Gå til innhold

Prekestolen - løst og fast om tro


Anbefalte innlegg

I filosofi klassen tok foreleseren opp en person ved navn Alvin Plantinga, i forbindelse med "er gudstro irrasjonell?" temaet. Da er det snakk om en gud som konsept, ikke nødvendigvis en religion eller form for doktrine. Jeg lurte på om noen her har noen spesielle meninger om han, er hans argumenter dårlige? Begår han samme sirkulasjons logikk feil som William Lane Craig?

 

Plantinga er omstridt, og mange vil nok hevde at han er en smule forutinntatt, men han er en annerkjent filosof innen sitt område. Han er definitivt mer redelig enn Craig, som ikke er en dyktig filosof, men heller en dyktig debattant.

 

Generelt sett er det dog 2 hovemomenter innen kristen apologetikk:

 

1. Gi gode grunner for å akseptere gudstro som rasjonelt (eller i det minste ikke irrasjonelt).

 

2. Vise at den kristne guden passer overens med gudstroen beskrevet i punkt 1.

 

 

Her iallefall hva jeg har skrevet ned om han under forelesingen (av det jeg rakk)

Begrunnelse: 1) Det fins en fortid og 2) At det fins andre bevisstheter.

Evidenstalisten sier:

Vi trenger alltid et argument for å tro noe.

Plantinga hevder at:

  • Troen på gud er ikke betinget av rasjonelle argumenter for å være rasjonell.
  • Gudstro = properly basic
  • Gudstro er rasjonell, uten at det produserer argumenter for guds eksistens
  • Kjernen av reformert epistemolog

To krav til gudstro: (usikker på om dette var relevant iforhold til hva han mener)

Krav 1: Forankret i en viss erfaring

Krav2: Den er forsvart imot kjente motargumenter

 

Tese:

Hvis troen på guds eksistens er forankret på riktig måte og forsvart mot kjente motargumenter så er gudstroen rasjonell.

Ved slutten ble en fyr ved navn Richard Swinburne nevnt, som kritiserer tankegangen ved at tro spørsmål kan ikke unngås med at religøs tro er sannnsynlig i forhold til den totale evidens.

 

Jeg vil hevde at ingen av argumentene jeg kjenner til er tilstrekkelige for å kalle gudstro rasjonell. Det modale ontologiske argument er sirkulært (det krever en eksemplifisering av Gud for å kunne aksepteres med mindre man allerede har en gudstro), det kosmologiske argument er du sikkert kjent med, og det har helt klart store svakheter og argumentet om at gudstro er tilstrekkelig grunnleggende for å fastslå tro som rasjonelt hviler utelukkende på introspeksjon som en måte å si noe om verden utenfor (noe som nesten selvsagt er feil), og krever i det aller minste en sammenhengende og mer eller mindre unison subjektiv opplevelse for å kunne ha overtalelseskraft (tenk øyenvitner med sprikende forklaringer, og hvordan man per i dag har så mange forskjellige oppfattelser av "Gud" at det skal godt gjøres å lage en liste over alle, samt også alle disse ikke-troende som ikke opplever eller "ser" noen ting).

 

Grunnen for at han likevel er annerkjent, er (etter min oppfatning, ta det med en klype salt) at hans beskrivelser rundt disse temaene er særdeles utfyllende, og hans ontologiske argument (bl.a.) er det beste av denne typen fordi det gjør alle nødvendige antagelser som skal til for å gjøre argumentet logisk gyldig.

 

Craig, på den den andre siden, simpelthen postulerer det samme om og om igjen ad nauseum og stoler mer på pumpehagle-debatt enn å redegjøre for svakhetene i argumentene han spyr ut.

 

For å snakke om noe annet. Jeg la merke til at William Craig har tatt opp mange av tankene til Thomas Aquinas sitt forsøk på å bevise guds eksistens. Argumenter som:

 

1. Bevegelse kan kun eksistere hvis det eksisterer en første beveger -> Første årsak

2. Eksistens av kontingente ting i verden krever en forskjell form for eksistens, nemlig at det eksisterer en nødvendig eksistens. (Gud er utenfor naturen)

3. At det fins grader av verdier, fordrer av at det eksisterer noe som er mest verdifullt (motbevist i forelesningen)

4. Orden i verden peker mot et formålårsak eller mål. Noen må ha ordnet det (verden er skapt, design).

 

 

I grunn er alle disse kosmologiske argumenter..

VIdere på 1. Første årsak

 

1. Hvis X begynner å eksisterer, så fins det en årsak (fallacy?)

2. Ingenting kommer ut av ingenting. (tja, vet vi det med sikkerhet?)

3.X eksisterer ved tidspunkt T, så fins det en årsak, som er forskjellig fra X, for at X eksisterer ved T.

 

Kontigens

1. Hvis det eksisterer kontigente (tilfeldig) værender, så eksisterer en absolutt væren.

2.Det eksisterer en kontigente værender

3. Det eksisterer en absolutt væren (konklusjon) Huff, hjernen min har det litt vondt akkurat nå, men følte for å dele noen av tingene jeg har lært den siste uken. Amir

 

Det morsomme med kosmologiske argument generelt, og jeg tror det var Russell som først bemerket på det, er at de er de verste argumentene som kan tenkes; de begynner med å anta at alt krever en årsak, for så å ende opp med motsatt konklusjon. Prima facie, ikke helt sammenhengende :)

 

Angående Aquinas så jeg liker Philosophy Bro sin oppsumering:

http://www.philosoph...ologica-q2.html

 

Når det gjelder forskjellige varianter samt kjente motforestillinger, så ta gjerne en kikk på SEP artikkelen her:

http://plato.stanfor...gical-argument/

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Fin forklaring der soulless, jeg satt med lignende inntrykk når foreleseren gikk gjennom Plantinga. Hele argumentet virket å ha en ad hoc funksjon, slik som lenken din viser. Vi kan forstå naturen i en veldig stor grad, men så vil noen tilføye gud inn inbildet. Selv hvis man skulle anerkjenne et vesen eller konsept må leve utenfor tid og rom, så kan man ikke bevise eller motbevise dette vesenet sitt eksistens med sin religion.

 

Verifisert: da er det ikke lenger en religion, da er det en annerkjennelse av noe som eksisterer.

Falsifiserert: Gud er falsifisert, like mye som påskeharen. Det er vanskelig å finne bevis på at noe ikke eksisterer, men bevisbyrden ligger likevel på de religiøse, ettersom ingenting peker mot en skaper og hvertfall ikke en vi kjenner til i religionen.

 

Artig han fyren der du sendte link til, I read and summarize so you don't have to!

Endret av amir90 waits for alice
Lenke til kommentar

I filosofi klassen tok foreleseren opp en person ved navn Alvin Plantinga, i forbindelse med "er gudstro irrasjonell?" temaet.

Da er det snakk om en gud som konsept, ikke nødvendigvis en religion eller form for doktrine.

Jeg lurte på om noen her har noen spesielle meninger om han, er hans argumenter dårlige? Begår han samme sirkulasjons logikk feil som William Lane Craig?

 

Alvin Plantinga er blandt dem som satte teistisk tenking på dagsorden igjen. Som han selv sa i et intervju, da han først begynte så ble han sett på som noe for seg selv fordi det var liksom ikke anseelig å anse gudstro som rasjonelt for bare 40-50 år siden, og de som likevel hadde en gudstro holdt det for seg selv.

Han skal ha mye av æren for at dette gradvist har endret seg, spesielt i Amerika og England. Han har vunnet en rekke priser, og blitt tildelt æresgrader av en rekke universiteter for sitt arbeid. Roderick Chisholm sa bl.a. følgende om ham for en 30 års tid siden "Premiere among this new crop of philosophers stands Alvin Plantinga of the University of Notre Dame, a sort of latter–day Anselm, whom the late J. L. Mackie, perhaps one of the most prominent atheists of our day, has facetiously canonized as "St. Alvin."

 

William Lane Craig har gjort mye godt arbeid innenfor religionsfilosofi og omkring tid (hva er tid). Han har utgitt over 30 bøker og over 100 publikasjoner i såkalte peer-reviewed journals. Han er mye omdiskutert blandt ateister for sine debatter, men i miljøer som faktisk har satt seg inn i hans arbeid blir han tatt veldig seriøst. Her er hva filosof og ateist Quentin Smith sier om ham:

"William Lane Craig is a leading philosopher of religion and philosopher of time. A count of the articles in the philosophy journals shows that more articles have been published about Craig's defence of the Kalam argument than have been published about any other philosopher's contemporary formulation of an argument for God's existence"

 

Det er godt å høre at de endelig har fått opp øynene i Norske miljøer også, men hvor er denne sirkulasjons logikk feilen du mener han begår?

Lenke til kommentar

Alvin Plantinga er blandt dem som satte teistisk tenking på dagsorden igjen. Som han selv sa i et intervju, da han først begynte så ble han sett på som noe for seg selv fordi det var liksom ikke anseelig å anse gudstro som rasjonelt for bare 40-50 år siden, og de som likevel hadde en gudstro holdt det for seg selv.

Han skal ha mye av æren for at dette gradvist har endret seg, spesielt i Amerika og England. Han har vunnet en rekke priser, og blitt tildelt æresgrader av en rekke universiteter for sitt arbeid. Roderick Chisholm sa bl.a. følgende om ham for en 30 års tid siden "Premiere among this new crop of philosophers stands Alvin Plantinga of the University of Notre Dame, a sort of latter–day Anselm, whom the late J. L. Mackie, perhaps one of the most prominent atheists of our day, has facetiously canonized as "St. Alvin."

 

William Lane Craig har gjort mye godt arbeid innenfor religionsfilosofi og omkring tid (hva er tid). Han har utgitt over 30 bøker og over 100 publikasjoner i såkalte peer-reviewed journals. Han er mye omdiskutert blandt ateister for sine debatter, men i miljøer som faktisk har satt seg inn i hans arbeid blir han tatt veldig seriøst. Her er hva filosof og ateist Quentin Smith sier om ham:

"William Lane Craig is a leading philosopher of religion and philosopher of time. A count of the articles in the philosophy journals shows that more articles have been published about Craig's defence of the Kalam argument than have been published about any other philosopher's contemporary formulation of an argument for God's existence"

 

Det er godt å høre at de endelig har fått opp øynene i Norske miljøer også, men hvor er denne sirkulasjons logikk feilen du mener han begår?

Nå som jeg tenker meg om, så var ikke sirkulasjons argument riktig. Det er mer det at jeg ikke aksepter hans stadig argumentasjon på aboslutt moralitet. Han gir meg inntrykket at han vil bevise at noe slikt eksisterer og at man trenger religoin for å oppnå det. Altså dogmer, hvor han påpeker at ateismen ikke har dogmer, ergo i seg selv ikke setter en absolutt moralitet, og er derfor ubrukelig, eller ikke praktisk bra.

Han er jo også en av disse som mener at absolutt moralitet er nødvendig for mennesket, jeg personlig mener gode begrunnelser er det som er viktigst.

 

Aboslutt moralitet er ikke bra metaetikk, 3 grunner for at det blir problematisk:

1. Moralens natur blir da mystisk,

2. dens innhold blir vilkårlig, og

3. det er feil type begrunnelse.

Er disse handlingene vi blir beordret av Gud gode fordi han beordrer dem, eller beordrer han dem fordi handlingene er gode (i seg selv) ?

 

Virdere blir det enda mer problematisk :

Fordi (i) det blir en teori om at alt tjener et formål, (ii) en ide om at dette formålet er normdannende, og (iii) antagelsen om at vi kan bli kjent med alle tings formål.

 

Moralen må eksistere utenfor/uavhengig av religion.

 

Det dekker heller ikke alle behov, har jeg lov å eie en slave? Jeg har problemer med å finne budet "du skal ikke eie et menneske". Jeg vet heller ikke om jeg ville ha tilbet en gud som har gjort så mange forferdelig handlinger i fortiden, hvis han beviste sin eksistens, jeg måtte ha akseptert hans eksistens, men tilbet han? Aldri.. Eller kanskje, vil jo ikke brenne i all evighet.

 

Hans utalleser i denne kommentaren om Sandy Hook skyteepisoden, gjorde meg direkte kvalm også. Å bare forestille seg at gud KANSKJE lot dette skje, slik at vi kan huske det ordentlig meningen bak Julen.

http://www.youtube.com/watch?v=TYHd2F3vnL4

 

Annet tema:

Jeg har studert historie, og jeg har vanskelig å begripe at kristne kan lese bibelen, og tro at dette er orginal verket. Eneste verket jeg har hørt som er mest sannsynlig i sitt orginale format, skrevet av forfatteren, er fra rundt år 300 etter kristus død. Men så er det ikke sikkert alle kristne som er klar over dette heller da.

Endret av amir90 waits for alice
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå som jeg tenker meg om, så var ikke sirkulasjons argument riktig.

 

Ok

 

Det er mer det at jeg ikke aksepter hans stadig argumentasjon på aboslutt moralitet. Han gir meg inntrykket at han vil bevise at noe slikt eksisterer og at man trenger religoin for å oppnå det. Altså dogmer, hvor han påpeker at ateismen ikke har dogmer, ergo i seg selv ikke setter en absolutt moralitet, og er derfor ubrukelig, eller ikke praktisk bra.

Han er jo også en av disse som mener at absolutt moralitet er nødvendig for mennesket, jeg personlig mener gode begrunnelser er det som er viktigst.

 

Han har spesialisert seg på kosmologiske gudsargument, men han argumenterer også for det moralske. Jeg har dog aldri hørt han si at han kan bevise det, men selvsagt når det er det han argumenterer for, så begrunner han jo også hvorfor han mener at objektive moralske verdier peker mot Gud. Mange ateist-filosofer er også enig i at dersom det finnes objektive moralske verdier, så gjør disse eksistensen av Gud mer sannsynlig enn det ville vært uten dem. Men selv om man altså mener at objektive moralske verdier eksisterer, så er det ikke et bevis. Det er ingen som tror de kan bevise Guds eksistens idag. Det handler kun om begrunnelse for å akseptere premisser i logiske argumenter som leder til teologiske konklusjoner. Usikker på om du mener at han sier at ateister ikke kan være moralske? Det må du i tilfelle ikke tro, for det påpeker han omtrent hver eneste gang - at han ikke argumenterer for. Ellers enig i at gode begrunnelser er det som er viktigst.

 

Aboslutt moralitet er ikke bra metaetikk, 3 grunner for at det blir problematisk:

1. Moralens natur blir da mystisk,

2. dens innhold blir vilkårlig, og

3. det er feil type begrunnelse.

 

Vil ikke begynne å diskutere dette på feil grunnlag, så kan du utdype hva du legger i disse punktene litt mer?

 

Er disse handlingene vi blir beordret av Gud gode fordi han beordrer dem, eller beordrer han dem fordi handlingene er gode (i seg selv) ?

 

Her kan du se hvordan Craig selv ser på Sokrates spørsmål:

http://www.youtube.com/watch?v=iffPFCCx-iY

 

Virdere blir det enda mer problematisk :

Fordi (i) det blir en teori om at alt tjener et formål, (ii) en ide om at dette formålet er normdannende, og (iii) antagelsen om at vi kan bli kjent med alle tings formål.

 

Igjen, kan du utdype?

 

Det dekker heller ikke alle behov, har jeg lov å eie en slave? Jeg har problemer med å finne budet "du skal ikke eie et menneske".

 

Hva med f.eks. det ene av de 2 budene Jesus sa var de største: Du skal elske din neste som deg selv.

 

Jeg vet heller ikke om jeg ville ha tilbet en gud som har gjort så mange forferdelig handlinger i fortiden

 

Vet ikke akkurat hva du tenker på da, men hva om Han har moralske tilstrekkelige grunner?

Hans utalleser i denne kommentaren om Sandy Hook skyteepisoden, gjorde meg direkte kvalm også. Å bare forestille seg at gud KANSKJE lot dette skje, slik at vi kan huske det ordentlig meningen bak Julen.

 

Jeg hørte ikke hvor han sa at Gud kanskje lot dette skje fordi vi skal huske den ordentlige meningen bak julen. Han trakk en parallell til hva som hendte da Jesus ble født og kongen beordret å drepe alle barn under 2 år - fordi dette også hendte i julen. Videre sa han at all denne ondskapen viser håpet som ligger i julens budskap da Jesus ble født. Altså som en trøstende beskjed til foreldrene av disse barna.

 

Annet tema:

Jeg har studert historie, og jeg har vanskelig å begripe at kristne kan lese bibelen, og tro at dette er orginal verket. Eneste verket jeg har hørt som er mest sannsynlig i sitt orginale format, skrevet av forfatteren, er fra rundt år 300 etter kristus død. Men så er det ikke sikkert alle kristne som er klar over dette heller da.

 

Jeg har ikke studert historie, men jeg tror heller ikke jeg leser originalverket. Det er en oversettelse jeg leser, men originaltekstene er såvidt jeg har fått med meg ifølge historikere skrevet ned fra 1 til 2 generasjoner etter at Jesus levde. Ikke 300 år.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Aftenposten: Misjonærer jaget fra asylmottak

 

Lyver for Jesus?

Tverrkirkelig nettverk (t-net) hevdet å ha skriftlig avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) om misjonering overfor enslige mindreårige ved asylmottak i Asker. Blant annet skal de ha forsøkt å lokke med seg ungdommer på fester som viste seg å være "kirkedisko med religiøs undervisning og bønn" der de unge blir lurt med helbredelse av sykdom som et strategisk ledd i konvertering, de skal også ha fortalt beboere at de måtte konvertere til kristendom for å kunne få positivt svar på sin søknad hos UDI.

Jesus ville nok vært stolt av disse kjernekarene her...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Jesus ville nok vært stolt av disse kjernekarene her...

 

Og, kanskje Obama, også ... det er av sine egne, osv ... ;)

 

]Full Gospel BusinessMe[/url]n, World Mission, Bibelkunn-skapsinstituttet (BKI): See www.bki.no, www.bki.net and http://folk.uio.no/knutsor 18.06.2008 , Et Forvandlet Oslo, Bønnetjenesten for Norge, Kilden Church, Disco Church (DC), American Lutheran Church (ALC), Forsamlingen Arken(FA). Verdens lys (VL) In addition: asylum seekers from the camps in Oslo are spread out over the country, so that converts have to be followed up by local churches where they come. This gives directly and indirectly contact with other churches. In DC asylum seekers get their first meeting with our fellowship, sometimes together with FA; also participation in meetings in FA. Baptism in Kilden and Evangeliesalen Berøa. Much of our activities are going on in ALC, both participation in Sunday worship and social fellowship and special t NET programs. DC pastor Daniel, VL pastor Jan Terje and bishop Leo take part in t NET meetings with song and music,
Lenke til kommentar

Hvorfor er det slik at om to religiøse med forskjellige religioner, eller en ateist for den slags skyld, diskuterer, så handler det alltid om å prøve å overbevise den andre om at sin religion er mer korrekt. Er det så forbanna umulig å respektere at vi tenker og tror forskjellig?

Lenke til kommentar

Hvorfor er det slik at om to religiøse med forskjellige religioner, eller en ateist for den slags skyld, diskuterer, så handler det alltid om å prøve å overbevise den andre om at sin religion er mer korrekt. Er det så forbanna umulig å respektere at vi tenker og tror forskjellig?

Det må da være lov å komme med sine meninger uten at det er respektløst?

Det bør jo ikke være slik at vi må være taus hvis vi mener noe. For meg så ligger dette på samme nivå som om vi skulle diskutere politikk, matvaner, beste bilen, etc.

Lenke til kommentar

Verden går videre, også kunnskapsmessig. Når noen klamrer seg til åpenbare faktafeil a la "jorda er 6000 år" så handler det ikke lengre om respekt, men om å sunn folkeopplysning. Det samme gjelder selvsagt en hel rekke andre anti-vitenskapelige påstander, uansett hvilken religion eller myte som ligger bak.

 

Når det gjelder filosofiske betraktninger og kulturer så handler det ofte om hvem som hevder å inneha den riktige moralen og etikken. Ta f.eks kjønnslemlestelse, abortsaken, hodeplagg eller synet på homofile. Synet på etisk og moralsk riktighet er høyst forskjellig og skaper selvsagt debatt. Slike debatter mener jeg er sunne fordi det koker bort steile holdninger og får folk til å se sakene litt fra andres side. Kanskje man også åpner for å skifte side i saken selv om ens egen religion tradisjonelt har vært steil på den ene siden.

 

Religioner er i konstant endring og danner over tid grener. Noen grener vinner terreng over andre. Mange religioner er i dag utdødd og stadig nye dukker opp. Noen religioner har som helhet gjennomgått store reformasjoner og kvittet seg med gammelt tankegods til fordel for nytt. Slik bør det også være i fremtiden. Både i vitenskapelige spørsmål og etiske/moralske. Derfor bør man ikke tie ned problemer med "respekt", men ha en kontinuerlig debatt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Mor Teresa – kanskje ikke så hellig

 

 

Mange husker kanskje Mor Teresa som selve symbolet for altruisme og barmhjertighet. Men en gjennomgang av dokumentene som finnes om nonnens liv og arbeid tegner et annet bilde, ifølge en pressemelding fra University of Montreal.

 

Mor Teresa grunnla ordenen Missionarys of Charity, som satte opp flere hundre sentre for de aller fattigste. Men forskerne mener mange av menneskene som kom til sentrene ikke mottok den hjelpen de kunne fått, som nok mat, medisinsk behandling og smertestillende midler.

 

Mor Theresa skal selv ha ment at det var en egen verdi i at de fattige led, som Jesus på korset, skriver forskerne.

 

 

De skriver også at forvaltningen av de enorme pengesummene som kom inn til organisasjonen var noe suspekt, og at nonnen hadde overdrevent dogmatiske holdninger, for eksempel til abort, prevensjon og skilsmisse.

 

Alt i alt konkluderer forskerne med at den berømte moderen slett ikke var så hellig som man fikk inntrykk av. De stiller spørsmål om hvorfor Vatikanet har ignorert kritikken som har kommet fram. (Forskning.no/is)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

I desember 1998 hørte Barry Adams en stemme si "Hvis du putter bibelens skrifter i riktig rekkefølge vil de forme et kjærlighetsbrev":

 

Mitt barn,

Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg. (Salme 139, 1)

Jeg vet når du sitter og når du står oppreist. (Salme 139, 2)

Jeg vet om alt du er. (Salme 139, 3)

Til og med hvert eneste hårstrå på hodet ditt vet jeg om. (Matteus 10, 29-31)

For du ble skapt i mitt bilde. (1. Mosebok 1, 27)

I meg lever du, beveger deg og er til. (Apostlenes gjerninger 17, 28)

For du er min slekt. (Apostlenes gjerninger. 17, 28)

Jeg kjente deg allerede før du ble unnfanget. (Jeremia 1, 4-5)

Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen. (Efeserne 1, 11-12)

Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok. (Salme 139, 15-16)

Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo. (Apostlenes gjerninger 17, 26)

Du er skremmende og vidunderlig skapt. (Salme 139, 14)

Jeg vevde deg sammen i din mors mage. (Salme 139, 13)

Og jeg dro deg fram den dagen du ble født. (Salme 71, 6)

Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg. (Johannes 8, 41-44)

Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet. (1. Johannes 4, 16)

Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet. (1. Johannes 3, 1)

Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far. (1. Johannes 3, 1)

Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby. (Matteus 7, 11)

For jeg er den perfekte far. (Matteus 5, 48)

Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd. (Jakob 1, 17)

For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov. (Matteus 6, 31-33)

Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp. (Jeremia 29, 11)

Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet. (Jeremia 31, 3)

Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden. (Salme 139, 17-18)

Og jeg fryder meg over deg med jubel. (Sefanja 3, 17)

Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg. (Jeremia 32, 40)

For du er min verdifulle eiendom. (2. Mosebok 19, 5)

Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot. (Jeremia 32, 41)

Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting. (Jeremia 33, 3)

Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg. (5. Mosebok 4, 29)

Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker. (Salme 37, 4)

For det er jeg som gir deg disse ønskene. (Filipperne 2, 13)

Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå. (Efeserne 3, 20)

For jeg er din største oppmuntrer. (2. Tessaloniker 2, 16-17)

Jeg er også den far som trøster deg under alle dine problemer. (2. Korinterne 1, 3-4)

Når du har hjertesorg, er jeg nær deg. (Salme 34, 19)

Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte. (Jesaja 40, 11)

En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne. (Åpenbaringen 21, 3-4)

Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden. (Åpenbaringen 21, 3-4)

Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus. (Johannes 17, 23)

For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus. (Johannes 17, 26)

Han er det nøyaktige bilde av min eksistens. (Hebreerne 1, 3)

Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, ikke imot deg. (Romerne 8, 31)

Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder. (2. Korinterne 5, 18-19)

Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones. (2. Korinterne 5, 18-19)

Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg. (1. Johannes 4, 10)

Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet. (Romerne 8, 31-32)

Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg. (1. Johannes 2, 23)

Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen. (Romerne 8, 38-39)

Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet Himmelen noen gang har sett. (Lukas 15, 7)

Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far. (Efeserne 3, 14-15)

Mitt spørsmål er: Vil du være mitt barn? (Johannes 1, 12-13)

Jeg venter på deg. (Lukas 15, 11-32)

 

Kjærlig hilsen din himmelske pappa.

DEN ALLMEKTIGE GUD.

Endret av diskusjon_no
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...