Hugo_Hardnuts

Det er nok sammensatt. Dels kicker "sosial arv" inn, dvs. trenden der barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status (utdanningsnivå, inntekt, arbeidsledighet, uførhet) generelt også har lav status som voksne. Dette ser man ikke kun når det kommer til innvandrere, men også hos etniske nordmenn. At en del har forpliktelser til familie i hjemlandet, er helt sikkert også en faktor. Tipper også at en del subkulturelle fenomener er medvirkende. I en del kulturer vil det å ha en stor familie være et større statussymbol enn materielle goder, der sistnevnte i grunnen mest bunner i om du klarer å brødfø alle og har tak over hodet. Fattigdom er også en subjektiv opplevelse. Dersom du teknisk sett har en inntekt under fattigdomsgrensen, men du er på linje med resten av individene i subkulturen du tilhører, vil de færreste ha en opplevelse av å være fattige. Motsatt ser man også at mange som teknisk sett er velstående ha en opplevelse av å være fattige fordi man ikke har råd til like mange utenlandsreiser, like stort hus eller like fin bil som de man sammenligner seg med. Men en faktor er også det fallet en del opplever i sin status knyttet til det å forflytte seg fra et land til et annet. Dette er anekdotisk og jeg har ikke tall på det for hånden, men jeg kjenner til flere familier som kom til Skandinavia som flyktninger fra Iran, Irak og Balkan på 80- og 90-tallet, der foreldrene hadde vært ressurssterke i hjemlandet, men endte opp som fattige i landet som tok dem i mot. I flere tilfeller fikk de ikke godkjent utdanningene sine fra hjemlandet i Norge (det var bla. svært vanskelig å få innhentet dokumentasjon på slikt fra et hjemland i krig), de mistet all ansiennitet de måtte ha bygget opp i hjemlandet, det tok lang tid for dem å lære språket, og de måtte i stor grad ta til takke med jobber som ufaglærte e.l. Dette har jo også vært et tema nå med flyktningene fra Ukraina, der høye krav i det norske arbeidslivet både til språkkunnskaper og formell utdanning gjør det vanskelig for mange å komme ut i jobb.

Jeg er enig i at man ikke bør legge seg på en linje der rekvirerte sivile droner er det eneste man belager seg på. Men jeg ser ikke noen god grunn til ikke å gjøre dette i tillegg til å bygge opp en militær kapasitet på området - det er ikke et enten-eller spørsmål det her. I krig blir raskt det meste mangelvare, og slik Forsvaret er bygget opp er det være andre avdelinger enn HV som prioriteres når det kommer til materiell. Å kunne utnytte den kapasiteten som finnes på den sivile siden, er da bare fornuftig.

Svært mange av dronene som benyttes i Ukraina - på begge sider - er kommersielle droner. Joda, man bør absolutt begynne å se på muligheten for å produsere droner mer spisset mot militære formål, men hvis valget er kommersiell drone vs. ingen drone, er det en no-brainer. Samme problemstillingen har man jo når det kommer til alt annet Forsvaret kan rekvirere.

Men nå er et propellfly noe ganske annet enn et Apache. Så kan det godt være at propellfly kan være en god løsning for Ukraina, men det fordrer også at man har luftherredømme. Dette illustrerer noe av utfordringene med å ta alle erfaringer fra Ukraina-krigen og direkte overføre dem til hvordan vi og NATO skal ruste oss for en ev. fremtidig krig mot Russland. Vi kan nok anta at droner så absolutt vil være systemer som har en rolle i en slik krig, men vi vet ikke på hvilket nivå all den gang NATOs luftmakt er noe ganske annet enn Ukrainas.

Ikke uenig at fokuset - og mangelen på kritikk - den klovnen (og Jaquesson m.fl.) fikk var særdeles lite hensiktsmessig. Men det jeg sikter til, er at det skjedde en endring i pressens egen tilnærming i overgangen mellom 2021 og 2022, der de faktisk begynte å utøve kritisk journalistikk igjen. Kikker man på artiklene fra den siste nedstengningen, ser man bla. at det ble stilt kritiske spørsmål fra pressen til FHI rundt scenarioene de presenterte. Var bla. inne og kikket på Aftenposten fra 14.12.21, der Camilla Stoltenberg i langt større grad ble avkrevd svar på hva som faktisk lå i de tallene hun la frem enn hva som var normen året i forveien. 07.01.22 var det førstesideoppslag med kritikk mot at man opprettholdt rødt nivå for skolene i Oslo. Det ble i samme moment også slått temmelig stort opp hvordan Danmark - som langt på vei hadde håndtert pandemien med samme linje som den norske - valgte å åpne opp og erklærte at man hadde kontroll på tross av omikron, mens Norge oppretthold tiltakene. Men det er jo også noe av problemet. Under en nasjonal krise bør ikke hovedfokuset til pressen være å generere klikk.

Satt i grunnen bare og ventet på at det skulle dukke opp en polariserende påstand om hvem som er de egentlige forræderne her i landet...🙄 Nyttig idioti er ikke det samme som forræderi.

Lett å si i etterpåklokskapens lys. Man må huske at i 2020 var det hundre år siden forrige pandemi (Spanskesyken), og pandemien rammet en verden som så helt annerledes ut enn den gjorde da. Ekstremt mye var derfor ukjent. At dette gjorde at mange tiltak ble satt inn som i ettertid har vist seg å være unødvendige og i en del tilfeller absurde, må man jo nesten forvente. At det også genererte en betydelig grad av konformitet i befolkningen, var på sett og vis også et sunnhetstegn mtp. samfunnets robusthet dersom krisen hadde vist seg å være mer alvorlig. Det som er problematisk, og som også Koronautvalget pekte på, var at styresmaktene over tid viste en noe begrenset evne til å ta til seg oppdatert kunnskap. Dette førte til at en del tiltak man hadde kunnskap om at ikke var virksomme, allikevel ble innført på senere tidspunkter i pandemien. Det førte også til at en del tiltak ble oppretthold lenger enn nødvendig, og at tiltak måtte gjeninnføres fordi man ikke brukte tiden godt nok mellom toppene på de ulike smittebølgene. Jeg synes også det var problematisk hvilken rolle pressen tok. Greit nok at man innledningsvis la seg litt bakpå mtp. den kritiske journalistikken og ga styresmaktene arbeidsro i den innledende fasen, men det gikk altfor lenge - først da misnøyen i befolkningen økte mot slutten av 2021 - før de våknet og begynte å stille kritiske spørsmål.

Uten å ha tilsvarende saker friskt i minnet, synes jeg ikke straffen var spesielt streng når man ser på strafferammen for det han er tiltalt for. Strafferammen på grovt skadeverk, som vel var hovedpunktet i tiltalen, er 6 år. Å ta seg ulovlig inn på militært område har en strafferamme på 1 år.

Rapporteres om et stort antall ukrainske kryssermissiler avfyrt mot Krym, i følge OSINTtechincal på X/Twitter.

Jeg tror på ingen måte det å være politiker er spesielt enkelt, og de aller fleste som går inn i politikken gjør det nok ut fra et ønske om å bidra positivt...noe de aller fleste politikere også gjør. Men det betyr ikke at dagens ordning er spesielt hensiktsmessig når man ser på utviklingen. Så argumenterer jeg heller ikke for at det skal være krav om yrkesdeltagelse for å kunne bli folkevalgt. Det vil bla. kunne sette begrensninger for folk som av ulike grunner er falt utenfor arbeidslivet eller folk som er for unge til å ha bygget seg opp nok år for å kvalifisere, mao. gjøre Stortinget mindre representativt for befolkningen.

Kort tekst om et sammensatt emne, men jeg tror noe av løsningen på økende polarisering og politikerforakt kan være å sette en begrensning på hvor lenge en person kan sitte som folkevalgt. En økende avstand mellom befolkningen og de som styrer, mener jeg ligger til grunn for de to overnevnte problemstillingene. Å være folkevalgt skal i utgangspunktet være et tillitsverv, ikke en karriere. En tidsavgrensning vil tvinge politikerrollen tilbake til det den opprinnelig var tiltenkt å være.

Fordi vi er notorisk korttenkte når det kommer til beredskap. Med gjenforeningen av Tyskland og Sovjetunionens kollaps på 90-tallet, trodde man at alt som het konvensjonelle militære trusler var noe som hørte fortiden til. Så da skulle mest mulig av Forsvaret bort, til man stod igjen med noe som tilnærmet utelukkende var myntet på å bedrive hevdelse innenfor den norske økonomiske sonen til havs og bidrag til internasjonale operasjoner, i fredstid. Det var en rekke stemmer som prøvde å advare utover 90- og 2000-tallet, men disse talte for døve ører og ble også overdøvet av yes-men som Sverre Diesen. Det virkelig urovekkende er hvor ekstremt lang tid det har tatt før man har begynt å våkne (for vi er ikke våknet helt ennå). Og historien om Olavsvern er ikke unik - det er flere militære anlegg man avhendet billig til private aktører som man nå i dag leier fordi man "plutselig" fikk behov for disse igjen. Det spesielle med Olavsvern var dels hvor billig den ble solgt kontra hvor mye basen hadde kostet, samt at den over en periode ble leid ut til et russisk selskap...og det på et tidspunkt hvor man virkelig burde ha fått øynene opp for hva slags sikkerhetsrisiko dette medførte.

Siste halvdel av filmen ser man tydelig at det er en MI-24 "Hind" det er snakk om. Ukraina bruker Mi-24P, som er bestykket med en dobbeltløpet GSh-30K 30mm autokanon. Jeg synes det er rart å uttale seg om effekten av et våpensystem basert på et lite videoklipp. Det kan se effektivt ut ja, men vi aner ikke noe om hvor lang tid det tok, hvor mange skudd som ble avfyrt uten treff, hvor mange droner som de ev. ikke klarte å skyte ned, osv. Det vi vet, er at Gepard er effektivt. Så har det selvsagt også sine begrensninger, men det er lang vei derfra til å mene at Apache er noe saliggjørende. Det kan selvsagt hende, men det er også ekstremt mye som taler mot. For det første er Apache er et ekstremt dyrt helikopter å drifte når man begynner å regne alt fra anskaffelse til logistikk og mannskaper. Noe av utfordringen med bekjempelsen av droner er nettopp at mot-systemer som er kostnadseffektive er mangelvare. Da tviler jeg på at det som p.t. er verdens dyreste kamphelikopter er en god løsning. I tillegg er Apache et system spisset mot bekjempelse av (pansrede) bakkestyrker, ikke luftmål. Da er det lite som tilsier at det vil være beste - eller i det hele tatt noen særlig god - løsning for å skyte ned droner. Personlig har jeg mer troen på "billige" bakkebaserte systemer. Det å skyte ned en drone bør ikke koste noe særlig mer enn det dronen koster. Sånn sett gir utvikling av airburst til kanoner på eksisterende våpenplattformer med begrenset anti-luft kapasitet, slik som vår egen CV-90, veldig mening. Jeg kan også se for meg at det kan gi mening å supplere dagens missilbaserte SHORAD-plattformer med autokanoner med airburst. Også tror jeg det er mye å hente når det kommer til de laservåpnene som er under utvikling i flere land.

For det går så fantastisk flott med samfunn som praktiserer dødsstraff, særlig de samfunnene som har dødsstraff for andre forbrytelser enn drap... "And by the way, I was being sarcastic!" - Homer J. Simpson

Er det noe de folkene der allerede kjenner godt til fra før av, er det frykt. Det er som regel frykt og manglende tilhørighet som driver de til å oppsøke gjengmiljøer og å utøve vold i utgangspunktet. Så å tilføre mer vold i denne ligningen for å generere mer frykt, sier seg selv at er en temmelig dårlig løsning. Nå utgjør nok ikke trygdeutbetalingene noen særlig stor andel av inntekten til "yrkeskriminelle", så for de som lever i kriminalitet har det liten påvirkning i praksis. Da kan man like gjerne spare samfunnet for den utgiften. Så bør det heller være gode muligheter for å få tatt opp igjen støtten raskt dersom man kommer seg inn i behandling eller rehabiliteringsprogrammer, for der ser man at økonomi er drivende for at mange har tilbakefall. Ironisk nok opplever mange tvert i mot at den økonomiske støtten fra det offentlige reduseres når man endelig kommer seg i behandling, slik det er i dag.

Litt som størrelsen på inntekten egentlig.

Hissig pris ja, nærmere 10x av andre systemer i bruk nå. Men så er (opplyst) rekkevidde og nøyaktighet ca. det dobbelte, og systemet er så nytt (det var fortsatt i test-fasen i 2022) at det godt kan være kostnaden hvert fall dels henger sammen med ekstremt begrenset produksjon pr. i dag.

Jøsses, jeg var klar over at det var enkelte useriøse aktører i rekrutteringsbransjen, men at det er såpass fritt frem med hva som kan gjøres av "testing" er jo på et nivå som kan kategoriseres som cowboy-virksomhet. Man bør jo som et minimum benytte tester som er anerkjente, både for å sikre opp at metodikken som ligger til grunn er fagfellevurdert og at man har et tilstrekkelig grunnlag for normeringen. Særlig det sistnevnte der er dog kostnadsdrivende. Det krever mye ressurser å gjennomføre og score et tilstrekkelig antall tester for å generere gode nok tall på normalfordelingen i befolkningen; faktisk såpass mange at dette har vært noe av kritikken også mot Wechsler-testene, som da er blant de mest anerkjente IQ-testene man får tak i. Der har bla. normgrunnlaget for subgrupper vært noe mangelfullt, slik at resultatet som ligger under gjennomsnittet har hatt dårlig nøyaktighet. Det er ikke nødvendigvis så problematisk hvis man vil avklare hvorvidt en person har en IQ som er innenfor eller over gjennomsnittet, men i de tilfellene hvor man eks. vil utrede om en person har generelle lærevansker eller er psykisk utviklingshemmet kan det absolutt være en mangel. Det var kanskje en digresjon i denne sammenhengen, men poenget er at normering av slike tester er krevende og da er det dypt problematisk hvis dårlige tester brukes til screening i rekrutteringsøyemed. Blir man møtt med slike tester kan man jo gjerne stille noen spørsmål om hvilke tester det er snakk om og om de er kvalitetssikret imo. Noen rekruttere vil kanskje mene det er kverulering, men som arbeidsgiver ville jeg jo tenkt at her har man en person som vet å tenke kritisk.

OK, da tipper jeg det henger sammen med at de kommer fra et generelt uutviklet og voldelig samfunn. Vold avler vold, særlig når det kombineres med lav sosioøkonomisk status.

I dette tilfellet var det midlertidige generell bevæpning og altså slik at politiet ikke hadde bevæpnet seg for det spesifikke oppdraget: https://www.nrk.no/innlandet/_-heldig-at-politiet-var-bevaepnet-1.12429347 Sannsynligvis hadde ikke bevæpning blitt gitt mtp at oppdraget var å finne en stjålet bil. Dermed er nok dette et eksempel der politifolkene med stor sannsynlighet ble reddet av generell bevæpning. Men ankepunktet som du fremmer er jeg i utgangspunktet enig i; det er svært få slike elementer man kan vise til. Spørsmålet er om det ville vært etisk riktig å vente til man ev. får samlet opp en tilstrekkelig mengde slike eksempler. Det innebærer at vi som samfunn måtte ha akseptere den risikoen. Nå må vi i stedet akseptere den risikoen generell bevæpning av politiet utgjør.

Jeg vet ikke om de er overrepresentert akkurat knyttet til drap i Norge, men det har vært voldelige sammenstøt i flere land mellom grupperinger av eritreere som hhv. støtter og er motstandere av regimet i landet. Det er et av verdens minst utviklede land og har knapt vært uten krigføring så lenge det har bodd folk der. Regimet som sitter med makten der i dag, regnes som svært brutalt.

Synes det på ingen måte se slik ut. Har lagt ved et bilde av øyeblikket eksplosjonen skjer. Se på hvordan flyene da er posisjonert i forhold til hverandre, samt posituren til det bakerste flyet. For det første synes vinkelen mellom flyene helt feil mtp at en rakett fra det bakerste flyet skal kunne treffe det foran. For det andre er det bakerste flyet etter alle solemerker ferdig med å avfyre rakettene før det begynner å svinge mtp hvordan disse våpensystemene benyttes, slik at det ikke er samsvar mellom når avfyringen skjer og når eksplosjonen skjer. Svært lite tilsier altså red-on-red her. (Blue er egne som skyter på hverandre, og russerne er vel ikke våre egne? 😉)

Uenig. Man må ha med seg bakteppet for krigen her. Det var ikke slik at man først begynte å støtte Ukraina økonomisk etter at krigen var et faktum. Det har lenge vært en konflikt mellom Vesten og Russland knyttet til hvem sin økonomiske interessesfære Ukraina skal tilhøre. Der har den ukrainske befolkningen vært delt, godt hjulpet av russifiseringen som foregikk under sovjettiden. Allikevel har det vært et stadig økende flertall av ukrainerne som har ønsket å søke seg mot vest, noe som nok kan tilskrives at de har bevitnet hvordan de andre tidligere østblokklandene har hatt en enorm velstandsutvikling etter at de gikk inn i EU. Konflikten i Ukraina har altså dels vært Europas konflikt lenge knyttet til økonomiske spørsmål. I tillegg kommer da de uttalte russiske ambisjonene om å ekspandere sin interessesfære, da særlig knyttet til Putin-regimet sin retorikk rundt gjenopprettingen av grensene fra sovjettiden. Dette oppfattes jo da som en trussel mot EU og NATO mtp. at mange av de landene som Russland omtaler som sine, nå er medlemmer av disse forbundene. Man anså lenge Russland som en potensiell partner, men har, med den russiske støtten til div. utbryterrepublikker i Russlands naboland, angrepene på Georgia, og til slutt angrepet på Ukraina, innsett at de russiske ambisjonene ikke bare er retorikk, men noe som spiller seg ut i praksis. Dermed er det en stor sannsynlighet for at Russland vil fortsette sin ekspansjon dersom de ikke stoppes i Ukraina, og sånn sett er det Europas krig uavhengig av Vestens støtte til Ukraina i den pågående krigen.

Det bakerst flyet ser ut til å ligge til venstre bak vinglederen når det avfyrer rakettene sine, altså et godt stykke utenfor skuddvinkelen til vinglederen. Eksplosjonen skjer et stykke tid etter at vinglederen har skjært ut til høyre, og på det tidspunktet ser det også ut til å ha gått nok tid til at rakettene fra det bakerste flyet bør ha gått forbi vinglederen. Dermed virker det temmelig usannsynlig at det er en av rakettene som traff flyet og at det heller er en teknisk svikt.

Så er uvitenhet ikke en unnskyldning mtp. denne problemstillingen, hvilket ble etablert etter 2.vk. Men en stor del av problemet med Russland, er at de ikke bare unnlater å lære opp soldatene i Krigens Folkerett, men har målrettede angrep og terror mot sivile som en del av sin doktrine. Videre har FN godt dokumentert hvordan tortur av krigsfanger er satt i system i Russland. Man så dette i Tsjetsjenia, i Georgia, i Syria, og man ser det nå i Ukraina.