Gå til innhold

1kg bly tyngre enn 1kg fjær?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Slipp først en pose med 1kg fjær ned på tærne dine, og deretter gjør du det samme med et blylodd på 1kg.

 

De har samme masse, de veier like mye, men det føles som det er en forskjell ...

8941514[/snapback]

Dette skyldes to ting: Trykk pr overflate, samt luftmotstand.

 

 

Og han kompisen i første-post burde kanskje fulgt litt bedre med i fysikktimene ;-)

Lenke til kommentar

Uten å høre besserwisser ut, så tror jeg ikke dette spørsmålet egentlig har så forferdelig mye med fysikk å gjøre.. det er vel mer et spørsmål om oppfattelsesevnen til den som får spørsmålet ;)

men klart, man kan jo diskutere fysikk i nord og sør uten å bli særlig klokere, spesielt når det er teoretiske emner og mest synsing..

 

leste eksemplet med et 1kg blylodd og en 1kg sekk med fjær..dette er ikke så verst, men hva om vi snur på det?

hva om vi kjevler ut 1kg bly i en liten plate, med volum som tilsvarer 1kg fjær flettet sammen..hvilken av disse faller saktest? :D

Lenke til kommentar
hva om vi kjevler ut 1kg bly i en liten plate, med volum som tilsvarer 1kg fjær flettet sammen..hvilken av disse faller saktest? :D

8941603[/snapback]

Da må man spesifisere ganske mye mer enn det du har gjort her ;-)

Jeg kan godt svare at de vil falle helt likt og være helt korrekt (siden du ikke har spesifisert så tar jeg det for gitt at dette gjøres i vakum)

 

Ellers vil jo svaret være avhengig av luftmotstand, etc.

Lenke til kommentar
Uten å høre besserwisser ut, så tror jeg ikke dette spørsmålet egentlig har så forferdelig mye med fysikk å gjøre.. det er vel mer et spørsmål om oppfattelsesevnen til den som får spørsmålet ;)

men klart, man kan jo diskutere fysikk i nord og sør uten å bli særlig klokere, spesielt når det er teoretiske emner og mest synsing..

 

leste eksemplet med et 1kg blylodd og en 1kg sekk med fjær..dette er ikke så verst, men hva om vi snur på det?

hva om vi kjevler ut 1kg bly i en liten plate, med volum som tilsvarer 1kg fjær flettet sammen..hvilken av disse faller saktest? :D

8941603[/snapback]

 

I luft:

Flærene, blyplata vil sannsynligvis ha større luftmotstand i horisontal retning grunnet at den ikke slipper noe luft gjennom, men på den andre siden vil blyplata ganske raskt mest sannsynligvis innta en vertikal posisjon, der den har veldig liten luftmotstand. Fjæras oppbygning derimot sikrer en viss luftmotstand også i vertikal tilstand.

 

I vann:

Blyet vil synke (så lenge du ikke har laget kanter på det).

Fjærene vil flyte

 

I vakum:

Begge to vil falle like fort.

Lenke til kommentar

Her var det mye tull, som vanlig i dette forumet! Men fortvil ikke - her kommer fasiten:

 

Da 1 kg bly og 1 kg fjær har samme masse, vil tiltrekningskraften mellom de respektive massene og jorda bli akkurat de samme. Forskjellen ligger i oppdrift: Alle vil være enige i at en massiv blyklump vil veie mer enn en klump fjær, hvis man legger dem i en tung væske som vann. Dette var noen inne på - med massetettheten. Fjær i sin naturlige form vil derfor fortrenge mer vann enn en typisk blyklump, hvilket forklarer oppdriften. Denne oppdriften vil også oppstå i luft, men forskjellen blir mye mindre, da luft er mye lettere enn vann. Langt fra jordas overflate - der det nesten ikke er luft - vil de veie det samme.

 

Hvis man klarer å lage et hult legeme av bly som har like lav massetetthet som fjærklumpen, vil de veie det samme uansett, hvis man ser bort fra eventuell kompresjon ved trykkforskjeller.

 

Og for å gjøre det kvantitativt: Forskjellen mellom legemenes blir lik vekten av differansen i fortrengt fluid.

Endret av trøls
Lenke til kommentar
Her var det mye tull, som vanlig i dette forumet! Men fortvil ikke - her kommer fasiten:

 

Da 1 kg bly og 1 kg fjær har samme masse, vil tiltrekningskraften mellom de respektive massene og jorda bli akkurat de samme. Forskjellen ligger i oppdrift: Alle vil være enige i at en massiv blyklump vil veie mindre enn en klump fjær, hvis man legger dem i en tung væske som vann. Dette var noen inne på - med massetettheten. Fjær i sin naturlige form vil derfor fortrenge mer vann enn en typisk blyklump, hvilket forklarer oppdriften. Denne oppdriften vil også oppstå i luft, men forskjellen blir mye mindre, da luft er mye lettere enn vann. Langt fra jordas overflate - der det nesten ikke er luft - vil de veie det samme.

 

Hvis man klarer å lage et hult legeme av bly som har like lav massetetthet som fjærklumpen, vil de veie det samme uansett, hvis man ser bort fra eventuell kompresjon ved trykkforskjeller.

8942087[/snapback]

 

 

Er ikke enig.

 

Et kilo er definert som: Massen av den internasjonale kilogramnormalen som oppbevares i Paris.

 

Dvs at både legeme a, et kilo fjær, og legeme b, et kilo bly er målt ut i fra denne normalen, da vet vi at massen til a = kilogramnormalen, og at massen til b = kilogramnormalen. Derav masse a = masse b.

 

Og for å gjøre det kvantitativt: Forskjellen mellom legemenes blir lik vekten av differansen i fortrengt fluid.

 

 

Altså en 1kg hul kule av bly med volum 2 liter fotrenger 2 liter fluid.

En 1kg solid kule av bly med volum 2dl fortrenger 2 dl fluid.

 

Alstå har den første kula er 10 ganger mer masse enn den andre ?, er det det du prøver å si.

 

 

Slike påstander blir som å si at 80 kg stål bare er 10 kg på månen.

 

Massen er like fult 80 kg stålet har ikke mistet noen atomer på veien fra jorda til månen og har derfor like stor masse som før. Tar man med kg normalloddet til månen og sammenligner igjen, vil ennå stålet ennå ha 80 ganger mer masse enn kg normalen.

Endret av Thorsen
Lenke til kommentar

I vektløs tilstand (f.eks i et romskip i fritt fall) så vil 1 kg (kilogram) fortsatt være 1 kg, fordi gram angir masse, ikke tyngde. Tyngde ble tidligere målt i kp (kilopond). I vektløs tilstand er tyngden null (0 kp), men massen er fortsatt intakt (1 kg). Det finnes fjærede pendler som kan brukes til å måle et objekts masse selv i vektløs tilstand, selv om tyngden er null.

 

Ved Jordas overflate veier 1 kg per definisjon 1 kp (9,81 N). Som trøls påpeker vil objekter med samme masse likevel ha forskjellig oppdrift hvis de har forskjellig massetetthet. 1 kg grantre vil ha samme masse som 1 kg bly, men i vann vil de ha forskjellig tyngde, blyloddet synker, treklossen gjør det ikke. Og som trøls påpeker er det oppdrift i luft også, slik at 1 kg bly vil veie mer enn 1 kg fjær, fordi bly har større massetetthet og dermed mindre volum og overflate enn fjær.

 

1 kg bly og 1 kg har derfor samme masse, men blyet vil veie mere i luft fordi luft gir fjærene mer oppdrift. Men hvis man veier de to massene i vakuum så vil de der også ha samme tyngde, fordi det ikke er noe oppdrift i vakuum.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...