Gå til innhold

Navn på barnet mitt.


Mr.Locke

Anbefalte innlegg

Her er mine tips:

 

-Ikke kall han "Kal El". To minutter etter at noen på sen barneskole/ungdomsskole finner ut hva det betyr heter han "Supermann" og ingenting annet i fem år fremover. Det kan jeg garantere deg.

-Gi han et normalt vanlig navn som alle har hørt om. Ikke noe Gjerv, Ingvar, Grym el.

-Gi han et navn som også kan uttales på englandsk. Kristoffer = Ja, Brage = Nei.

-Gi han et et-ords fornavn.

 

Selv har jeg en oldefars fornavn, en annen oldefar sitt fornavn som mellomnavn, min mutterns etternavn som mellomnavn og fatterns etternavn som etternavn. Så når jeg skal hvilket rom jeg skal være på under eksamen kan jeg finne mitt eget navn på listene på tre meters hold :)

 

Lars xxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxx = 26 bokstaver

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Heter Håvard selv, og synest det er et ganske så ok navn, ikke så alt for mange som heter det, så kan ikke akkurat si det er noe ganske utbredt navn.

5281736[/snapback]

 

 

Det er ganske mange som heter Håvard, da. Kjenner

flere selv.

 

I følge SSB:

"Det er 8449 menn som har Håvard som første fornavn.

Det er 7594 menn som har Håvard som eneste fornavn"

Lenke til kommentar

Det blir nok et ganske så vanlig/diskre fornavn, 1-ords fornavn, antageligvis ikke norrønt, selvom norrønt kan være fint det også ser jeg ikke helt det for meg.

 

Vi er ikke særlig "patriotiske" eller "Norske" hverken samboer eller meg, og ser mere på oss selv som verdensborgere enn norgesborgere (selvom vi begge er født i Norge og er "vikinger" sikkert 50 generasjoner tilbake.)

 

Det blir nok heller ikke et utenlandsk fornavn som ikke kan uttales på godt norsk.

 

Det blir nok noe i retning av Andreas, Anders, Andre, Marius, Marcus, Jon, Dag, Daniel, Dennis, Thomas, Espen o.l osv.

 

Mellomnavnet står, hvis det slår negativt ut (noe jeg ikke tror) er det vår jobb å kompensere for det, mennesker har en evne til å snu ting til ikke bare det værre, men også det bedre, og vi, og evt. han, er jo ikke helt hjelpesløse, det finnes værre ting å bekymre seg for i verden, og det finnes værre ting å bli kallt enn "supermann" i oppveksten hvis man først blir mobbet.

 

Igjen, mange fine forslag!, kom gjerne med flere ( har et par navnebøker også, men alltids interressant å høre andres forslag ).

Lenke til kommentar

Jeg liker personlig norrøne navn som starter på vokaler.

 

Gutt: Espen, Audun, Amund, Øyvind, Asle, Odin, Sigurd, Einar, Haakon (MÅ skrives med to a-er, ellers blir navnet ødelagt)

Dessuten heter faren til en kamerat Lykke, det er kanskje det fineste guttenavnet jeg vet om. Da er du DØMT til å få en godgutt.

Jenter: Ida, Ingvild, Oda, Vigdis, Frøya (kan bli litt spesielt), Tora, Sigrid, Heidi.

 

Dessuten vil jeg selvfølgelig også anbefale mitt eget navn, Eirik (enestående, rik og mektig). Det er et navn som er norsk men som samtidig kan gjøres om til Erik (Eric) hvis du vil prate med utlendinger. Dessuten et navn som alle kjenner til.

Det eneste jeg har å utsette på dette navnet, er at det er forbløffende mange Eiriker som blir nerder, men det er kanskje noe du vil (?)

 

Du har sikkert denne linken, men ssb gir deg god statistikk på området:

http://www.ssb.no/emner/00/navn/

Lenke til kommentar

Mellomnavn kommer frem i dagens lys uansett, kan ta et eksempel fra den virdegående skolen jeg går på. Der er det en fyr som heter Oluf til mellomnavn. Da han ble skrevet inn første dag dro rektoren alle de fire vanvene hans, noe han fikk høre resten av året.

 

men er uansett glad jeg ikke skal velge noe sån på lenge jeg. lykke til med valget, og gratulerer.

Lenke til kommentar

Mr.Locke:

 

Dette er ikke for å være frekt, men det er en smule

naivt å tro at en med navnet Kal-El ikke kommer til

bli ertet pga navnet!

 

De aller fleste gjør narr av folk med sære og merkelig

navn, og da hjelper det lite hva dere som foreldre

gjør når han vokser opp.

Mobbing er nådeløst, det er vanskelig for foreldre å forhindre sånt.

 

 

Men det er deres valg! :)

Lenke til kommentar
Mr.Locke:

 

Dette er ikke for å være frekt, men det er en smule

naivt å tro at en med navnet Kal-El ikke kommer til

bli ertet pga navnet!

 

De aller fleste gjør narr av folk med sære og merkelig

navn, og da hjelper det lite hva dere som foreldre

gjør når han vokser opp.

Mobbing er nådeløst, det er vanskelig for foreldre å forhindre sånt.

 

Selvfølgelig, men man kan også lære barna sine å faktisk holde seg unna folk som mobber, og man kan lære barn hvordan de kan motvirke mobbing selv, heve seg over det, snu på det, ta igjen osv. Livet er vel heller ikke perfekt og skal ikke være det heller, skal man ofre ting man liker og verdier for å helgardere seg pga. slike frykter det så har man tapt allerede før man har begynt synes nå jeg.

 

Poenget mitt er at mobbing ligger ikke hos personen som blir mobbet, men som regel hos mobberen. De som mobber vil mobbe noen uansett og vil alltid enten finne noe, eller finne noe hvis de først har bestemt seg, dvs de som aldri lærer. Man skal ikke tilpasse seg mobbere, det blir nærmest som å forhandle med terrorister.

 

Jeg vil heller få en sønn/datter som blir mobbet, og lærer seg å heve seg over det, forstå hos hvem feilen ligger og holde seg unna dem, enn å få en som mobber selv og muligens aldri lærer noe som helst.

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar

Som det har blitt nevnt lengre opp her kan det være en ide å gi ungen et navn som også kan uttales på engelsk :)

 

* Thomas

* Chris / Christoffer

* Dennis

* Marcus

 

Litt Off Topic:

Kom over et navn som tar seg særs bra ut på engelsk: "Odd Even Rud". Regner med at det navnet kan skape en del artige reaksjoner når du presenterer deg ute i den store verden :p

Lenke til kommentar
Som det har blitt nevnt lengre opp her kan det være en ide å gi ungen et navn som også kan uttales på engelsk :)

 

* Thomas

* Chris / Christoffer

* Dennis

* Marcus

 

Litt Off Topic:

Kom over et navn som tar seg særs bra ut på engelsk: "Odd Even Rud". Regner med at det navnet kan skape en del artige reaksjoner når du presenterer deg ute i den store verden  :p

5281933[/snapback]

Å dæven! (Odd Even)

Lenke til kommentar
Selvfølgelig, men man kan også lære barna sine å faktisk holde seg unna folk som mobber, og man kan lære barn hvordan de kan motvirke mobbing selv, heve seg over det, snu på det, ta igjen osv. Livet er vel heller ikke perfekt og skal ikke være det heller, skal man ofre ting man liker og verdier for å helgardere seg pga. slike frykter det så har man tapt allerede før man har begynt synes nå jeg.

 

Poenget mitt er at mobbing ligger ikke hos personen som blir mobbet, men som regel hos mobberen. De som mobber vil mobbe noen uansett og vil alltid enten finne noe, eller finne noe hvis de først har bestemt seg, dvs de som aldri lærer. Man skal ikke tilpasse seg mobbere, det blir nærmest som å forhandle med terrorister.

5281931[/snapback]

 

Det er ikke bare bare å holde seg unna mobbere.

Som barn og ungdom er man ofte veldig sårbar, man tar seg

lett nær av hva andre sier og tenker om en. Og hva andre

mener om en betyr MYE.

 

Det er enkelt å si at man skal heve seg over mobbing,

men det er ikke bare bare. Det blir for naivt!

 

Man skal ikke tilpasse seg mobberne, nei. Men man trenger

heller ikke kaste kjøtt til ulvene (eller hva det nå enn heter).

Det er stor forskjell på tilpasse seg mobberne, enn å legge

opp til mobbing...

Endret av Mirann
Lenke til kommentar
Selvfølgelig, men man kan også lære barna sine å faktisk holde seg unna folk som mobber, og man kan lære barn hvordan de kan motvirke mobbing selv, heve seg over det, snu på det, ta igjen osv. Livet er vel heller ikke perfekt og skal ikke være det heller, skal man ofre ting man liker og verdier for å helgardere seg pga. slike frykter det så har man tapt allerede før man har begynt synes nå jeg.

 

Poenget mitt er at mobbing ligger ikke hos personen som blir mobbet, men som regel hos mobberen. De som mobber vil mobbe noen uansett og vil alltid enten finne noe, eller finne noe hvis de først har bestemt seg, dvs de som aldri lærer. Man skal ikke tilpasse seg mobbere, det blir nærmest som å forhandle med terrorister.

5281931[/snapback]

 

Det er ikke bare bare å holde seg unna mobbere.

Som barn og ungdom er man ofte veldig sårbar, man tar seg

lett nær av hva andre sier og tenker om en. Og hva andre

mener om en betyr MYE.

 

Det er enkelt å si at man skal heve seg over mobbing,

men det er ikke bare bare. Det blir for naivt!

 

Man skal ikke tilpasse seg mobberne, nei. Men man trenger

heller ikke kaste kjøtt til ulvene (eller hva det nå enn heter).

Det er stor forskjell på tilpasse seg mobberne, enn å legge

opp til mobbing...

5282010[/snapback]

 

Jeg skjønner det, men jeg er uenig med deg, rett og slett fordi jeg ikke tror det vil føre til noe utartet langvarig mobbing, og blir barnet vårt mobbet, vil det bli over andre ting tror jeg.

 

Jeg sier ikke at det er bare å heve seg over mobbing uten videre, men foreldre har faktisk en mulighet til å lære barna sine en ting eller to, tro det eller ei. Og blir barn mobbet er det en ypperlig mulighet til å faktisk lære dem om den problematikken, slik at de vet ihvertfall bedre enn de som mobber, og bygger opp verdier som varer livet ut.

Og jeg har full tillitt til at jeg vil være i stand til å sette barnet mitt inn i den problematikken såpass godt at de faktisk lærer noe verdifullt av det skulle de bli mobbet, som at man f.eks ikke skal legge seg flat for mobbere, eller hvis de skulle ende opp med å bli en av de "tøffeste" i flokken selv, at de da bruker den muligheten til å forsvare de litt "svakere" som blir mobbet av andre.

 

Jeg ble mobbet tidlig rundt 4-6 klasse, men ble fort en av de "populære" og "tøffest" på skolen, forskjellen var bare at jeg kun gikk etter de originale mobberne og holdt meg for god til å mobbe andre, rett og slett fordi jeg innen den tid visste hvor bedriten opplevelse det var å bli mobbet.

Det endte opp med at folk som fortsatte mobbingen på den skolen faktisk ble sett ned på av alle de andre til slutt, og mistet all "populæriteten" sin, men de fleste av mobberne skjerpet seg faktisk 10 hakk og fikk et mye bedre forhold til de andre medelevene.

 

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble mobbet i 2-3 år på barneskolen for å si det sånn, det ga meg et innblikk og en forståelse/empati for hva andre føler/opplever som jeg muligens aldri ville fått ellers. Den innlevelsesevnen har jeg god nytte av i livet mitt i dag i nærmest alle situasjoner.

 

Synes faktisk at å unnvære å velge ett mellomnavn man liker veldig godt, pga. en hypotetisk potensiell mobbefare er nettopp å tilpasse seg mobbere / "sosial-terrorisme" og er enda mere "naivt", ettersom det er muligens den letteste veien, men man lærer nærmest ingenting av det, og til syvende og sist følger man da noe som har sitt grunnlag i gale verdier.

 

Jeg vil ha en sønn/datter som lærer at man tilpasser seg bare rett og slett ikke mobbere som i utgangspunktet har lite konstruktivt å bidra med til omgivelsene sine og ofte har det vondt selv f.eks hjemme, og at man må heller løse det problemet på en annen måte enn å forandre noe så grunnleggende som navnet sitt for å bli akseptert av folk som mobber.

 

Jeg vil ha intelligente unger som lærer seg å tenke utenfor boksen, ikke borskjemte tilpassede unger som ikke lærer å tenke og handle selv fordi de følger den tøffeste i flokken.

 

Jeg har liten tro på både pose og sekk, dvs både en superenkel og riktig oppvekst, og hvis jeg må velge, vil jeg heller gi barna mine en riktig men litt hardere oppvekst fremfor en superenkel. Verden er jo tross alt ikke superenkel, men man kan velge å gjøre mye riktig i den.

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...