knopflerbruce

Nå er ikke jeg kvinne, men for å ta den andre veien: det har lite å si. Sex er dessert, ikke hovedrett. Det blir jo ellers litt rart å bytte ut en setting hvor man får nærhet og alle de andre, gode sidene ved et forhold og bytte det ut med en setting uten dette, men hvor en likevel må ta seg av de behovene selv.

Jeg velger å tro at menn er laget slik at vi ikke er dumdristige. Å "ta risiko" er en ting, men da gjør man det ut fra en helhetlig vurdering om at kostnaden ved å tape er lav og mulig gevinst er høy. Det er neppe "testosteron" som er grunnen til at unge menn tar i overkant mange tåpelige valg bak rattet, siden dumdristighet er nettopp sånt evolusjonen i stor grad luker bort. Ingen klarer overleve og forplante seg om man er dævv. Mann som kvinne. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke kan måle noe mellom to grupper og finne forskjeller, men de er som regel små og mye mindre enn variasjonen innad i gruppene selv.

Syns mye av disse diskusjonene blir til tåpelige karikaturer og veldig sorthvitt. Den der "ånei, menn kan ikke si noe fordi kvinner slik og sånn blabla" er bare kjønnskonservativt vås som underbygger en fiks idé om at menn og kvinner er så ulike på dette. Det er de ikke, menn har også elefanthukommelse noen ganger - og andre ganger gir man noen "slækk". Det er heller individuelle forskjeller, og litt av poenget med å finne en god partner er jo å nappe tak i noen som er kompatibel - og da kan jo to personer som liker å lire av seg mye piss i en diskusjon og så bli ferdig med saken "i kampens hete" fungere godt sammen. Eventuelt to som aldri vil finne på å misbruke det å ha åpnet seg. Det er også ganske mye navigeringsrom mellom "holde alt inni seg" til å bruke partneren til noe man åpenbart tar med en psykolog eller psykiater først og fremst. At menn liksom skulle vegre seg for å speile kvinners evne til å åpne seg blir bare sært. Det nivået er jo omtrent riktig satt, er det ikke? Så er det bare denne "ying yang"-tankegangen mellom kjønnene som hindrer menn i å gjøre det samme. Uansett burde det ikke være noe problem å være sårbar i et forhold, siden forholdet uansett er basert på tillit. At den tilliten i teorien kan misbrukes, er ikke et reelt problem fordi det er verre å ikke stole på partneren sin enn det er å få et par øyeblikk hvor noen er en douchebag i retur akkurat i en bruddprosess.

For min del blir det tåpelig å i det hele tatt kalle det et "selvmordsforsøk" om det er et rop om hjelp. Det kan ikke BÅDE være et forsøk på å ta sitt eget liv OG være et genuint ønske om å få hjelp til å takle et eller annet. Ved å prøve å ta livet ditt, sier du at ingen kan hjelpe deg. Ved å drive selvskading sier du noe om at du kan komme til å ta livet ditt om ting blir verre. At flere kvinner reddes etter et reelt selvmordsforsøk er vel kanskje bare en konsekvens av gammeldags maskulinitet, hvor det blir mer naturlig å blåse hodet av seg med en hagle enn å gjøre det "rent og pent" med piller eller på andre måter (hvilket forsåvidt er hensynsfullt mot den som til slutt oppdager liket, også).

Alltid gøy med generaliseringer. Den der "å, så sterke og selvdisplinerte vi er som har motstått presset og ikke trenger valideringen andre trenger"-greia kan puttes i skuffen. Det er bare rævslikking uten innhold. Det er like mange grunner til å være eller ikke være på SoMe som det er folk der. Ofte er det også helt tilfeldig. Jeg kunne fint vært på TikTok, men jeg har ikke tid til å dille med alle mulige varianter - så da tar jeg de arenaene "mine" folk henger. Poste mye eller lite? Ofte har det med om man har noe man synes er deleverdig å gjøre, ikke et "behov for validering". Det er ikke "validering" om du poster et bilde av at du løpte maraton og vil inspirere andre. Ei heller er det selvdisiplin å sitte der og ikke delta fordi du føler du ikke har en dritt som er deleverdig, heller - eller nettverk som gjør det til en logisk manøver å registrere seg på et spesifikt sosialt medium.

Det er ikke en egnet vei å gå å skulle micromanage hvilke muligheter folk har til å studere. Det er heller ikke sånn at om du struper noen plasser med lave inntakskrav så trekker studentene til yrkesfag. Forøvrig er studier ofte praktiske, ref innlegget mitt over. Fluidmekanikk, aerodynamikk og mye slikt er praktisk anvendelse av teori. Men du jobber jo da praktisk med penn og papir, eventuelt på datamaskin. Tvert imot burde vi heller sørge for at det blir flere studieplasser der karakterkravene er høye, siden det ikke er noe poeng i at man skal måtte ta opp ørten eksamener for å komme inn på et studium som krever over 5 i snitt. På et sånt nivå er kvaliteten på studentene god nok, uansett. Jeg har kun snakket om yrkesfag på VGS. Dette med TAF/YSK er VGS-nivå. Men at folk knapt har hørt om det viser jo bare hvor underkommunisert og underfinansiert den veien faktisk er. Det fornuftige spørsmålet å besvare er ikke "hvordan kan vi tvinge elever over i yrkesfagene?", men "hvordan kan vi få elever til å ha lyst til å ta yrkesfag?" - sånn om man mener det er for få som går den veien. Både det å likestille en teoritung retning med en teorilett retning, og det å kunne tilby yrkesfag på 3 år som samtidig gir generell studiekompetanse vil være gode tiltak, sånn sett. Det sistnevnte tar også hensyn til at elever ofte ikke helt vet hva de vil bli, slik at GS blir et mulig håndbrekk om den yrkesretningen de endte opp med ikke passet dem helt.

Samtidig er kompetansen du trenger tilegne deg for å trekke kabelen vesentlig lavere enn for å tegne den, så hvis det er mismatch et sted er det enklere for disse kabeldesignerne med ørten års utdanning å dekke opp sine mangler enn det er for "mister 2 i matte og naturfag uten fordypning" å plutselig skulle gjøre noe praktisk som krever både realfaglig fordypning fra VGS med greie karakterer, pluss ymse grunnleggende universitetsfag før man kommer til teorien som gjør du faktisk klarer designe en kabel. Ikke at jeg er kabeldesigner, men jeg sneiet innom både fluidmekanikk og faststoffmekanikk i studiene (altså slikt som brukes når du skal bygge bruer o.l. og trenger regne på spenninger i materialer). Det kommer sent, fordi du trenger MYE forkunnskaper for å håndtere de praktiske anvendelsene av teorien. Det er også det litt pussige paradokset mange glemmer: den "praktiske" matten i disse P-fagene er ikke veldig praktisk, det er bare en merkelapp slengt på for at de ikke vil kalle det "enkel" matematikk. Reell praktisk matematikk er ofte komplisert og hårete, fordi du ikke kan ta alle forenklingene og snarveiene du tar i teorien. Fint å late som friksjon og luftmotstand ikke fins i teoretisk fysikk, men det funker ikke når du helst skal ha noe som ikke dreper brukerne av tingen du lager. For eksempel et fly.

Samtidig er ofte teori anvendelig på mer indirekte måter. F.eks. er jo matematikkproblemer som er svært enkle enstegsutregninger ikke noe som bygger problemløsningsevner, kreativitet eller så mye annet enn akkurat den ene operasjonen man prøver drille inn. Hvis elevene heller trener seg på olympiadeoppgaver og avansert hoderegning hvor du må lete etter mønstre, tenke nytt, snu om på problemer og ikke minst: tenke i mange steg fremover (litt sånn "hvis du deler 12 i 7+5 her, kan du sette det opp på en spesifikk måte som gjør at du får et kvadrattall fem steg lenger ned i utregningen, og da er resten bare rutine derfra"). Det er mer generelle ferdigheter som er nyttige for f.eks. en snekker som også har behov for å være kreativ og tenke nytt, fremfor å bare gjøre "standardting" hele tiden. Teori og praksis går hånd i hånd hvis man er oppmerksom på overføringsverdien mellom dem. Og da utenfor den åpenbare, direkte biten av det hele.

Studiespesialisering er i alle fall en måte å dytte valgene litt lenger unna, hvis de fremstår som vanskelige her og nå. Og det å faktisk velge et yrke er jo faktisk en betydelig verre oppgave for de som har karakterer til å bli "alt" og kanskje også interesse innenfor mange felt. Men igjen var vel denne YSK/TAF-retningen ment å skulle være noe man kan bygge videre på i høyere utdanning (som et alternativ til dette påbygningsløpet som er bare tull i praksis og koster et ekstra år i tillegg). Et poeng jeg glemte i det forrige svaret var at en god skole ikke er lagt opp slik at man tror man er "snill" mot elevene hvis de får til alt og ikke møter motstand. Trivsel kommer av å bli møtt med utfordringer som overvinnes med innsats, og det av og til ikke går helt i boks - da blir seirene mer verdt. Det gjelder også i yrkesfag. Det er lett å se for seg at en elev som sitter i et klasserom og får seksere uten innsats trives - sånn er det faktisk ikke. Det føles som bortkastet tid å stå opp 6.30 for å bli "undervist" i noe man oppfatter som selvfølgeligheter, og man savner følelsen av mestring - å kjenne på å faktisk lære noe nytt.

Du illustrerer poenget mitt ganske godt her. Når yrkesfag er for "de skoleleie", så sier det seg selv at de som ikke er skoleleie utelukker det som en mulighet. Det finnes ikke en grunn i verden for å anbefale noen som får 4 eller mer i snitt ut av u.sk. å sitte og kjede ræva av seg med repetisjon av teori de lærte ved første gjennomgang på ungdomsskolen. Dessuten er det ikke noen motsetning mellom å ha et "skolelei-løp" og et teoritungt løp, men de teoritunge variantene man kunne hatt blir nedprioritert. Fordi politikerne kappes om å virke sympatiske og snille med hva nå enn de finner som "sårbare grupper", og "skoleleie gutter" er jo et lett mål i så måte.

Hvis ungdommer velger teoretiske utdanninger, så er jo metoden for å få flere av dem over på yrkesfag å gi dem det de faktisk etterspør - teori. Noe å strekke seg etter. Utfordringer.

Den enkleste måten å få flere til å velge disse yrkesfagene folk kappes om å litt krampaktig fremstille som O Hellige Redning fra arbeidsledighet, er å høyne det teoretiske nivået. At de som har gode karakterer velger bort yrkesfag er fordi de ikke gidder råtne på rot med å f.eks. repetere ungdomsskolematematikken gjennom den såkalt "praktiske" matematikken som tilbys overalt. I TEORIEN finnes det en teoretisk matematikkretning, men når ingen tilbyr den blir det mest et papirtilbud. Rene yrkesfagskoler har vel ikke for vane å tilby R1 og R2, heller. Eller? TAF/YSK er et godt tilbud, men finansieringen og promoteringen av det er knapt halvhjertet. Det har (dessverre) alltid vært slik at yrkesfag er promotert som et sted hvor man slipper unna det teoretisk vanskelige og skal være et sted skolesliterne med 1 og 2 fra u.sk. skal få "føle mestring". Men når det blir hovedfokus, dyttes også elevene med høyt karaktersnitt vekk. Det er heller ikke slik at yrkesfag gir deg sikrere arbeid. Tvert imot, det viser seg jo at i trange tider er det de jobbene som er mest utsatt. En advokat må du kanskje ha uansett, mens snekkeren som pusser opp kan vente en stund i de fleste tilfeller - eller du gjør jobben selv.

Hvis du scroller bak en side, trykker Ctrl-F og søker på ordet "selvsikker" finner du kanskje noen. Men den jobben kan du ta selv, jeg har ikke noe behov for å nevne navn.

Selvsagt hvis man kan. Og er du i full jobb får du uansett med deg de timene på en eller annen måte. Helgeformiddagene får en uansett, og mange er enten arbeidsledige eller jobber sent. Nå er ikke jeg plaget med depresjon, men jeg syns i alle fall det er mye enklere å dra meg ut døra når det er lyst. Sånn om jeg har noen ærend og/eller burde få meg frisk luft.

Tror det er andre ting som påvirker mer enn akkurat været. Hadde jeg vært plaget av dette, ville jeg brukt timene med dagslys på en god måte i alle fall - fremfor å sove dem vekk.

Ah, "the statistics of One". Jeg tenker nå at dette er et godt eksempel på "like barn leker best". Det er jo ikke sånn at mannen liksom "vant" kvinnen her, og hun liksom ble erobret haha. Det går fint an å være litt nedlatende noen ganger og andre ganger være normal nok til at man opplever at det er rimelig tvil om skitpraten er seriøst ment eller bare manglende sosiale antenner/mangel på selvtillit og ditto behov for å dra andre ned. At noen i tråden mener dette handler om en "selvsikker" mann er finurlig, all den tid selvsikre menn ikke prater skit til kvinner.

Du kan jo også snu på det og tenke at uføre i mange tilfeller også har mer enn nok med seg selv og ikke har kapasitet til en kjæreste.

Mange puler rundt fordi de syns det er gøy. Uten at det er noe problem for dem. Av og til vil kroppen ha pulings, og hvis man har tilgang og lyst er man jo ganske teit om man lar være. Lett for den som ikke har tilgang å be om at andre skal "besinne seg". Hvis noen vet noe som helst om din "status" er det åpenbart utvekslet en del informasjon begge veier. Gjerne i en setting hvor noen må ha tatt første initiativ. Å bli nektet tilgang til folk som tar (ifølge deg selv) feil valg, er vel en blessing - skulle en i alle fall tro.

Gøy med fordommer. Kanskje noen skulle forsket på hvordan lesing og utdanningsnivå/-retning henger sammen. Samtidig er det jo ordentlig gøy når noen skal snakke om fordommer og selv strør om deg med VIRKELIG tåpelige ideer om hvor "lett" det er å skaffe seg grader innen høyere utdanning. Det er vesentlig mer som skal til for å bestå universitetsfag enn vgs-fag, hvor man i matematikk legger lista omtrent under gulvet bare for å slippe stryke elever. Jeg kan sitere lærere på at de mener at elever som får 1 i matematikk standpunkt skal få slippe ydmykelsen å komme opp i matematikk muntlig og derfor gir minst karakteren 2. Atter andre syns det skal være godt nok å skjønne du ikke kan sage en komfyr i to om du skal ha den baki en lastebil for å få 2. På universitetet må du prestere, og som regel stoppes du av veilederen din om du vil levere en dårlig masteroppgave - og heller tar litt ekstra tid på den så den blir god nok til at du slipper stryke på det hele.

Du kan fint vite om noen er "riktige" ved å være i nærheten av dem, men uten å kjøre den tradisjonelle "mann med blomsterkvast ber ukjent kvinne ut på date". Om det du beskriver mot kvinnene i østen, så gjør du akkurat det samme mot de du vraker som du klager over at norske kvinner har gjort mot deg. Eller tenker du at dine vurderinger er bedre enn det du påstår er "høyde, fasade, status og penger" "her på berget"? Det er heller ingen "forvirring" som følger av det du beskriver som "meningsløs samleie". Hva skulle liksom mekanismen være? Du er den som klager over å bli vraket og ikke sett hele tiden. Det har du aldri sett meg gjøre. Simp kan du selv være, du gjør ikke noe annet enn å simpe mot konservative - der du logrer med halen hver gang noen kommer med noe konservativt oppgulp.

Jeg har ikke sagt noe om "alle". Det er dog snodig at de som f.eks. liker en kvinne da ikke gjør mer for å tilpasse seg hennes utgangspunkt og på den måten få de to til å passe sammen. Dessuten er essensen i en "tradisjonell kjernefamilie" mann, kvinne og barn, og at man i sum ikke jobber så mye som 200%. Så er detaljene i dette mer valgfritt. Det er ikke sånn at denne "tradisjonelle kjernefamilien" din på død og liv MÅ ha kvinnen som den som tar seg av husstellet. Det begrenser også partnerutvalget en hel del om en skal tre slike kriterier ned over folk, og det over noe en med letthet bare kunne sagt "OK, da blir dette mine oppgaver". Kontra å være opphengt i hva som er sedvane fra gammelt av.

Du har plukket jævlig mange med "feil holdninger" selv. Forskjellen er at de ikke har ønsket å date deg, ikke at du aldri har plukket feil. Hadde du plukket rett, hadde du ikke hatt behov for disse endeløse rantene dine, fordi det å plukke rett person også betyr å plukke den som gjengjelder interessen. Du sier jo selv at du ikke har opplevd noen interesse her i landet, som om det er et problem. Det er kun et problem om du har funnet noen du har ønsket, mens de har plukket andre menn "ut fra høyde, inntekt og status". Mens du, som dermed åpenbart har valgt dem med feil holdninger gjentatte ganger, skal moralisere over andre på det samme feltet. Det er hyklersk og patetisk.

Barna trenger far like mye som de trenger mor. Og, like viktig: far trenger barna like mye som mor trenger barna. Det er jevnbyrdighet her. Det er mulig DU ikke trenger dette, men ikke snakk for andre menn (eller andre barn, for den saks skyld). Det snakkes mye om barn som ikke har en tilstedeværende far. En far som er på jobb og har abdisert (eller blitt tvunget vekk) fra omsorgsrollen er jo nettopp dette. At barna trenger pupp når de er bittesmå betyr ikke at de ikke samtidig trenger pappa. Det går faktisk an å la mor og far få være hjemme sammen mens barna er små, fremfor denne idiotien med mannen som kommer inn døra i dress og businesskoffert i neven til smilende mamma med unge på armen. Når han åpenbart heller skulle vært hjemme sammen med mamma og barnet hele tiden. Kvinner fortjener bedre å kokkelere for mannen sin. Som om det er noe genetisk ved menn som gjør at de hverken orker holde styr på huset eller klarer koke poteter og slenge en fiskegratengpakke eller tre i ovnen... Vi må klare å unne menn og kvinner litt større frihet i å løse rollen deres enn disse predefinerte tullerollene du tegner opp. Menn er ikke noen mer naturlig forsørger enn kvinner.

Du glemmer at mange av disse som drømmer om dette gjør det fordi de er usikre på sin egen maskulinitet og føler deg annenrangs om dama har den utdanningen de selv vet de ikke hadde klart å ta selv. I tillegg til at de ofte ikke har så mye mer å tilby enn en (laber) forsørgerevne og KANSKJE litt nevenyttighet. Både fenomenet "unge menn som går i kirken" og "single menn som henter kone fra Filippinene" er marginale fenomener. Det er en overveldende majoritet av menn som ikke går i kirken, og det er en overveldende majoritet av menn som finner seg kjæreste/kone i Norge kontra å se til ymse U-land. Jeg vil tro det hadde vært enklere om man nøyde seg med "være hjemme"-biten, og ikke la til alle disse husstellsoppgavene. De fleste single som er i arbeid må jo uansett gjøre sin share av dette i sitt ungkarshjem, så det er ikke sånn at det ikke er tid til både å stå i jobb, vaske, rydde og lage middag. Når det i praksis er ubetalt hjemmehjelp med liggeplikt man vil ha, er det ikke rart de fleste kvinner snur i døra.

Men hvorfor skal du da forvente at noen skal "ta til takke" med deg når du er så forferdelig i mot å tenke på den måten selv? Det du ber om når du sier "hvorfor fikk jeg ingen sjanse?" er jo nettopp at noen som har valgmuligheter skal "ta til takke" med akkurat deg over andre. Et annet poeng her er at du klager over at du ikke fikk sjansen, men jeg må jo lure litt på hvor du har lett og funnet de du gjerne ville ønsket en sjanse hos. Det stinker lang vei at du har plukket ut fra det overfladiske selv - altså rent utseendemessige kvaliteter (f.eks. å se "ung og pen" ut), blant dem som overhodet ikke passer inn i livet ditt, engang. Det eneste stedet jeg kan se for meg at du kunne funnet en norsk kvinne som faktisk kler rollen hun vil få er i religiøse bedehusmiljøer. Alle med utdanning og ønske om å stå i (full) jobb har du jo effektivt eliminert, og det er majoriteten av kvinner. Å ikke oppleve interesse fra dem en ikke passer sammen med gjør da ingenting, Eller?