Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men nå har jo strengt tatt ikke du noe mere liv enn å vente på middag som mamma lager, så da er det vel greit :)

 

Jeg var sånn når jeg bodde hjemme ett år. Sto opp ca rundt middagstider og forsvant ned i kjellern på "rommet" mitt igjen resten av dagen. Til mine foreldres store irritasjon.

 

Dette var i hine hårde dager med 56k-modem, så jeg satt oppe på natta for å kunne ringe ut med modemet uten å få kjeft av folk som "aldri kommer gjennom på telefon til dere".

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Hei, hei, hei. Jeg er på jobb tre dager i uken. Som i dag. Helvettes glatt ute også. Hva hjelper det med strødde fortau og piggsko når man likevel glir som faen hele veien ned?

 

Så greit vil jeg ikke akkurat si det er. Det er ikke som om jeg aktivt går inn for denne livsstilen. Jeg må jo skjerpe meg en god del om jeg skal ha et håp om fast jobb og å flytte ut til sommeren.

Endret av Datasmurf
Lenke til kommentar

Vel, det er kanskje det inntrykket du får, men det er ikke det inntrykket jeg mener å gi med slike poster. Jeg vil ikke si at slikt er en livsnyter-melding. Det er bare vanlig, om enn litt trist. Sitte og innta alkoholinnholdig drikke på en ettermiddag, samtidig som man inntar dagens første måltid. Ideelt sett hadde jeg stått opp klokken 10, spist sen frokost, gått en tur, og så sittet og lest og gjort meg klar til en ny arbeidsuke. I stedet sover jeg til ett, står opp noen timer senere, spiser rester fra dagen før, drikker opp restene av en øl- eller vinflaske, og har ikke noe bedre å ta meg til eller initiativ eller motivasjon til å finne på noe nytt, så jeg ender opp foran PC-en med WoW, Rift og EUIV, mens jeg glor på gamle episoder av TV-serier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg nevner det ikke for å være slem eller ond, men fordi du minner meg om meg selv for 15 år siden. Bygdeoriginalen som aldri kom seg ut av kjellern til mamma. Dataspill halve døgnet. Helt til jeg bare røska tak og stakk spontant til barndomsvennen min i Asker og bestemte meg for å prøve og finne jobb. Flaks gjorde st jeg kunne bo i leiligheten i andre etg der han bodde pga familieforbindelser jeg ikke visste om på forhånd. Jeg dro aldri tilbake igjen, og foreldrene mine solgte hus og flytta til Svalbard.

 

Jeg har på ingen måte et A4-liv med hus bil kjæreste og hytte på fjellet her, men jeg er selvstendig og ikke avhengig av andre. Bare det gjør mye for selvbildet.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Har noen ledige dager nå, men selv med ledige dager er jeg oppe ved 7-8 tia, jobber med ting i kåken jeg bor i og flyttet inn i fjor sommer. Kjæreste fikk jeg i høst så livet smiler til meg føler jeg :) .

 

Og i dag svarte endelig "dust"in home på henvendelsen og sender det de hadde glemt å sende med ordren min. Nesten 1 uke på etterslep, men da får jeg vel snart testet kontroller på shield tableten.

Lenke til kommentar

Jeg kan sette meg inn i hvordan Smurf har det. Det er tøft å leve når man ikke har jobb eller økonomisk stabilitet, er konstant blakk og mangler motivasjon. Det er ikke alle som er i stand til å ta seg selv i skinnet og "skjerpe seg" på flekken. Å gå så lenge i en sånn situasjon som voksen sliter en så enormt ned at man ikke klarer noen ting til slutt. :hm:

Endret av Therawyn
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det å gå i en uavklart situasjon sånn er temmelig slitsomt ja. Ikke vet man helt hva man skal planlegge, investere osv. Ikke vet man alltid helt hva man skal si når folk spør hvordan det går og hva du driver med. Det kunne være veldig kinkig syntes jeg. Står av og til der og stotrer noe om "njaa.. vet ikke helt, går og venter blablabla.." som en stakkarslig tulling
Og ikke minst kjenner man seg ufri og prisgitt andres vurdering og skjønn på alt mulig. Sånn var det for meg, gikk lenge ledig og midlertidig ut og inn i 3-4 år. Det var grusomt noen ganger.

Lenke til kommentar

Når jeg jobber så står jeg opp alt fra 0415 - 0515 avhengig av når jeg starter. Vikariatet jeg hadde i 8 måneder løp ut i jula så nå tvinner jeg tommeltotter og søker jobber samtidig som jeg "maser" litt på vikarbyrået. Noe må jeg gjøre så trener, pusser opp og er med dama.

Lenke til kommentar

Jeg starter ikke før 9, og arbeidsgiver er inneforstått med at jeg ikke klarer å møte opp i rett tid, men jeg tar ikke pauser og jobber til jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, går så og spør de rundt meg om de har noe jeg kan gjøre, og tar initiativet til å gjøre mine egne ting (og slik endte jeg opp med Jabb-Sjur, samt noen bildekonkurranser o.l.), og sitter som oftest lang tid over tiden, uten at jeg kan få betalt for det, så nå og da tar jeg det ut i en fridag eller avspaserer en time før e.l., så det er greit nok. De er fornøyde med meg sånn sett, selv om de ikke har råd til å ansette meg. Så jeg sitter og oppdaterer CV-en min på alskens jobbsøke-steder, leter etter alskens jobber jeg kan klare å gjøre, og prøver å finne ut hvordan jeg skal gå frem for å kaste angsten og lande drømmejobben til tross for at jeg er stemplet med (høyt) fungerende autismespekter-ting, en diagnose jeg er relativt uenig i, men det er en annen sak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...