Niqābninja Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 I et såkalt "vanlig" forhold har man også lettere for å ta hverandre for gitt etterhvert, dessverre.
Notatblokk Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Jeg tror ikke det ene nødvendigvis trenger å være bedre enn det andre. De er bra på forskjellige måter.
Lovskogen Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Må vel være en grunn til at folk generelt syns langdistanse er noe dritt. Men nå er det Neppe som har statistikken, så jeg vet ikke.
ilpostino Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Det er greit for meg at andre ikke har troen på det så lenge vi får det til å funke selv er det jo ikke noe problem. 7780483[/snapback] mitt inntrykk er at deres forhold er ganske ungt og unge forhold har en tendens til å "flyte" av seg selv.
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Et langdistanseforhold er ikke bedre enn et forhold der man kan se hverandre på en hyppigere basis, og derfor styrke følelsene for hverandre oftere, fordi man ser hverandre oftere. 7780548[/snapback] Så du mener det er dårligere ? Men hva med å styrke forholdet, ved å ikke kunne se hverandre hver dag ? Ved å lære å stole på hverandre, savne hverandre for så å ha det utrolig fint og verdesette den tiden man får sammen ? Istedet for å ta hverandre som en selvfølge. Som lett kan skje om man møtes ofte. Ilpostino: Er ikke det vanskelig for deg å svare på, når det eneste forholdet du har til oss er noen innlegg på et forum ? Vi er jo begge godt voksne for alderen (Nei ikke her) og hatt "lange" forhold før. Endret 23. januar 2007 av Neppe
Niqābninja Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Må vel være en grunn til at folk generelt syns langdistanse er noe dritt. 7780565[/snapback] Det er nok som Juliess sier, bra på hver sin måte. Jeg for min del klarer ikke skjønne at folk ikke blir lei av hverandre når de er sammen omtrent konstant.
Svein_Jarle Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Folkens, jeg vil gjerne høre hva dere mener; er det en forutsetning å være forelsket før man inngår et forhold? Eller mener dere at forelskelsen er noe som kan komme etterhvert?
Niqābninja Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 @ Fidel_Castro: Jeg mener en burde være forelska når man går inn i et forhold (:
Arinomi Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Hvorfor går du inn i et forhold uten å være forelsket? Forelskelsen skal få deg til å ønske å være i forholdet.
Svein_Jarle Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Åkei, la oss si at ene parten er forelsket i andre parten, men forelskelsen er ikke gjensidig. Men av "fornuftige" årsaker velger allikevel part nummer 2 å inngå et forhold for å se om det kan fungere, og om noen følelser kan komme etterhvert...
Niqābninja Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Det er imo idioti. Har overhodet ingen bra erfaringer med akkurat det. Kjenner ei noen som har. "Nei, du.. ehm. Jeg ekke forelska i deg allikevel, jeg.. Og har vel egentlig aldri vært det. Trodde kanskje det kom noe etterhvert.. " Endret 23. januar 2007 av bazukh
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Åkei, la oss si at ene parten er forelsket i andre parten, men forelskelsen er ikke gjensidig. Men av "fornuftige" årsaker velger allikevel part nummer 2 å inngå et forhold for å se om det kan fungere, og om noen følelser kan komme etterhvert... 7780647[/snapback] Hva om noen hadde gjort det imot deg ?
ilpostino Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Ilpostino: Er ikke det vanskelig for deg å svare på, når det eneste forholdet du har til oss er noen innlegg på et forum ? Vi er jo begge godt voksne for alderen (Nei ikke her) og hatt "lange" forhold før. jeg snakket kun på et generelt grunnlag og det jeg har fått inntrykk av her på forumet. jeg tar ikke feil når jeg sier dere bare har vært sammen et par måneder, ikkesant? på generelt basis har forhold en tendens til å "flyte" lettere i begynnelsen enn når en feks har vært sammen feks i flere år. Dette mener jeg er knyttet opp til nyforelskelsen som er i begynnelsen av forhold.
Svein_Jarle Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Åkei, la oss si at ene parten er forelsket i andre parten, men forelskelsen er ikke gjensidig. Men av "fornuftige" årsaker velger allikevel part nummer 2 å inngå et forhold for å se om det kan fungere, og om noen følelser kan komme etterhvert... 7780647[/snapback] Hva om noen hadde gjort det imot deg ? 7780660[/snapback] hva mener du?
ilpostino Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Hva om noen hadde gjort det imot deg ? 7780660[/snapback] hva mener du? 7780686[/snapback] blitt sammen med deg uten å ha noen følelser for deg. Endret 23. januar 2007 av ilpostino
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 på generelt basis har forhold en tendens til å "flyte" lettere i begynnelsen enn når en feks har vært sammen feks i flere år. Dette mener jeg er knyttet opp til nyforelskelsen som er i begynnelsen av forhold. 7780662[/snapback] Sånn sett ja. Så stemmer nok kanskje det. Men på en annen side så tror jeg at langdistanse forhold kan være vanskeligere i starten. Når man er nyforelsket vil man gjerne se hverandre ofte. Noe vi ikke kan, som til tider ikke alltid er like lett. Men når man har blitt tryggere på hverandre og det værste av nyforelskelsen er over å lengselen (som fortsatt vil være der) ikke er så stor som den er nå, så vil det gå litt bedre. Uansett, så er det egentlig bare å klare seg frem til sommeren for å se hva vi gjør da Spennende.
ttd Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Det er da ikke noe i veien for å prøve? Det er lett å bli forelsket. Alltid vanskelig å få følelsen til å vare uansett. Og hvorfor skal man si at man ikke nødvendigvis har vært forelsket i vedkommende når man velger å bryte opp?
Beatric Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Jeg tror ikke det ene nødvendigvis trenger å være bedre enn det andre. De er bra på forskjellige måter. 7780558[/snapback] Kan heller ikke fatte hvorfor det ene alternativet skulle være et bedre valg enn det andre. Blir man forelsket godtar man det meste så lenge følelsene vedvarer. Uavhengig av vilket valg en tar tror jeg en velger det som er best for en selv akkurat der og da. Risikofaktoren ved at slike forhold skal ryke tror jeg som sakt ikke ligger i avstanden, men i hvordan det går den dagen paret velger samboerskap. Det er jo først i hverdagen en blir ordentlig kjent med kjæresten. Når de kommer til dette stadiet har de andre allerede begynt og klage over for lite sex-hvem går ut med søppla osv. osv. (Vi har lvel lest en og annen historie om forelskede par som kom bort fra hverandre under krigen. Etter 5-10-20 år møtes de ved en tilfeldighet igjen. Følelsene blusser straks opp igjen, er like sterke som før, det uten bruk av MSN, tlf, mail-.)
thomassit0 Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 er nesten litt nervøs nå... dama har vært litt "passiv" de siste dagene... svarte ikke på nattameldinga i går heller håper det går bra
Anbefalte innlegg