knopflerbruce

Jeg svarer post for post, så ikke folks quotes skal bli tre mil lange og kreve mye redigering. Hva med å heller lese det folk skriver enn å konstant sutre over at de ikke samler svar, eller skriver for langt? (forøvrig en finurlig catch-22, skulle jeg tatt alt i samme post ville den blitt lengre enn det du har blitt "utslitt" av før)

Det koster meg ingenting å poste i den tråden, den har ikke sine egne forumregler. Så ikke frist meg. Jeg kan fint gjøre det samme med den, som du gjør med denne. Så, jeg foreslår du gir deg med dette pisset om "fasadiske krav", kvinner som har "mistet dating-makten" og liknende - ellers kommer jeg til å delta der. Mark my words.

1: vi aner ikke hvor kildene er fra, og siden teksten er på engelsk er det rimelig å anta at dette er fra engelskspråklige land - og dermed lite overførbart til norske forhold. Det blir ganske sært hvis det ultrakonservative delstater i USA opplever i slike settinger skulle bli en fasit for hvordan menn i mer verdiliberale Norge skulle føle dette. Det gjenstår å se om dette er relevant her eller ei (eller om det stemmer, forsåvidt - at ChatGPT sier noe betyr ikke at det er korrekt gjengitt) 2: det du henviser til er forøvrig sluttproduktet om du har nok folk som mener menn og kvinner er så veldig forskjellige, og følger opp med å overgeneralisere. Da blir det dobbeltstandarder og dårlig behandling i helsevesenet fordi man bare blindt antar at alle menn er slik og alle kvinner er sånn - fremfor at man ser bort fra kjønn, og fokuserer på individet som et menneske. Det er et prima eksempel på hvorfor vi må slutte å late som at "skolen er femininisert", "menn får ikke være menn", og så videre. Alle disse tankene kommer fra det samme utgangspunktet hvor man har snevre rammer for hvordan menn og kvinner kan/skal være, og ender opp i ulike varianter av fordommer og feilaktige antagelser.

Han gjør det samme med deg som med meg, ja? Noen burde bytte dealer. Jeg oppfatter ikke deg slik, heller.

Det er morsomt hvordan du anklager meg for å være svart-hvit i fremstillingen, når det jeg snakker om er nettopp dette når det gjelder single kvinner og deres jakt på en egnet partner. Så er det opp til oss gutta å unngå å oppfattes som "bad company", hvis vi vil ha en kjæreste. Verre er det ikke.

Okei, så vi skal flippe dette over til persondebatt - hvor ølbrillene dine plutselig har masse meninger om hva jeg visstnok mener? Jeg har heller ikke brukt autisme som noe angrep. Til å drive med konstante personangrep og avsporinger, er vel denne "fy deg"-en din mest selvironisk. Hold deg til topic, du - det finnes ikke EN stavelse i det du skriver som er relevant for topic. Skam deg.

Vet du i det hele tatt hva "stein i glasshus" betyr? Jeg har ikke noen "koseprat-tråd" hvor alt skal være roser og glansbilder, før jeg sprer kvalme i andre tråder og plutselig tillater meg å være ufin.

Det er jo litt søtt at vi har en koseprat-tråd hvor man helst ikke skal være negativ til importbruder, mens de andre trådene Colin vandrer i er det fritt frem og spre møkk og være negativ. Forøvrig, hvis nå Colin skulle velge feil person, må han vel være tro mot sitt ord og sutring over skilsmisser og at man ikke "hedrer løftet", og stå i det - tenker jeg. Datingmakt er forøvrig noe man kan skaffe seg. Hvis man gidder.

Er det da jeg skal minne deg på all sutringen om "skolen er for feminisert og lar ikke gutter få være gutter"? Da er det plutselig helt greit å dytte ansvaret over på samfunnet. Plutselig er det ikke gutta som bare ikke har det lille ekstra lenger, men som blir "diskriminert" mot. (jeg putter det i hermetegn, fordi det er for mange gutter i skolen som trives veldig godt med den slik den er, men det er nå dette konservativ-gjengen som ellers klager over det du klager over skal ha oss til å tro) Folk velger da yrker etter andre kriterier enn interesse, også. Tror du rørleggere blir det fordi de elsker tette dasser?

Dynamikken her er jo grei nok, den - har du mange som er interessert i deg, har du råd til å beholde ønsker og behov. Det har du også om et forhold ikke definerer livsgleden din. Disse såkalte "kravstore" kvinnene vil ofte være i en av to kategorier: enten trives de godt nok som single til at de vil ha en tilstrekkelig god match, eller de har så mange som vil ha dem at de beilerne som skal ha sjans må være tilnærmet drømmemannen fordi man velger jo selvsagt den man har best helhetsinntrykk av. Er du derimot ulykkelig fordi du er singel, er det et poeng å prøve å ofre de minst viktige preferansene for å øke sannsynligheten. Mange av oss har jo bodd med folk vi ikke passer sammen med (om det så er foreldre). Du vil bare ikke ha noe sånt så tett på. Jeg trenger å kunne være meg selv hjemme, og vil ha noen som kan spille ball med meg i mine hverdagslige sysler. Den som ikke har det, vil jeg bare ikke ha her - da er singeltilværelsen å foretrekke. Så har du de som har en del, de er gode å ha som venner - og det takker jeg for at de er. Det er fint med dem man liker å være rundt, i moderate doser. Så er det jo noe særegen med vennskap mellom menn og kvinner som likekjønnsvennskap ikke har. Som mann, har jeg det helt fint. Hvis det er noen jeg liker, er det min jobb - og min alene - å være "drømmemannen" til den jeg har sett meg ut. Det er ikke samfunnets skyld om jeg ikke lykkes med å være den personen, det må jeg ta på min kappe. Og dette gjelder alle andre menn og kvinner som måtte like noen, også. Den du liker har tydeligvis gjort sin del av jobben, nå er det din tur å gjøre din! Eller finne noen andre.

Dødsfall er dødsfall, det er vanskelig å trekke overføringsverdi fra det til generelle slitasjeskader eller andre uhell som forårsaker problemer man ikke typisk dør av. Det er jo heller ikke gitt at folk dør fordi jobben er farligere, det kan også være fordi man er mer skjødesløs med HMS. Byggeplasser er i utgangspunktet ikke farlige, for eksempel.

Jeg vet det er vanskelig å forstå, men prøv: gårsdagen var KVINNEDAGEN, ikke FEMINISTDAGEN. Du kan ikke forvente kjønnsnøytrale paroler på en KVINNEdag. (jeg er krass fordi jeg har minnet deg på dette før, men det siger jo bare ikke inn...) Hvis "omsorgsarbeidet" skulle vært betalt, måtte det vært penger der som utføreren av arbeidet kunne satt til side og brukt etter eget ønske. At den ene med inntekt dekker tak over hodet og mat på bordet er ikke relevant, når det ikke reflekterer det folk normalt sitter igjen med etter endt arbeidsdag. Skal du sammenlikne dette med arbeid hvor "far i huset" betaler, må nesten lønnen være sammenliknbar med den man får i arbeidslivet. Ellers blir det bare rør. Hvis en arbeidende mann ønsker at kona skal være hjemme, skulle det bare mangle at han ikke dekker livsopphold - og mer til. Likestilling og feminisme er også bra for menn. Vi er svært mange menn som nyter godt av dette. Kanskje ikke du gjør det, men det vet du best selv. Det er uansett ikke feminismens skyld om noen ikke gidder utnytte fremskritt i samfunnet. Forøvrig: kristne burde hylle samboerskapet fremfor ekteskapet, siden samboerskapet er så mye mer enn et ekteskap. For eksempel at man i samboerskapet i mye større grad holder sammen fordi man er glad i hverandre i nuet, og ikke føler man "må" holde et løfte man helst skulle sett aldri ble noe av. Forøvrig også noe av grunnen til at uavhengige kvinner er sexy og et pluss for samfunnet. Jo mindre avhengige menn og kvinner er av hverandre (f.eks. økonomisk), jo mer av grunnlaget for gode forhold vil ta utgangspunkt i kjærlighet. Det burde vi alle heie frem. Vil vi heller ha en kjæreste som er sammen med oss fordi vi bidrar med penger, eller fordi vi er den beste personlige matchen de kan få?

Du ville nok kunnet løse noe av dette ved å privatisere mer av det offentlige. Å tillate flere private skoler, ville jo kunnet øke lønna for de lærerne som har det lille ekstra og/eller de kvalitetene en privat skole som lever av resultatene de leverer vil ønske å betale litt mer for. Og det lille ekstra-et er ikke noe en på noe vis kun finner hos menn. Siden det offentlige alltid har "for mye" å bruke penger på, vil de sjeldent være lønnsvinnere. Dog er det jo en del frynsegoder som følger med (offentlig pensjon er jo verdt en god slant?)

Nettopp. Det etableres en (u)vane, og selv om man teknisk sett kan unngå den, er det ikke så lett å snu om på noe inngrodd som å skrive "det er jo bare å gjøre det" på internett. Halve landet skreller jo potetene sine fordi "sånn har de alltid gjort det", uten at de noen sinne har prøvd å spise dem med skallet på. Jeg vil tro de fleste som flytter ut har følt på det når de etter oppdager at noe de bare har som en vane fra barnsben av egentlig bare er "tradisjon" og egentlig helt unødvendig. Vi har jo politikere som f.eks. har så inngrodde vaner at de ikke kan kalle noe en ordentlig middag uten at den inneholder kjøtt, også. Kanskje hjernevask er et annet ord for dette? Det kreves noen virkemidler, og gode forbilder, over tid for å klare å reversere disse tingene. Lover og regler er en side av saken, men det er like vesentlig å endre sedvanen.

Det skaper ikke splittelse mellom kjønnene å kjønne noe på kvinnedagen. Jeg ser jo at DU mener det, men det er et DEG-problem. Vi andre ser poenget. Det er heller ikke slik at en parole på kvinnedagen er blokkert fra å bli anvendt på mannsdagen, men hvor man bare har byttet ordet "kvinne" med ordet "mann". Noe kan fint være både kvinnesak og mannesak samtidig - det ene utelukker ikke det andre. Splittelse er noe den som starter å kverulere må stå for selv. At du koker suppe på en spiker er ikke fordi parolemakerne har skapt splittelsen. Når du selv velger selv å henge deg opp i trivialiteter, er det du selv som initierer denne splittelsen for deg selv som individ. Ei heller utgjør dette noe for eller imot ditt syn på feminisme og kvinnekamp - du hadde ikke gått foran i toget dersom disse parolene var kjønnsnøytrale. Bank i bordet. Så, hvorfor i huleste skulle de som lager parolene endre seg når det bare er folk som allerede har polarisert seg selv som motstandere av kvinnekamp som ønsker denne "avkjønningen"? Det siste avsnittet ditt er bare stormannsgalskap. Du har ikke noe resonnement eller data som indikerer at parolene på kvinnedagen slik de står bidrar til at folk ikke får barn, eller klarer å bli kjærester med hverandre. Det har ingenting å si for noe kjæresteforhold om parolene har slik eller sånn lingvistikk. Du kunne like gjerne flettet inn noe om økt inflasjon og hungersnød. Menn har da lov til å snakke om disse problemene også, for eksempel på den store mannedagen. Enig i at det bør være et mål å prøve å forstå hverandre bedre, men hvorfor gjør du da så lite for å forstå feminister og andre kvinnesaksforkjempere? Du prøver ikke, når du egentlig bare setter deg på bakbeina og leker vrang og trasig.

Det er nok av dem som går motsatt retning. Jeg gikk med feminister under en mot-parole til den i fjor

Takk for oppramsing av parolene, forøvrig. Jeg konstaterer at jeg nok ser mye mer relevans i dem enn TS, men ham om det. De fleste innvendingene viser bare at man ikke helt har skjønt poenget med dagen - og det er fair game. Det er KVINNEdagen, og da fremhever man selvsagt kvinnenes perspektiver også på saker som, ofte i vesentlig mindre grad, kan være aktuelle for menn. Hvis kritikken mot parolene er "unødvendig kjønning" har vi det jammen godt. Det er jo en ikke-kritikk, egentlig, og en ubrukelig mening isolert sett.

Nettopp. Og det er den type press, økonomi og at man "defaulter" til gammel vane (kvinnen som barnepasser) som gjør at det er viktig å verne om de øremerkede ukene far har og ikke flytte dem over i en valgfri pott - som i praksis ikke blir så valgfri som vi liker å tro. Faktisk er det mindre viktig at det er øremerkede uker til mor, fordi det knapt finnes tilfeller hvor hun uansett ikke ville fått disse ukene. Analogt til at et nøytralt kjønnskrav til f.eks. styrer, tjener kvinner mer enn menn, siden kvinnene tradisjonelt har måttet jobbe mot "gutteklubben Grei". Et kjønnskrav om 40% menn i styrer er i 99% av tilfellene bare noe man har for symmetriens skyld og ikke for å egentlig endre noe.

Enig. KrF er ellers norsk mester i å pakke inn kristenkonservatisme i vikarierende argumenter. Ref søndagsåpentdebatten, også. Det handler om kirken og kristne verdier inntil de åpner munnen.

Økseskaft. Jeg refererte til at menn blir fratatt øremerket pappaperm her. Alt jeg ber om er at de ukene ligger fast. Det er ikke kvinnekamp å frata fedre rettigheter, og det gir ikke kvinner mer frihet om pappaer får mindre pappaperm. Et annet underliggende poeng her, er at bare det å fremme det å omfordele det samme ukeantallet med flere valgfrie uker og færre øremerkede på hver foreldre som en seier for kvinnene, så har man mer enn antydet hvem som vil få mindre tid med barnet i de aller fleste tilfellene. Konklusjonen burde heller vært at man burde beholde de samme ukene man har i dag som alt er øremerket, av hensyn til fars sårbare posisjon, og heller brukt litt penger på å øke antallet uker med permisjon til fri fordeling. Da taper i alle fall ikke mannen i sum her - samtidig som man kan markere det som en mulig seier for kvinnene i de tilfellene hvor det er kvinnen som tar mesteparten av de "frie" ukene.

Jeg refererer bare til det denne kvinnen selv legger i feminismen - akkurat hva det faktisk er, er ikke så nøye. Det viktige er at det åpenbart var noe TS ble tiltrukket av i utgangspunktet. Ellers ville de jo ikke datet. Det må du kunne si deg enig i? Denne tråden handler ikke om kvinnens valg om å være sammen med TS. Det er ikke hun som sitter på et forum og ber om råd her. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun ble sammen med TS, gitt det ulike verdisynet, men det er off-task å diskutere det når hun ikke er her selv og kan gi en redegjørelse. Spør du meg, blir dette bare en avveining for TS. Er hun her verdt såpass at man bøyer seg, eller ikke? Ut fra ordene han selv velger, virker det mest som at det er han som har gjort et scoop og ikke henne (han snakker seg selv ned og henne opp, det er alt jeg legger i det utsagnet). På et litt overordnet plan, er det også et spørsmål om hvor viktig det å ha kjæreste er for TS. Å finne kvinner som deler TS sitt verdisyn er ikke så lett - som han selv påpeker. Hvis det å ha kjæreste er mer enn en trivialitet for livsgleden, er det kanskje verdt å vurdere å justere sine syn på disse sakene. Slik TS skriver, virker det jo også som at han anerkjenner at han er preget av erfaringer som kan være tilfeldige - og da er han i en posisjon hvor det er enklere å ha et åpent sinn og en endringsvillig holdning enn om du bare er full antiwoke og beinhard på at DET er fasiten.

Det er et merkelig innspill hvor man skjønner den konservative agendaen til KrF. Kvinner fratas ikke noe frihet ved at man har en raus kvote for pappaperm. Du kan også fint opprettholde tredelingsprinsippet og samtidig gi kvinnene lengre permisjon, hvis det er poenget her. Man tjener i alle fall ikke hverken kvinnenes eller mennenes sak hvis tanken er å flytte deler av pappapermen over i en "anything goes"-pott. Det er ikke kvinnekamp å ta fra pappaer pappaperm, og det er jo det man i praksis gjør her. I stedet for tredeling, kunne man ikke ta heller flyttet kvinnenes pott over i den som kan fordeles internt? Sånn om man ønsker seg mer frihet. Det gir mer mening, all den tid det er pappaens muligheter som står i størst fare for å bli ofret om den ikke er øremerket. Ref. disse militante mødrene som mener mannen skal være der for dem og ikke for barnet, og liknende. Det er ikke frihet om man blir overkjørt, heller.

Skulle jeg tippet, ville en mannedagsparole (i det alternative universet der menn faktisk gjorde noe ut av mannedagen) handlet om skjevfordeling i deres disfavør i barnefordelingssaker. Eller, "unødvendig kjønning", som det visst også kalles når man prøver å rette opp i noe som potensielt ikke er et like stort problem for begge kjønn Det er historisk forsket mye mer på kvinnehelse, og det er f.eks. ikke før helt nylig at man har begynt å ta hensyn til menstruasjonssyklusen i idrett - for eksempel. Hvilket jo er helt absurd, men det er altså dit man havner når fokuset er på menn. Det var noen i en annen tråd som mente at det var enklere å bruke menn som forskningsobjekter pga syklusen gir en ekstra variabel, som forskere generelt prøver å unngå - hvilket høres plausibelt ut fra et forskersynspunkt. Men, konklusjonen er jo da at mye av det vi tenker på som "menneskehelseforskning" i praksis bare er "mannehelseforskning", og det er dette gapet man søker tettet med helseparolen. Det finnes tilsvarende argumenter for de fleste andre paroler også. At noe i utgangspunktet er kjønnsnøytralt, er ikke motstridende til at det er nyanser i det som er spesielt viktig for ett kjønn, og det er helt legitimt å da kjønne innfallsvinkelen. Hvis kritikken mot parolene er at man har "kjønnet sykelønnsdebatten", har man ikke mye å klage over, altså. Ikke at jeg er enig i samtlige paroler, men historisk sett har parolene alltid hatt kvinnelig vinkling på denne dagen. Så kan folk mene det er "unødvendig kjønning" så mye de vil, men det ville ikke vært aktuelle paroler uten den siden dagen ikke er ment å skulle anvendes til kjønnsnøytrale paroler. Dagen heter forøvrig KVINNEDAGEN og ikke FEMINISTDAGEN, for de som måtte tro de der har et trumfkort mot feminisme som et kjønnsnøytralt begrep.

Interessant tråd. De eksemplene som TS trekker frem, er jo innenfor en viss... stereotyp. Vi kan jo gjette oss frem til hvordan liknende diskusjoner rundt woke, kanselleringskultur, identitetspolitikk, kjønnsroller, kjønnsidentitet +++ vil se ut. Jeg har en mistanke om at TS ligger på "kontrær-siden" på de aller fleste av disse. Hvorfor i huleste date noen som har helt andre verdier enn en selv? Jeg har ramlet borti kvinner før, og bare avfeid dem på to sekunder som noen jeg vil date, dersom de f.eks. viser antiholdninger til Pride. Det er bare ikke plass til den type holdninger så tett på meg. Som perifer bekjent? Sikkert greit nok, men det er ikke noen jeg gidder hjelpe med å forplante seg, for å si det sånn. Det er også en vesentlig forskjell mellom det å være nøytral til noe, og å være sterkt imot det. Jeg driter i 17. mai, og kan godt droppe å dra ned til byen hvis det er dårlig vær eller jeg ikke har avtalt å møte noen konkrete personer. Men hvis en kjæreste hadde bedt meg være med henne i toget, og det betydde noe for henne at jeg var der med henne, er det en no-brainer at jeg hadde satt på vekkerklokken og blitt med. Det koster meg ikke noe å gjøre henne glad over det. Tilsvarende burde de som påstår at de støtter homofiles kamp kunne bli med sin bedre halvdel på en markering dersom det er en viktig sak for henne. Choose your battles, liksom! Hvis du er selverklært nøytral/svakt støttende, må du klare å vise det i praksis, også - og da går du ikke i krigen for noe du ikke har en sterk mening om. Det bare stinker sterk antiholdning dersom man sier "jeg er nøytral, men ikke faen om du får meg med i markeringen om det betyr aldri så mye for deg". Og, det er jo faktisk verre enn å være åpen og ærlig om det. Litt som når noen påstår de taler kvinnenes sak, og samtidig opponerer mot mange av seirene kvinnene har vunnet. Feminismetilfellet er også snodig. Tydeligvis har TS klart å forelske seg i en vaskeekte feminist og trivdes med hennes feministiske verdier i et par år. Da er nok også hennes innfallsport til feminisme en helt annen enn denne litt sære ideen TS har om "brumledamene" fra Ottar som taler med bassrøsten sin om porno på Youngstorget 8. mars (de finnes, men de utgjør under 1% av feministene i dette landet). Så, TS har egentlig åpent mål her med å justere sin begrepsforståelse til den varianten som hans kjæreste har. Akkurat som at religiøse kommer i ulike "styrker", gjelder det også feminister. Eller høyreekstreme, om så er (siden det var et begrep som dukket opp - jeg antar at de TS refererer til ikke er nazister, om ikke annet). Hvis noen lurer på om folk er feminister, så kan de bare se hvor mye engasjement kvinnedagen får hvert år og hvor mye støtte sakene deres faktisk har i befolkningen. Jeg unner forøvrig folk retten til å ikke kalle seg kristne, selv om de følger 80% av bibelens innhold. Og om noen gjør det, tipper jeg de kristne er fornøyd med det. Merkelappen er ikke viktig, det er holdningene som teller. At noen er moderate feminister uten å være klar over det (fordi de tror at feminisme = Ottar), er først og fremst morsomt. PS: at kvinnehelse har en "tag", er ikke pga at kvinner blir positivt forskjellsbehandlet, men fordi "helse" historisk sett har implisert mannehelse, siden det var mannekroppen man forsket på. Og, til dels også at det er noen sider ved kvinnehelse som menn ikke har noen relasjon til - og da er det også greit med en tag som filtrerer ut de tingene. Litt som at man selvsagt kunne hatt en "mannehelse"-tag på en artikkel om testikkelkreft.

Hvis du skal sutre over diagnoseprat, bør du i alle fall sitere et innlegg som omhandler det du klager over. Jeg nevnte ikke ordet "autisme" i teksten du siterte, likevel klager du over at den er nedlatende overfor autister. Forstå det den som kan. Det er derfor jeg og flere opplever at du bare finner på ting og trekker det ut av løse luften. Er du ansatt av noen for å forsøple debatten med irrelevante kommentarer som ikke henger sammen med postene du henviser til?