knopflerbruce

I dette tilfellet handler det ikke om at det finnes bare en riktig måte å forstå samfunnet på, men at man på død og liv skal mene at det staten (og aktører man mener samarbeider med den) automatisk er feil, villedende og det som verre er. Som regel uten noen annen begrunnelse enn noe svada av typen "saueflokken", "konformitet" eller liknende moteord som hentes ut fra luften. Og ja, det går selvsagt an å heve seg over ideologi når man driver med nyheter. Det er MYE tydeligere at ideologi er drivkraften hos alle alternativmediene, når det er så unisont at det handler om at "staten tar feil", "mainstream media holder noe skjult for oss" og liknende. Disse mediene overlever på mistro til det etablerte, og for å bevare sitt livsgrunnlag må de også jatte med på dette.

NRK sin "agenda" er å spre nyheter. I motsetning til alternativ-media, som er å spre ideologi.

Og i saken til TS får vi informasjon om at en toppleder har dårlig moral (for å si det pent). Hvilket er nyttig informasjon når det gjelder personer i samfunnet med konkret makt.

Og kritikere er det alltid. Noen mener de har rett, andre mener de har feil. Til syvende og sist sitter man ikke igjen med noen svar, utover det sedvanlige "opposisjonen klager, posisjonen forsvarer".

Men det meste av det du kaller "nyheter" fra Europa er jo irrelevant for oss. Det er trivia og underholdning for nysgjerrige. Ingen har heller sagt noe om at det ikke finnes nyheter, bare at relevante nyheter ikke er nok til å fylle en diger avis. Det blir fort mye trivialiteter. Du klager over "formidling av informasjon", mens trådstartens lenke er nettopp dette. Det er lett å påstå at andre medier er på et "helt annet nivå". Men det kan jo også være at de er verre enn de norske, slik det står. Og uansett er det ikke begrunnet på noe vis. Det er også opp til oss om vi velger bruke VG eller Dagbladet, eller andre medier.

Det er bare ikke nok relevante nyheter til at det lar seg fylle en avis med det. OK, så det brant et hus i Risør. Who the fuck cares utenfor Risør? Reelle nyheter er faktisk mangelvare - og godt er det. Men det er vel lettere å hytte neven i været mot skyene og sukke og være seg, og vise for allmennheten at man ikke helt skjønner hva nyheter faktisk ER og at debatten "går over hodet på en", som noen liker å skrive. Mye økseskaft her, absolutt. Men det går nå helst i retur til den som bruker begrepet.

Det ligger under "kjendis". What do you expect? Her er forøvrig mer agurknytt: Høyresiden har ment noe, og plutselig er det førstesideoppslag. Hvilken nyhetsverdi har det at noen synser om et eller annet og later som det er et problem et sted? https://www.vg.no/nyheter/i/GyW9Rq/hoeyresiden-raser-etter-nye-polititall-nisselue-politikk

Ja, stakkars liten som ble "presset"... Gøy å slenge ut påstander. Hvilket press?

Det er overlapp her. Og det er ikke engang objektivt hva som er det ene eller det andre. Ta sport, for eksempel. Er det nyheter hvem som vinner Premier League? Eller underholdning? Litt begge deler? Det samme kan jo sies om ekstremvær o.l., hvor en først og fremst leser fordi man liker å lese om rekorder som slås, største flom på 50 år type ting. At noen uppi dalom får kjelleren full av vann er jo ikke nyheter som sådan. Eller disse varmerekordene, om så er. Lokalt relevant? Absolutt, men det er nå i nasjonale medier vi leser om dette. Som om det er viktig for en Hammerfesting hvor varmt det er i Namsos. Politikk er svært ofte også uvesentlig. Religion nesten alltid. Krig? Igjen mer lokalt relevant enn nasjonalt. Det meste utenriksstoff er jo sånt man leser om fordi man er nysgjerrig, ikke fordi det påvirker oss. Så har det jo vært skrevet 100 spaltemeter om påstått senilitet hos Biden (og tilsvarende mengde benektelser for at Trump er sinnsyk og uskikket til vervet) også her, og vi kaller det politikk. Det er visst nyheter å slarve og spekulere i beste syklubbstil basert på overfladiske og ikke-faglige vurderinger gjort av kunnskapsløse tredjeparter rundt andres potensielle medisinske tilstander. Med det i bakhånd, er det helt greit at det at en sjef i et større selskap er utro og viser det offentlig havner i nyhetene. Det er plass nok til det.

Det har nyhetsverdi fordi ledere i større selskaper gjerne er personer som folk kjenner til. Fasiten på om det har nyhetsverdi får vi fra statistikkene om folk leser artikkelen eller ikke.

Nå er det jo disse som helt bevisst valgte å ikke ta dette på kammerset, og må ta støyten for det hele. Noen måtte visst gå, også. I wonder why...

Dette skjer vel heller i mindre grad enn før. Så kan vi godt være uenige i våre vurderinger, men du vet like godt som meg at det ikke finnes objektive data på dette.

Utroskap har nyhetsverdi. Så får vi se hvordan dette ender opp med å bli "løst" av de involverte parter. Det er få, om noen, som hadde satt pris på om partneren holdt på sånn med "venninner". Forøvrig er tråden et eksempel på kontrærhysteriet, hvor noen skal blåse opp et eller annet og skape storm over noe påstått galt med medier, konsensus, venstresiden eller liknende der det ikke er noe å kritisere i utgangspunktet. Ingen grunn til å bli helt rabiat av at nyhetsformidlere skriver om... vel... nyheter.

Det er vel heller Vokterens troverdighet som får seg noen skudd for baugen her, siden du totalt overser at denne sjefen faktisk er gift. Så, det har jo en viss nyhetsverdi.

Aviser trenger klikk. Hvis vi først skal kritisere sensasjonshysteriet, hva med å titte litt over dammen og se til en viss politiker som snakker om "worst in history", "best ever", "landslide", "billions and billions" og knapt klarer åpne kjeften uten å si noe som er ekstremt overdrevet, polarisert og feilaktig? Det er mye verre at folkevalgte politikere i inn- og utland driver på sånn enn at en random nobody av en journalist skriver om et "sjokk" på en idrettsarena, som har null og niks å si for noen annen enn blodfans av hvem det nå var som sparket ballen i eget mål eller scoret syv minutter på overtid.

Morsomt at når man først får et hus å varme opp, så koster GPUene 30 laken. Savner GTX 1070 til 4000.

Bare sett prislappen på disse insentivene, så ser vi hvor mye det koster. Du gjorde det samme selv, og jeg er ikke uenig i den utregningen. Men ta nå og se hvor mye utgifter dine tiltak vil koste dem som betaler for dem.

Alle må ta støyten. Inkludert tjenestemottakerne. Å sende støyten til de som ikke har barn er ikke en løsning som hverken er mulig å vinne valg på, eller som er praktisk gunstig for samfunnet. Vi har en plikt til å ta vare på barnløse og single like mye som andre, og det gjør vi ikke ved å dytte regningen for desperate forsøk på å øke fødselsratene ned over hodet deres. Som påpekt før, så har single trang økonomi fordi de ikke har stordriftsfordeler, og trenger heller å bli tilgodesett med bedre ordninger - ikke dårligere.

Jeg overlever å donere et par hundre ekstra i strømregning, men jeg orker ikke folde på stua når det er opp mot 30 grader uten folding på - jeg sover tross alt i det rommet. Får være grenser. Litt uklart hva jeg gjør til vinteren, men nyhuset trenger i alle fall mer oppvarming enn dette stedet, så det er jo rom for å sette opp noe. Meeeen å kjøpe nytt blir nok for dyrt.

Jeg relativiserer ingenting, poenget er at "lek" som konsept er bredere enn sandkassa. Ofte ser du at lek ikke trenger involvere andre barn, også - slik er det nå, og det var sånn før ungene fikk smarttelefon eller PlayStation også. Barn kunne fint leke seg alene, f.eks. ved å bygge med lego. Hovedessensen i konseptet "lek" er bare at det er lystbetont, ikke så mye mer enn det. Vi bare later som at barn og voksne er så forskjellige, så vi døper det om til "hobby" når de vokser opp. De fleste har vel vært borti foreldre eller andre som på nedlatende vis har beskrevet en hobby som lek, hvor det er åpenbart at det bare er to ord for samme ting - hvor det eneste man egentlig sier er at hobbyen er barnslig. Ikke alle tidsfordriv er like, men da bør vi også problematisere alt dette andre også. Jeg syns ikke det er noe bra hvis barn bruker hele dagen foran en skjerm, men noen timer går an. Slik som vi voksne gjør det.

Vi velger selvsagt selv hvordan befolkningsnedgang rammer samfunnet hvis det er et problem. Det blir søkt hvis vi velger å lage et system hvor unge og/eller enslige rammes, og da må nok barnefamiliene selv også finne seg i å ta støyten. Insentiver er et flott ord, men det skal være gjennomførbart og med en levelig prislapp. Å kaste penger på et problem i den tro at det forsvinner er en enkel løsning, men den er ikke bærekraftig på noe som er ment å sikulle få hele befolkningen til å endre seg. Ut fra det første avsnittet ditt, burde vi heller bruke tid på å finne måter å gå rundt problemet på. F.eks. hvordan vi kan redusere behovet for arbeidskraft i samfunnet f.eks. ved bruk av AI. Dette er jo, ironisk nok, noe mange ser på som et problem også, fordi man er så livredde for lange køer med arbeidsledige.

Vi må bare leve med at vi kan dempe effekten, men ikke eliminere den, er poenget mitt. 2,1 barn per kvinne er sannsynligvis et helt urealistisk mål, men hvis vi ser på dette som et problem, er jo 1,7 bedre enn 1,4 - for eksempel. Kanskje må vi sikte mot noe sånt i stedet. Eldrebølgen forsvinner ikke, men det relevante her er hvor mange år man kan være i arbeid vs mange år man trenger pleie. Vi blir eldre, men samtidig utsetter vi også punktet hvor vi blir skrøpelige. Og dermed også potensielt hvor lenge vi kan stå i jobb. Det er vanskelig å vinne valg på å kutte i velferd eller å øke skattene, men vi har nå valgt vår styreform. En ting vi dog fint kunne gjort, var å reformere pensjonssystemet slik at alt utover minstepensjon ikke tas via det offentlige systemet. Velferdskutt? Sikkert for noen, men for atter andre ville det betydd muligheten til å spare til egen alderdom. Så må vi også godta at omfanget av tjenestene faktisk styres av viljen til de som leverer den, og bli mer selvforsørgende. En del av den likningen kan også være å ha noen unger som ikke nødvendigvis tar over hele oppgaven til det offentlige, men noe av det. At det offentlige sikkert kan stille opp med medisinsk kvalifisert personell til den type behov, men at man forventer at ungene til Gamle Olga popper innom og tar en runde med støvsugeren en gang iblant. Men det tar jo tid å lage et sånt system, all den tid de som i dag er 30-40 år og eldre ikke har hatt anledning til å tenke i de baner som en følge av en potensiell reduksjon av de offentlige tjenestene.

Vi må behandle det som v gjør med andre (tilsynelatende) uløselige problemer, som det at folk fortsatt dør av kreft: at vi gjør en innsats, men tilpasser oss realiteten etter beste evne. Det er lett å komme med svindyre forslag og glemme at noen faktisk skal betale, og når skatten går opp går også arbeidsmoralen ned. Marginalskatten er allerede snaut 50%, og det finnes åpenbart grenser for hvor lite folk kan sitte igjen med av sine EGNE PENGER fordi noen har fikse ideer om at samfunnet trenger dem til "velferd". På et eller annet tidspunkt blir det bedre å enten lure systemet og jobbe svart, eller å bare gå ned i stillingsprosent fordi det ikke er verdt inntekten å stå i full jobb. Nå snakker jeg altså om de som skal betale for disse tingene, enten det er barnløse som straffes med økt skattetrykk fordi de ikke har barn, eller bemidlede hvor man sier "de som har mest fra før" - og glemmer at de gjerne også "betaler mest fra før" i skatt. Vi burde definitivt se på de billigere grepene som kan tas først, men poenget med innlegget er at med velferd og teknologisk utvikling, så vil folk ofte velge bort det å få barn når det er vanskelig å få til alt parallellt. Det er jo bare å titte på måten folk ønsker å leve livet i 20- og til dels 30-årene i dag. Det blir plundrete å få til barneoppdragelse midt oppi alt vi ønsker å bruke tiden vår til. Noe av dette ser du i disse trådene, hvor menn til tider ivrer veldig på ideen om barn - men bare hvis de kan dytte bort omsorgsjobben til mor, og henviser til "biologi" for å få frem at det er naturlig. Sånne holdninger blir det heller ikke flere barn av, siden enhver mann tross alt er helt avhengig av en kvinne som vil ha barn for å kunne bli far - der enhver kvinne som vil bli mor kan ordne det rimelig enkelt f.eks. via en sædbank. Ikke at det ikke kan være plunder og heft med kunstig befruktning, men det er nå en mulighet menn by design ikke har.

Det blir en veldig snever definisjon av "lek". Litt som når lærere og andre offer og bærer seg over "for lite lek i skolen" og glemmer at for mange elever så er pensum i seg selv en lek - fordi de liker å lære matematikk, skriving, historie, naturfag m.m. og føler masse mestring. Men siden det ikke omhandler å spise sand eller løpe, teller det liksom ikke. Tilsvarende er det også mye lek som foregår via en skjerm. Dataspill er jo det åpenbare eksempelet, men bare det å være samfunnsengasjert via f.eks. debattfora er jo en form for lek, også.

Skrivebordet jeg tenkte å bruke er ikke laget sånn at kabinettet må stå i sola. Godt poeng, og den hadde jeg forutsett også Hadde noe vannkjøling stående i et vindu med radiatoren i sola en gang, og det merkes.