Hugo_Hardnuts

Jeg kan si meg enig i at det pr. nå er lite treffende å snakke om et russisk styrkeovertak mtp. at de er så sterkt bundet opp i Ukraina som de er, men spørsmålet blir hva som skjer den dagen de ikke lenger er det. For selv om de pr. nå i liten grad har materiell til å utkjempe en krig mot et samlet Europa, er realiteten at Europa i svært liten grad har ammunisjon, soldater og produksjonskapasitet til å bedrive konvensjonell krigføring utover noen få uker, kanskje tom. dager. Europa har altså pr. nå et styrkeovertak, mens Russland har et produksjonsovertak. Produksjonsovertaket gjør at Russland vil kunne bygge seg opp igjen svært raskt dersom krigen i Ukraina avsluttes. I tillegg vil de ha en hær og forsvarsstruktur med kamperfaring. Det er denne situasjonen Europa må forberede seg på, ikke å kjempe mot Russland anno 2025. Under den kalde krigen brukte de europeiske NATO-landene et sted mellom 2-4% av BNP på forsvar. Her hjemme lå nivået på 3-3,5%. 5% kan således høres høyt ut, men realiteten er at det er åpnet for å inkludere en hel del i dette tallet som ikke ble regnet med under den kalde krigen, eks. infrastruktur som kan være viktige i forsvarssammenheng. Samtlige land jeg kjenner til regner også inn støtten til Ukraina i tallet de presenterer, noe som feks. innebærer at Tyskland bruker under 2% av BNP på sitt eget militære og Norge så vidt kommer over det opprinnelige 2%-målet hvis man trekker fra denne støtten. Man på også på et eller annet vis kompensere for den enorme nedprioriteringen de europeiske landene har gjort av forsvar de siste 30 årene, slik at utgiftene nødvendigvis må bli høyere en periode pga. behovet for innkjøp av mye nytt materiell ila. kort tid. Det er i grunnen ikke nåtidens generasjon som sender regningen videre til den neste, men nåtidens generasjon som har plukket opp den ubetalte forsikringspremien fra perioden 1991-2022... Edit: For øvrig er dette med hvor langt Russland er villige til å gå i å brenne ressursene i Ukraina noe som for meg vitner om hvor lite de egentlig opplever at NATO truer dem militært.

Hva ALP/FrP mente om både innvandring og oljepolitikken er egentlig litt uklart ettersom de ikke hadde noe klart partiprogram før godt utpå 70-tallet, og der en del av politikken først er blitt etablert godt utover 80-tallet. Økonomisk var partiets grunnholdning sterkt liberalistisk, slik at statlig eierskap og skattelegging var uønsket. I så måte gir det mest ideologisk mening at partiet generelt ønsket å selge rettighetene til oljefeltene, selv om det kun ble uttalt konkret knyttet til Statfjord. Det er da heller ei noe man burde bruke mot et parti som var liberalistisk - det blir som å bruke mot et sosialistisk parti at det ønsker sterkt innslag av statlig eierskap. Man kunne i større grad kritisert partiet for at de tilkjennega innvandringskritiske holdninger tidlig - selv om det ikke var klart forankret i et partiprogram - samtidig som de pengepolitisk var liberalistiske, for dette er i utgangspunktet to motstridende ideologiske standpunkter. Men dette skjedde jo samtidig langt senere, primært etter at Carl I Hagen og hans fløy fikk større innflytelse i partiet, og det skjedde da også en dreining bort fra den klassiske liberalismen i pengepolitikken partiet frontet.

Konfliktene om Kypros og Israel er jo på sett og vis sammenlignbare. Man har altså et område hovedsakelig befolket av to etniske grupper, under okkupasjon av britene, der begge gruppene gjør historiske krav på området. Kolonistyret utsettes for opprør fra nasjonalistiske grupper som slåss hhv. både mot kolonimakten og seg i mellom, og med bortfallet av kolonistyret får man til stadighet episoder med sammenstøt mellom disse to gruppene. Det hele utvikler seg til en uløselig suppe med beskyldninger om overgrep fra begge sider og innblanding fra de etniske gruppenes "moderland". Forskjellen er at man på Kypros nå har hatt en fred over lengre tid basert på en skjør enighet om å la forholdene, slik de de facto er, råde. En del av dette kan nok tilskrives at både Hellas og Tyrkia er NATO-land, samt at begge land har hatt en pragmatisk politisk ledelse de siste tiårene. Vi får tro det varer...

Det er i grunnen ganske vanskelig å bli klok på hva du egentlig argumenterer for/mot. På den ene siden argumenterer du for å presse Russland til å godta en fredsavtale der europeiske styrker setter makt bak kravet om troverdige sikkerhetsgarantier, og du har også argumentert for at Europa må være militært sterke nok til å avskrekke Russland fra ytterligere militær aggresjon. På den andre siden argumenterer du mot opprustning, advarer om at man bruker for mye penger på forsvar og dermed skakkjører økonomien, og legger til rette for fremtidig aggresjon mellom de europeiske landene.

Samtidig er 90% av den japanske statsgjelden eid av japanske kreditorer, økonomien er langt mer stabil og de har flere styringsmekanismer de kan benytte for å holde kontroll på gjelden (eks. egen valuta og sentralbank) sammenlignet med Italia.

Nei, ikke så lenge det leverer riktig spenning (volt). Det betyr i grunnen bare at selv om det er riktig type strøm på batteriet, er det for lite av den til at det fungerer over tid.

Skipet ble bordet i natt: https://www.aftenposten.no/verden/i/K83n6e/tt-det-svenske-tollverket-har-gaatt-om-bord-paa-russisk-fartoey

Har har, meg bekjent, ikke uttalt noe om Kaliningrad i sammenheng med øvrige territorielle krav. Retorikken rundt Kaliningrad har primært omhandlet hvordan området er truet av NATO, strategisk viktig for Russland, osv. Putin har nok ingen intensjon om å gi fra seg russisk territorium, for å si det sånn.

Ja, det er flere momenter som legitimerer angrepet her: Det ene er at GRU er en militær avdeling og ergo er personell knyttet til denne lovlige mål. Disse kan da angripes. Sivile som måtte befinne seg i nærheten, er beskyttet mot angrep, men ihht. proporsjonalitetsprinsippet kan man allikevel gjennomføre angrepet hvis man anser den militære nødvendigheten som tilstrekkelig høy til å legitimere faren for utilsiktet skade på sivile og man så langt det lar seg gjøre søker å unngå slike følgeskader. Videre vil sivile som på ulike måter yter støtte til militære styrker kunne bli lovlige mål under gitte forutsetninger. Det er her begrepet direkte deltagelse kommer inn. I utgangspunktet er man ikke direkte deltagende selv om man transporterer militært materiell eller personell, men det regnes som direkte deltagelse dersom man transporterer materiell/personell i tilknytning til operasjoner. Dvs. at taxisjåføren som kjører et par soldater på permisjon fra et utested og til hotellet ikke er direkte deltagende, mens bussjåføren som kjører en tropp soldater fra en forlegning og frem til et område nær fronten er direkte deltagende. I dette tilfellet opplyser ukrainerne at personellet fra GRU om bord i skipet ble transportert som del av et oppdrag, hvilket sannsynliggjør at skipet var direkte deltagende i operasjonen. Ergo mister det og mannskapet da sitt krav på beskyttelse som sivile og blir også lovlige mål.

Ref. den tidligere diskusjonen, er dette da et angrep som er fullstendig innenfor Folkeretten siden skipet da har blitt benyttet til direkte støtte for militære operasjoner - altså har vært direkte deltagende i krigføringen.

Men hvordan beregner/kvantifiserer man dette? Det er ganske mye som tyder på at det totale antallet flyktninger ikke nødvendigvis er det som beskriver det totale trykket - i hvert fall ikke hvis man snakker om bærekraft over tid - men i mye større grad hvilket antall man tar i mot fra hvilke områder.

Her skal man holde tunga rett i munnen, for dette gir et litt skjevt bilde. Ja, en stor andel av de som er siktet knyttet til trygdesvindelsakene er somaliske ja. Allikevel er generelt kriminaliteten blant somaliere lav i USA. Yrkesdeltakelsen deres er i tillegg faktisk svært høy, bare marginalt lavere enn snittet på tross av at en stor andel er 1. generasjon flyktninger. Grunnen til at de også har høy andel på "welfare", er primært at selv om de er i arbeid, har 1. generasjon også svært mangelfull skolegang og jobber overveiende i lavt lønnede yrker. 2. generasjon er i ferd med å klatre betraktelig på den sosioøkonomiske stigen. Historien om somaliere i USA er altså i grunnen en langt lystigere historie enn for somaliere i Europa, og det ser ut til at dette handler om at den amerikanske kulturen i større grad legger til rette for at klansystemet og den sosiale kontrollen ikke får uttrykk av et negativt parallellsamfunn som kræsjer med storsamfunnets normer slik de viker å gjøre i Europa. USA er da også et land som i stor grad består av parallelle samfunn i utgangspunktet.

Hva som er moralsk innafor er nok et annet spørsmål enn hva som er juridisk og praktisk mulig. Tyrkia er feks fortsatt avhengig av russisk gass og ekspertise knyttet til kjernekraft, slik at en konflikt med Russland kan få merkbare konsekvenser for dem. Det kan også bli utrivelig mellom Russland og Tyrkia i Syria, da en overføring av S-400 til et fiendtlig land ville blitt sett på som nærmest en krigshandling. Tyrkia er også et land som i liten grad marsjerer i takt med Europa og resten av NATO, så de gir nok greit f* i Ukraina.

Det er eneste alternativ for Tyrkia å kvitte seg med systemet som er innafor juridisk (hvis man ser bort fra regelrett deaktivering som nok vil være lite salgbart innenrikspolitisk). Kontrakten de signerte da de kjøpte systemet, forbyr overføring av teknologien eller videresalg. Dvs. at en overføring til Ukraina vil resultere i søksmål og erstatningskrav.

Hva var galt med den allerede eksisterende tråden?:

Er du sikker på dette? Så vidt jeg har skjønt det, har man gjort noen tilpasninger til flyktninger fra europeiske land når det kommer til autorisasjon for helsepersonell i Danmark. Primært handler det om at man prioriterer disse når det kommer til saksbehandlingen. Men samtidig har danskene svært strenge krav til språkkunnskaper for å kunne praktisere som helsepersonell, noe som i praksis gjør prosessen tidkrevende. Både Sverige og Norge mener jeg å ha lest at ikke har like strenge krav til språkkunnskaper som danskene, men her foreligger det andre "hindere" på veien. I Sverige er det krav til veiledet praksis før man blir autorisert, mens her i landet er det strenge krav til dokumentasjon av kvalifiskasjoner. Så selv om det kanskje ser enklere ut på papiret i våre naboland, er jeg ikke sikker på om det er så mye enklere i praksis.

Et godt tips er å undersøke selv, fremfor å slå seg til ro med det du har hørt. Flertallet av de ukrainske flyktningene er nemlig enten allerede i jobb eller deltar i introduksjonsprogrammet. Mtp. sistnevnte, viser statistikken at flertallet av de som gjennomfører dette kommer ut i jobb. Alt i alt er tempoet i sysselsettning langt høyere for ukrainerne enn de fleste andre grupper flyktninger.

@Orake1et Sånn bare for å ha sagt det, Jeg synes det er fint med "kontrære" stemmer i debatten her også. Du finner flere stemmer som gjengir de russiske synspunktene, men de gjennomfører samtidig en analyse av hva som sannsynligvis er de faktiske synspunktene og hva som er røyklegging. Dette i motsetning til Diesen, som altså kun gjengir Kreml sine budskap ukritisk. Jeg vil feks. trekke frem Julie Wilhelmsen, som flere ganger har vært ute og lagt frem hva hun anser som det russiske perspektivet på krigen. Nå er jeg ikke enig i alt hun sier, bla. fordi jeg mener hun tendenserer noe mot cherry-picking; Hun sier at man må lytte til hva Putin faktisk sier når hun avskriver at han har militære ambisjoner utover Ukraina, uten å forklare hvorfor man kan se bort fra Putins uttalelser om bla. Russlands historiske rett til Baltikum og at deres løsrivelse var ulovlig. Men overordnet beskriver hun et sammensatt perspektiv, som dels handler om en russisk bekymring for NATO i deres nærområder, men også om en mer spesifikk trussel mot Putins regime fra et pro-vestlig, demokratisk Ukraina. Hennes ståsted er altså at Russlands angrep på Ukraina var defensivt i russernes øyne, men i en bredere forstand enn at det kun handlet om et militært sikkerhetsspørsmål. Det samsvarer jo da også med hvorfor Russland angrep på et tidspunkt (2014) hvor spørsmålet var EU, ikke NATO. Wilhelmsen har også uttalt at hun mener at Russlands opprinnelige mål var å få kontroll på hele Ukraina, men at de har moderert seg etter at de tapte slaget om Kyiv og ble presset tilbake under den ukrainske motoffensiven i 2022. I så måte er Putins egentlige målsetning kontroll over hele Ukraina, men at han anser den realistiske målsetningen aktuelt å begrense seg til Øst-Ukraina. I så måte er hun også tydelig på at hun mener Putin ikke vil søke noen konfrontasjon mot NATO. Det tror jeg også stemmer for øyeblikket, men jeg er usikker på hvor lenge og hvordan det vil se ut hvis forutsetningene endrer seg. Eksempelvis kan det se svært annerledes ut hvis Europa splittes ytterligere, kombinert med en langsom opprustning på vår side og en rask gjenoppbygging av de russiske kapasitetene. Direkte konfrontasjon med NATO er altså ikke noe Putin ønsker, men risikoen er hvis han anser det som sannsynlig at han kan angripe enkeltland - feks. de Baltiske statene - uten at det utløser en større konflikt. For orden skyld, er det heller ikke slik at Putin har rett i at vestlige ledere mener en krig mot Russland er uunngåelig. Det er jo tvert i mot heller slik at man argumenterer for en opprustning i den hensikt å unngå en slik krig, ettersom man anser at Russland kan bygge sine kapasiteter opp igjen raskt hvis krigen i Ukraina avsluttes. Det er heller ingen som har sagt at Russland kommer til å gjennomføre et stort angrep mot et samlet Europa. Det man advarer mot, er at Russland vil kunne finne på å utfordre enkeltland militært dersom de anser risikoen for tilstrekkelig lav, og at dette på sin side kan eskalere til en større krig. Noe av det vi bør ha lært av Ukraina-krigen, er at Putin er villig til å ta større risiko enn vi i utgangspunktet trodde. I grunnen argumenteres det ikke for noe annet enn det du selv gjør; ikke være naiv og styrke Europa militært.

Er en del andre land som har S-300, men flere av disse har allerede donert store deler av beholdningene sine til Ukraina tidligere. Det kan allikevel finnes noe missiler i disse landene. Hellas er nevnt, men Slovakia og Bulgaria har også benyttet S-300. Jeg er usikker på om Bulgaria har donert tidligere. Ellers finnes det beholdninger i USA siden de også kjøpte S-300 fra Russland på 90-tallet. De jobber hvert fall med å få det på plass.

Personlig synes jeg Sult var ganske tung* lesing og ikke akkurat noen typisk ungdomsroman. Jeg vil nok også heller slå et slag for Jostein Gaarder. Sofies verden er nevnt, men Kabalmysteriet er også en svært god bok. *Ikke fordi tematikken ikke er spennende, men mest fordi språket er veldig gammeldags og mer dansk enn norsk. Edit2: Ref. det @Atib Azzad skriver under her, kan det jo også være hun har bestemt seg for at norsk litteratur ikke er like leseverdig som de internasjonale klassikerne. I så måte kan det jo være man må selge inn norsk litteratur som noe som også har oppnådd stor anerkjennelse internasjonalt, og da er det jo Hamsun og Ibsen som er de største tungvekterne.

Man kan jo ane at selv om Trump er en mann fullstendig uten ryggrad og evne til å holde på en tanke over tid, begynner han også å innse at Putin holder ham for narr. Det virker som om Trump-administrasjonen har trodd at dersom de presset Ukraina til å gi etter for en del av Russlands krav, ville Putin på sin side være villig til å gå inn i reelle forhandlinger. Dette har jo da vist seg å ikke stemme...noe som vel egentlig ikke har overrasket noen andre enn Trump og Witkoff.

Wag the Dog...

"Fredspresidenten" Trump har nå beordret blokade av alle sanksjonerte oljetankere på vei til eller fra Venezuela. I praksis medfører dette at USA nå er i væpnet konflikt med Venezuela.

Ikke når det er fullt 😅 I så fall har du et enormt mye bedre sovehjerte enn gjennomsnittet.

Dårlig stemning å bli hentet med Herc...