Tråden for Medisinstudenter

[Pus_1808]

Noen ganger må kvantitet til for å få kvalitet

[konsulen]

Konsulen, skrev ovenpå, at han foretrekker en doktor med 6 i matte, enn en doktor som er flink i sin praksis.... jaja...

 

Men du er da helt utrolig. Dette har jeg absolutt ikke sagt.

 

Jeg skrev:

 

Du kan si hva du vil om karakterer og hvorvidt de reflekterer en persons evne til å utøve legeyrket, men jeg vil i alle fall ikke ha en lege som fikk 3 i matte.

 

Dette står jeg ved. Medisinfaget er stort sett pugging, et fag hvem som helst kan mestre med variende grad av innsats.

 

Du bør skjerpe deg hvis du vil at folk i denne tråden skal ta deg seriøst, men jeg er nok redd det allerede er for sent. Selv om du sikkert ikke er representativ for gjennomsnittet av utenlandsstudenter, mener jeg du representerer denne gruppen på en uheldig måte i denne tråden.

[konsulen]

Du, plaffen, er tydligvis mer fokusert på å følge en diagonstikkmetode som er sterk "lab" avhengig. "Innavlet" i den norsk medisinutdannelsen.

Jeg er mer fokusert på å gi den rette diagonosen, SAMTIDIG, skåne pasienten for unøvendige, farlige og dyre medisinske inngrep(er).

 

Vi, som er utdannet i Ungarn, er trent opp til å utføre differensial diagnoser med minimal avhengighet i labprøver.

Som min professor sier: "A good doctor, is one who know how to be minimal invasive."

 

 

Gud, vet hva dere driver med i Trønderlandet?

Å ta pasienten seriøst, er å pine han med alle slags prøver?

 

Dyrt er det og...

 

Kvalitet over kvantitet.

 

Håper ikke disse oppfatningene går under det du karakteriserer som sunne impulser fra utlandet. Det er klart at en mer sparsommelig praksis er nødvendig i et fattig land, men jeg håper for pasientenes skyld at du revurderer din filosofi, siden du tross alt ønsker å jobbe i det norske helsevesen.

[konsulen]

Kvalitet over kvantitet.

 

Helt enig! Så da fjerner vi utenlandsstudentene, da?

[Reipar]

Så dersom du en gang i fremtiden ville fått en pasient med mulig meningitt, så ville du IKKE ta blodprøve med SR, CRP, etc??? Disse står OGSÅ under supplerende undersøkelser, som faktisk SKAL taes ved mistanke... Det skal forøvrig også spinal!

Nå må ikke du maler på påstander plaffen. Blodprøver er ikke noe jeg sparer på.

Supplerende undersøkelser betyr rett og slett; "Undersøkelse/® som gir en bedre antydning".

Anbefaler deg å se side 180, om indikasjoner for spinal: "Undersøkelsen SKAL utføres ved MISTANKE om meningitt....."

Indikasjon betyr ikke pliktet.

 

 

I Trondheim tar vi tydeligvis pasientene seriøst, og utfører tester som det skal ifølge reglementet. Det er i hvert fall tydelig at Norge og Ungarn da ikke har samme retningslinjer, eller?

Konsulen, skrev ovenpå, at han foretrekker en doktor med 6 i matte, enn en doktor som er flink i sin praksis.... jaja...

 

Jeg er for free choice, men...

 

Du, plaffen, er tydligvis mer fokusert på å følge en diagonstikkmetode som er sterk "lab" avhengig. "Innavlet" i den norsk medisinutdannelsen.

Jeg er mer fokusert på å gi den rette diagonosen, SAMTIDIG, skåne pasienten for unøvendige, farlige og dyre medisinske inngrep(er).

 

Vi, som er utdannet i Ungarn, er trent opp til å utføre differensial diagnoser med minimal avhengighet i labprøver.

Som min professor sier: "A good doctor, is one who know how to be minimal invasive."

 

 

Gud, vet hva dere driver med i Trønderlandet?

Å ta pasienten seriøst, er å pine han med alle slags prøver?

 

Dyrt er det og...

 

Kvalitet over kvantitet.

 

At det er dyrt er nok et godt poeng for en professor i Ungarn, i Norge har man betydelig bedre råd og da kan man også unne seg dyrere undersøkelser i utredningen av en pasient.

 

Hvis du unnlater å spinalpunktere alle pasienter hvor man ikke har sikre symptomer eller funn, vil du likevel i det lange løp gjøre mer skade, enn om du spinalpunkterer hele gjengen. Så lenge operatøren er dyktig trenger ikke spinalpunksjon være så ille.

Jeg skal uansett love deg at du kommer til å bli stekt levende på bålet om du har unnlatt å spinalpunktere den ene pasienten som faktisk har meningitt.

 

Jeg syns det er litt skremmende at du drar fram et slik eksempel og triumferer over at du hadde rett. Det er umoden oppførsel. Hovmod har en ekkel tendens til å slå beinhardt tilbake på deg selv. Hvis man legger seg for vane å stole blindt på ferdighetene sine uten å vise ydmykhet kommer man garantert til å tråkke i salaten.

 

(De fleste undersøkelsesteknikker med egennavn har en elendig sensitivitet. De er fancy og gir muligens kred hos gamle klinikere, men i det store og hele er bruken begrenset. (Laseuges-test er forresten et unntak og en god test på isjias-problematikk.))

 

At dere er trent på å stille diagnoser med minimalt med labprøver er slettes ikke ubetinget positivt. De fleste labprøver stiller man idag etter en enkel blodprøve, koster relativt lite og har veldig høy sensitivitet. MYE(^10) høyere sensitivitet enn klinikerferdighetene til en 6-årsstudent!

Endret 2. september 2008 av Reipar

[Vaio]

Scenario:

En mann kom inn med suspekt for meningitt. Spinalvæskedyrking var negativ.

Spinalvæske hadde noe høyere glukosekonsentrasjon.

Hva er diagonosen?

Endret 2. september 2008 av Vaio

[Poplitea]

Scenario:

En mann kom inn med suspekt for meningitt. Spinalvæskedyrking var negativ.

Spinalvæske hadde noe høyere glukosekonsentrasjon.

Hva er diagonosen?

 

hvorfor spør du om det?

[Reipar]

Scenario:

En mann kom inn med suspekt for meningitt. Spinalvæskedyrking var negativ.

Spinalvæske hadde noe høyere glukosekonsentrasjon.

Hva er diagonosen?

 

Hva er poenget med dette? Skal en case bevise at jeg tar feil?

Jeg er ikke ferdig utdannet og har lite klinisk erfaring med meningitt. Alt jeg sa var på generellt grunnlag.

[Vaio]

Hva er poenget med dette? Skal en case bevise at jeg tar feil?

Nei, det beviser ikke at du tar feil...

 

Mitt poeng er egentlig, hvis pasienter lider av en viralmeningitt , vil ikke en spinalpunktering gi noe utsalg/indikasjon.

Mao: Hvor ligger nødvendigheten? og Mao: Risk vs. nødvendighet.

 

Jeg viser også til plaffens tidligere respons:

Så dersom du en gang i fremtiden ville fått en pasient med mulig meningitt, så ville du IKKE ta blodprøve med SR, CRP, etc??? Disse står OGSÅ under supplerende undersøkelser, som faktisk SKAL taes ved mistanke... Det skal forøvrig også spinal!

Viralmeningitt: Spinalpunksjon til hvilken nytte? Må jeg forsatt forklarer meg til fylkeslegen? osv...

[Poplitea]

Dersom de kliniske funnene tyder på en meningitt vil det gi mening i å gjøre en spinalvæskeanalyse for å skille mellom en bakteriell eller en viral meningitt. Og viral meningitt kan vel stilles ved forhøyede verdier av leukocytter i spinalvæsken?

 

(med en klype salt.. jeg er ingen ekspert:p)

[Uncle Scrooge]

Er det sånn at du må studere medisin i USA for å kunne bli lege i USA? Hvordan er det med obligatoriske fag i USA? Samme som her? Og er det poengkrav på samme måte som i Norge der?

[Vaio]

I USA er Medical school delt i 4år preMED (Teoretisk - paraklinisk) og 3år MED (klinisk).

For å blir lege i USA må man bestå USMLE step 1, 2 og 3.

[Uncle Scrooge]

Hva er USMLE? Og med den utdanninga kan jeg være lege både i Norge og USA?

[Pus_1808]

Hva er USMLE? Og med den utdanninga kan jeg være lege både i Norge og USA?

 

Google --> Søk: USMLE -->

[Vaio]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=529416

Svikter «sjeldne» pasienter

 

Pasienter med sjeldne grunnsykdommer møtes ofte av kunnskapsløse leger når de kommer på sykehus på grunn av andre lidelser. Dette viser en ny rapport fra NOVA.

 

Forsker Lars Grue ved forskningsinstituttet NOVA har undersøkt hvordan pasienter med sjeldne, kroniske sykdommer blir møtt når de legges inn for andre lidelser. Dette kan være pasienter med ryggmargsbrokk, nevrologiske sykdommer, cerebral parese eller hjertesykdommer.

 

Les også: Legeforeningen oppfordrer til pasientprotest

 

Resultatet er nedslående.

 

- Svært mange har negative erfaringer med møtet med personalet. Behandlende leger har ofte for lite kunnskap om hvilken betydning diagnosen har for annen behandling, og de tar sjelden kontakt med andre leger som har mer kompetanse, sier Grue.

 

 

Umyndiggjøres

 

Flere av pasientene føler dessuten at de ikke blir lyttet til, og nærmest umyndiggjort, i sine møter med legene. Noen beskriver legene som arrogante.

 

 

Grue har intervjuet 20 personer om problemstillingen, både pasienter, leger - spesielt kirurger på sykehus - og leger ved kompetansesentrene.

 

- Kvinnelige pasienter med ryggmargsskader som har vært på sykehuset for å føde, har opplevd at anestesilegene ikke har vært klar over hvilke konsekvenser den kroniske sykdommen har for behandlingen, sier Grue.

 

Triste historier

 

Andre pasienter med ryggmargsskader forteller at de har vært på sykehuset for å ta røntgen, og blitt nektet ekstra madrass for å unngå trykksår - selv om pasienter med ryggmargsskader lett får slike sår.

 

Noen forteller om feilmedisinering, fordi det ikke har blitt tatt hensyn til hvilke medisiner de allerede bruker.

 

Pasienter med nevromuskulære lidelser tåler ikke mye anestesi. - Det er en del triste historier på dette området. Disse pasientene bruker også lang tid på å komme seg igjen etter anestesi eller annen behandling, og mange opplever å bli skrevet ut for tidlig, sier Grue.

 

Økonomisk press på legene

 

Han mener systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF) fører til et press på legene for å få folk fort ut igjen.

 

- Kronikere er nok ikke særlig lønnsomme i ISF-systemet. Ansvaret for å tenke økonomi, presses mer og mer ned på den enkelte lege, som må ta avgjørelser i forhold til det. Dette slår uheldig ut for mennesker som er syke i utgangspunktet og tåler mindre, sier Grue.

Legene innrømmer selv at de er dårlige på dette feltet.

 

- Legene bekrefter pasientenes fortellinger. Flere erkjenner at de kan være mer lyttende - og flinkere til å trekke inn annen ekspertise. Legene mener forklaringene ligger i tidspress og at de kanskje har for stor tiltro til egen kompetanse, sier Grue.

 

Ingen har ansvaret

 

Det er ofte ingen som har det overordnede ansvaret for pasienten i dagens sykehus. Selv sier legene at de ikke er flinke til å praktisere ordningen med pasientansvarlig lege. - Et bedre journalsystem ville gjøre det tryggere for pasienten å bli lagt inn på sykehus akutt, mener Grue.

 

Grue mener at selv om dette er en liten studie, er det grunn til å tro at funnene er representative for behandlingen av denne pasientgruppen.

 

- Dette er en gruppe som har fått lite oppmerksomhet. Kanskje burde disse pasientene ha hatt to-tre spesialsykepleiere som har alle opplysninger om dem, og som kunne lose dem gjennom kontakten med helsevesenet, slik det blir gjort i en del andre land.

Kan jeg påstå at de fleste overlegene på

de norske sykehusene, er, "utdannet" i Norge? <---- jeg lærer aldri.... ypper alltid til fight

Endret 2. september 2008 av Vaio

[Smurf123]

"Viralmeningitt: Spinalpunksjon til hvilken nytte? Må jeg forsatt forklarer meg til fylkeslegen? osv..."

 

Hvorfor og hvordan kan du spørre om noe sånt?? Foreslår at du spør en av legene hvor du hospiterer....

For å si det sånn; en spinalprøve forteller flere ting: de viktigste er da proteinnivå, glukosenivå, og hvite celler (og hvilken type). Ut ifra disse resultatene, kan en til en viss grad slå fast om det er bakteriell infeksjon, TB, Listeria, Virus, eller sopp. Spinalen taes for å finne ut OM det er en infeksjon, hvilken TYPE, og for å finne best BEHANDLING. Dersom du ikke tar en spinal, så finner du jo du ikke ut hvilken mikrobe som er årsaken til meningitten...ergo: spinalen forteller mye...og legen kan da starte det beste behandligsregimet.

 

Scenario til deg: Dersom en pasient kommer inn, NAKKESTIV... Sier du da: "han har viral meningitt". Hvordan i alle dager skal du kunne si om en pasient har viral meningitt FØR en spinal?? Sier du: "CRP er forholdsvis lav...ergo er det snakk om en viral"?

 

Du vet heller ikke om det kan dreie seg om en encephalitt...eller meningoencephalitt.

 

 

Så ja, da vil jeg tro din midlertidige lisens hadde stått i fare.

 

"Dersom de kliniske funnene tyder på en meningitt vil det gi mening i å gjøre en spinalvæskeanalyse for å skille mellom en bakteriell eller en viral meningitt. Og viral meningitt kan vel stilles ved forhøyede verdier av leukocytter i spinalvæsken?"

Jepp.

[Vaio]

"Viralmeningitt: Spinalpunksjon til hvilken nytte? Må jeg forsatt forklarer meg til fylkeslegen? osv..."

 

Hvorfor og hvordan kan du spørre om noe sånt?? Foreslår at du spør en av legene hvor du hospiterer....

Tja, kan jeg vedde på at svaret blir "følg veiledningene fra legehåndboken." Blir litt saueflokkmentalitet? nei?

For å si det sånn; en spinalprøve forteller flere ting: de viktigste er da proteinnivå, glukosenivå, og hvite celler (og hvilken type). Ut ifra disse resultatene, kan en til en viss grad slå fast om det er bakteriell infeksjon, TB, Listeria, Virus, eller sopp. Spinalen taes for å finne ut OM det er en infeksjon, hvilken TYPE, og for å finne best BEHANDLING. Dersom du ikke tar en spinal, så finner du jo du ikke ut hvilken mikrobe som er årsaken til meningitten...ergo: spinalen forteller mye...og legen kan da starte det beste behandligsregimet.

Plaffen: La oss si det er en bakterialmeningitt.

Hva tror du, eller hvor sikker er spinalvæske diagnostikken?

 

Scenario til deg: Dersom en pasient kommer inn, NAKKESTIV... Sier du da: "han har viral meningitt". Hvordan i alle dager skal du kunne si om en pasient har viral meningitt FØR en spinal?? Sier du: "CRP er forholdsvis lav...ergo er det snakk om en viral"?

 

Du vet heller ikke om det kan dreie seg om en encephalitt...eller meningoencephalitt.

Derfor vil jeg først utelukke om pasienten virkelig har en meningitt.... istedetfor å gå løs med nåler...

En god start er CT caput, blod verdier og symptomer.

 

"Dersom de kliniske funnene tyder på en meningitt vil det gi mening i å gjøre en spinalvæskeanalyse for å skille mellom en bakteriell eller en viral meningitt. Og viral meningitt kan vel stilles ved forhøyede verdier av leukocytter i spinalvæsken?"

Jepp.

Feil...

Endret 2. september 2008 av Vaio

[Smurf123]

"Derfor vil jeg først utelukke om pasienten virkelig har en meningitt.... istedetfor å gå løs med nåler...

En god start er CT caput, blod verdier og symptom vudering."

Hvordan? Når spinaltaking er en del av diagnostikken? Symptomvurdering er jo selvsagt! Dette taes jo uansett! Blodprøver er rutine...

 

"Hva tror du, eller hvor sikker er spinalvæske diagnostikken?" Hva tror jeg til hva?? Jeg tror, og vet, at spinalprøven forteller svært mye. Spinalprøve er som regel sikker, og brukes til hjelp i behandligsregime.

 

Kopiert fra Tidsskrift, om behandling av akutt bakteriell meningitt: http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=449145

 

"Diagnostikk

 

Diagnosen baseres på anamnese, kliniske funn og resultatet av spinalvæskeundersøkelse. Anamnesen gir vanligvis opplysninger om predisponerende faktorer som forutgående luftveisinfeksjon, meningitt hos nærkontakter, kirurgiske inngrep eller hodetraumer. Undersøkelsen må utføres hurtig, men skånsomt. Inspeksjon av huden (blødninger), undersøkelse med henblikk på nakke- og ryggstivhet og oftalmoskopi må alltid utføres. Spinalpunksjon skal som regel utføres, men viktige unntak er septisk sjokk og/eller tegn på forhøyet intrakranialt trykk, som bevisstløshet, anisokori eller hjernenervepareser. Man bør være tilbakeholden med spinalpunksjon av pasienter med fokale nevrologiske utfall som er oppstått i forbindelse med den aktuelle sykdom. Det vil da være aktuelt å utføre CT caput. Hvis man etter denne undersøkelsen anser at det ikke er fare for herniering, kan man gjennomføre spinalpunksjon, men ingen av disse tiltakene må forsinke behandlingen.

 

Karakteristiske spinalvæskefunn ved akutt bakteriell meningitt er forhøyet trykk (>20 cm H2O), blakket spinalvæske med over 500 × 106 granulocytter/l, betydelig forhøyet konsentrasjon av protein og lav glukosekonsentrasjon (under halvparten av blodsukkerkonsentrasjonen). Pasienter som spinalpunkteres tidlig i forløpet, har raskt progredierende sykdom, eller har uttalt nøytropeni, kan mangle eller ha få celler i spinalvæsken. Mikroskopi av grampreparat av spinalvæsken bør alltid utføres. Undersøkelsen er imidlertid mindre følsom for påvisning av bakterier enn dyrking (3). Undersøkelse av spinalvæsken med antigentester kan være til nytte, både primærdiagnostisk, hos pasienter som har fått adekvat antibiotikabehandling før spinalpunksjon og hos pasienter der man av andre grunner ikke får oppvekst av mikrober ved dyrking (3). Negative antigentester utelukker ikke infeksjon. Ytterligere spinalvæskeundersøkelse kan bli aktuelt når spinalpunksjon ble utført tidlig i sykdomsforløpet og behandlingsresponsen uteble, og dessuten hos pasienter som fikk antibiotika før innleggelse, eller ved atypisk forløp.

 

CT-undersøkelse av hjernen bør utføres ved mistanke om kraniebrudd (særlig basis cranii), ved komplikasjoner som abscessdanning, eller ved uventet sykdomsforløp."

 

 

vaio: med all respekt: håper virkelig du får grundig opplæring i det norske helsesystemet (med alle rutiner for diagnostikk, behandling, etc) før du tar i mot pasienter i Norge. For mye av det du har sagt nå er feil. Og bekymringfullt.

 

Håper din stahet og fornektelse og arroganse for å ta feil ikke går utover de pasienter du muligens vil måtte få i Norge (og Ungarn). Jeg innrømmer gjerne når jeg tar feil, men her mener jeg at jeg har rett (spurte også en ass.lege på nevrologen...viste til noe du har skrevet, og fikk som svar at det var galt. Men selvsagt kan en nesten utdannet nevrolog ta feil på sitt spesialfeilt, og du ha rett).

[Poplitea]

"Dersom de kliniske funnene tyder på en meningitt vil det gi mening i å gjøre en spinalvæskeanalyse for å skille mellom en bakteriell eller en viral meningitt. Og viral meningitt kan vel stilles ved forhøyede verdier av leukocytter i spinalvæsken?"

Jepp.

Feil...

 

Hvorfor er det feil? (bare lurer altså)

[Vaio]

Jeg tror, og vet, at spinalprøven forteller svært mye. Spinalprøve er som regel sikker, og brukes til hjelp i behandligsregime.

 

http://adc.bmj.com/cgi/content/full/88/7/615

Investigations

Lumbar puncture

Cerebrospinal fluid (CSF) analysis and culture remains the definitive method for diagnosis of meningitis. Issues in respect of indications, contraindications, and safety of lumbar puncture have been covered recently.3,4

 

Whether to perform lumbar puncture (LP) in a child with petechial rash is still a matter of debate. Some in the UK hold that an unwell child with petechial rash is pathognomonic of meningococcal disease and so a lumbar puncture would add very little in terms of diagnosis and carries a high risk of making the haemodynamically unstable child worse.5,6 Others contend that identification of the organism in the CSF is important for treatment, prophylaxis, and epidemiological studies.7 We side with the latter view but recognise that there are reasons for delaying LP until it is safe.3–5 Whether the decision is to perform LP or not, antibiotic treatment should not be delayed.

 

CSF sterilisation following antibiotic use occurs rapidly. "Sterilisation" of meningococci may occur within two hours, whereas for pneumococci at least four hours of antibiotic therapy is needed.8 If live bacteria are to be cultured, the LP must be performed before or, if that is not possible, immediately following the administration of antibiotics. The introduction of molecular techniques has, however, meant that live organisms are not required for identification, so there is less need for an early CSF. Blood polymerase chain reaction (PCR) may be negative, whereas PCR performed on CSF collected after treatment and stabilisation can still be informative (see below for further discussion of molecular techniques).

 

Traditional teaching holds that when white cells found in CSF are primarily polymorphs, meningitis is bacterial in origin. However, viral infections, especially those caused by enterovirus, may initially cause a predominant polymorph response in the CSF, which may persist throughout the illness.9

 

The rapid antigen latex agglutination test on CSF or blood has the benefit that it can be done locally and rapidly, but its lack of sensitivity can limit its clinical use.10 Ultrasonic enhancement has increased the sensitivity of these tests.11 Commercial kits are available that cover Neiserria meningitidis serogroup B, a combination of meningococcal serogroups (W135, A, C, and Y), Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae type b, Escherichia coli K1, and group B streptococcus. Where specimen volume is limited, guiding the microbiology laboratory as to what the clinician thinks is the presumptive infecting organism is important in prioritising the tests.

 

vaio: med all respekt: håper virkelig du får grundig opplæring i det norske helsesystemet (med alle rutiner for diagnostikk, behandling, etc) før du tar i mot pasienter i Norge. For mye av det du har sagt nå er feil. Og bekymringfullt.

Like så, håper du får en god utdanning fra NTNU.

Det er en bortebane kamp, ser jeg. Ikke minst føler jeg at det er en kunnskapsgap mellom oss. Det leses ut som du ikke har forstått hva LP er god for.

Dere har unektlig mye kliniskpraksis, men hva med kliniskefaring? diagnostikkefaring? behandlingsefaring? Forteller veilederen deres om hans/hennes efaring? Eller sier han: "dette gjør De for det og det"?

 

For meg, er ikke "mistanke", en god nok grunn til automatisk LP.

For meg, er LP en måte å utrede eventuel tvil.

Jeg tror "den norske veiledningen for meningitt" er av samme filosofi, men, uheldigvis har den blitt forstått feil/eller folk har bare vært lat.. "Jeg gjør det uansett"-mentalitet

At det er dyrt er nok et godt poeng for en professor i Ungarn, i Norge har man betydelig bedre råd og da kan man også unne seg dyrere undersøkelser i utredningen av en pasient.

Godt poeng! Procalcitonin test for alle med menigittmistanke!

 

Håper din stahet og fornektelse og arroganse for å ta feil ikke går utover de pasienter du muligens vil måtte få i Norge (og Ungarn). Jeg innrømmer gjerne når jeg tar feil, men her mener jeg at jeg har rett (spurte også en ass.lege på nevrologen...viste til noe du har skrevet, og fikk som svar at det var galt. Men selvsagt kan en nesten utdannet nevrolog ta feil på sitt spesialfeilt, og du ha rett).

Hvis du har lest mer enn de norske lærebøkene, vil du har fått med deg at spinalvæske gir dårlig utslag for Meningitt. 0.1% hos neonate, og 30 - 40% for ungdommer/voksne.. (tror det er fra american academic of ped...)

Dette gjelder spesielt hvis man har startet en behandlig før punkturen.

Derfor er LP en "supplerende undersøkelser" Spør ass. legen din..

 

og..

 

Hvis du har lest Kumar Internal Medicine.

Vil du har forstått, at Viralmeningitt, gir som oftes normal spinalvæskebilde.

Samme gjelder dette for aseptic meningitt, kjemisk meningitt, atypisk meningitt og meningitt med HIV.

 

Plaffen slenger du imot meg, må du forvente gjengjeldelse....

 

Alt nørsk rettes imorgen..

Endret 2. september 2008 av Vaio