Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Her er greia. Pensum i Slovakia/Tjekkia/Ungarn er mer eller mindre likt som i Norge. Jeg har sett over kompendier som brukes på UiO. Medisin er Medisin.

 

Østblokken har 2 problemer. Menneskene. Det sier seg selv at noen som hadde 4.5-5 i snitt fra VGS vil bruke mer tid, iallefall de første 2 årene. Da vedkommende veldig sannsynlig har dårligere studieteknikk. Og mye av problemet vårt er kaos, usikkerhet om hva som pensum til prøver etc.

 

Det neste problemet er den enorme mengden svadafag/opplegg som vi har. Hvor man f.eks pugger strukturer et år, har eksamen. Og først neste år lærer seg metabolismen(og igjen strukturene) til den samme aminosyren/hva som helst sukkeret.. etc...

 

Og en siste ting. De fleste Skandinavere behersker aldri det lokale språket godt nok til å snakke med pasienter.

 

 

Det jeg hadde støttet er at.. Alle som skal praktisere i Norge må ta en prøve før de kan gjøre dette. At disse prøvene er avsluttende eksamen, eventuelt er ment å bli tatt rett etter avsluttende eksamen på de norske fakultetene. Da kvalitetssikrer man. Men tror jeg hadde blitt forhatt av både de i Norge og utlandet som jeg frontet dette offentlig.

 

Helt enig. Det skulle vært obligatorisk med en kompentanseprøve slik som USMLE Step 3, hvor 3/4 er flervalg og 1/4 er case-basert. Noe grunnleggende anatomi, fysiologi og farmakologi burde også inkluderes. Resultatet en får, kan man da bruke til å søke på turnusstillinger.

 

Dette ville ha spart sykehusene for mye usikkerhet rundt ansettelskriterier for turnusstillinger, da fagplaner og karaktersystemer er ulike både innad og utenfor Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Helt enig. Det skulle vært obligatorisk med en kompentanseprøve slik som USMLE Step 3, hvor 3/4 er flervalg og 1/4 er case-basert. Noe grunnleggende anatomi, fysiologi og farmakologi burde også inkluderes. Resultatet en får, kan man da bruke til å søke på turnusstillinger.

 

Dette ville ha spart sykehusene for mye usikkerhet rundt ansettelskriterier for turnusstillinger, da fagplaner og karaktersystemer er ulike både innad og utenfor Norge.

 

 

Altså fagprøven som leger fra utenfor EU må ta for å kunne arbeide i Norge? Samme som for noen år siden VAR obligatorisk?

Lenke til kommentar

@cuadro: Det er klart at én erfaring ikke er nok til å skremme meg, men den må jo tas med for det. Jeg skjønner at Den Almennes erfaringer ikke nødvendigvis er representative for hele Helsenorge, samt at hans/hennes framstillinger preges av utilslørt bitterhet. Når det er sagt, hadde det jo vært fint om noen andre turnus-/assistentleger kan belyse situasjonen.

 

Som jeg nevnte i stad, så er det ikke første gang jeg hører at det kan bli flere leger enn jobber (jeg vet ikke i hvilken grad dette er et problem), og overdreven bruk av vikariater er utelukkende negativt for arbeidstakere. Jobbsikkerhet er viktig for alle og enhver. Jeg ønsker å bli lege, men det er ikke slik at jeg vil selge sjela mi heller. Jeg er fullstendig klar over at det er et yrke som krever en større del av livet ditt enn de fleste andre, men et sted går grensen.

 

Det er ikke slik at dommedagsprofetier går inn på meg, men jeg ønsker å vite hva jeg kan forvente ved å begynne på Medisin, slik at jeg kan ta et informert valg :)

 

Hei,

 

Jeg studerer i Norge og kan bekrefte at mye av det den allmenne skriver stemmer. Det er satt på spissen, men essensen er riktig. Dersom du velger legeyrket går til følgende:

 

- Et estimert overskudd av leger frem til minst 2017, og dette overskuddet vil forplante seg oppover i hierarkiet etter hvert som denne flokken aldres. Allerede nå tegner det seg et bilde av at det blir vanskelig å få søknadsbasert turnusplass siden alle må gjennom denne flaskehalsen.

 

- Midlertidig stilling dersom du jobber på sykehus, dvs 50% av sykehuslegene går i midlertidig stillinger. Dette er primært i ass lege-sjiktet, og jeg hørte senest om en på riksen som hadde gått 6 år i midlertidig vikariat. Dette reduserer mulighetene for en forutsigbar økonomi, muligheter for huslån og planlegging av familie.

 

- Dårlig lønnsvilkår sett mot lengden på utdannelsen, ansvaret på jobben og stillingsvern. Det henger sammen med de to punktene over. Samhandlingsreformen setter et implisitt tak på antall pasienter, og dermed inntjening. Så fastlege er heller ikke gunstig lenger.

 

- En generelt økende mistillit fra pasienter som tror de kan alt bare fordi de har søkt litt på Google. Dette er legelisten.no et godt eksempel på, og burde tjene som et advarsel på hva fremtiden vil bringe.

 

- Et studium der pensum ikke er vanskelig å forstå, men som krever at du leser veldig mye da det forventes et stort detaljnivå på mange ting. Det holder ikke å kunne ting halvveis.

Endret av ti-guru
Lenke til kommentar

- En generelt økende mistillit fra pasienter som tror de kan alt bare fordi de har søkt litt på Google. Dette er legelisten.no et godt eksempel på, og burde tjene som et advarsel på hva fremtiden vil bringe.

 

Det er berre rett og rimeleg at pasientar skal få ta sitt eige standpunkt når det er deira eiga liv og helse det er snakk om. Forbløffande mange legar vert fornærma når fortvila, kroniske sjuke pasientar utfordrar autoriteten deira.

 

Korleis er legelisten.no eit døme på at pasientar "trur dei kan alt"? Legelisten.no er ein informasjonsnettstad for pasientar som vil unngå å få ein frekk eller ubehageleg fastlege. Eg ser få personar der som hevdar dei kan noko om medisin.

Lenke til kommentar

Korleis er legelisten.no eit døme på at pasientar "trur dei kan alt"? Legelisten.no er ein informasjonsnettstad for pasientar som vil unngå å få ein frekk eller ubehageleg fastlege. Eg ser få personar der som hevdar dei kan noko om medisin.

 

Absolutt, og tanken bak Legelisten.no har definitivt noe for seg. Men det oppstår et problem når fastleger rangeres dårlig fordi han eller hun er tilbakeholden med antibiotika, benzodiazepiner og lignende, og anklages for å "ikke høre etter" eller "ha dårlig tid". Kan vi risikere at leger trosser medisinske anbefalinger for å bli populære hos pasientene?

Lenke til kommentar

Absolutt, og tanken bak Legelisten.no har definitivt noe for seg. Men det oppstår et problem når fastleger rangeres dårlig fordi han eller hun er tilbakeholden med antibiotika, benzodiazepiner og lignende, og anklages for å "ikke høre etter" eller "ha dårlig tid". Kan vi risikere at leger trosser medisinske anbefalinger for å bli populære hos pasientene?

 

Kan man sikkert, men er ikke det en naturlig følge av at tilgangen til reell informasjon om Legers faglige kunnskaper er nesten ikke-eksisterende for brukeren?

 

AtW

Lenke til kommentar

Jøye meg, 260 sider på denne tråden så unnskyld meg om noen har svart på dette spørsmålet.

 

Jeg har planer om å søke meg inn på medisinstudier i Ungarn i 2013. Skulle gjerne gjort det i Norge men å skaffe en bra nok poengsum til å komme inn hadde tatt meg 1-2 år til. Dessuten har jeg ikke lyst til å bo i norge siden jeg ikke er så forferdelig begeistret over folkene og kulturen her. Jeg er ikke norsk så jeg er vant til en mye mer åpen kultur, nordmenn er greie, men de er litt kalde og avlukket og vanskelig å bli kjent med. Dessuten drikker de som noen svin!

 

Jeg har hørt masse om hvordan det er å studere medisin, hvor hardt det er og hvor mye stoff man må gå igjennom.

 

Et generelt rykte jeg har fått med meg at folk leser nonstop gjennom hele døgnet, gjerne ved bruk av medikamenter osv for å klare eksamen.

 

Kan dette bli unngått om man jobber mye, jevnt og trutt gjennom hele semesteret?

 

Eller er medisinstudiet rett og slett så hardcore at å bruke absolutt all fritiden sin på å lese er noe man må gjøre?

 

Jeg ser f.eks på Andreas Lødrup (verdensmester i kickboxing) som har klart seg fint gjennom medisinstudiene ved siden av en topp-idrettskarriere. Uten tvil veldig imponerende - men hvis han bruker 15-20 timer på trening i uka - må jo folk kansje ta litt hardt i når de snakker om hvor tidskrevende og energikrevende medisinstudiet er?

 

Takk for svar på forhånd! :)

Lenke til kommentar

Og ja et spørsmål til:

 

Dere som har studert medisin i utlandet - hvilke forberedelser gjorde dere med tanke på den engelske fagterminologien?

 

Det er jo opptaksprøver til medisin i Ungarn - og da må jeg selvfølgelig kunne alle biologiske og kjemiske begreper og navn på engelsk.

 

Jeg ser Bjørknes har kurs - men det har jeg verken tid eller råd til.

Lenke til kommentar

Jøye meg, 260 sider på denne tråden så unnskyld meg om noen har svart på dette spørsmålet.

 

Jeg har planer om å søke meg inn på medisinstudier i Ungarn i 2013. Skulle gjerne gjort det i Norge men å skaffe en bra nok poengsum til å komme inn hadde tatt meg 1-2 år til. Dessuten har jeg ikke lyst til å bo i norge siden jeg ikke er så forferdelig begeistret over folkene og kulturen her. Jeg er ikke norsk så jeg er vant til en mye mer åpen kultur, nordmenn er greie, men de er litt kalde og avlukket og vanskelig å bli kjent med. Dessuten drikker de som noen svin!

 

Jeg har hørt masse om hvordan det er å studere medisin, hvor hardt det er og hvor mye stoff man må gå igjennom.

 

Et generelt rykte jeg har fått med meg at folk leser nonstop gjennom hele døgnet, gjerne ved bruk av medikamenter osv for å klare eksamen.

 

Kan dette bli unngått om man jobber mye, jevnt og trutt gjennom hele semesteret?

 

Eller er medisinstudiet rett og slett så hardcore at å bruke absolutt all fritiden sin på å lese er noe man må gjøre?

 

Jeg ser f.eks på Andreas Lødrup (verdensmester i kickboxing) som har klart seg fint gjennom medisinstudiene ved siden av en topp-idrettskarriere. Uten tvil veldig imponerende - men hvis han bruker 15-20 timer på trening i uka - må jo folk kansje ta litt hardt i når de snakker om hvor tidskrevende og energikrevende medisinstudiet er?

 

Takk for svar på forhånd! :)

 

Jeg har ikke finne igjen noen kilde på dette, men jeg har tidligere lest at mange toppidrettsutøvere som tar studier ved siden av sin idrettskarriere ofte får et tilrettelagt løp slik at de skal få tid til begge deler. Hva denne tilretteleggingen innebærer, vet jeg ikke, men å studere utover normert tid kan vel muligens være en løsning for disse.

 

Hvor vanskelig medisinstudiet er, vil jeg også si er veldig individuelt. Noen tar til seg ting enklere enn andre og behøver ikke å bruke så mye tid på studier, mens andre gjerne må lese om og om igjen for at det skal sitte. Spørsmålet om hvor mye tid man må bruke til studier, vil derfor være mest hensiktsmessig å spørre seg selv.

Lenke til kommentar

Et generelt rykte jeg har fått med meg at folk leser nonstop gjennom hele døgnet, gjerne ved bruk av medikamenter osv for å klare eksamen.

 

Kan dette bli unngått om man jobber mye, jevnt og trutt gjennom hele semesteret?

 

Eller er medisinstudiet rett og slett så hardcore at å bruke absolutt all fritiden sin på å lese er noe man må gjøre?

Her må vi nok skille mellom utlandet og Norge. Jeg er ikke så godt kjent med studiene i utlandet, men det er stort sett derfra jeg hører rykter om 24/7 og medikamenthjelp fra farmasøystudentene... Mitt inntrykk er i alle fall at utenlandsstudentene leser mer. Dog har de også kortere semestre, så det blir mer intensivt.

 

I Norge så er det på ingen måte 24/7 lesing, det er unntakene. De fleste som kommer inn i Norge har såpass bra karakterer at man har vist at man kan tilegne seg kunnskap på en effektiv måte i alle fall mtp eksamen. Noen har klisterhjerner, noen er smarte, noen leser mye jevnt og trutt. Grunnen til at norske medisinstudenter klager over hvor mye de studererer, er nok at mange leser 12 timer i døgnet de siste ukene før eksamen, men i gjennomsnitt blir det nok langt fra så mye. Ikke minst har vi lange semestre når man sammenligner med mesteparten av de andre akademiske studieretningene, samt at vi nok leser gjennomsnittelig en del mer enn disse. I tillegg at vi gjør dette over 6 år gjør at man blir lei, og det føles som man ikke har gjort noe annet enn å lese de siste årene. I tillegg må de fleste jobbe ved siden av studiene for at pengene skal strekke til.

 

Personlig har jeg aldri vært noen 6'er elev i alle fag, ikke bruker jeg mer tid på studiene enn en vanlig arbeidsuke i snitt i løpet av ett semester, ikke bruker jeg stimulantia, jeg har barn og pendler 1 time hver dag. Jeg har aldri strøket på en eneste eksamen.

 

Håper det hjalp noe.

Endret av Ehtele
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei alle medisinere :) Ser at dette er en veldig lang tråd, så det er sikkert noen som har stilt samme spørsmål som meg før, men here it goes:

 

Jeg går sisteåret på vgs, og vil studere medisin til høsten. Jeg har gode nok karakterer til å komme inn i Norge, men planlegger å studere i Sverige av diverse årsaker. Men så, etter å ha lest utallige forumtråder og artikler om framtidens arbeidsmarked og mulig overskudd av leger, har jeg blitt litt usikker. Stemmer det at det vil bli vanskeligere for de som har studert i utlandet (selv i land som Sverige, der universitetene anses som veldig gode) å få jobb i Norge etter endt studie? Er det noen der ute som har vært/er i den situasjonen, og kan fortelle meg om sine erfaringer, hadde jeg blitt veldig glad :)

Lenke til kommentar

Hei alle medisinere :) Ser at dette er en veldig lang tråd, så det er sikkert noen som har stilt samme spørsmål som meg før, men here it goes:

 

Jeg går sisteåret på vgs, og vil studere medisin til høsten. Jeg har gode nok karakterer til å komme inn i Norge, men planlegger å studere i Sverige av diverse årsaker. Men så, etter å ha lest utallige forumtråder og artikler om framtidens arbeidsmarked og mulig overskudd av leger, har jeg blitt litt usikker. Stemmer det at det vil bli vanskeligere for de som har studert i utlandet (selv i land som Sverige, der universitetene anses som veldig gode) å få jobb i Norge etter endt studie? Er det noen der ute som har vært/er i den situasjonen, og kan fortelle meg om sine erfaringer, hadde jeg blitt veldig glad :)

 

 

Uansett hvor du studerer går du til en tøff og usikker fremtid

Endret av technicality
Lenke til kommentar

Uansett hvor du studerer går du til en tøff og usikker fremtid

Jepp! Men ingen vet hva fremtiden vil bringe. Ifølge min far, som ble utdannet på 70-tallet, trodde man også da at det ble utdannet for mange leger: "Et sykehus kan da aldri trenge mer enn 3-4 overleger!"... (På sykehuset der jeg jobber nå er det over 50 overleger.) Akkurat nå er situasjonen vanskelig for mange nyutdannede leger, spesielt i sentrale strøk. Mange tror at dette vil bli enda verre i årene fremover. Men ingen vet! Vil du virkelig bli lege, bør du studere medisin. Ønsker du god økonomi og høy status, er det imidlertid høyst usikkert om medisinstudiet er den riktige veien å gå...

 

Mvh Jultomten

Lenke til kommentar

 

Jepp! Men ingen vet hva fremtiden vil bringe. Ifølge min far, som ble utdannet på 70-tallet, trodde man også da at det ble utdannet for mange leger: "Et sykehus kan da aldri trenge mer enn 3-4 overleger!"... (På sykehuset der jeg jobber nå er det over 50 overleger.) Akkurat nå er situasjonen vanskelig for mange nyutdannede leger, spesielt i sentrale strøk. Mange tror at dette vil bli enda verre i årene fremover. Men ingen vet! Vil du virkelig bli lege, bør du studere medisin. Ønsker du god økonomi og høy status, er det imidlertid høyst usikkert om medisinstudiet er den riktige veien å gå...

 

Mvh Jultomten

 

 

Godt sagt, hvilken region jobber du ved forresten?

Lenke til kommentar

Lol, er litt nysgjerrig og sett litt på stillinger til legejobber. Er noe jeg lurer på når det gjelder vaktsystemet på sykehus. F.eks på en LIS stilling i nevrokirurgi står det 7-delt primærvakt.. Hva betyr dette?

 

Det betyr at vaktene deles på syv assistenleger. Hvor mye jobbing dette blir avhenger da av hvordan avdelingen er organisert. Noen har tilstedevakt, noen hjemmevakt, noen har ikke vakt i helgene osv. Primærtvakt betyr at du er førstelinjen for din avdeling. Du tar i mot pasientene og tar kontakt med overlegen (bakvakta) når du trenger svar på spørsmål, skal operere osv.

 

For de nevrokirurgiske avdelingen er jeg temmlig sikker på at det er full vaktbelastning, altså tilstedevakt 24 timer i døgnet. Hvordan denne kabalen blir varierer voldsomt og det er nok forskjellig fra alle de ulike sykehusene, men det kan foreksempel se slik ut:

Ca. 1 nattevakt i uken (19-24t). Inkl. helgevakt hver 3.-4. helg og da kanskje fredag + søndag en helg og lørdag en helg. 19t er egentlig maks, men dette syndes det regelmessig mot og 24timers vakter er ikke uvanlig.

 

Dette er utgangspunktet. Så kommer alle vakansvaktene grunnet sykdom, kurs og gudene vet hva.

 

På alle ukedager du ikke har vakt jobber du vanlig dag (i utgangspunktet 8-16), som vanligvis blir mer fordi operasjoner ofte tar lengre tid enn planlagt. Om man får betalt for overtiden er litt varierende, men det er ikke uvanlig at det er en uskrevet regel at man ikke belaster avdelingen for slik overtid. I hvertfall ikke alt.

 

Etter en nattevakt (19-24t) har man i utgangspunktet fri. Jeg sier i utgangspunktet fordi man må igjennom en laang liste operasjoner for å bli spesialist i nevrokirurgi. Skal man ha sjans på å komme i mål med spesialiseringen i løpet av normert tid må man bruke "fritiden" på å operere. Det betyr gjerne at man blir igjen etter nattevaktene og slenger seg med på operasjoner.

 

Ett unødvendig langt svar på et kort spørsmål. Hvor mye jobber nevrokirurgene totalt? Har ikke jobbet der selv, men kjenner noen og 60-65t i uken i snitt er ikke en overdrivelse, kanskje mer i løpet av spesialiseringen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...