Hugo_Hardnuts

Med andre ord en fordel å ha barn så man aldri får tid til å fullføre spillene man spiller 😆

@JK22 Litt vel unyansert fremstilling det der. Dels er det langt fra sikkert at den iranske hæren pr. i dag vil ha den samme moralen som den man så under den første gulfkrigen, som altså skjedde rett i etterkant av den iranske revolusjonen og hvor det var bred oppslutning i befolkningen rundt regimet. Videre vil et Iran som kjemper mot USA støttet av gulfaraberne, vært totalt underlegne i luften. Det er heller ikke så enkelt som at de gulfarabiske styrkene er inkompetente og feige. Ja, det har vært strukturelle utfordringer blant flere av dem, men feks. regnes styrkene fra Emiratene som ekstremt slagkraftige og kompetente. Saudi-Arabia gikk på en smell - men også en vekker - i Jemen, og har i etterkant av krigen der innført en rekke reformer rettet mot særlig kommando-kontroll og offisersutdannelsen.

Uenig. Innlegget mitt demonstrerer vel heller at hva som er gjeldende rett er uavklart og når selvforsvar kan påberopes svar på proxyangrep er omdiskutert. ICJ virket til å gi en definisjon i Nicaragua-saken, men Sikkerhetsrådets vedtak ifbm Afghanistan-krigen opphevet på sett og vis dette. Derfor er også jussen nå upløyd mark.

I krigstid ja. I de tilfellene vil det heller ikke være påkrevd at disse er bemannet av MP, men det er tilstrekkelig at soldatene som står der er gitt myndigheten fra sivilt politi som et bistandsoppdrag. Disse vil da regnes som militære vakter med begrenset politimyndighet i tid og rom knyttet til dette oppdraget. Nei, det vil da ikke være noe skille på det å bli stoppet av militæret eller sivilt politi.

Ikke personer man vet er sivile. Men personer man har skjellig grunn til å mistenke at unndrar seg tjenesteplikten, kan pågripes. Det vil feks betyr at en person som er innkalt, men som ikke har møtt opp og derfor er blitt etterlyst, kan bli hentet inn hvis hen påtreffes ute, selv om vedkommende ikke bærer uniform. Man er pr def ikke lenger sivil, men militær/tjenestepliktig i det øyeblikket man skulle ha møtt til tjeneste. Man kan også innbringe en person selv om identiteten ikke er sikkert fastslått, nettopp i den hensikt å avklare denne. I slike tilfeller kan MP maksimalt holde på vedkommende i 4 timer med mindre sivilt politi ber om at hen holdes lengre eller det etableres at vedkommende er militær. Å nekte å oppgi personopplysninger til MP som stopper deg på et gyldig grunnlag, straffes på lik linje som hvis man gjør dette ovenfor sivilt politi. I praksis skjer det aldri at personer som ikke møter opp til førstegangstjeneste hentes av MP i fredstid i Norge, i hvert fall når i nyere tid. De blir i stedet anmeldt sivilt politi og straffeforfulgt i det sivile rettssystemet. Men det skjer regelmessig at personer som ikke møter til repetisjonsøvelser blir hentet. PS: Og ja, motsetter du deg innbringelsen, vil nødvendig makt blir benyttet.

Ev. et utslag av individualismens/egosentrismens tidsalder der alle fokuserer på å kreve sin rett, men ikke på å gjøre sin plikt.

Er det etablert praksis? Meg bekjent er de mest relevante vurderingene som er gjort i nyere tid domsavsigelsen fra ICJ i 1986 ifbm. saken mellom Nicaragua og USA, FN-resolusjonene knyttet til krigen i Afghanistan, og de som har knyttet seg til den militære bistanden til Ukraina. ICJ sin domsavsigelse fastslo at finansiell og materiell støtte er et brudd på internasjonal rett, men allikevel ikke tilstrekkelig til å utgjøre et grunnlag for å påberope seg selvforsvar mot staten som gir denne støtten. Dommen sa at for at slik støtte skal kunne regnes som et militært angrep den staten som støtter bærer medansvar for, må den aktuelle staten ha en effektiv kontroll over gruppen den støtter. I så måte vil man kunne si at denne avgjørelsen taler mot en begrunnelse av angrepet mot Iran som en form for selvforsvar. Dog er dette blitt utfordret i nyere tid, noe som nok handler om at det ikke ble klart definert hva "effektiv kontroll" betyr. USAs angrep på Afghanistan utfordret dette, og det har også flere andre gjort i senere tid når det kommer til proxykrigene i Midtøsten. FNs sikkerhetsråd forhåndsgodkjente aldri invasjonen av Afghanistan, men de senere resolusjonene inneholdt en anerkjennelse av at invasjonen skjedde i selvforsvar etter angrepet på USA 11.09.01. USAs begrunnelse bunnet primært ned i at Taliban var medskyldige i angrepet fordi de ga substansiell støtte til Al-Qaida, i dette tilfellet at de huset ledelsen og nektet å utlevere de. Noen dom kom altså aldri fra ICJ i dette tilfelle, men FNs sikkerhetsråd definerte altså at Taliban var medskyldige ved å akseptere USAs begrunnelse for invasjonen. Videre har det fra flere hold blitt etablert av den militære bistanden til Ukraina ikke fører til at land som yter støtten blir lovlige mål for Russland, men dette begrunnes i at våpenhjelpen gis som et bistand til selvforsvar som reaksjon på et ulovlig angrep. Flere kjennelser fra FN, OSSE og ICJ har fastslått dette. Støtte gitt som ledd i selvforsvar er altså legitimt, mens støtte gitt utenfor dette regnes som brudd på internasjonal rett. I lys av både krigen i Afghanistan og proxykrigene i Midtøsten, har flere tatt til orde for at støtte med strategiske kapasiteter - slik som feks. Shahed-droner - må kunne vurderes som medskyldighet i angrep, særlig når de benyttes systematisk. Dette fordi strategiske kapasiteter krever omfattende støtte knyttet til både logistikk og opplæring. Slike vurderinger er dog ikke blitt prøvd i noen internasjonale rettsinstanser.

Jeg ser ikke helt relevansen å trekke inn ICE her og for meg blir det bare en slags whataboutisme. Utenomrettslige arrestasjoner er selvfølgelig problematisk. Bakteppet og hensikten er dog noe ganske annet i USA enn i Ukraina. Poenget var heller ikke å tone ned kritikken, men budskapet legges frem på en polariserende måte som like gjerne kan tas til inntekt for narrativet om Ukraina som et korrupt land som fortjente å bli invadert. Det er et bakteppe her som bør komme frem; busification er et direkte resultat av at et presset samfunn ble utsatt for ytterligere press i form av et ulovlig angrep fra et totalitært naboland.

Altså, jeg verken stemmer Ap eller har noe særlig tiltro til dem forsvarspolitisk, men det er verdt å huske på hvordan det gikk med forsvarspolitikken under Erna sine perioder i førersetet. Det oppsummeres best ved FMR 2019, hvor den daværende regjeringen altså vedtok en forsvarsstruktur så lå under det FMR beskrev som det absolutte minimum. Store deler av de økningene Høyre-regjeringen vedtok for forsvarsbudsjettet var heller ikke "friske penger", men bestod av urealistiske krav til interneffektivisering. Dette har bla. ført til redusert øvingsaktivitet i mange avdelinger og at Forsvaret har måttet kvitte seg med lagerkapasitet de egentlig trengte og nå må bruke penger på å leie inn. Edit: Jeg spurte AI, så det er med det som forbehold, men ser man på "Forsvarsløftet" som ble vedtatt nå nylig av den Ap-ledede regjeringen, overgår dette faktisk alternativ A i FMR 2019. Det som gjenstår, er om dette faktisk ender opp med å bli finansiert. Det er dessverre et gjentagende mønster ved norsk forsvarspolitikk på tvers av regjerninger at man vedtar en struktur man ikke ender opp med å innvilge midler til å anskaffe eller drifte...

Men Ukraina kjemper da også alene mot Russland, noe som - som sagt - ikke er et realistisk scenario for vår del. Fremfor å sammenligne folketall, bør man sammenligne hvilke militære kapasiteter som er forventet at motstanderen vil sette inn mot oss; Da er det altså inntil videre snakk om én brigade (200.) bestående av 3 infanteribataljoner, 1 stridsvognsbataljon og 3 artilleribataljoner (hhv. 2 med rør og 1 rakett) når det kommer til offensive kapasiteter. Så er det vedtatt at denne skal økes til en divisjon (71. garde motoriserte infanteridivisjon), noe som innebærer ca. en tredobling i antallet soldater. Men mtp. hvordan det står til med både det russiske militære og økonomien nå, er det en økning som kun vil være på papiret i flere år fremover. Pr. nå er det anslått at de russiske avdelingene i nordområdene (200. og 80.) er nede i ca. 20% av størrelsen de hadde før 2022, dels fordi de selv deltok i invasjonen og tok store tap, og dels fordi personellet deres er overført til andre avdelinger som slåss i Ukraina. Den norske hæren består per nå av 8-8.500 soldater. Heimevernet består av ca. 40.000.

Spørs helt på hvilken situasjon man snakker om. Om et fullt gjennombygd Russland ruller over grensa mot oss alene, så nei. Men dette anses som et svært usannsynlig scenario. Det mest realistiske scenariet for en konvensjonell krig på norsk jord, er at Russland har angrepet Europa, og dermed kjemper på flere fronter. I så måte er det altså primært én russisk brigade (200. motoriserte infanteribrigade) som kommer over grensa. Joda, mange er for dårlig trent. Men i Ukraina er snittalderen ved fronten godt over 40 år og de klarer nå allikevel å holde stand. Og det er mye som tyder på at det ikke står så mye bedre til med fysikken på andre siden av grensen.

Vel, historien har demonstrert ganske grundig at den tilnærmingen du har der fører til at ingen husholdninger lar seg forsvare. I det fienden - i form av et annet lands væpnede styrker - står på døren din, har du ikke noe å stille opp med. Hele grunnlaget for organiserte forsvarsmakter, er at man ser at disse er langt mer effektive til å utøve makt enn enkeltindivider/familier.

Mnja, jeg vet ikke helt. Det var perioder under den kalde krigen hvor det også var svært mange pågående kriger og konflikter samtidig. Og hvordan man vurderer omfanget av krig, handler også litt om man ser på antallet konflikter eller hvor voldsomme de er. Selv om det totale antallet konflikter nå er rekordhøyt for perioden etter 2. vk., har antallet årlige drepte i krig ligget høyere tidligere. De aller fleste krigene er også "borgerkriger" med utenlandsk innblanding, mao. hva man gjerne vil kalle proxykriger. Jeg mener nå heller at det vi opplever nå, i større grad bør betegnes Den 2. Kalde Krigen fremfor 3. vk. I hvert fall inntil det kommer til mer direkte konfrontasjoner mellom supermaktene.

Poenget er at den måten å diskutere noe på, med primært fokus på sarkasme og polarisering, i liten grad bidrar til noen konstruktiv debatt. Realiteten er at Ukraina hadde avviklet verneplikten, men måtte gjeninnføre den pga. de russiske angrepene. Så er de i tillegg et land preget av omfattende korrupsjon, et svakt rettsvesen og ineffektiv offentlig forvaltning - i stor grad en arv etter flere århundrer under Moskvas ledelse. Det er i grunnen oppskriften på hvordan man skaper utfordringer ala de man har hatt med TCC. Samtidig er det en viktig nyanse i dette, at korrupsjonen og lovbruddene knyttet til TCC sin virksomhet faktisk er gjenstand for en omfattende offentlig diskusjon i Ukraina. Det har bla. ført til at man jobber med å reformere rekrutteringssystemet på flere måter, noe som gjorde seg utslag i flere lovendringer som ble innført i 2024. Det betyr ikke at problemet er borte, men det vitner allikevel om et ganske annet samfunn enn det de slåss mot.

Vel, jeg vil nå påstå at ingen av oss egentlig er frie, for vi vil alltid være underlagt begrensninger som settes for oss. Politikk handler i grunnen bare om hvordan disse begrensningene skal se ut. Selv i et rent anarki, vil begrensninger finnes. Personlig er jeg tilhenger av verneplikt. Det er mye beskyttelse, mener jeg, i at et lands væpnede styrker primært består av borgere fra alle samfunnslag og ikke en bestemt klasse. Jeg mener også det er moralsk riktig at man har en plikt til å beskytte samfunnet man vokser opp i ut fra hvor mye samfunnet også bidrar gjennom livet til den enkelte. Så kan jeg forstå at i land med omfattende korrupsjon, dårlige velferdsordninger og lav tillitt til myndighetene, slik som i Ukraina, vil viljen til å beskytte samfunnet være lavere i utgangspunktet.

Nei, men da er spørsmålet hva du mener denne videoen skal underbygge? For det kan altså like gjerne være personell fra eks. nasjonalgarden som altså har nettopp denne myndigheten, eller det kan være MP som pågriper en desertør.

Og belegget for at det som er beskrivelsen her stemmer er...? Du vet at Ukraina har innført verneplikt som følge av det russiske angrepet? Også i Norge vil personer med militær politimyndighet ha hjemmel til å pågripe personer man har skjellig grunn til å mistenke at unndrar seg militærtjeneste, særlig når det er beordret mobilisering.

Ja, og det gjør at jeg blir svært usikker på om ytterligere intervensjoner vil være noen god løsning. Regimet har da heller ikke fått være i fred frem til nå, men har vært utsatt for omfattende sanksjoner. Problemet er at verden på ingen måte har vært samkjørte i disse, og at Kina og Russland har utnyttet situasjonen til egen vinning.

Lite som tyder på at dette er noe annet en spill for galleriet og at rekrutteringen trolig vil fortsette på samme nivå, bare at man nå kan vise til avtalen som et belegg for å hevde at dette ikke er offisiell praksis. Dette mener jeg man klart kan utlede fra praksisen i andre land hvor allerede offisielle avtaler tilsier at rekruttering ikke skal forekomme, feks. mht. statsborgere fra Nepal og India. Jeg har forstått det slik at avtalen også bare sier at rekruttering til det russiske forsvaret ikke lenger er tillatt, mens det fortsatt er full åpning for at kenyanere rekrutteres til PMC'er som kjemper på russisk side.

Vel, presteregimet har igjen sitt opphav i utenlandsk innblanding...

Vel, jo, men sjeldent blir det så til de grader satt på spissen som i tilfellet Trump. Og dette handler da vitterlig om at fyren har tatt noen egne valg, ikke situasjoner han er blitt tvunget inn i av andre aktører.

Jeg kommer ikke over ironien i at en fyr som gikk til valg på å styrke økonomien og å avslutte militære eventyr i utlandet til de grader har endt opp med å gjøre det motsatte 😂

Dette stemmer ikke, verken når det kommer til de russiske forsøkene på å drepe Zelensky eller når det kommer til historikken i moderne krigføring. De russiske forsøkene er veldokumentert. Det var bla. en sentral del av angrepene mot de ukrainske myndighetene i den innledende fasen av krigen i 2022 med skuddvekslinger inne i presidentpalasset. Å avskrive dette som "ikke helhjertede forsøk" blir på linje med de som hevder at forsøket på å erobre Kyiv var en avledningsmanøver. Videre har det heller vært normen i moderne krigføring å søke å eliminere statsledelsen til motparten med dekapiteringsangrep i omtrent samtlige kriger etter 1. verdenskrig; 2. vk., Koreakrigen, Vietnamkrigen, Gulfkrigene (4 av 4) og samtlige øvrige kriger i Midtøsten, div. kriger og konflikter på det afrikanske kontinentet, Russlands krigføring i Tsjetsjenia og div. andre utbryterrepublikker...osv. Jeg kan kun komme på Falklandskrigen av kriger ila. de siste 100 årene hvor dette ikke har skjedd.

Nå sa Trump mer eller mindre det lenge før han tråkket ut i Iran-salaten, så her setter ikke Bolton ting helt i riktig rekkefølge imo.

Nei, dette er den typen "fakta" som du utelukkende baserer på dine egne fordommer. Undersøkelser som ser på holdninger til ulike verdispørsmål, viser at 2. generasjon norsk-pakistanere i all hovedsak deler de samme verdiene som etniske nordmenn når det kommer til spørsmål som likestilling og kvinner i arbeid. Det er noe kjønnsforskjeller og man ser også forskjeller knyttet til utdanningsnivå, men overordnet har det skjedd en stor bevegelse mellom 1. og 2. generasjon på dette området. 8 av 10 norsk-pakistanere er også i arbeid, noe som også underbygger at holdningen til kvinner i yrkeslivet faktisk også praktiseres. Andelen norsk-pakistanere som gifter seg med hhv. andre norsk-pakistanere eller pakistanere faller også bratt.