Zelda TP vs Zelda ocarina of time.

[flippant]

Minnene jeg har av å spille A Link to the Past er grunnen til at jeg har lyst på en Wii med Z:TP nå.

 

Det var tider

[Dan_H]

Når jeg ikke helt liker den grafiske utoningen på et spill, styrer jeg unna det, var derfor jeg aldri investerte i GC, men jeg skal investere i en GC kontroll og WW ettervært, for jeg ønsker å se hvordan det er.

 

Bossene i TP var kanskje litt lett, men jeg synes de var uhyre interesang. Selvfølgelig, OoT bossene var og til tider lette. Morpha, Twinrowa, Phantom Ganon, Bongo Bongo, Volvagia etc, jeg synes de var lette og hadde aldri problemer med dem. Jeg synes og at kampen mellom Link og Ganon i OoT er alt for lett til sistekjempe å være, da hadde jeg mer morro med kampen mot Ganondorf i TP.

 

Men uansett, begge spillene er perfekt på vær sin måte. Selv om de er veldig lik på mange punkter, synes jeg TP er vanskeligere. Men stemningsmessig er de begge lik bra.

7624935[/snapback]

 

 

Sistebosskampen i TP er trolig en av de mest spektakulære jeg noen gang har sett. Den er rett og slett veldig bra. Ikke den vanskeligste i verden, men den var storslått.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Når Zelda og Link står ute på Hyrule field, og man ser det smellet, og det viser seg at Ganondorf beseiret Midna. Og han rir på den svarte hesten sin. Det bringet frem gåsehuden.

[Bear^]

Sistebosskampen i TP er trolig en av de mest spektakulære jeg noen gang har sett. Den er rett og slett veldig bra. Ikke den vanskeligste i verden, men den var storslått.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Når Zelda og Link står ute på Hyrule field, og man ser det smellet, og det viser seg at Ganondorf beseiret Midna. Og han rir på den svarte hesten sin. Det bringet frem gåsehuden.

7625760[/snapback]

 

Sistebossen i TP er vanskeligere i forhold til sistebossen i OoT, morro er den og. Jeg håpet hele tiden at jeg skulle få en skikkelig showdown med King of Evil himself, og det fikk jeg jammen ta og.

 

@ Skjul taggen.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ja, når ser du han sitter på hesten med hodeprydet til Midna, da kjente jeg gåsehuden krype langs ryggraden. Og når du da endelig har beseiret The King of Evil, og ser Light spirits teleporte Midna til feltet, og Link springer bort, bare for å finne den virkelig Midna, The Twilight Princess, i den virkelige formen. Så ufattelig bra laget, ble nesten rørt til tårer.

Endret 2. januar 2007 av Bear^

[freke]

I skrivende stund heller jeg mot TP. Godt å få tilbake Epona og suse rundt på Hyrule Field igjen. Og det er bare smil og lykke å se igjen de gode gamle stedene. Kakariko graveyard... Godt å leke likrøver igjen. Lenge siden sist hehe. Men det er vel ikke noen stor margin som skiller OoT og TP. Perler begge to.

[UleDule]

Men stemningsmessig er de begge lik bra.

 

Det er et av de få punktene jeg ikke kan si meg fullstendig enig med deg i. Jeg syntes Ocarina gjennomførte stemningen i mye større grad fordi spilleren fikk et nærere forhold til stedene og personene. Karakterene som fulgte deg gjennom hele spillet hadde sine helt egne melodier og omgivelser. Og det var ofte bare deg og dem.

 

Tenk deg Zelda når du møter henne for første gang. Det er bare deg og henne med Zeldamusikken i bakgrunnen. Hun er mer "folkelig" i oppførsel enn i TP. Hun ler, gråter, spør spørsmål. Gir rett og slett spilleren et mer knytta forhold til seg. Og så er skjer det plutselig at du gjennopplever drømmen din, og ser henne kaste Ocarinaen of Time etter deg, for hun vet hvor den vil lede deg. Og når du blir voksen følger henne deg i en skjult form, som Sheik. En mystisk karakter som lærer deg alle nye Ocarinamelodier og forteller deg om hva som venter deg. Hun har en helt egen melodi som Sheik. Og når du endelig finner ut at det har vært Zelda hele tiden, blir det bare enda mer spesielt. Hele spillet avslutter jo med et siste møte mellom deg og Zelda. Utrolig hvor godt de klarte å knytte en karakter til spilleren ved å sette inn følelser, omgivelser og melodier.

 

Tenk deg Malon som du møter som liten foran Hyrule Castle og i Lon Lon Ranch. Og senere som voksen da du skal skal "hente" Epona. Tenk deg Saria som er besteveninna di. Hun gir deg den første Ocarinaen. Hun viser deg sitt hemmelige sted, der hun forteller om at hun alltid har visst at du var annerledes. Tenk deg Gerudo Fortress, og stemningen der. Musikken. Questen for Ice Arrow. Befrielsen av fangene. Ørkenstormen og jakten på spøkelset før du kommer til et stort, hemmelig, område midt i ørkenen der Spirit Temple holder til. Tenk på alle de andre stedene, melodiene og karakterene. Jeg kan snakke i det uendelige om mine OoT-minner.

 

Ocarinaen i seg selv betyr jo veldig mye for stemningen, og den er dårlig erstatta i Twilight Princess. Du får ikke samme mulighet til å utforske, og prøve deg ut.

 

Ja - jeg syntes nok stemningen i OoT var bedre. Og spillet var nok perfekt på enda flere punkter da, enn det Twilight Princess er i dag. Grafisk og musikalsk. Tidssystemet og hvordan de klarte å utnytte det. Balansen mellom templer og hemmeligheter. Hvordan de klarte å utnytte gjenstandene til det ypperste, selv utenfor templene.

[Nighte]

Hands down TP fordi det enkelt og greit har en perfekt balanse der en hele tiden har noe å gjøre og drives av historien.

Et bedre adventure rett og slett..

Endret 3. januar 2007 av AciD18

[tOmma-]

Jeg var liten da jeg fikk OoT, så spillet var logisk nok krevende for en som ikke var vant med N64-kontrolleren og som i tillegg ikke var så flink i engelsk.

 

Blåste støv av N64en og OoT for et halvt år siden, i en alder av 19 år, og jeg må si at jeg faktisk gikk glipp av veldig mye. Høy gåsehudfaktor der, ja.

 

Så fikk jeg TP på GCen, og jeg bøyer meg dypt for Nintendo. De vet å lage perfekte spill! OoT var perfekt på alle måter, og det er TP også. Enkelte ting, som grafikken, person- og miljødesign etc vil jeg ikke pirke borti. Det eneste jeg vil sette fingeren på, er fiskingen....

 

Fisking i TP

[Bear^]

Tenk deg Zelda når du møter henne for første gang. Det er bare deg og henne med Zeldamusikken i bakgrunnen. Hun er mer "folkelig" i oppførsel enn i TP. Hun ler, gråter, spør spørsmål. Gir rett og slett spilleren et mer knytta forhold til seg. Og så er skjer det plutselig at du gjennopplever drømmen din, og ser henne kaste Ocarinaen of Time etter deg, for hun vet hvor den vil lede deg. Og når du blir voksen følger henne deg i en skjult form, som Sheik. En mystisk karakter som lærer deg alle nye Ocarinamelodier og forteller deg om hva som venter deg. Hun har en helt egen melodi som Sheik. Og når du endelig finner ut at det har vært Zelda hele tiden, blir det bare enda mer spesielt. Hele spillet avslutter jo med et siste møte mellom deg og Zelda. Utrolig hvor godt de klarte å knytte en karakter til spilleren ved å sette inn følelser, omgivelser og melodier.

 

I Ocarina of Time er den essentsielle delen nettopp denne Ocarinaen. I Twilight Princess er denne essentsielle delene, Midna. Tenk deg første gang du møter henne, hvor egenrådig hun er, du er hennes "slave", du skal gjøre som hun sier. Du blir først "tvunget" knyttet til henne, men ettervært blir forholdet gjennsidig, dere kjemper for et felles mål. Midna blir underforstått Zelda slik hun er i OoT. I OoT guider "hun" deg rundt som voksen Link, hjelper deg til å overgå de templene du trenger for å beseire Ganondorf. I TP er det Midna som hjelper deg, guider deg og er din "ledsager" gjennom spillet. Mange skortet på at Midna ikke hjelper deg slik som Navi i OoT, men det er fordi Midna er ikke Navi, hun er Zelda i OoT, hun "guider" deg mer enn forteller deg hva du skal gjøre.

 

Hva finner du foresten ut at Midna er?

 

Tenk deg Malon som du møter som liten foran Hyrule Castle og i Lon Lon Ranch. Og senere som voksen da du skal skal "hente" Epona. Tenk deg Saria som er besteveninna di. Hun gir deg den første Ocarinaen. Hun viser deg sitt hemmelige sted, der hun forteller om at hun alltid har visst at du var annerledes. Tenk deg Gerudo Fortress, og stemningen der. Musikken. Questen for Ice Arrow. Befrielsen av fangene. Ørkenstormen og jakten på spøkelset før du kommer til et stort, hemmelig, område midt i ørkenen der Spirit Temple holder til. Tenk på alle de andre stedene, melodiene og karakterene. Jeg kan snakke i det uendelige om mine OoT-minner.

 

Tenk deg Collin, som hele tiden ser opp til deg hele tiden. Tenk deg Illia, hvor glad hun egentlig er i deg og bare vil at du skal være trygg. Gerudo Mesa, cave of ordeals (og det er en ordeal i stor betydning), og kampen for å komme til fengslet. Kampen gjennom det for å komme til Mirror chamber og lære deg sannheten bak Twilight.

 

Ocarinaen i seg selv betyr jo veldig mye for stemningen, og den er dårlig erstatta i Twilight Princess. Du får ikke samme mulighet til å utforske, og prøve deg ut.

 

TP skulle aldri erstate noe Ocarina, om du tenker på howling stones i TP så er de for å lære seg nye triks. Når det kommer til utforskningen så er 5 hjerter per container nok i seg selv. Det er mye forsking i TP, vanvittig mye. Jeg har prøvd å bare curse rundt på Hyrules felter, men det er alltid noe som kommer i veien, en kiste jeg ser men ikke kan nå, en platform jeg kanskje kan nå men vet ikke hvordan etc. Slike små detaljer er overalt, på lik linje som i OoT, men i større skala. Var mye å gjøre i OoT, men det er 10 doblet i TP.

 

Ja - jeg syntes nok stemningen i OoT var bedre. Og spillet var nok perfekt på enda flere punkter da, enn det Twilight Princess er i dag. Grafisk og musikalsk. Tidssystemet og hvordan de klarte å utnytte det. Balansen mellom templer og hemmeligheter. Hvordan de klarte å utnytte gjenstandene til det ypperste, selv utenfor templene.

 

Din mening, men jeg er uenig. Jeg legger siste del av mitt innlegg i en spoiler, da dette kan spoile for de som ikke har kommet rundt i TP.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Gale Boomerang fra forest temple: Brukes aktivt gjennom hele spillet, fra slokke flammer til aktivere dører. Er faktisk ikke mulig å få tak i mappet i siste dungeon, Hyrule castle, uten gale boomerang. Og det er nesten umulig å klare eskorte oppdraget uten gale boomerang og Heros bow.

 

Heros bow: Essentsiell overalt, fra knerting av stygginger til aktivering av swithcer. F.eks i Temple of time.

 

Clawshot: Åpner for ny oppdagelse rundtomkring i Hyrule feltet. Du får tilgang til noen spennende områder for å få tak i hjertebiter f.eks, og får å "fiske til deg" andre hjertebiter.

 

Spinner: Ikke bare brukt i Arbiters grounds, men også ute i selve feltet. Har funnet til nå 2 railes, som leder til skjulte områder og kister.

 

Ball and chain: Livs redder, da jeg slipper å bruke bomber til å knuse steiner på overflaten. Tungt er den, men brukbar. Mange steiner er knust til smågrus på Hyrules felter takket være denne.

 

Dominion rod: Essentsiell for å nå noen kister, samt for å komme seg til himmelriket. Uten denne utenom templet får du heller ikke tak i alle hjertene, samt at den åpner for en interesang smågåte løsning for å nå diverse kister på feltet og i ørkenen.

 

Duel clawshot: Også viktig for å få et par kister samt for å komme seg mellom steder der det ikke er noe platform å sette seg på når du har kommet bort til knaggen. Har brukt denne og litt i feltet for å nå et par skjulte hjerter.

 

Så må man da ikke glemme tinger som du ikke får i templene. Fishing bobber er essentsiell for å komme seg videre i spillet ettervært, f.eks for å fange reek fisken. Bombene er og viktige for å komme seg rundt omkring, og oppdage diverse småsaker. For ikke å glemme waterbombs, som trenges for å overhode komme inn i lakebed temple. Har fremdeles ikke funnet noe bruk for de kravlende bombene, men de er nok med av en grunn de og. Hawkeye er god å ha i byen du treffer Impaz, kombinert med heros bow er du rene solid snake, med bue da. Samt kombinere piler med bomber, som trenges om du skal få fatt i alle hjertebitene.

 

Og da cave of ordeals, som krever at du bruker alle tingene du har funnet i de forskjellige templene samt en god del teknikker.

 

 

Alt i alt føler jeg at TP gir mer enn OoT ga i sin tid, ikke at det var lite å gjøre i OoT, var mye å gjøre der, men TP har tatt steget videre og gitt enda mer å gjøre. Fiskingen alene er et fulllverdig spill i TP, god i OoT, perfeksjonert i TP. Ridingen av Epona i OoT var en fryd, husker min kamp mot Big Poes, hvor jeg bomma gang på gang. Dette er og tatt et steg videre i TP, hvor Wiimoten gjør det nesten så perfekt at det er sykt.

 

Alt i alt synse jeg de 2 spillene er fullverdige i seg selv på sin egen måte. OoT har sin sjarm, med tidsreising (som gir en hodepine om man skal tenke på historie linjen til Zelda), som ettervært krever begge tidene for å fullføre spillet, og TP har den mørke, dystre stemningen, som vekker instinktet til helten i Hyrule (meg!) for fult, og ikke minst beistet i meg, som henger seg i strupen på shadow beings og lager mafiaslips av strupen deres.

[SkyMarshall Arts]

Ja nei Ocarina of Time er favorittopplevelsen min innen gaming gjennom tidene, ingen tvil om det. Men det var fordi jeg ble totalt EID av det som revolusjonerte med spillet - og følelsen jeg fikk av å spille det. Noe av det råeste noensinne.

 

Men etter 52timer med Twilight Princess har jeg gjennomført det, og det overgår alle forgjengere på ALLE punkter om jeg vil innrømme det eller ikke. Det var en kongeopplevelse av et eventyrspill - og jeg koste meg gløgg ihæl. Zelda-serien er for alltid noe jeg ser frem til - noe jeg har gjort siden Link to the Past.

 

Er det bedre enn Ocarina? HELT KLART!

Var opplevelsen bedre enn Ocarina? NEI!

 

... men Twilight Princess går alikevel soleklart av med seieren!

[Unlimited LTD]

Har så vidt starta TP, kommet forbi foresttemple og såvidt startet i den neste byen. Hittil kan jeg si at OoT gav meg en bedre feeling fra starten av, men alikevel så er TP så kult, og genialt.. Det inneholder de perfekte detaljene.. Noen som merket at skilt kan flyte? Ingen av skiltene står ved vannet, så det er mulig å plukke det opp for å kaste dem i vannet

Slike detaljer er det som hever stemningen, og de er enda bedre enn i OoT.

Selv om hittil føler jeg at OoT er bedre, så er jeg ikke i tvil om jeg kommer til å endre mening etter å ha spilt TP litt lengre! WW godbye, MM godbye, LttP godbye og OoT... beklager.. Wii Here I Come!

[Istapp]

Off-Topic: Noen som kan fortelle meg kort å greit med spoiler tags hva som menes under sekvensen på slutten? Eller PM. Lurer meg ihjel her.

 

 

Midna under slutt sekvensen: "See you later..." How? Hun knuser jo The Mirror of Twilight. Er det noe jeg ikke fatter her/tolker det for bokstavelig, eller har dette en betydning?

 

[Bear^]

Off-Topic: Noen som kan fortelle meg kort å greit med spoiler tags hva som menes under sekvensen på slutten? Eller PM. Lurer meg ihjel her.

 

 

Midna under slutt sekvensen: "See you later..." How? Hun knuser jo The Mirror of Twilight. Er det noe jeg ikke fatter her/tolker det for bokstavelig, eller har dette en betydning?

 

7633155[/snapback]

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Hun er den sanne regenten av Twili, noe hun beviser ved å knuse Mirror of Twilight. Det ble lagt der av Gudene som en portal mellom de 2 verdene, men du vet jo Ganondorf kom seg til light realm uten bruk av Twilight Mirror takke være Zant. Tror nok der er en vei mellom de 2 realmene selv om speilet er knust og Fused Shadows er ødelagt.

Endret 3. januar 2007 av Bear^

[UleDule]

I Ocarina of Time er den essentsielle delen nettopp denne Ocarinaen. I Twilight Princess er denne essentsielle delene, Midna. Tenk deg første gang du møter henne, hvor egenrådig hun er, du er hennes "slave", du skal gjøre som hun sier. Du blir først "tvunget" knyttet til henne, men ettervært blir forholdet gjennsidig, dere kjemper for et felles mål. Midna blir underforstått Zelda slik hun er i OoT. I OoT guider "hun" deg rundt som voksen Link, hjelper deg til å overgå de templene du trenger for å beseire Ganondorf. I TP er det Midna som hjelper deg, guider deg og er din "ledsager" gjennom spillet. Mange skortet på at Midna ikke hjelper deg slik som Navi i OoT, men det er fordi Midna er ikke Navi, hun er Zelda i OoT, hun "guider" deg mer enn forteller deg hva du skal gjøre.

 

Hva finner du foresten ut at Midna er?

 

Joda, Midna er en enestående karakter som kommer til å bety mye for spilleren senere i spillet, men personlig syntes jeg ikke hun er helt på linje med Zelda i OoT. Og hun er i hvertfall ikke på linje med Navi og Zelda til sammen. Og Ocarinaen er noe ekstra, som ikke finnes i TP.

 

Skal jeg sette Ilia oppimot, tja, Saria, og Collin oppimot *plukke random character fra OoT* Nauboruo, er jeg ikke i tvil om hvem jeg syntes er mest stemningsfull, og ender opp mest betydningsfull for meg som spiller. OoT har MANGE fler betydningsfulle, og det gir dem en helt egen stemning når de har sine egne omgivelser og melodier på den måten det gjør. Tenk deg den kloke uglen, Impa, Ruto, Darunia og Goronene. Ja, mange av dem er erstatta i TP (noe som er rimelig åpenlyst), men det fungerer ikke så bra når de skal bygge på "gamle" ideer. Til og med melodiene er gamle.

 

Din mening, men jeg er uenig. Jeg legger siste del av mitt innlegg i en spoiler, da dette kan spoile for de som ikke har kommet rundt i TP.

 

Joda, det meste her er min, personlige, mening. Jeg har mer enn runna begge to, og objektivt sett, er jeg enig i deg om at de er ganske jevnverdige. Kanskje tilogmed TP er hakket over. Men OoT er bedre på stemning. Det kan være lett å glemme hvordan man ble ført inn i spillet og nesten gråt når man så på sluttsekvensen, fordi det er 9 år siden du skulle runna det for første gang.

Endret 3. januar 2007 av UleDule

[Bear^]

De følelsene jeg sitter igjenne med når jeg runne OoT er akkurat de samme følelsene jeg satte med en romjul i 98. Så magisk er Zelda, så jeg vet følelsene selv om det snart er 9 år siden.

 

Joda, Midna er en enestående karakter som kommer til å bety mye for spilleren senere i spillet, men personlig syntes jeg ikke hun er helt på linje med Zelda i OoT. Og hun er i hvertfall ikke på linje med Navi og Zelda til sammen. Og Ocarinaen er noe ekstra, som ikke finnes i TP.

 

Som sagt, TP er ikke om Ocarinaen, så den må du bare glemme, om du forventet en Ocarina og masse musikkspilling i TP så skjønner jeg at du ble skuffet, men TP var aldri om musikkens magi slik som i OoT. Navi i OoT fungerte som din mentor, ikke noe annet. Midna i TP er, i ulveform, din kompanjong i kampen. Er mye du ikke kan gjøre i TP uten Midna på ryggen.

 

Slik sett mener jeg at Midna gjør seg fullverdig som Sheiks avløser på en måte. I OoT var det Sheik som ledet deg gjennom de forskjellige brettene, og lærte deg melodier som du kunne bruke til å teleporte. I TP er det Midna som gjør dette, hjelper deg å ta knekken på Shadow Beings og teleporter deg der du trenger det.

 

Så jeg mener at Midna gjør i TP den oppgaven Sheik gjorde i OoT, bare med den forskjellen at Midna er med deg overalt.

 

Skal jeg sette Ilia oppimot, tja, Saria, og Collin oppimot *plukke random character fra OoT* Nauboruo, er jeg ikke i tvil om hvem jeg syntes er mest stemningsfull, og ender opp mest betydningsfull for meg som spiller. OoT har MANGE fler betydningsfulle, og det gir dem en helt egen stemning når de har sine egne omgivelser og melodier på den måten det gjør. Tenk deg den kloke uglen, Impa, Ruto, Darunia og Goronene. Ja, mange av dem er erstatta i TP (noe som er rimelig åpenlyst), men det fungerer ikke så bra når de skal bygge på "gamle" ideer. Til og med melodiene er gamle.

 

Problemet ditt er at du på død og liv skal ha en replika av OoT, noe TP aldri har ment å være. Ocarinaen kommer ikke tilbake i TP, slik er det bare, den er "erstatet" av blåserør og Howling stones, men musikk spiller ikke den rollen i questen som den gjorde i OoT.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jeg fikk simpelt hen gåsehud helt ned mellom tærne i den scenen der grønne stygginger rir inn i Kakariko, hvor Collin dytter unna den jenta og tar støyten selv, og Link kommer rundt hjørnet på Epona og rir i full fart. Den kampen mot styggingene, når Link har vunnet, hesten steiler og Twilight skinner i bakgrunnen, jeg fikk så ståpels at det er ubeskrivelig.

 

Om du tenker på betydningsfulle personer i TP, så kan jeg nevne Midna, Zelda, Zant, Yeto og Yeta, Ralis, Darbus, Impaz, Telma etc. Jeg kan nevne flere men det er ikke poenget, poenget er at det er ufattelig mange betydningsfulle personer i TP og, vær unike. Tenk deg Midna når hun forteller hensikten bak det hun har utsatt deg for, de utrykkene i ansiktet hennes, utrykket til Illia, når du skal eskortere dem til Kakariko etc.

 

Stemningen i TP er ufattelig dyp, og ufattelig stor. Ikke at OoT var stemningsmessig tomt, det var masse der og, men jeg synes til tider at personene ble litt statiske i OoT, bare en liten nøyanse. Og da ble stemningen og litt mindre.

 

Og da jeg f.eks hørte musikken ved Death Mountain, strømmet minnene tilbake fra OoT. Synes det var meget positivt. Og lyden i Zoras Domain, og når du ser Droningen av Zoras Domain. At de har implementert theme fra Serenade of Water der var bare så vanvittig bra gjort.

 

Slik de har gjort det i TP, ved å implementere masse av OoT musikken i TP soundtracket og howling stones, gjør bare TP stemningen ufattelig mye bedre. Du får stemningen fra OoT tilbake for fulle slag, forsterket med magien fra TP.

 

Huff, jeg tror jeg må fyre opp ENDA en TP fil og spille gjennom, samtidig som jeg spiller gjennom OoT. Tror jeg kommer til å ende opp med stresstraumatisk gåsehudsyndrom til slutt.

[Niskivara]

Nå har jeg spillt 45 timer, er på tempel#5, og kan trygt si at jeg ikke aner hva folk som klager på story eller stemning klager på. Storyen virker jo som den definitivt beste i noe Zeldaspill, den går mer i dybden, karakterene er mye mer morsomme, uventede, og dramatiske, og stemningen er mørk, morsom, og unik. OoT hadde også fin stemning, men stemningen i TP er mye mer spesiell. Og detaljene de har lagt inn i karakterene og karaktene sine historier og utvikling er mye mer inngående. Eneste jeg savner fra spillet er de elementene som gjorde Wind Waker så spesielt: Mer morsomme detaljer i slåssingen, mer å gjøre på overworldkartet, mer synkronisering mellom musikk og gameplay, mer visuelt spektakulære bosser. Men med sine mangler så er likevel TP et bedre spill enn noe 3DZelda før.

[UleDule]

Først vil jeg bare påpeke at jeg aldri har klaga over TP som et spill. Det må være et av de flotteste spillene som finnes der ute. Men husk at Ocarina of Time på mange måter er faren til Twilight Princess. Selv om fielden, fiskespillet og grafikken rent objektivt sett, er bedre i TP, så er det bygget på gamle ideer og konsepter. De er ikke med på å gi deg en fullstendig ny følelse dersom man har runna Ocarina of Time over ti ganger - noe jeg har.

 

Musikken i TP kan ikke konkurrere med den fra OoT. Rett og slett fordi det er lagt altfor mye vekt på å remixe gamle melodier. Ja jeg er enig i at Serenade of Water-melodien gir en utrolig dejavu-feeling. Og jeg skal innrømme at det var flere steder i TP som ga meg en kald følelse nedover ryggen.

 

Men jeg syntes helt klart at originalitet bør tas med i vurderingen i tilfellet. TP har mange originale puzzler og ideer. Men de store, stemningsfulle, tingene skal helst være helt nytt for at jeg skal få den enorme følelsen som limer seg fast i hjernebarken et titalls år.

 

Ikke mistolk meg. For meg, som utspilte OoT til de grader først, kunne ikke TP gi den samme, store, stemningsfølelsen. Det var noe med det å skaffe seg Piece of Hearts i 3D for første gang. Bruke Z-targetsystemet. Sloss mot store, skremmende, bosser. Det meste som er nytt i TP er bagateller i forhold, og derfor vurderer jeg OoT som best på punktet.

 

Musikk, omgivelser og karakteristikk er noen av de viktigste tingene for stemning. Jeg systes OoT var klart best på hvertfall to av disse punktene. Kanskje de to som er viktigst for meg. Hvorfor? Jeg antar det ga meg en enorm følelse fordi det var nytt! I TP føles det ikke like nytt, selv om det ser nytt ut.

 

Jeg forsvarer min opplevelse. Jeg kan både respektere og forstå folk som syntes TP slår Ocarina. Det spørs hva man prioriterer. Det spørs hva man spilte først, når man spilte det, og hvor mye man spilte det. Foretrekker man vakre og realistiske omgivelser, eller nyskapende musikk og karakteropplevelser? For meg hadde Majoras Mask bedre stemning enn TP, fordi den hadde mye ny musikk og veldig godt utviklede karakterer- noe som påvirker meg stemningsmessigsett mer enn flotte landskap og dejavu-følelser. Poenget er at jeg ser at både OoT og TP uten tvil fortjener en sekser på terningen, og det er ingen fasit for hvem som egentlig er best.

 

Men jeg favoriserer nok OoT, hovedsaklig på grunnlag av nyskapende stemning.

Endret 3. januar 2007 av UleDule

[Bear^]

Om du skal se på "nyskapende" i Zelda i forhold til nytt område, så er vel strengt tatt ingen spill i Zelda serien enn Zelda til NES nyskapende slik sett. Men det er jo hvordan det føles. F.eks første besøk til Death Mountains, jeg har runnet OoT X antall ganger, men musikken får meg til å føle at jeg har vært der før, flere hundre år før.

 

Det at de bruker mye av OoT er for meg veldig bra, for jeg får den følelsen at dette er et Hyrule hvor tiden har gått siden sist, dette er et nytt Hyrule, lengere frem i tid. Verden har forandret seg, stedene heter stort sett det samme, men verden har forandret seg. Jeg ser det ikke på som noe negativt at du får en "been here before" følelse, jeg setter stor pris på det, for det linker zelda spillene sammen på en måte.

 

Det skal vel strengt tatt ikke heller føles så nytt ut, nytt skal det være, men vi som har vært i Hyrule skal føle at vi er Hero chosen by the Godesses. Denne helten har vært der før, vi har vært der før, og det skal vi føle, selv om alt er nytt. Denne følelsen fikk jeg i TP, Kakariko, Zoras Domaine, Lost woods, forest temple etc. Hero chosen by the godesses, han som ikler seg grønne klær, har vært i Hyrule før, og dette mener jeg er en viktig komponent i Zelda, for selv om tiden har gått skal du føle det og slik. Verden er forandret, men mye er som fra gamle tider.

 

Jeg synes TP knytter denne stemningen meget godt, de tar det beste fra OoT (dvs ALT) og legger til enda mer. Dette bindes da opp til en vanvittig bra opplevelse.

[Matsini]

Må si meg enig i at det seiler frem som et solid spill, om ikke tidenes spill. Samtidig er jeg også enig i at stemningen ikke er den samme som i Oot og A link to the past. Etter min mening burde musikken være enda mer lik de tidligere titlene, føler meg nesten litt fremedgjort når jeg ankommer Kakariko village. Likte bedre den herlige melodien som var i Oot og A link to the past. Kanskje de kunne fornyet denne melodien i en slags orkester variant? Mulig det bare er meg, men jeg liker heller ikke selve Kakariko village i seg selv, syns denne spøkelsesbyen er trist og sørgmodig. For å ikke snakke om den kjedelige graveyarden, som inneholder få hemmeligheter. Men stedet som skuffer aller mest er Gerudo... Hvorfor er det ikke en liten by her? Hva med det unike gerudo folkeslaget? En annen ting; hvor er kokiri? Skal de først lage et spill bassert på et eldre, burde de mest vesentlige elementene inngå i pakken. Hadde vært kjekt dersom en fikk vite litt historie om hva som har skjedd med de ulike folkeslagene gjennom årenes forløp. En annen irriterenes ting, er kameravinkelen i hyrule town, i tillegg til at det er for få butikker/hus man kan gå inn i. Temple of time må jeg si er det værste tempelet jeg har opplevd; for det første var de lettere enn noe annet tempel jeg har beseiret. I tillegg følte jeg det bare ikke stemte at det tempelet plutselig skulle ligge midt ute i lost woods..

 

Må også tilføye at det etter min mening var for lite hemmeligheter rundt om i Hyrule field, men de "få" det var å finne, var kvalitestfulle. Mulig det finnes mer enn jeg har funnet, men har alle piece of hearts og poes samt bugs, så disse er i såfall totalt uinteressante. Savner også magic meter samt litt great fairys som faktisk gir deg noe unikt innenfor magic/våpen. Da faller mine tanker umiddelbart til A link to the past Der var det noen saftige våpen som benyttet seg av magicmeteret. En annen ting jeg savner, er mer svard og skjold. Hadde vært kult med et langt sverd samt et reflekterende skjold etc.

 

Edit: Må bare tilføye at Impaz var den mest skuffende karakteren i hele spillet. At denne personen er så lite mektig og bor i ei rønne gjør meg nesten sint. Hvorfor så kortvokst? Er da tross alt etterkommer av SHEIKAS... Når Nintendo først skal bringe inn en person av den rang, syns jeg at de kunne gjort det med stil. Denne personligheten kunne fått en litt mer sentral rolle, samt vært litt mer opplyst om hva som egentlig skjer i Hyrule om dagen...

 

Mulig jeg høres ut som en grinebiter nå, men måtte bare få ut de skuffelser jeg har møtt på gjennom dette ellers fantastiske sider. Kunne skrevet en 100 siderss artikkel om alt som var bra, men valgte heller å belyse dere om de negative tankene jeg har gjort meg opp. For øvrig synes jeg også at TP er et bedre spill enn Oot (men ikke A link to the past), men Oot gav meg en mer stemningsfull spilleopplevelse.

Endret 3. januar 2007 av Matsini

[Bear^]

Skjønner skuffelsen til mange her, selv om jeg synes det er ufortjent. Jeg skal forsøke å se om jeg klarer å nøste opp litt i "hvor er" tingene og "hvorfor" tingene.

 

Først, Kokiri Forest. Vi vet ikke om den er der eller ikke, vi får jo tilgang til Lost Woods, kanskje den er der en plass, men gjemt for verden? I OoT var illusjonen at Kokiri forest var en bortgjemt plass som få viste av, hvor Deku treet tok seg av de som bodde der, dvs barna, med det at de forble barn hele tiden. Illusjonen var at Kokiri forest skulle være "bortgjemt", og moren til Link i OoT, som var egentlig Hylian, skadet under krigen, fant Kokiri forest med "flaks", og av sin siste pust overlot Link til Deku Treets barme, som tok han til seg, da han hadde følelser for at dette var "The hero of Time".

 

Kakariko i TP tror jeg er en "ny by" i forhold til den gamle, og Impaz bor fremdeles i den opprinnelige Kakariko, da hun sier hun er den siste gjennlevende i denne byen, og hun er oppkalt etter hun som grunnla den, nemlig Impa. Denne byen har falt i total forsømmelse, og blitt overlatt til skurkene. Folkene i Kakariko i OoT er jo ikke akkurat like stor og stolt som Impa er, ei heller er de Sheiks, men de bor der. Tror ikke Impaz er en Sheik, da de er et folkeslag som lever i hemmelighet i verden.

 

Temple of Time i OoT skal vel symbolisere inngangen til Sacred Realm, plassen der Gudene forlot Hyrule. Men som vi vet, ødela jo Ganondorf Hyrule by, og det kan jo hende "The sages" flyttet templet og inngangen til en anne plass, for å beskytte både inngangen, hemmeligheten og Sverdet fra å bli besudlet av ondskap. Om Gametrailers teori er korrekt, noe det ser ut til, er TP etterfølgeren til OoT, sett fra adult links side. Split time teori, forvirrrende ja. Men det stemmer forsåvidt, for Hyrule by i OoT ble jo ødelagt som Adult link. Jeg er litt forvirra selv her ja.

 

Gerudonene er et tyvsk folkeslag, og om vi skal bedømme teorien korrekt her, er de "utslettet" og lever i hemmelighet for å redde skinnet. Som du lærer er Arbiters Grounds et tidligere fengsel, hvor de kriminelle som ble dømt til døden ble tatt til Mirror Chamber og sendt til Twilight. Det kan hende at dette skjedde med Gerudoene, så de "forsvant" for å redde seg, og er dermed et folkeslag i skjul. Gerudo Mesa er vel den endrete ørkenen som tidens tann har tært på, og endret.

 

Jeg kan være enig i at Magic meteret burde være tilstede i TP, det savnet jeg og, men på en annen måte tenkte jeg ikke over det før jeg var ferdig med spillet. Selvfølgelig, det hadde vært mye bedre og lettere i Snowpeak ruins om du hadde had fire arrows, men det tror jeg hadde ødelagt vanskeligheten i templet, og for så vidt tror jeg magi i TP hadde gjort spillet for lett. Naryu's love f.eks gjorde det jo litt lett om du hadde et stort magi meter, Farores wind er erstatet av occco (med junior) og Din's fire er vel den lille stål lampa di. Sett i helhet, tror jeg mange av gåtene i TP hadde vært for lett om du hadde hadt magi, selv om jeg ønsker de hadde det. Men vi får håpe de legger det til i neste Zelda spill da.

Endret 4. januar 2007 av Bear^

[Wackee]

@Bear^ Flott gjennomgang! Har sjølv sett teorien til GT (Og dei første fem filmane også for den del) Og må sei meg heilt enig!

 

Tenk en film om serien....