knopflerbruce

Enig i at det er en snodig tankegang. Ikke minst er den veldig endimensjonal. Kvinner vil jo også ha lojalitet og respekt. Dette er universelt gode egenskaper. Men, lojalitet avhenger ikke av hvor mange man har ligget med når det ikke har vært noe lojalitetsbrudd i utgangspunktet. Folk (menn og kvinner) endrer også syn på hva de vil på kort og mellomlang sikt og det er normalt at man vil ha et forhold i en periode og vil være singel i en annen periode, f.eks. etter et samlivsbrudd. Når det er sagt, må jo gjerne de menn som tenker sånn være åpne om det - så blir det lettere for kvinner å luke dem vekk. Det er jo tydeligvis slik at menn strever mer i markedet enn kvinner (de klager i alle fall mest), og da gjør det jo ikke noe om noen frivillig melder seg ut.

Jeg tenker man burde se på ordninger hvor de (kvinner) som vil ha barn i ung alder (f.eks. som student) kan få bedre oppfølging slik at de både kan studere og være mor samtidig, for eksempel. Akkurat hva som kan gjøres der, må vel andre finne ut av, men det er en problemstilling som har blitt tatt opp før. Så må vi gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, slik at man ikke må spinke og spare for å "bare" leie. Å ha en familie og det å eie en bolig går gjerne sammen.

Eller ha et våpen. Hjelper ikke med muskler mot kniv.

Du har jo de som mener at man må ha skitt på nevene for å mene det samme. Trivelig. Bottom line: not much difference, is there?

Ellers er jeg enig i at hvis vi skal kutte ut kjønnslige fordommer på noen felt (som f.eks. dette med økonomisk sans), må vi også kutte det ut på det fysiske. En typisk "bole-mann" er like skummel for en gjennomsnittsmann som en gjennomsnittskvinne, fysisk underlegen er man uansett. Det blir for lett å si at "menn er sterkere enn kvinner" og lage masse implikasjoner av det, når en veltrent kvinne lett ville vunnet en slosskamp mot en gjennomsnittlig mann. I praksis blir det bare et spørsmål hvem som tar den andre "by surprise".

Generelt sett er stereotyper et problem. Det er ikke bare disse sterkt misvisende "menn er slik og kvinner er sånn - vi er så forskjellige atte fy"-greiene det gjelder. Folk har vrangforestillinger knyttet opp mot overvekt, og selv grad av studienivå (f.eks. er jo de som påstår at universitetsutdannede er høye på seg selv langt ute på viddene, for å ta et sånt eksempel fra denne tråden). Å putte folk i bås fremfor å se på dem som unike individer hvor vi ikke hverken kan eller bør trekke konklusjoner ut fra det overfladiske er det reelle problemet. Og, det gjelder jo ditt eksempel også. "Han er mann, så han er sikkert mindre følelsesstyrt og til å stole på med penger enn hun som er kvinne" eller hva man måtte ha av fordommer.

Syns det er flott at man er åpen om hva man vil, da er det ingen som blir lurt av idioter som sier de vil ha et langvarig forhold når det er det de ikke vil ha.

Skulle ønske det var en mellomting mellom disse plattformene. Det er grenser for hvor mye jeg har lyst å betale for litt ekstra pcie lanes.

Jeg klikket meg gjennom den delen som omhandler de tingene man burde se etter. Hva som er nevnt er en ting, men vel så interessant er det at ting som "fruktbarhet" og "utseende" ikke er nevnt i det hele tatt. Så, hvis en skal gå etter stereotypen "menn vil ha vakre, slanke og fruktbare kvinner i større grad enn kvinner vil ha menn med tilsvarende fysisk attraktivitetsnivå", så må vel konklusjonen bli at menn, som gruppe, må slutte å sveipe på looks og heller på de detaljene i f.eks. en Tinder-profil som indikerer noen av de tingene de snakker om. Men, de tingene står jo i sterk kontrast til dette "machomann"-idealet, hvor disse mykere verdiene som trekkes frem blir sett på som noe feminint og derfor lite mannlig (fordi man ikke har noen overlapp i maskulinitet/femininitetsbegrepene). Jeg tror bokstavelig talt ALDRI jeg har hørt en av disse "menn er menn og kvinner er kvinner"-folkene trekke frem kjønnsnøytrale ting som "you should choose someone who you fight well with" eller det med at man skal velge dem hvor man kan håndtere hverandres problemer. Og, jeg er enig - men vi sitter nå her, da, hvor vi menn skal være uga-buga-aggressive folk som pumper jern og ser ut som vi kan drepe en bjørn med bare nevene, og kvinnene skal være nette og pene, helst ikke mene for mye og har rollen som omsorgsperson. Fordi noen har sagt "biologi" og behandler mennesker som om vi er primater som ikke kan tenke rasjonelt også rundt hvem vi ønsker å be ut på date.

Mitt inntrykk er at dette bare er en myte, en stereotyp som har blitt til en "vedtatt sannhet" uten at det er belegg for det. Det gir jo heller ikke biologisk mening at man skulle utviklet en slik trang, spesielt at den skulle gjelde bare kvinner.

Vel, det er jo en interessant tittel, men det er jo ikke noe mer vanlig enn at menn har sine "addictions" mot feil sort kvinner, heller. For all del, sikkert interessant å snakke om som en detalj, men på generelt grunnlag liker hverken menn eller kvinner de som er "toxic". Og, så skal en også huske på at det er forskjell mellom å ligge med noen et par ganger for morroa sin skyld og å innlede et langvarig forhold med dem. Det er lettere å se bort fra dårlige personlighetstrekk om man ikke regner med å bli rammet av dem.

Hadde jeg hatt unger, så er det å gå ned like mange prosent det som ville vært utgangspunktet. Så bør også kvinner vært litt på vakt etter menn som spiller "kvinner er følelsesmennesker og menn er rasjonelle"-kortet, spesielt om det blir brukt som et argument for ansvarsfordeling i heimen. Det er simpelthen ikke riktig på gruppenivå at det er slik. Noen kan jo ellers være surrete med økonomien, men statistisk sett er det faktisk størst andel menn som har betalingsanmerkninger og sånn sett opptrer mest skjødesløst med penger. Sånn om en insisterer på å kjøre alle debatter ned til "alle menn vs alle kvinner, for å unngå overkomplisering".

Det er jo også ganske smålig å påpeke at minimum burde være nok, når det da er en annen i dette regnestykket (mannen) som slett ikke trenger leve på noe minimum, og åpenbart ikke syns det er nok. Hvis det er godt nok for den ene, skulle det være godt nok for den andre - men i praksis synes det ikke å være slik. Denne diskusjonen er jo EN av grunnene til at kvinner og menn som gruppe bør tjene det samme, så det ikke blir sånn at man lander på at det er økonomisk gunstig at kvinnen er den som reduserer sin stilling i majoriteten av tilfellene.

Og who cares? Ikke alle kvinner bryr seg om høyde (akkurat som at ikke alle menn har et "øvre høydekrav"). Jeg sliter også med å se at lave kvinner skulle ha som preferanse at partneren er et hode høyere enn seg selv. Det høres både upraktisk og spesielt ut, spør du meg. Jeg pumper ikke jern, det kan "bolegutta" som hører på Tate og Peterson gjøre, mens de får panikksvette av tanken på cardio og karbohydrater og å følge noe annet enn stereotypiske maskulinitetsidealer. Men, jeg løper en god del (rundt 350km siste måneden), og har barbert bort kilovis på det. Det kan alle gjøre, hvis de starter litt pent og lar kroppen styre progresjon i lengde og hastighet. Jeg meldte en organisasjon på Holmenkollstafetten, for å tvinge meg selv til å løpe noen runder i nabolaget så jeg ikke skulle dumme meg ut på min etappe - og bare fortsatte etterpå. Regnet litt på det, og fant ut at hvis jeg orket å løpe opp til og ned fra det lokale badevannet i sommer fremfor å gå, ville jeg spare en time hver gang jeg dro dit. Så ballet det bare på seg. I digress, men poenget er at hvis man ikke har en særdeles spesiell kropp så er det mulig å få til noe. Jeg hadde BMI på rundt 31 da jeg startet med det der, så å være litt tykk er ingen hindring. Forøvrig, det å løpe er noe mange kvinner gjør, så det er en instant icebreaker fordi kjønnsforskjellen er liten nok til at de kan relatere til de tidene jeg løper på.

Du kan velge det på listen over interesser, og noen skriver det også i selve bioen med egne ord. Jeg pleier å vekte det positivt, gitt at man ikke gir inntrykk av at man er stereotypisk rødstrømpe/kommunist-feminist. Sånt gidder jeg ikke. Men, en liberal feminist, passer meg som hånd i hanske. Vi ville vært enige om kjønnsrollene i heimen. Feminisme er bra! De jeg derimot slenger rett i reject-skuffen, er de som fronter stereotypiske "husmoridealer". Hver sin smak. For ordens skyld: ser jeg profiler som er stappfulle av røde flagg, tar jeg ofte en screencap så jeg kan slenge den rundt og cringe over den med venner. Dette var en sånn. Det komiske er at hun ser ikke engang mer feminin ut enn den jevne feminist...

Altså, for min del må jo gjerne "mister fatass" ønske seg en slank og spenstig 20-åring, men det er bare en iboende dårlig match når den slanke og spenstige 20-åringen nettopp er slank og spenstig for en grunn - og den er ikke at man sitter med cola, grændis og potetgull annenhver dag. Til syvende og sist har det ingenting med rettferdighet å gjøre, men at folk tar sine valg som regel fordi de mener de valgene er gode, og da hjelper det godt på om en partner har tatt mange av de samme valgene (eller i alle fall innen en viss omegn av dem). Er du godt trent, tåler du noen kilo ekstra uten å komme ut av det som en sekk ved, også, fordi du ser sprek ut okke som. Det ser du også på kvinner som trener mye. Vi er jo ikke så uenige - men for å ta poenget i ditt siste avsnitt: hvis det er mindre sannsynlig at en som tjener dårlig får en som tjener bra, og vedkommende har en sterk preferanse for noen som tjener bra - burde man ikke da sette alle kluter til for å matche inntektsnivået man ønsker fra andre for å gjøre det MER sannsynlig med en god match? Det er poenget mitt. For meg er det revnende likegyldig om folk ikke tenker sånn, det blir til syvende og sist deres eget problem. Jeg mister ikke nattesøvnen over at mange i dag er ufrivillig single/sexløse, i særdeleshet når det er deres egen feil og de ikke gidder ta tak i problemet og løse det.

Kvinners partnerpreferanser påvirker ikke menns lykkelighet, det er menns evner til å leve opp til preferansene til den undergruppen av kvinner de vil ha, som er cluet her. Å fokusere på noe man som mann ikke får gjort noe med (kvinnene) er ellers lite produktivt. Da er det bedre å tenke på hva man kan gjøre selv, for å komme bedre ut av det. "Derimot kan jeg si at den personen velger feil dersom han/hun gang på gang ikke får det til basért på sine valg. Altså at vedkommende gang på gang ender opp i forhold som ryker." - dette gjelder jo menn like mye som det gjelder kvinner. Hvis et forhold ryker, er det tross alt en av hvert kjønn som blir singel (gitt at vi holder oss til monogame heterofile forhold). I praksis er det jo da TO personer som har valgt feil partner, ikke bare den ene av dem, så dette er en kjønnsnøytral situasjon - fremfor at det er "kvinnen som har vært for kravstor". Det vil da være like sant at mannen har vært for kravstor her, eller kanskje mer sannsynlig: at det er vanskelig å gjette seg frem til hvilke forhold som faktisk vil vare, selv om man har luket bort mange fallgruver før det blir et forhold i det hele tatt. De fleste forhold folk inngår ender jo faktisk opp med et brudd før eller siden. Du har både ulykkelige kvinner og ulykkelige menn. Det kan sikkert vært at i noen settinger så påvirker det på tvers, men det er jo da like relevant å snakke om det ene som det andre, fremfor å overfokusere på en av dem. Jeg vet ikke hvorfor du sliter med å forstå konseptet med attraktivitetsnivå. Hvis "tyveprosenten" tar alle damene, så representerer denne "tyveprosenten" noe som er fordelaktig sånn rent gruppeteknisk (hvis vi da jatter med på dette med at man ser på alle kvinner som en relevant gruppe - jeg ville foretrukket å snevre det inn, siden man uansett ikke passer sammen med alle kvinner eller alle menn). Hvis de mennene som er utenfor "tyveprosenten" kommer seg opp på nivået til "tyveprosenten", vil det være godt nok. Det er ikke sånn at man da vil lage en "ny tyveprosent", siden det vil være til dels umulig å skille "femtenprosenten" fra "trettiprosenten" når det blir mange nok som er rundt de grensene. Tiltrekning er en absolutt, ikke en relativ, derfor gir det ikke mening i å snakke om disse "prosentgrensene" som at det alltid vil være 80% (eller 95% hvis vi snakker om femprosenten) som faller utenfor. Forøvrig er vel det relevante om menn finner seg noen, hvis "det realistiske" er 200+kg og +10 år, so be it. Da har man funnet "sitt nivå" - for å bruke andres begrepsapparat.

At noen som er opptatt av å være sunn/fit finner usunnhet/overvekt (eller undervekt) usexy, er jo ikke så rart og ikke egentlig overfladisk - da det sier en hel del om man er kompatible i dagliglivet mtp kosthold eller generelt aktivitetsnivå (og mer til). Det er mer kritikkverdig hvis en over/undervektig person har som krav at partneren skal være normalvektig. Da bør man jo klare å levere det samme selv, tenker jeg. Tok faktisk selv konsekvensen av det der en dag, da jeg skjønte at jeg ikke ville ønsket en kvinnelig ekvivalent til den kroppen jeg selv så i speilt. 20kg lettere nå, og føler jeg kan levere det jeg ber om både hva kroppsfasong angår, men også generell fysisk form.

Nå er det jo andre som skriver konservative ting som "menn er mer visuelle enn kvinner" i denne tråden, som jo i klartekst sier at menn er nettopp opptatt av fasaden på kvinner i større grad enn kvinner er opptatt av fasaden på menn. Nå trenger jo ikke dette stemme, men det er jo det dine meningsfeller(?) i denne tråden påstår. Man kan ikke både mene at kvinner stiller for høye krav til menn på Tinder, samtidig som man sier at mennene er de som bryr seg mest om utseendet. I alle fall om vi godtar at Tinder er en app som i hovedsak baserer seg på matcher ut fra utseendet, og det er jo riktig nok, det (som du selv påpeker). Isåfall sveiper kvinner vekk menn fordi de ikke bryr seg om utseendet, og følgelig ikke finner noe tiltrekkende i profilene om man ikke har klart å bruke den begrensede plassen godt nok. Det er jo en HELT annen forklaring enn "de må velge et realistisk nivå på mennene".

Å bytte marked, er et smart triks for både menn og kvinner. Det lønner seg å være en del av kjønnsminoriteten, fordi det da er flere muligheter og mindre konkurranse. Eventuelt gjette på at det er underskudd på "din type kvinne" et sted og sikte seg dit. Men det er jo et større prosjekt...

Nei, vi har ikke belegg for å si at kvinner er mer kravstore enn menn. Du har som premiss om at profilene er like forseggjorte, og at personene bak dem har lagt ned samme innsats over tid for å være "mest mulig attraktive" - og ingen av delene trenger være sant. Premissene for en sveip trenger heller ikke være lik, hvis man sveiper for ONS, er man åpenbart mindre kravstor enn om man sveiper for et forhold. I tillegg påvirker kjønnsfordelingen sveipingen, hvor kvinner godt kan sveipe på det de mener er helt reelt gode matcher - mens menn sveiper også der hvor de egentlig ikke ser et godt kjæresteemne - fordi de tenker at hvis det blir en match, er det en øøøørliten sjanse for at det er ting som ikke står i profilen som gjør kvinnen interessant for det formålet. Eventuelt at man panikksveiper på alt for å få matcher, og heller tar filtreringen etter at matchene er oppnådd. Jeg har Tinder selv, og vet hvordan det fungerer. Mange kvinner har så mange likes at de ikke føler de har tid til å bla gjennom alle, og dermed filtrerer på det første bildet - selv om de helst skulle filtrert etter andre kriterier. Men, Tinder er jo laget av menn etter stereotypiske holdninger om hva menn vil ha ("looks") - så vi har på en måte fått det vi ber om. Forøvrig er jo denne "femprosentdebatten" ikke et tegn på at man nødvendigvis MÅ ha en mann på toppen, men at det er et slags terskelnivå hvor man går fra å være uinteressant for massene til å bli interessant. Så kan denne "femprosenten" gjerne bli til "femtiprosenten" hvis de som ligger litt nedi der faktisk matcher attraktivitetsnivået til de som er innenfor. Det er ikke mulig for noen å vite om en person er blant "treprosenten" eller "niprosenten", så at grensen flyttes om mannepopulasjonen ble flinkere til å nærme seg de mest attraktive, har jeg ingen tro på. Vi tiltrekkes av absolutter, og ikke det relative.

1: tidshorisonten kan du godt ha, men du har ikke belegg for at det er sosial eller kulturell forvitring eller at den trolig akselererer - alt dette er subjektive meninger fra din side. Jeg kan like gjerne si at det er sosial og kulturell fremgang og at den sannsynligvis vil akselerere. Det er lett å skrive ord på internett. Forøvrig står jeg for at det er sosial og kulturell fremgang, bevist ved at vi har gått fra "husmorperioden" hvor man var preplassert inn i forventede rutiner fra man var født og noen tittet på kjønnsorganet til babyen. Men, den kan ikke akselerere uendelig, da det stopper naturlig idet vi har oppnådd full frihet og et samfunn hvor kjønnsmessige forventninger og hindringer ikke eksisterer. 2: tradisjonelle kjønnsroller har ikke bidratt til å gi stabile samfunnsforhold, men har forårsaket ulykkelighet hos dem som ikke kler disse rollene. Det er en lite menneskevennlig måte å forme folk i samfunnet på, hvor det bare er rom for noe som nærmest er blitt til over tilfeldigheter. Vi må slutte å begrense menn og kvinner, men gi dem full frihet til å både være tradisjonelle av natur, men også gå stikk motsatt vei - og alt imellom dette. 3: Har ingen tro på at noe av dette stemmer, det er bare påstander fra din side. Men, OK, la oss si det stemmer - hvis vi godtar en form for veiledning, kan vel denne være etter mine progressive og frihetlige premisser og ikke konservatives autoritære premisser? Og, ja, jeg er helt enig i at menn og kvinner bør forstå viktigheten av deres unike roller - kvinner føder barn og ammer, menn gjør det ikke. Resten kan begge kjønn sysle med, alt etter som de ønsker. Det er ingen yrker eller arbeidsområder ikke begge kjønnene fullt ut er i stand til å utføre på en god måte, for eksempel. 4: OK, din mening. Min mening er at samfunnet alltid er i utvikling, og at man går bort fra det gamle for gode grunner. Familie er ellers godt verdtsatt i dag, på lik linje med singeltilværelsen. Det vil være synd å drive med en form for "singelshaming" bare fordi noen har fått det for seg at alle skal ha familie. 5: vi bør alltid utvikle oss som samfunn og tenke over prioriteringer og verdier. Jeg har ikke sagt noe annet enn dette, men det ligger jo i luftne at hvilke prioriteringer som gjøres er noe vi ikke er helt enige i. Vi bør verdsette alle livsvalg, både familietilværelsen og singellivet, og sørge for at kvinner og menn har frie valg og ikke blir ofre for forventninger som avhenger av hva de har mellom bena.

Vel, ingen ser ned på folk med barn, heller. Foruten enkelte menn som gjør "alenemamma" til et rødt flagg, muligens, men det er nå så. At man sidestiller sosial status på tvers av barnantall (inkl. null) er bare sunt for et samfunn. Man bør ALDRI få barn fordi det øker den sosiale statusen. Hva legger du i "kort tid"? Fem år? Femti år? Fem hundre år? Den forsvinner neppe på et par generasjoner, i alle fall. Og da vil den heller ikke reveres, men utvikle seg til noe vi per i dag ikke kjenner til. Hadde den gamle familiestrukturen vært det vi ville ha (som samfunn), ville vi aldri beveget oss bort fra den. Det er også umulig å bli kvitt dette med selvrealisering, nettopp fordi det å realisere seg selv er så viktig for så mange. I den grad det vil skje noe, er det at vi vil bli bedre til å finne løsninger hvor folk både kan realisere seg selv, og få barn litt tidligere. Problemet nå er jo at det er for dyrt og et for stort committment til at folk kan gjøre det uten å ofre for mye av andre ting de vil i livet. Det er den utfordringen som må løses. Tradisjonelle kjønnsroller er oppkonstruerte og ikke noe man burde brukte tid på å finne tilbake til. Menn og kvinner trenger frihet, ikke forventninger om at rollene skal være sterkt adskilte i samfunnet. Da gjør vi bare at menn ikke kan være menn på deres premisser, mens kvinner ikke kan være kvinner på deres premisser. Er det dette vi vil ha? Jeg ser ikke det.

Vi har ingen grunn til å mene at kravene menn stiller er noe mindre høye enn kravene kvinner stiller.

Hvis kvinners valg gjør kvinner ulykkelige, er jo ikke det noe som angår topic. Og, kvinners valg kan ikke gjøre menn ulykkelige. Det er å snu problemstillingen på hodet, siden menn tross alt er herre over hvem de er og hva de vil ha å tilby noen i et potensielt forhold. I alle fall av personlige egenskaper o.l. Hvis du skal snakke om feil kriterier, må det være noen kriterier som er rette, også. Et sammenlignbart intellektuelt nivå, tilsvarende sunn kropp, tilsvarende sunn livsstil etc er jo rimelige krav å stille, mener jeg. En viss enighet rundt kjønnsroller o.l. hører jo også med. Hva er det du tror er "generelle krav" som du mener er gale, da? Som kvinner stiller? Og, hvilke gale krav er det menn har? (jeg er jo spent på om listen over gale krav kvinner stiller blir lengst, trass i at du er mann og burde kjenne de kravene bedre) Det er ikke for snevert å snakke om hvordan menn velger, og holde seg til det, når trådens topic ikke handler om hvordan Tinder påvirker kvinner. Det relevante her er hva MENN kan gjøre, ikke å flytte skylden for at menn ikke finner noen på Tinder over på kvinnene.