Kor har det blitt av gigantane innan musikk?

[AshtraY]

Dagens musikkscene er, etter mi meining, berre ein skugge av det som en gang var.

Kvar ti-år dukka det minst opp nokre super-band med utallige klassikara på løpande band. Dette gjeld ikkje berre på det generelle plan, men nermast i kvar stor-sjanger, med nokre unntak.

 

Frå 60 til slutten av 80'tallet, utan å gå inn på spesifikke sjangarar, var dominert av band som The Beatles, Led Zeppelin, Elvis, Elton John, Bruce Springsteen, Bee Gees, Def Leppard, Bon Jovi, Aerosmith, Michael Jackson/Jackson Five, The Eagles, Pink Floyd, Rolling stones, Yes, Prince, Genesis, Uriah Heep, AC/DC, Black Sabbath, U2, Metallica, Iron Maiden, Guns & Roses, Motorhead, Queen, The Doors og Rush for å nemne nokre(Mesteparten av desse særleg innan dei ulike rock-sjangarane, som har vore den mestselgande sjangaren i musikk-historia).

 

90'tallet hadde vi grunge banda som Nirvana, Alice In chains, Soundgarden, Pearl Jam. Metallica og Guns & Roses slo virkeleg på stortromma med sine bestselgara. Pantera og Megadeth med stor suksess. Vi hadde band som Oasis frå SB også. For å ikkje gløyme tupac, mchammer og dei andre stor-artistane innan rap'en.

 

 

Kvart ti-år har det sjølvsagt komt store mengde med søppel-musikk med stor sukses, men parallellt med søppel-musikken har det vore mange store gode band med utallige tidlause klassikarar. Men per i dag verkar det som at det ikkje er nokon nye giganta innan musikken i sine respektive sjangarar.

 

Musikkscena er per i dag, dominert av kommersiell R&B/rap med fantastisk dårlege "sangar" skrivne av nokre produsentar, der sjølve musikken eller beaten er laga folk som Dr.Dre og teksta gjerne skrive av ein annan.

 

Vi har jo desse emo/scream banda med sin daterte musikk, med ein mellom-stor suksess. Sikkert knall musikk for nokon, men det kjem aldri nokon tidlause klassikarar frå desse heller. Denne sjangeren er akkurat som nu-metall, over like fort som den kom.

 

Tool, Muse, Coldplay og foo-fighters har sin spesielle sound og hatt stor suksess med fleire tidlause sangar, men desse har alle ein fot i 90'tallet.

 

Sjølv om man ser på dette tiåret sine artistar og nye sjangarar(som r&b/rap, emo-scream, nu-metall)som bra musikk, er det ikkje musikk ein vil digge om 10-20-30 år! Som vi gjer med Beatles, Michael Jackson, Led Zeppelin, Metallica osv.

 

Kor har det blitt av dei nye gigantane innan dagens musikkscene? Er det eit resultat av pro-tools og andre teknologiske musikkmakers? MTV? The Voice? Myspace? Plateselskapa? Eksplosjonen av antall sjangarar? Ikkje veit eg! Kva om denne utviklinga fortsetter og gårsdagens storheiter innan musikken legg inn årene? Kvaliteten vert i alle fall ikkje den same..

 

Dette er sjølvsagt eit subjektivt innlegg, med noko objektive-fakta inn i det.

[Poor Leno]

Du trenger jo ikke å gi opp håpet helt enda! Er fremdeles noe igjen av dette tiåret!

Men problemet nå er vel at det er mye _mer_ musikk enn det var før! Veldig mye av all musikk blir snekret sammen av proffe låtskrivere. Dette kalles kommersielle sanger. Listepop om du vil. Disse låtene blir såpass profilerte at de små indie-banda ikke får puste!

 

Og dessuten, hvem vet, kanskje den yngre garde vil komme til å tenke på dagens musikk som klassikere?

[steinar2000]

Musikken trenger ikke å være dårlig selv om den ikke selger i millionklassen. Finnes da mange klassiske band som ikke solgte særlig bra i sin tid når den kom ut.

[tom waits for alice]

Perspektivet ditt er for kort, trådstarter. Det er ikke rimelig at noen artister skal bli anerkjent som giganter i det tiåret de starter opp. Det var knapt mulig på 50-60 tallet, og idag er konkurransen større, det er flere klassikere å sammenligne med og dermed hardere å nå opp blant dem. Det tar rett og slett lenger tid å nå gigantstatus i dag.

 

Og det tok tid den gangen også: Det tok 10 år fra Bruce Springsteen ga ut sin første låt til han slo igjennom med "Born to run". Alice in chains brukte 8 år på å slå igjennom. Michael Jackson sang med brødrene sine i 12-13 år før han slo gjennom med "Off the wall". Bee Gees brukte 20 år med mindre hits før de ble superstjerner. Pink Floyd var et relativt obskurt band i nesten 10 år før de ga ut "Dark side of the moon" og ble en supergruppe. Uriah Heep ble det aldri, bortsett fra i Norge, da...

 

Om ti år sitter vi sikkert og snakker om supergruppene fra 2015 og sier akkurat det samme: "Men de er jo egentlig fra forrige tiår da."

 

Nå er jeg vokst opp med Stones, Beatles, Doors, Hendrix og Zeppelin og synes selv at alt var mye bedre når jeg var ung. Men det lages faktisk genial musikk i dag også, av artister som først kommer til å blir anerkjent av ettertiden...

 

Geir

Endret 24. februar 2008 av tom waits for alice

[Cosmo med K]

Denne tråden må jeg så absolutt slenge meg på. For det første skal det sies fra mitt ståsted at jeg er veldig, ikke helt, men veldig enig i hva du sier trådstarter. Er 18 år, og har hørt det meste av musikk som er verdt å høre på, både litt kjent og gigantsuksess artister fra tidlig 30-40-tallet til nå. Jeg var i en liten "boble" om man kan kalle det det fra tidlig 2000 tilogmed for et par år siden. I denne "bobla" var jeg sterkt i mot nærmest alt som ble sluppet på radio, TV, o.l. av ny musikk, jeg syntes rett og slett ingenting av det var bra, dette altså ikke sjangerbundet. Det hendte selvfølgelig det kom noe bra her og der, men det forsvant nesten like fort som det kom. Men denne "bobla" tok slutt for et par år siden. Siden den tid har det virket som det har kommet mer bra musikk på markedet.

 

For å nevne noen vil jeg si Timbaland er et godt eksempel. Han har hatt/eller vært med på/eller produsert utrolig mange hitter de siste årene. Han har riktignok vært med i produsergamet siden midten av 90-tallet, men folk flest har ikke blitt kjent artisen Timbaland før for ikke så lenge siden ettersom han tidligere jobbet kun som produser.

 

Nevertheless, det er nok ikke noen fare for at det ikke vil komme fler storgiganter innen musikken som vil for evig sette sine spor i musikkhistorien.

 

"K"

[AshtraY]

Vil aldri forvente at nokon av dagens musikanta skal sleppe ut eit album som selger på samme linje som Thriller. I alle fall ikkje før eit eller anna revolusjonerande skjer med plateindustrien. Med tanke på ulovleg nedlastning osv. Men en blanding av svært god kvalitetsmusikk som appelerar til eit bredt spekter og kommersiell suksess er per i dag sjelden vare.

 

Men til nå, i 2008, er dette tiåret tidenes dårligaste. Dette muligens pga at eg absolutt ikkje er særleg stor fan av verken rihanna, stargate/timbaland og andre artista i den sjangeren. I mi meining vil aldri slik type musikk ha same kvaliteten som musikk med strenginstrumenter(piano inkludert) og trommer. Håper denne trenden snur seg og rocken skaffer seg et heftig løft.

 

 

Det som er synd, er at plateselskapa prioriterar å satse på eldre etablerte artistar enn å satse på ferske band i frykt for dårlege salstal. Det som også er synd er at dei mest populære radiokanalane satsar tungt på å rotere på 5-6 sanger i to-månaders perioder. Kanskje en ond sirkel. Mulig eg synsa litt no, men det med plateselskapa er i alle fall ein realitet!

 

Alt dette er ein god dose synsing.

Endret 24. februar 2008 av AshtraY

[noodles]

Viss du ikkje likar Rihanna eller Stargate/Timbaland bør du kanskje høyre på andre radiokanalar og -program? Det finst mykje god rock (eg kjem til å snakke om rock sidan du seier det er det du liker og eg har litt peiling på rock) sjølv om det ikkje vert spelt på radioen heile tida. Eg sveipa kjapt gjennom platesamlinga mi og i hylla finn eg ein haug plater gjeve ut av band som gav ut sine førsteplater rundt tusenårsskiftet og seinare.

 

Her er eit litt variert utval band som har gjeve ut plater eg kan anbefale: Muse, System of a Down, Tenacious D, Black Debbath, Mastodon, Stonegard, The Mars Volta, El Caco, Chimaira, Grimfist, Wolfmother, Sahg, Glyder, Job for a Cowboy, Korpiklaani, Reverend Bizarre, Audrey Horne, Baroness, Beirut.

 

Skal alle desse banda selje i millionar? Nokre av dei gjer det, andre ikkje. Men samtlege turnerer anten Noreg, Europa eller verda rundt med musikken sin fordi det er musikkinteresserte overalt. Det er kanskje vanskeleg å nå opp for alle, men det er meir enn nok band ute i verda viss ein veit kvar ein skal sjå etter dei. Sjølv om det er kanskje er færre band som sel så mykje som dei største på 70- og 80-talet vil ikkje det seie at det var færre band som selde mindre bak gigantane også tidlegare.

 

Tom Waits for Alice serverer igjen eit reflektert innlegg med eit viktig poeng. Einaste eg har utsetje er ein liten detalj. "Pink Floyd var et relativt obskurt band i nesten 10 år før de ga ut "Dark side of the moon" og ble en supergruppe." Relativt her må vere i vid forstand, fordi Pink Floyd gav ut si første plate seks år før Dark Side of the Moon, debutplata kom på sjetteplass på albumlista i England. Tre år og tre plater før Dark Side of the Moon hadde Pink Floyd si første plate på toppen av albumlista i England. Det er alltid tid for litt flisespikkeri.

[Laughing Madcap]

Muse, Radiohead, Eminem.

[nr.4]

Men til nå, i 2008, er dette tiåret tidenes dårligaste.

Der er jeg ekstremt uenig. Det har blitt laget utrolig mye musikk på 2000-tallet. Veldig mye av det er helt på trynet dårlig, men en god del er kjempebra og kommer til å bli hørt på i lang tid framover.

 

80-tallet er jo helt krise i forhold, etter min mening.

[Katabombos]

Tja.. Så lenge du tror kanaler som the voice og mtv gir et represetativt bilde av hva musikk folk flest liker forstår jeg at det kan virke trist. Jeg vil si at vi har en del store band og artister i dette tiåret. Tenker da på navn som: The Killers, Muse, White stripes, Queens of the stone age, osv.. På en annen side synes jeg folk skal være forstiktige med å si at dette er det dårligste tiåret osv.. Det finnes utrolig mange bra band som ikke er allment kjente og blir spillt på hit-radiokanaler, men som likevel er velkjente blant musikkinteresserte.

 

Jeg er positiv, og synes det virker som om det er i ferd med å bli bedre. Etter hvert som platebransjen går under vil nok forhåpentligvis kvaliteten overleve.

Endret 26. februar 2008 av Katabombos

[Valkyria]

grunnen er nok at det er "for mange" artister, og dermed ender man opp med å høre litt av alt.

på 60-tallet var det ikke akkurat mye konkuranse

[steinar2000]

Nå vil jeg heller påstå at det var mye konkurranse på 1960-tallet iforhold til idag. Hvem kan vel glemme den britiske (beat)-bølgen med The Beatles, The Kinks, Rolling Stones osv. På en annen side så kan man trygt si at mangfoldet i rock er større idag.

[Erlendz]

Det finnes også folk som har et helt motsatt synspunkt av hva du har. Selv hører jeg bare på musikk av nyere dato. Mener ikke at jeg kun hører på det som er på VG-lista hver uke, men at jeg ikke hører på mye musikk som er lagd før 1990. Syns Pink Floyd er greit nok, men bortsett fra de liker jeg pent lite av det. Hører på metal, prog og post rock. Vet det finnes mye gammel prog, men hører bare på nyere ting. Det er ikke det at jeg øyeblikkelig forkaster alt som er gammelt, men det er rett og slett mest nyere ting som har falt i smak.

[noodles]

Valkyria: Det var mykje konkurranse på 60-talet også, men berre dei mest kjende vert omtalt enno og det som var litt ukjende band i samtida mindre kjend enn like kjende band i dag.

[Valkyria]

ikke at jeg snakker av erfaring nå, men på 60-tallet var det færre band som prøvde å bli store, mens idag er instrumenter billigere, og dermed er det fler som har mulighet til å forsøke å bli best. med en slik intens konkurranse er det vanskelig å overgå hverandre.

[noodles]

Det er kanskje fleire amatørband og fleire som sit på guterommet med instrument, men sjølv om det er få kjende band frå 60-talet vil det ikkje difor seie at det var færre band eller mindre konkurranse. Beatles spelte i årevis på klubbar i Liverpool og Hamburg der det var 13 på dusinet som spelte cover på andre sine låtar. Konkurransen om å spele på dei beste klubbane i dei beste byane var knallhard.

[Bakkem]

90'tallet hadde vi grunge banda som Nirvana, Alice In chains, Soundgarden, Pearl Jam. Metallica og Guns & Roses slo virkeleg på stortromma med sine bestselgara. Pantera og Megadeth med stor suksess. Vi hadde band som Oasis frå SB også. For å ikkje gløyme tupac, mchammer og dei andre stor-artistane innan rap'en.

 

Sjølv om man ser på dette tiåret sine artistar og nye sjangarar(som r&b/rap, emo-scream, nu-metall)som bra musikk, er det ikkje musikk ein vil digge om 10-20-30 år! Som vi gjer med Beatles, Michael Jackson, Led Zeppelin, Metallica osv.

 

Og først omtale MC Hammer som han noensinne har gitt ut noe tidløs klassiker, og så kalle r&b & rap nye sjangrer i dette tiåret, gjor at du mislykkes med tråden din

 

Ellers kan jo jeg nevne "gigante" artister og band som Coldplay, Gorillaz, Norah Jones, Eminem, The White Stripes, Dilated Peoples ++ =)

[Bob_3 The Builder]

Enig med poenget til Bakkem. Men om jeg vil trekke fram Gorillaz som en gigant, er jeg usikker på. Og jeg er bombesikker på at Dilated People ikke går som en gigant. Da ville jeg heller trukket fram Jay-Z elns.

[Cosmo med K]

Enig med poenget til Bakkem. Men om jeg vil trekke fram Gorillaz som en gigant, er jeg usikker på. Og jeg er bombesikker på at Dilated People ikke går som en gigant. Da ville jeg heller trukket fram Jay-Z elns.

 

Enig her. Liker selv ikke Jay-Z, men han har uten tvil solgt til suksess. Gorillaz er nok ikke en gigant, hvertfall ikke Dilated People. Usikker på The White Stripes også.

[AshtraY]

ikkje misforstå, med giganta meinar eg ikkje berre salgstal, sjølvsagt. Men ein god dose kvalitet. Mine eksempel var dog dominert av super-artistane.

 

 

forøvrig er mine favorittband megadeth og prog bandet Yes.