knopflerbruce

Trådens tema er hvordan man kan "fikse fruktbarheten". Mitt poeng er da å gå fra et "kvinnen reduserer sin stilling eller man deler likt" til "mannen reduserer sin stiling eller man deler likt". Problemet i dag er jo at mange kvinner ofrer karrieren sin mer enn mannen gjør det, og det er uheldig når det blir en bremsekloss for å få barn tidlig. Det er heller ingen rimelig grunn til at dette skulle være kjønnsdrevet. Det er ikke viktigere for en mann å ha en karriere enn det er for en kvinne, selvrealisering har vi alle behov for. Men, vi må stikke fingeren i jorda og anerkjenne hvem som faktisk lager barn og hvem som vi da må legge til rette for ut fra deres ønsker, hvis vi vil ha disse barna.

Biologi er en ting, men husk også på at genene til de mennene som velges bort (de såkalt "svake mennene") har blitt valgt ut på et eller annet tidspunkt. Høyde er også genetisk, og hvis det fødes menn som blir 1,70 er det jo fordi det ikke har vært en dealbreaker før. Ellers ville alle menn vært 1,90+. Det gjelder forøvrig alle egenskaper. Dessuten sier jo det faktum at alle disse trådene er ørten sider lange at det er stor variasjon i personlighet, partnerønsker o.l. hos folk (selv innad i samme kjønn). Det er ganske bent frem å forklare små kjønnsforskjeller og liknende med biologi, også. Naturen skiller ikke på uvesentlige egenskaper, og er noe en dealbreaker blir det gjerne luket bort.

1) gjelder også kvinner, som går ørten år på universitetet for å bli jurister, lektorer og diverse. Og, det er jo der skvisen er - hvor man før i praksis ber kvinnene velge mellom å leve ut sine karrieredrømmer og å være mamma. Hvis far ofret seg litt mer for husarbeidet, ville overbelastningen på den barnlagende part blitt mindre og man kunne sett flere se muligheten til å bli mor. 2) er ikke riktig - du kan få karrieren der den var. Få arbeidsgivere holder det mot deg at du gikk ned i stillingsprosent fordi man hadde småbarn i hjemmet. Det er ikke snakk om å kaste karrieren på båten, men om å redusere arbeidsbelastningen litt og ta litt ekstra ansvar på hjemmebane. Argumentene dine er forøvrig kjønnsnøytrale, så hvis ikke mannen gjør det samme, må kvinnen det - og når hun ikke vil, blir det fort ikke tid til barn, heller. Forøvrig fokuserer kvinner også på omsorgsevne, men dette handler jo også om hvem som matcher med hvem. Jeg benekter ikke at frøken husmoremne og herr emosjonelt utilgjengelig kroppsarbeider kan passe godt sammen fordi de vil ha så adskilte roller, men når du kjører kjønnsstatistikk begynner disse å påvirke grupper som utover kjønnsorganer har fint lite til felles med dem. Du kan ikke ta en statistikk hvor en tilsynelatende trend skapt av slike særgrupper og overføre det til en kvinne f.eks. med mastergrad fra HumSam. Det er to helt ulike personer, som er mer forskjellige enn menn og kvinner generelt er. Poenget mitt er at det ikke sikkert er nok at man deler på (likt i antall timer?) husarbeidet, engang, hvis kvinnen skal ha hovedansvaret for barn i tillegg. Da kan det godt være at mannen må ta en støyt ekstra for at kvinnen vil se at det er mulighet til å få barn med det livet hun lever. Folk i tidsklemma drømmer ikke om flere barn.

Problemet er ikke konseptet, men at man ikke skjønner markedstankegang. Hvis noen påstår at kvinner (eller andre) ikke "kjenner sin markedsverdi", baserer man seg oftest på en ide om at potensielle "kjøpere" er enige om hva man er "verdt" - og det er som oftest feil. Vi er jo folk her med svært ulike synspunkter på ting, og bare basert på det alene kan det godt være at en person for alltid vil være en 1-2 i noens øyne, mens vedkommende er en 9-10 i andres. Men, ut fra retorikken virker det som at en "åtter er en åtter" og det er hugget i sten. Sånn fungerer det ikke. Spørsmålet er hvem man er en god match med (dvs får en god "score", absolutt og relativt, av og det er gjensidig) Vet ikke med dere, men jeg får opp noen sånne ultrakonservative damer som skal narre menn til å tro at alle damer er som dem på youtube. De damene kan godt være fotogene nok til å slippe eneren på "terningen", men "men must provide"-attituden (m.m.) tilsier at de får høyden to i "karakter" av meg. Selv om de har fint hår og glatt hud. Men jeg vet jo godt at det er drømmedamene til mine konservative nemesiser her

Nå valgte jo Simen Velle en innfallsvinkel til dette som er "buhuu, gutta fåkke purt" (det var omtrent den snakkemåten han brukte på tiktok - du har sikkert sett det). Som om DET er et problem. I beste fall er det et irritasjonsmoment. Og joda, han kan gjerne mene at "guttas perspektiv" må løftes - men han gjør jo nada for dem selv? Jeg har aldri sett han gå foran som et godt eksempel og dra gutta bort fra disse "gymbros" som ivrer etter å manipulere folk til å tro at kvinner "sier en ting og gjør noe annet", at "feminismen har ødelagt for begge kjønn" etc. Hadde han vært seriøs med dette, ville han prøvd å gå foran selv.

Det er helt riktig det du skriver til slutt. Så har du en liten gruppe menn som syns det er et minus, og gjør at det sikkert er riktig at kvinner mer enn menn bryr seg om dette - men det at X er større enn Y, sier ingenting om at Y ikke kan være nesten like stor som X. Så er det vel også irrelevant for kvinner som jakter en karriere hva disse mennene som vil ha et husmoremne som ikke utmerker seg spesielt faktisk mener, siden det ikke er deres målgruppe i datingverdenen, uansett.

Du underkommuniserer veldig at kvinner er opptatt av menns omsorgsevne her. Og også utseendet. Man må like personens "look", også - det gjelder også for kvinner. Og, det betyr ikke at man må være modellpen for å være "pen nok". Ikke-fotogene har ofte dette "noe" ved seg, også - for noen. Disse ordene som impliserer en form for "alfahannjakt" (karriere, status, økonomi etc) er neppe riktig nyanse i dette, heller. Som sagt: en kvinne som har ambisjoner selv, vil jo ønske seg noen som kjenner seg igjen i dette. For eksempel. Det er mer nærliggende å tenke i de baner. Dette gjelder jo også menn, forøvrig - uavhengig av om det er mer den ene veien enn den andre. Det er absolutt et pluss for en mann med karriereønsker å ha en kvinne som kan relatere til situasjonen.

Men det er jo ikke noe verre for menn enn det er for kvinner. Det er jo ellers et poeng: HVIS det er noe i dette i "karriere/suksess" (og at det ikke er indikatorer på noe annet, f.eks. personlg/inntellektuell matching), så er jo det målet nådd idet man ser at mannen er kapabel til å være suksessfull. Idet det er avklart at det er mulig, er det kanskje heller ønskelig at han bidrar mer hjemme. Dessuten vil nok en arbeidsgiver strekke seg langt for å beholde en bekreftet vinner i 60-80%-stilling kontra å ansette en uprøvd nobody. Kjønnsrollene er allerede utfordret og endret, og det er fullt mulig man kan få til det her også. Det handler bare om at man må tørre å tenke tanken. Løsningen kan i alle fall ikke være at det kjønnet som jobber minst skal jobbe enda mindre. Det strider mot all sunn fornuft.

Men, å ha en karriere (som mann) gjør en ikke uskikket til å hovedansvaret for husstell, heller. Vi setter jo kvinner i en posisjon hvor de må klare begge deler (hvis de vil ha en karriere, og det vil de jo oftest). Det er ikke så mange som drømmer om å gå hjemme, vaske gulv og passe barn, mens den andre parten gjør det høyverdige arbeidet og tjener pengene.

Det er selvsagt mulig å forby prevensjon for å "løse problemet", akkurat som man kan løse problemet med at barn nasker ved å henrette dem ved skyting på torget, under deres klassekameraters oppsyn. For min del, blir det rart å debattere "løsninger" som medfører større problemer enn dem man søker "løst" (i den grad det er et problem at folk får for få barn, er det også delte meninger om). En akseptabel løsning, vil gjøre at folk får mer lyst til å få barn - ikke at man enten tvinger dem til å være incels eller gir enorme økonomiske insentiver for å få barn (da gjør man det fordi det er økonomisk gunstig). Det som skjer i dag er jo at mange må utsette det å stifte familie fordi boligprisene er så høye, så å deregulere litt på det området og sørge for at det er kjøpers marked på boligmarkedet, vil kunne løse en god del. Og, man kan jo også se på hvordan man kan legge til rette for at kvinner kan kombinere det å være student og det å være mamma - eller videre: kanskje vi menn burde slutte å tilbe forsørgerrollen så mye, og heller gå ned noen prosent i stilling og overta noen plikter hjemme, slik at mamma kan være mamma og ha en full stilling (eller tilnærmet) samtidig? Jeg nekter å tro noe annet enn at det er mange kvinner som ville vært mer positiv til å få barn hvis de hadde en mann som vasket huset og sørget for mat på bordet til hun kom hjem fra jobb - i alle fall en og annen ukedag. Det absurde er at vi har laget den stereotypiske kvinnerollen slik at man både skal passe barn OG være overhode for husstellet. Det går ikke opp når kvinner også har drømmer og visjoner de vil leve ut, og det er DE som lager barna - det må vi aldri glemme. Deres ønsker er det som til syvende og sist teller mest.

Mine 2 cents er at den smellen er selvpåført. Man sveiper på alt og alle, og blir skuffet fordi man får få sveips. Ta det fra en som har brukt Tinder og sveipet på profiler jeg mener kler meg (fordi jeg ikke liker smalltalk med randoms): det svir ikke å få få matcher når du uansett vraker de fleste selv.

Man kan rasjonalisere det så mye man vil, men du løser ikke problemet med "single menn som velges bort" uten at en del av dem må se opp i alder. Det er ikke nok single damer i fruktbar alder til at alle single menn kan få et forhold med dem. Spørsmålet er jo da om en må prøve å lære seg til å se etter andre kvaliteter. Og, når det er mange menn å velge blant for de yngre damene vil de jo finne den som kler seg selv best fremfor å gå på akkord på preferanser. Menn hadde gjort det samme, om de kunne. Hva som er en "høykvalitetspartner" er jo ellers rimelig subjektivt. En manns firer er en annen manns åtter. Det er når to personer som begge verdsetter hverandre ekstra mye at det kommer gnistregn.

Føler den der er litt som når man er 15 og drømmer om å bo alene og spise på mækkern hver dag. Så flytter man ut til slutt og lever på burger en uke, før man er ganske lei - og justerer seg. Forøvrig tror jeg de fleste menn HAR den muligheten - bare ikke med damene de vil ha. Vi er flinke til å kalle kvinner for "kravstore", men glemmer at menn fra 16-70 gjerne alle skal ha kvinner fra 16-40. Når man kollektivt er så kresen på fruktbarhet, gjør man det vanskelig for sin egen gruppe.

En annen ting jeg lurer på er om det finnes noe info om mennene som velges bort, statistisk sett. Altså noe mer enn utdanningsnivå (der er det jo litt statistikk). F.eks. kvinnesyn (kjønnsroller), verdisyn generelt (konservativt vs progressivt), introvert vs ekstrovert, fritidssysler, treningsvaner o.l.

Jeg er helt enig, og jeg prøver i omtrent alle kjønnstråder jeg deltar i å nyansere denne overforenklede "kvinner ditt og menn datt"-greia. Det er større forskjell blant kvinner og blant menn enn mellom kvinner og menn også når det gjelder sjekking (bare tenk på disse menne som velges bort vs mennene som velter seg i damer - sistnevnte har jo mer til felles med de hotteste damene sånn sett)

Det er jo en interessant logikk hvis det stemmer så unyansert som det siteres, for isåfall er jo alt menn trenger å gjøre å være tilgjengelig for forhold - så har de makten.

Tenkte også på det. De drar neppe på yoga eller dans, hvor det er stor overvekt kvinner. Det er ikke noe vanskelig å finne kvinner hvis du skaffer deg interesser hvor det er mange kvinner som henger, men du må jo da velge noe annet enn typiske "manosfære-hobbyer".

Så, menn blir valgt bort (ifølge hele denne debatten), samtidig som menn regulerer tilgang til forhold. Det er noe her som ikke går opp, for man kan ikke BÅDE sutre over å bli valgt bort og deretter påberope seg å være i en posisjon hvor man kontrollerer adgangen til forhold. Forøvrig er jo denne "si hva som helst for å få sex"-attituden problemet mennene som velges bort må forholde seg til, siden kvinnene vet at det er en høy sjanse for at fyren de prater med bare vil i buksa på dem for å tekkes egoet sitt. Det er ikke kvinners skyld at de blir løyet til og bedratt, og når det er en medvirkende årsak til at menn sliter med å komme gjennom nåløyet fordi deres fremstøt møtes med mistro og skepsis, må også menn endre praksis og opptre mer ærlig og redelig. Ligg med kvinnene som vil ha ONS, og la de andre være i fred.

Jeg ville heller spurt meg hvorfor ikke mannen klarer å gjøre kvinnen fornøyd nok til å ikke ville skille seg. It takes two to tango, after all. Problemer her kan godt være at mennene ikke jobber med forholdet, og kaller alt sånt for "kvinnfolkmas" der de kommer hjem fra jobb, slenger seg i sofaen med en øl og ikke orker å prate med noen. Hvis forholdet er bra for begge parter, har ingen noen grunn til å skille seg. Og jo, hvis du velger folk fordi du spiller på økonomiske forskjeller imellom partene, fortjener du tyn. Det er douchebag behavior.

Hvorfor? Fordi du forhåpentligvis ikke er tvers igjennom laget av menneskelig avføring. Hvilket du vil være om du mener at du skal date noen for å utnytte at de må velge mellom et giftig forhold og fattigdom hjemme.

Vel, de har jo fått avkom om ikke annet

Du kan gjerne klage over dette, men det har ingenting med "femininisering" å gjøre.

De vil vel du skal bestille en og en.

Komedien her er at all ranten din om "femininisering" impliserer at det bare er mannen (i din "avfeminiserte" verden) som skal ha den muligheten. Å gi kvinner (og menn) muligheter og la dem slippe å forholde seg til kjønnsbaserte forventninger er ikke femininisering, det er frigjøring. At menn i dag kan være mann på egne premisser kan jo like gjerne kalles en "maskulinisering" om man vil tenke sånn. Det er ikke mye maskulint over det å være bundet til å være forsørger (som mann) eller husmor (som kvinne).

Ja, det er issuet og her. Men, det KAN være jeg klarer å kjøpe hus i år, så da går jeg fra 40 kvadrat og 2 meter under taket til forhåpentligvis 120+ kvadrat og godt med boltreplass (inkludert datarom). Dog usikker på lufting, har litt lyst å lage et ghetto vannkjølingsopplegg hvor jeg kan veksle mellom å dumpe varmen inne og ute.