dette er ikke noe som man må forvente at bedriftene gjør av seg selv. Dette MÅ styres. Noe annet mener jeg er naivt. Stort sett fungerer dette veldig bra her i Norge, men man har jo selvsagt fortsatt mye forbedringspotensiale. (Men jeg har til gode å se hva som fungerer bedre på lang sikt.)

Det er bare å se på logoen til Hamas, så ser man hva som er målet til Hamas:

Det blir ikke mer riktig om du gjentar det mange ganger: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/11/10/ekspert-vanskelig-a-si-at-israel-har-begatt-klare-brudd-pa-krigens-folkerett/ Her er det flere poenger, bl.a.:

For min del er boligmarkedet i Norge ganske off topic. Så og si alle i Norge har en bolig. Noen få har ulike utfordringer med å beholde og å skaffe seg en bolig, men ofte har dette sammenheng med medisinske årsaker e.l. De færreste i Norge bør føle noen direkte utrygghet med tanke på bolig. At man ikke nødvendigvis får bodd akkurat der man ønsker det eller akkurat slik man ønsker det, er ganske langt opp i behovspyramiden, og noe annet enn den utrygghet vi snakker om ellers her. Veldig mange ønsker seg nok et større sted å bo, mer hage, mer sentralt etc, men det er ikke mulig å oppfylle dette for alle. Og jeg ser ikke helt hvordan man skal gjøre det veldig mye mer rettferdig. Mye av dette er rett og slett misunnelse. Alle vil ha mer. Og "boligmangel" har vel så mye å gjøre med myndighetenes manglende bygging av infrastruktur, regulering av tomter etc. Ingen bør i utgangspunktet føle seg utrygge der de bor i Norge i dag, og føler man seg utrygg der man bor, er det ikke boligpolitikken som er problemet. Noen ytterst få faller utenfor på en måte som ikke er bra, men heller ikke dette har direkte noe med boligpolitikk som sådan å gjøre. Dette skyldes i stor grad sosialpolitikk eller helsepolitkk.

Her tror jeg du misforstår hva (jeg håper/tror) han mener. De aller fleste av oss er nok enige i at det er best å bo i demokratier. Men det kan være vanskelig å overbevise noen som bor i et diktatur om dette. Hvis du har dårlig med klær og medisiner, er nok kamp for å få dette prioritert høyere enn kamp for mer personlig frihet, bedre rettigheter e.l. Man blir veldig lett et offer for diktaturets enkle budskap, og diktaturet er jo sannsynligvis den hånden som forer deg (selv om det gjør en dårlig jobb på dette). Da kan det være vanskelig å trosse diktaturet. Når man er nede i dritten er det nok vanskelig å se det store bildet, langt mindre orke å ta den kampen. Og så kommer man til et viktig spørsmål: Hvordan skal vi som lever i demokratier klare å gjøre noe med dette? Imperialistisk krig har kanskje hatt en viss effekt, men er i hvert fall i dagens samfunn regnet som umoralsk. Hvordan skal vi klare å hjelpe disse personene til å skjønne hva som kan være en bedre hverdag, når diktaturet vil gjøre alt det kan for å motvirke dette? Demokratisering har jo vist seg å være en vanskelig og skjør prosess. Og på toppen av dette er vi i vesten er alt for opptatt med å være snille og ikke tråkke andre på tærne, inkludert store diktaturer.... Diktaturer skjønner bare rå makt. Da tror jeg at man i hvert fall til en viss grad må være villig til å true med dette for å kunne oppnå noe. Spørsmålet blir hvor går grensen for hva som er moralsk riktig, samt hva vi kan gjøre som ikke skyver de som bor i disse diktaturene fra oss. Jeg har ikke noen gode svar på det, annet enn å være snill med diktaturer i hvert fall ikke fungerer. Det være seg Russland, Kina, Iran osv.

Absolutt. Derfor har jeg tro på mest mulig åpenhet og ytringsfrihet, nettopp for at slikt ikke skal bli misbrukt. Men så må man bare være oppmerksom på at slik åpenhet har også en bakside. Da blir det også lettere for andre å se hva du har, og bli misunnelig på det. Vi mennesker er ofte flinkere til å ønske å rive ned andre enn å bygge opp oss selv. Så jeg fremholder fortsatt at man har et behov for en viss avstand og skape sine egne trygge rom. Det er lettere å akseptere at noen ønsker å leve litt anderledes hvis du slipper å hele tiden forholde deg til dem og slipper å måtte ta hensyn til dem hele tiden.

Denne var fin. Og for meg er noe av løsningen at man trenger en viss distanse fra andre grupper, man trenger å være i et miljø som har en viss homogenitet. Selv om dette kan virke kontraintuitivt, tror jeg det å bo i mer homogene grupper faktisk kan føre til mer fred og ro på tvers av ulike grupper. De fleste ønsker nok bare å leve sine egne liv, og så lenge en annen slik gruppe ikke truer ens eksistens vil man føle at man har det bra, hvis en god del av de rundt deg har det omtrent som deg. Man kan sikkert ønske det skulle være annerledes, men som videoen viser, er det slik vår hjerne er skrudd sammen. Da skal man være forsiktig med å tvinge folk til å leve på en annen måte på tvers av dette. Men man må også ta inn over seg at folk er egoistiske, og noen alltid vil være villige til å bruke makt for å få mer makt, status, eiendom e.l. Så man er avhengig av forsvar og politi uansett om man lever i ganske homogene, harmoniske samfunn. Essensen er egentlig: Mangfold er bra, bare man har det litt på avstand. Man ser det tydelig i valgresultatene i Oslo. De som bor i mer homogene miljøer der det bor færre fattige innvandrere er mer positive til innvandring, enn de som bor f.eks. på Stovner. Det er derfor nasjonalstater tross alt er en god ting. Man samler seg om noe som er felles. Hvis dette fellesskapet forvitrer, blir det sosial uro og misnøye.

Til dels enig. Man skal være forsiktig med å stemple den største delen av jordens befolkning som idioter. Det er mange som bor i diktaturer, som har det helt greit, og bare ønsker å leve sine egne liv og passe på seg og sitt. Det er vanskelig å overbevise dem til å satse det lille de har på at de kanskje kan få det bedre. Særlig når de hele tiden får høre at vi i vesten er så fæle. (Og faktisk også får høre det fra egne vestlige medier...) Vi ser jo også hvor lett det er å lure folk til å tro på ulike løfter fra politikere, både fra ytre venstre, ytre høyre og ulike ekstreme religiøse grupper om at alt skal bli så mye bedre bare "de andre" tar regningen eller forsvinner. Lever man fra hånd til munn, og har en jobb der man akkurat klarer seg sånn helt passe, vil man nok være redd for at endringer kan gjøre at ting blir verre. Vi har jo også sett på hvordan "demokratiseringen" i Russland fungerte. Noen rike oligarker ble veldig rike, noen øvre middelklasse fikk det nok også ganske bra, mens veldig mange ikke merket så veldig stor forskjell, og merket heller at forskjellene økte noe enormt. At en del andre får det veldig mye bedre mens du selv fortsatt sitter nede i dritten kan faktisk oppleves verre enn at det kun er en liten elite som har det bra. At de aller fleste har det like elendig er en slags trøst eller trygghet. De fleste av oss som bor i vesten vet jo at man i et fungerende demokrati klarer å løfte så og si alle. Man har kanskje noe mer spredning i laget, fra fattig til rik, men at alle likevel totalt sett får det bedre. Men dette er vanskelig å se for de som lever på et eksistensminimum.

Hvis du skal gi 10.000,- til alle, evt mot å øke skattene litt i "toppen", vil det bli veldig dyrt. Selv om man kanskje kan spare en og annen stilling, er det nok begrenset hva dette vil spare. Det bor ca 4,5 millioner voksne personer i Norge. I NAV er det totalt ansatt 22.000 personer. Det er umulig å regne det hjem. Så mange "rike" bor det ikke i Norge, og det er også en dårlig ide å presse enda flere til å flytte til Sveits. Vi har allerede tapt STORE summer på dette. Den eneste måten man kunne dekket inn dette på, var å øke skattene MYE på de som jobber. Og f.eks. bøndene trenger mye mer enn 10.000 i måneden, det er også mindre enn det studentene får nå osv, osv. Man ville derfor ikke spare så mye på dette. Man måtte fortsatt administrert mange av disse behovsprøvingene og ordningene likevel. Jeg har ikke sett noen fornuftige regnestykker på dette. I tillegg til at dette som nevnt må (i det minste delvis) finansieres av de som allerede jobber, vil et slikt generelt tilskudd øke terskelen for å jobbe. Kanskje noen da reduserer sin stilling for å være litt kunstner på siden av. Dette vil staten tape stort på. Målet må være at flest mulig jobber mest mulig. Det er jo nettopp det som er problemet. Det er allerede nå alt for få som jobber og gir skatteinntekter til å dekke alle utgiftene til NAV e.l. Vi trenger flere som jobber, ikke færre. Vi trenger at NAV er litt kjipe, for å presse flest mulig til å jobbe. Det er helt sikker mye man kunne effektivisert og man kunne nok helt sikkert gjort noen ordninger litt mindre komplekse. Jeg er bare skeptisk til hvor mye man faktisk sparer på det. Slike "effektiviseringer" i staten har en tendens til å ikke å virke så bra. Bare ansettelsesstopp e.l. vil nok fungere dårlig, da fortsetter bare de som er igjen å jobbe på samme gamle måten og må da i tillegg dekke opp for de som er borte. Man kan også vedde på at de som ikke blir ansatt er nettopp de som man egentlig ønsker å ha flere av, mens andelen mellomlederne og annet "daukjøttet" ikke blir redusert i stor grad. Der jeg jobber i staten, gjorde vi for ikke lenge siden en "reorganisering". Det førte bare til mange flere direktører og andre ledere, samt at man har ansatt en haug med personer med "kule" yrkestitler uten egentlig å vite hva man skal bruke dem til. I praksis er vi nok ikke særlig mer effektive enn før, kanskje heller mindre. Det eneste som kunne fungert, var vel å "dra en Elon Musk", dvs å sparke en stor del av de ansatte, og så bygge opp NAV på nytt, ved kritisk å se på hva man faktisk trenger av ansatte. Men det hadde neppe vært så populært.

Ja, og her er du inne på noe vesentlig som mange glemmer. Mange går rundt og mener man kunne kuttet ut veldig mye av NAV hvis man f.eks. ga borgerlønn. Men utfordringen da, er at veldig mange av de som faktisk har et behov for hjelp ville få mye mindre hjelp. En god del har individuelle behov som krever dyre behandlinger, flere ansatte for å sørge for å få dekket sine behov etc. Til disse personene ville en borgerlønn være kun en liten del av det de faktisk har bruk for. Men, når det er sagt, er det helt sikkert mye som kunne effektiviseres i NAV. Det er tross alt en statlig arbeidsplass. Mange utbetalinger og sjekker kunne sikkert vært automatisert, men samtidig har dette vist seg at man skal være forsiktig med å har for stor tro på at dette løser alle problemer. For stor tro på automatisering kan også føre til en del merarbeid i å rette opp det som har blitt feil, som gjør at i hvert fall en del av gevinsten blir spist opp. Mye av poenget er jo at man skal ha en individuell vurdering av behov og hvilken hjelp som er den riktige. Dette er vanskelig å automatisere.

Nordea har f*"(# opp bankID'en min, og blir tvunget over på deres egne ID-app, noe som foreløpig ikke går så smertefritt.... Har flere ting jeg gjerne skulle fått gjort, som jeg ikke får gjort fordi jeg ikke har den forbanna bankID'en/Nordea. Det er særdeles sårbart, man får jo snart ikke gjort en damn shit uten BankID. Edit: Og i tillegg har Nordea helt elendig lang ventetid på telefon, så jeg får ikke løst opp i det heller... Når jeg ser tilbake på kommentarer på Facebook, er det tydeligvis vanlig å vente evigheter i kø til kundeservice, så det er langt fra enkelttilfeller. Kundeservice er tydeligvis nedprioritert hos Nordea.