Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Tenkt deg hvertfall meget nøye om før du eventuelt velger å studere i utlandet fordi du ikke kommer inn i Norge. Jeg startet å studere medisin i et østblokkland fordi jeg ikke var dyktig nok til å komme inn her. Jeg skjønte raskt at følelsen av å være/bli værende på et "b-lag" ikke var forenlig med mine ambisjoner og mål for selvrealisering.

 

Jeg sluttet etter snaue to måneder, måtte bite i det sure eplet, og tok opp nødvendige fag for å komme på nivå med norske medisinstudenter. I dag studerer jeg i Oslo, og kunne ikke ha vært mer fornøyd med studenttilværelsen.

 

Jeg mener ikke å spekulere i kvaliteten på studiene i Norge i forhold til i østblokkland, men tenker fortrinnsvis på det å generelt innfinne seg med noe annet en førstevalget sitt :)

Endret av Szmekken
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Jeg prøvde meg selv på R1 først, men fant ut at S1+S2 var mye lettere for meg personlig. Da får du også 0,5 ekstra realfagspoeng.

 

Om du er åpen for Bergen eller Tromsø er jeg sikker på at du kan klare å komme inn selv med en 3er i nynorsk, om det er den eneste karakteren under 5. Ja, du må kanskje betale 10 tusen for et kurs i fysikk (jeg tok fysikk 1 på bjørknes i Oslo og endte opp med 6er, svært fornøyd med kurset), men den summen kommer du til å le hele veien til banken av når du går på medisin i Norge og betaler 560 kroner i studentavgift i semesteret kontra 20-60 tusen i utlandet!!!

 

Jeg har nettopp fått bra nok konk.poeng selv, noe som tok meg lang tid da jeg ikke gikk realfag på vgs og dermed ikke kunne søke i førstegangsvitnemålskvoten, men jeg så slik på det: Om jeg gikk for utlandet kunne jeg ha lett kommet inn, men med strykprosenten der nede måtte jeg fortsette å kjempe en hard kamp i 6 år til. Om jeg først kommer inn i Norge så er det overveiende sannsynlig at jeg kommer til å klare å fullføre. Og du er jo sykepleier! En god del av pensum kommer antagelig til å være ting du allerede kan som muligens vil tillate deg å ha en forholdsvis stor deltidstilling de første årene ved siden av studiene, så jeg hadde virkelig ikke tenkt to ganger over kostnaden av privatistundervisning. Tilsammen har jeg tatt litt over 20 privatisteksamner, så ditt "prosjekt" høres ikke veldig omfattende ut.

 

Ok. Takk for info. Nei det er nok overkommelig, men er nok mest utålmodig. Er 25 nå. Må vente til jeg er 27 før jeg kan komme i nærheten av nok poeng vil jeg tro. Må tygge litt på denne. Søker Martin/Slovakia i år, bare for å se om jeg kommer inn, men vil nok også melde meg opp i noen privatistfag og forløpende vurdere mulighetene.

 

Kjenner jo til turnusproblematikken som kan oppstå når man kommer med grad fra utlandet, men jeg tror jeg stiller sterkt i LiB-søknadsrundene med sykepleierutdanning i tillegg til med.grad fra Slovakia, pluss en del arbeidserfaring fra psykiatri, sykehus, sykehjem og barnevern.

 

Samtidig er det veldig riktig som du sier; satser jeg, kan jeg med litt tid og tålmodighet sikkert komme inn i Norge.

Lenke til kommentar

Tenkt deg hvertfall meget nøye om før du eventuelt velger å studere i utlandet fordi du ikke kommer inn i Norge. Jeg startet å studere medisin i et østblokkland fordi jeg ikke var dyktig nok til å komme inn her. Jeg skjønte raskt at følelsen av å være/bli værende på et "b-lag" ikke var forenlig med mine ambisjoner og mål for selvrealisering.

 

Jeg sluttet etter snaue to måneder, måtte bite i det sure eplet, og tok opp nødvendige fag for å komme på nivå med norske medisinstudenter. I dag studerer jeg i Oslo, og kunne ikke ha vært mer fornøyd med studenttilværelsen.

 

Jeg mener ikke å spekulere i kvaliteten på studiene i Norgen i forhold til i østblokkland, men tenker fortrinnsvis på det å generelt innfinne seg med noe annet en førstevalget sitt :)

 

Ser denne. Jeg tenker litt som deg, men tenker også at det ikke vil bety så mye 10år frem i tid hvilket språk diplomet mitt er skrevet på, og at jeg nok har en finfin LiS-stilling på det tidspunktet, med mange gode Norgeutdannede og utenlandsutdannede kolleger. Kvaliteten i Østeuropa tror jeg er minst like god, men det er mer det psykososiale aspektet ved utenlandsstudier (langt fra familie og venner), og lavstatus-stemplet som trekker ned.

Lenke til kommentar

1. Hva slags legespesialisering er best betalt?

2. Kan man spesialisere seg i hva man vil, eller er det slik at "hm, nå om dagen er det kun ledige LiS-stillinger i nefrologi og medisinsk biokjemi så da må jeg velge en av dem gitt"?

 

1. Dette varierer fra sykehus til sykehus, fra avdeling til avdeling og noen ganger mellom leger innad i samme avdeling. Med andre ord et umulig spørsmål å svare på. En betydelig andel av lønningen til sykehusleger er vaktbetalingen og her vil nødvendigvis arbeidsturnusen din avgjøre mye.

 

En ansatt på et Universitetssykehus vil foreksempel kunne tjene mindre enn en lege som er ansatt på et mindre sykehus hvor det er færre leger som deler på vaktene. Når man blir overlege er det også muligheter for å forhandle frem personlige avtaler - om du har spesialkompetanse på et spesielt type inngrep som få eller ingen andre på avdelingen har kan du få en bedre avtale.

 

Det som virkelig gir fete lønninger er mulighetene for å jobbe innen det private. De best betalte legene i Norge er nok øyeleger som jobber privat med laserbehandling og private plastikkirurger. Andre spesialiteter som jobber privat kan også få meget høye lønninger. Her snakker vi 3+ millioner i året, merk at dette utgjør en veldig liten andel av norske leger.

 

2. Teoretisk sett kan man bli hva som helst. Det utlyses kontinuerlig LIS-stillinger innen de fleste fagfelt. Noen fagfelt er veldig små i Norge og her blir det vanskelig om du ikke har gode kontakter og/eller en spesielt god CV. Da tenker jeg kanskje særlig på nevrokirurgi.

Lenke til kommentar

 

 

1. Dette varierer fra sykehus til sykehus, fra avdeling til avdeling og noen ganger mellom leger innad i samme avdeling. Med andre ord et umulig spørsmål å svare på. En betydelig andel av lønningen til sykehusleger er vaktbetalingen og her vil nødvendigvis arbeidsturnusen din avgjøre mye.

 

En ansatt på et Universitetssykehus vil foreksempel kunne tjene mindre enn en lege som er ansatt på et mindre sykehus hvor det er færre leger som deler på vaktene. Når man blir overlege er det også muligheter for å forhandle frem personlige avtaler - om du har spesialkompetanse på et spesielt type inngrep som få eller ingen andre på avdelingen har kan du få en bedre avtale.

 

Det som virkelig gir fete lønninger er mulighetene for å jobbe innen det private. De best betalte legene i Norge er nok øyeleger som jobber privat med laserbehandling og private plastikkirurger. Andre spesialiteter som jobber privat kan også få meget høye lønninger. Her snakker vi 3+ millioner i året, merk at dette utgjør en veldig liten andel av norske leger.

 

2. Teoretisk sett kan man bli hva som helst. Det utlyses kontinuerlig LIS-stillinger innen de fleste fagfelt. Noen fagfelt er veldig små i Norge og her blir det vanskelig om du ikke har gode kontakter og/eller en spesielt god CV. Da tenker jeg kanskje særlig på nevrokirurgi.

 

Takk for god info!

Lenke til kommentar

Altså, jeg fikk i sin tid fritak for verneplikt fordi jeg ikke var motivert til å avtjene førstegangstjeneste, samt at jeg har allergi i vårmånedene.

 

Nå har jeg imidlertid fått et skriv hvor forsvaret kan meddele at fritaket er opphevet fordi jeg studerer medisin. Det står at jeg vil bli innkalt til kursing underveis i studiet, og at jeg må tjenestegjøre ved endt utdanning.

 

Er dette noe alle medisinstudenter som ikke allerede har avtjent førstegangstjeneste får?

 

Det er vel unødvendig å bemerke at jeg ikke akkurat er utpreget begeistret for dette :(

Lenke til kommentar

Altså, jeg fikk i sin tid fritak for verneplikt fordi jeg ikke var motivert til å avtjene førstegangstjeneste, samt at jeg har allergi i vårmånedene.

 

Nå har jeg imidlertid fått et skriv hvor forsvaret kan meddele at fritaket er opphevet fordi jeg studerer medisin. Det står at jeg vil bli innkalt til kursing underveis i studiet, og at jeg må tjenestegjøre ved endt utdanning.

 

Er dette noe alle medisinstudenter som ikke allerede har avtjent førstegangstjeneste får?

 

Det er vel unødvendig å bemerke at jeg ikke akkurat er utpreget begeistret for dette :(

 

Legeforeningen har en egen ordning med siviltjenesten så om du sender inn papirer på at du er militærnekter er du, som eneste yrke i verden, garantert og få utøve yrket ditt i tjenestetiden din! Du vil altså få muligheten til å jobbe på et sykehus du selv velger, for ræva lønn, men i det minste nyttig erfaring. Det ville jeg gjort! Jeg tok min siviltjenste på Ullevål (men ikke som lege).

Lenke til kommentar

Altså, jeg fikk i sin tid fritak for verneplikt fordi jeg ikke var motivert til å avtjene førstegangstjeneste, samt at jeg har allergi i vårmånedene.

 

Nå har jeg imidlertid fått et skriv hvor forsvaret kan meddele at fritaket er opphevet fordi jeg studerer medisin. Det står at jeg vil bli innkalt til kursing underveis i studiet, og at jeg må tjenestegjøre ved endt utdanning.

 

Er dette noe alle medisinstudenter som ikke allerede har avtjent førstegangstjeneste får?

 

Ja, etter at Forsvaret la om VAB-ordningen i 2010 ble det økt innsats for å kapre leger. Ikke alle får det (kvinner og utenlandske statsborgere er unntatt en masse, f.eks.).

 

Legeforeningen har en egen ordning med siviltjenesten så om du sender inn papirer på at du er militærnekter er du, som eneste yrke i verden, garantert og få utøve yrket ditt i tjenestetiden din! Du vil altså få muligheten til å jobbe på et sykehus du selv velger, for ræva lønn, men i det minste nyttig erfaring. Det ville jeg gjort! Jeg tok min siviltjenste på Ullevål (men ikke som lege).

 

Dette hadde vært sant, hvis det ikke var for at siviltjenesten ble nedlagt fra og med 1. juni 2012. Erklæring om at man er militærnekter vil nå bare føre til dimisjon.

 

(Men merk at Forsvaret er rimelig i beita for leger, så du må regne med at en militærnektererklæring vil bli intensivt gjennomgått og sammenholdt med militærnekterlovens vilkår. Skaff kompetent bistand hvis du vurderer dette.)

 

 

Undertegnede er for øvrig sær nok til å søke opptak som VAB-befal selv (riktignok ikke som lege), bare for å ha det sagt.

Lenke til kommentar

...

 

Takk for svar :)

 

Håper da ikke det. Når fikk du brevet?

 

Det kom i slutten av uken, men fikk ikke lest det før i dag.

 

-

 

Men, sagt at jeg ikke kommer unna. Har noen erfaring fra dette? Er det så ille som jeg ser for meg?

 

Edit: Dette besvarer vel egentlig spørsmålet mitt. Fem ukers grunnleggende soldatutdanning!?

 

Flott ...

Endret av Szmekken
Lenke til kommentar

Dette hadde vært sant, hvis det ikke var for at siviltjenesten ble nedlagt fra og med 1. juni 2012. Erklæring om at man er militærnekter vil nå bare føre til dimisjon.

 

(Men merk at Forsvaret er rimelig i beita for leger, så du må regne med at en militærnektererklæring vil bli intensivt gjennomgått og sammenholdt med militærnekterlovens vilkår. Skaff kompetent bistand hvis du vurderer dette.)

 

 

Undertegnede er for øvrig sær nok til å søke opptak som VAB-befal selv (riktignok ikke som lege), bare for å ha det sagt.

 

Ok, det visste jeg ikke :) Men når jeg søkte om dette var det bare å printe ut et skjema og skrive under, det kan da ikke være så mye å intenst gjennomgå?

 

Høres ut som et lettvint måte å slippe!

Lenke til kommentar

Noen som har hatt OSCE-EKSAMEN 3.semester i Oslo her?

 

Hvordan var vanskelighetsnivået? Er det mye detaljspørsmål, er det korte spørsmål? Er de praktiske oppgavene vanskelige?

 

Det er

3 fysiologistasjoner - dette er vel blodkurs? (var frivillige respirasjonskurs i år, og immunologi-bolken er tatt ut fra oscen).

10 anatomistasjoner (ikke preparater, fordi de fleste ikke var "gode" lenger).

3 propedeutikkstasjoner

3 mikrobiologistasjoner

6 patologistasjoner (får kun bilder, da det ikke var mulig å se på preparater).

 

Man hører så mye skrekkhistorier rundt denne, er det virkelig så ille? Man må ha 65 % i hver blokk for å bestå.

 

Erfaringer?? Tips?

Lenke til kommentar

Edit: Dette besvarer vel egentlig spørsmålet mitt. Fem ukers grunnleggende soldatutdanning!?

 

Fem ukers grunnleggende soldatutdanning: Militær bekledning, kryping, åling, skyting, og andre grunnleggende soldatferdigheter. Så tre uker ledelseskurs (sanitetsoffiserskurs). Så litt utdanning innen Forsvarets spesielle medisinske utfordringer (herunder FSAN P6 - Google det hvis du har lyst, der står det faktisk en del om hvordan Forsvaret tenker mtp helse). Så tjeneste som fagoffiser - sesjonslege, baselege, et cetera...

 

Ok, det visste jeg ikke :) Men når jeg søkte om dette var det bare å printe ut et skjema og skrive under, det kan da ikke være så mye å intenst gjennomgå?

 

Vilkårene i militærnekterloven er overraskende strenge, hvis Forsvaret først vil ha deg blir du fort innkalt til intervju m.m. for å avdekke om du er en "passermegbestpasifist" eller ikke...

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

Vilkårene i militærnekterloven er overraskende strenge, hvis Forsvaret først vil ha deg blir du fort innkalt til intervju m.m. for å avdekke om du er en "passermegbestpasifist" eller ikke...

 

Men vilkåerne er jo latterlig lett å oppfylle. Dette husker jeg godt da jeg på den tiden hadde et ønske om å bli politi, men fant ut at det overaskende nok ikke var uforenlig med militærnekting. De krever at man tar avstand fra vold, men det gjelder ikke selvforsvar på vegne av seg selv eller andre! Hvem er for vold på generelt grunnlag?

 

Det holder også å kun nekte fordi man er i mot klasebomber. Hvem er for klasebomber?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...