knopflerbruce

Joda, men da har du jo også beviselig økonomisk motivasjon for folk i fattigere deler av verden til å komme hit og sende penger hjem. For eksempel gjennom å gifte seg til disse pengene.

Så vanskelig var det å finne dokumentasjon på f.eks. at studenter mottar penger av mamma og pappa - det tok 5 sekunder å google det frem. Avventer spent denne dokumentasjonen på at det er vanlig at voksne sender penger til mamma og pappa. https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/K3reMG/unge-faar-20000-kroner-av-foreldrene-hvert-aar

Og alle disse sender penger fordi mottakeren trenger dem. Tilsvarende her: hvis det er vanlig at familier hvor noen har "funnet kjærligheten på ferie" sender penger til dennes familie (og bare den), har du et vikarierende argument for å faktisk dra. (Og, hvis noen mener at det er vanlig at folk sender penger til "mamma på bygda" i Norge må de gjerne dokumentere det)

Forskjellen er at i det ene tilfellet er det åpenbart at noen har hatt økonomisk interesse av å gifte seg med en nordmann. Dessuten er det da knapt noen nordmenn som sender penger til mamma på bygda - her går som regel pengene motsatt vei (fra mor med nedbetalt bolig, til studenten som bor i kollektiv e.l.). Snakk om fossroing... dere adresserer jo ikke argumentene mine i det hele tatt.

Å plutselig finne kjærligheten på ferie er tilsynelatende mye mer ett fenomen man finner i Thailand o.l. enn om man er på campingferie i Danmark.

Forslaget mitt er å ikke gi argumentene bak fordommene legitimitet. Igjen: velger man fattige markeder for dette, ber man om at fordommer oppstår. Jeg ser heller ikke noen argumenter imot det å bevege seg mot rikere områder som står kulturelt nærmere her. Basert på din argumentasjon, virker det som at folk reiser på ferie her og der (Tyskland, Sverige, Danmark etc), og plutselig når de drar til Thailand - da finner man helt tilfeldigvis akkurat der kjærligheten. Som sikkert er riktig for noen få, men det er mistenksomt når det tydeligvis bare er der det foregår. Da lukter det mer at det i mange tilfeller handler om ting som økonomi. Og, jeg spør igjen: går det mye penger ut av landet og hjem til konas familie? Hvis ja, point proven.

Russerkoner er det snakket mye om. Altså, det er jo parodiert i en evighet (f.eks. av Otto Jespersen for 15-20 år siden). Det var vel Duggurd som hentet brud fra Murmansk med posten. og tok i bruk angreretten eller hva det var.. Syns det er synd alle gjør det, men man må samtidig være totalt blind om man ikke ser skepsisen og det er naivt å tro at det ikke er en betydelig andel av dem som kommer hit som gjør det for pengenes skyld. Hvis det går penger tilbake til hjemlandet, er det i alle fall grunn til skepsis - mener jeg.

Jeg bare skjønner ikke rasjonalet på gruppenivå utover dette med å gjøre det lett for seg selv ved å utnytte et ønske om høyere materiell levestandard (at enkeltindivider har preferanser om at thaidamer er søte, kan jeg forstå - selv om det ikke er min preferanse). Det er iboende snodig at de (på gruppenivå) som finner kone "i utlandet" heller ikke plukker et vestlig land med grei levestandard og henter konene sine der. Da er man jo nærmere både kulturelt og språklig, og selv de som har lyst på konservative husmoremner vil jo klare å finne det f.eks. i et land som Polen. Og, da er det jo også mye kortere vei om man vil dra på familiebesøk til konas familie. Folk som finner sin utenlandske kone på campus er jo et helt annet case enn det denne tråden omhandler, er det ikke? ---Folk flest tror at "alle som har dame fra asia har kjøpt dem"--- Nettopp derfor burde man jo plukke et annet område å lete i, hvis man ikke har svært gode grunner til å gå akkurat dit.

Bare som et apropos til "menn er såååå opptatt av utseende, testosteron bla bla sex sex sex"-greiene som folk ofte hefter ved mannen: Joda, hun er jo good looking - men den som leser kommentarene, vil jo se hvor utfattelig mange menn som faller for personligheten mer enn at hun er ung og pen. Og, det er jo sant - det er det at man finner kvinnene morsomme, intelligente, kreative+++ som gjør at vi ser for oss et godt liv med dem, ikke om de er mestre i oversminking, gjør det alle andre gjør just because, eller er opptatt av hva som er mest mulig stereotypiskt feminint for å please den mest stereotypiske "manne"mannen.

Nettopp. Og det er jo ikke sånn at barn som lever med foreldre som krangler har det noe bedre enn de ville hatt det med delt omsorg og skilte foreldre. Og, det er jo det som er alternativene her i praksis. Det er jo ellers slik at enkelte (konservative, og især menn?) klager over fødselsratene og at kvinnene får for få barn. Det problemet (hvis det er et problem) blir neppe løst ved at man gjør et stort problem av fenomenet aleneforeldre. Alternativet der er jo faktisk at fødselsratene går enda mer nedover, dersom de som i dag får barn i forhold som ikke er 100% sikre å være i minst 15 år til unngår å få barn.

Syns det er greit å være der, bare for symbolikkens skyld - men jeg deltar sjeldent på hele greia. Men vi var en gjeng som opponerte mot en av parolene i år, som sagt Og vi var ikke alene. Men uansett: poenget var jo at alle disse store bevegelsene har en viss variasjon i synspunkter innad, og disse som skal fremstille "feminisme" som det samme som rødstrømpefundamentalisme har et jævlig svakt fundament for sin synsing.

Jeg svarer deg fortsatt, og kan ikke erindre denne samtalen din. Du får grave den frem om du mener den eksisterer, men hvis du bare resirkulerer gamle argumenter som alt er besvart er det godt mulig jeg bare lar deg vente på et svar.

Skeptisk. Min "generasjon" i min familie fikk også vår første for ikke SÅ lenge siden, og man får jo da et mye tydeligere inntrykk av hvor mye jobb, ansvar og ofre det følger med dette. Uansett hva det er man skal gjøre med NN, så må det navigeres rundt barnet og det er plutselig ikke bare å invitere vedkommende på besøk lenger. For ikke å snakke om all den tiden det tar hjemme, siden små barn tross alt ikke klarer seg selv. Har du mye å fylle fritiden med, virker det ikke veldig forlokkende å ta på seg en slik oppgave er konklusjonen her. Hvis du går rundt og tvinner tommeltotter, er kanskje saken en litt annen.

"Vi" som i oppmøtte rundt Youngstorget 8. mars.

Feminisme er igrunn ganske mye rart på en gang - det er fløyer der også. Problemet er at de som er fanatisk imot den, ser bare ytterkantfeministene (rødstrømper o.l.) og antar at alle deler deres oppfatninger. F.eks. var vi mange på 8. mars som hadde mot-demo mot parolen som handlet om kjøp og salg av sex, fordi vi mener at det er å gå i galt retning for kvinners rett til å gjøre hva de vil med egen kropp, fremfor at overformynderiet skal bestemme hva de kan og ikke kan gjøre.

Du har ikke noe grunnlag for å mene at det er en korrelasjon der. Det er spekulasjon fra din side (gitt at premissene dine stemmer, det var psykisk sykdom før også - mye av forskjellen er at vi er bedre til å sette diagnoser og/eller at terskelen for å få en diagnose f.eks. på depresjon er lavere nå enn før). Du kan like gjerne peke på en kald novembermåned, og spørre om det er en korrelasjon mellom det og depresjon nå i desember. Mye av psykiske problemer kommer fra ting som prestasjonspress (f.eks. karakterer i skolen) og utseendefokus i samfunnet (og, jeg bare minner deg på det: kvinner pynter seg ikke i det daglige for å se pene ut for menn, de vet at de kan gå usminket rundt og være good looking nok for oss). Har disse to faktorene noe med singeltilværelsen å gjøre? Lite til ingenting. For eksempel.

Jeg leser det du skriver, og må anta at det er det du skriver som du faktisk mener - og ikke en variant av det du ikke har ytret.

Menns behov for sex er ikke "pervertert". Det blir som med hele debatten rundt toxic masculinity, det er ikke alle typer maskulinitet som er toxic - selv om enkelte prøver å late som at man kritiserer "det å være mann". Det er den giftige oppførselen som kritiseres - ikke alt det andre. Det samme her: menn kan fint ha behov for sex, det er når sex blir fasiten for alt et forhold har av gode ting at det blir rettet kritikk mot det synet. Det er ikke sånn at menn normalt sett er i et forhold bare for å ha sex, og at generell intimitet er et slags pliktløp man må gjennom for å få tilgang til sex. Det er i alle fall ikke en sunn holdning til dating.

Stråmann. Ingen har sagt de er perfekte, men de dealer jo med dette på en god måte. Kvinner trives som single, det viser jo statistikkene. Det er ikke deres ansvar hverken å føde barn for samfunnet eller å hjelpe menn til å få tømt pungen og føle seg vellykket som menneske som en følge av det. Folk går inn i et forhold (eller ligger med hverandre) kun hvis begge parter føler det er i deres interesse, og det er opp til den som er interessert i en person å gjøre interessen gjensidig. Det gjelder kvinner som vil ha en spesiell mann, og det gjelder menn som vil ha en spesiell kvinne. Jeg kunne fint kritisert single kvinner for noe tilsvarende, men det er som sagt ikke et datingproblem der i samme grad, så det blir bare en teoretisk øvelse. Men takk for tipset om å besøke flere tråder, jeg har ikke sjekket underforumet på månedsvis. Stakk innom thaidametråden når jeg først var i gang. Forøvrig ser jeg ikke hva du vil jeg skal kommentere. Jeg ser bare Fokkeslasken og hans kvinnelige motstykke krangler med hverandre, og har endt opp med å avslutte diskusjonen. Dessuten skiller jeg litt mellom "toxic-bros" som lever opp til sjimpansekarikaturen av mannsrollen, og er manisk opptatt av sex (mer enn kjærlighet og generell nærhet/intimitet), blant annet, og bruker påståtte generaliserbare kjønnsforskjeller som argument for diskriminering (ref bodycount-maset). At den gjengen får pes, får de bare stå i. De fleste menn er heldigvis ikke slik, men jeg ser heller ingen grunn til å ile til forsvar for gifte menn som fortsatt tenker med kuken når de er ute på byen og har skrudd av alt av intellekt og rasjonell tankevirksomhet.

Ser ingen grunn til det. Man har ikke plikt til noe, og selv når man er i et forhold/ekteskap er det faktisk helt greit å ta saken i egne hender - for begge kjønn. Ingen, hverken menn eller kvinner, "må" ha sex så og så ofte uten å ha en diagnose. De fleste ikke-giftige menn syns også at kvinner kun skal gjøre noe seksuelt med dem om de faktisk har lyst til det. Enten det er på den ene eller andre måten. Og, har hun ikke lyst til begge deler kan man vel ha litt kvalitetstid i sofaen e.l. uten sex? Det går tross alt an å ligge i skje uten å dra det videre. Intimitet er fint, også uten sex, og like viktig for menn som for kvinner.

Bare for å hive mine 2 cents inn i denne tråden: syns det er isolert sett greit at folk drar ut av landet for å utvide datingpoolen sin. Men, det er noe iboende usexy ved å "tilfeldigvis" plukke noen i et land hvor det er rimelig å anta ta man ender opp i et forhold/ekteskap av andre grunner enn kjærlighet. Da lukter det litt at man bevisst går dit hvor folk blir tiltrukket av en (relativt sett) fet lommebok. Er det noe spesielt med Thailand, kontra rikere land i vesten hvor damene ikke har den samme nytten av beilerens lommebok? Klar over at det finnes dem som ikke tenker på kritikkverdig vis, men man legger bevisst hodet i giljotinen ved å ikke unngå markeder som har slike assosiasjoner og kan ikke klage over at mistanken kommer.

Alle (innen rimelighetens grenser, du har jo de som er født og dør etter to dager pga en eller annen tilstand) har muligheter til å lykkes, men noen må jobbe litt hardere enn andre for å oppnå det. Such is life, deal with it.

Helt greit å bli tatt bilde av. Men jeg syns det er litt cringe med dem som skal ta bilder av celebs etc. Det har hendt et par ganger at jeg har gjort det, hvis jeg kjenner noen som kjenner personen, men det er fortsatt litt sånn "dyr på sirkus" over det, hvor man tar en selfie ved sjiraffen fordi man vil dokumentere at man har sett en sjiraff.

Det var to booth babes. Så, det var gratis Men det var 15 år siden, burde vel bytte bilde.

Det er fiksbart, ofte, men spørs hva som har dødd. Er det bare en minnechip e.l. koster det ikke så mye å fikse det for en som kan det, men skal du betale 1000kr timen for en profesjonell part blir det fort dyrt