Jump to content

smeboe

Medlemmer
  • Content Count

    2791
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

9 :)

About smeboe

  • Birthday 11/20/1987
  1. Jeg stusser over at dere ikke har inkludert info eller tester om batteritid?
  2. Hei folkens! Jeg har frihelg fra jobb + familie + alt annet, og tenker å skaffe siste FM og nerde i vei. Har imidlertid lyst til at ting skal gå raskere enn jeg har hatt med de forrige FM'ene jeg har spilt (2014) - hva er bakdelen med å bare skaffe FM Touch, som skal være "light-versjonen"? Noen som har gått for bare Touch, som savner noe fra fullversjonen? Hilsen en som koste seg med CM 01/02 som tenåring og egentlig ikke trenger så mye mer enn det.
  3. Og på hvilken måte er dette rettferdig da? Vi som faktisk gidder å ta krevende studier skal slite med det økonomiskt også. Ja, vedkommende proff står jo helt fritt til å ta noen seriøse fag om han ønsker mere lønn, istedet for å sulle rundt på dragvoll Litt mer seriøst, så har jeg vanskelig for å se samfunnsnytten av å gjøre det mindre attraktivt å være ingeniør. AtW Hipp hurra for molbolandet Norge... På den ene siden står arbeiderklassen og skal stadig vekk ha mer penger "til likelønn", som de kaller det, selv om hele resten av europa kutter på alle områder. (Kutt lønn til menn da, eller hold den i det minste på stedet hvil!) Hva fører dette til? Jo, norske eksportvarer må i enda større grad enn tidligere konkurrere på ytelse i stedet for pris, som i praksis overfører det store og hele ansvaret for norsk økonomi til de som utvikler eksportproduktene, og de viktigste av disse er ingeniørene. Og så, for å krydre dette litt ekstra, skulle vi, som skal få ansvaret for Norges økonomi de neste 40 årene, i tillegg måtte betale 250 000 ekstra for å ta på oss det ansvaret? Det burde heller vært omvendt, i de aller fleste andre sammenhenger er mer ansvar = mer lønn. Jeg har en lei magefølelse at vi er på vei utfor stupet nå, men at vi ikke merker det før oljebrønnene tømmes i 2020-2030. Håper noen gjør noe snart. Et lite (politisk) hjertesukk der altså, fra en som en gang i tiden var venstrevridd, men som nå ikke er så sikker lenger.
  4. Ikke 4 av de øvrige 6 utflytterne. De resterende har jeg ikke snakket med. Det finnes nok ingen klagenemd for slike tilfeller heller. 1000 kr svir ekstra i sommerferien uten studiestøtte. Kanskje en av grunnene til at jeg vil slåss hardere for min sak. Det er for meg soleklart at denne regningen ikke skal stå på deg alene. Det kan godt hende du må ta 1/7 av regningen som foreligger, men det er i det store og hele alt du bør måtte betale - SiT burde skjønne at rotet ikke kan komme fra deg alene, og trekke fra depositumet til de andre seks. Å pålegge deg en sånn regning uten fnugg av bevis for at de seks andre har ryddet og vasket etter seg, vil jeg si er totalt feil. Hvis det er denne praksisen de holder, synes jeg det er veldig bra at du står på prinsippene dine, for denne synes jeg er grov.
  5. Her våger jeg å si at du tar feil, i hvert fall i det tilfellet jeg diskuterte, skjønner ikke hvorfor både de rådgivere jeg har snakket med på NTNU OG Min Side på lanekassen.no tar feil. Jeg har vitterlig ikke fått omgjort den siste 1/4 av lånet mitt den første høsten til stipend, selv om jeg er registrert med 10 stp. ekstra våren før jeg starta på NTNU. (for the record, første halvår på NTNU fikk jeg omgjort 12 435,- til stipend, andre halvår 16 580,- kan knapt kalles et resultat av generell prisstigning) Dette har antakelig med å gjøre at jeg ikke søkte støtte fra lånekassen til utdanning mens jeg gikk i militæret (noe jeg selvfølgelig ikke trengte på den tiden), hadde jeg søkt støtte før jeg fikk de 10 stp. ekstra, hadde kanskje saken stilt seg annerledes, men da hadde jeg vel fått stipendet mens jeg gikk i militæret også. Hadde jeg f.eks. tatt fem fag på NTNU nå, ville det gått som du sier, ifølge de retningslinjene jeg har hørt om, men lånekassen går ikke tilbake og henter studiepoeng fra FØR du søkte om støtte (les: uttrykte at du hadde behov for støtte) i det hele tatt. Jeg synes forøvrig ikke dette er noe stort problem, da det enten er å søke om stipend mens du er i militæret (jeg vet ikke om dette går, og det spørs jo på inntekt og formue osv) eller å rett og slett ta et ekstra fag, tullefag eller ikke. Dessuten er 4000 kroner skuffende lite penger når du er ferdigutdannet og fått deg jobb og leilighet, bil, evt kjæreste og hva verre er (b**n).
  6. Gode muligheter. Kommer an på hvilket studie du tar, men i de fleste siv.ing-studiene er det vanlig at 4. klasse er utvekslingsår. Det er heller ingen kjepper i hjulene for at du kan ta andre semestre enn 4. klasse i utlandet, men det er jo greit å komme seg godt i gang først. Berkeley, Santa Barbara og San Diego er steder det drar MASSE NTNU-studenter hvert år Høres veldig interressant ut. Vet du hvordan det er med kvaliteten på disste universitetene? Eneste jeg har hørt om er Berkely. Kvaliteten er ålreit (på Berkeley veldig bra), men du skal huske på at de aller fleste drar ut for å få en opplevelse og bruke tid på andre ting enn de gjør i Trondheim, så det er begrenset hvor mye arbeid man bruker å legge i de studiene, karakterer kommer ikke på NTNU-vitnemålet uansett. EDIT: Jeg har jo bare nevnt tre steder i USA jeg vet mange drar da, har venner som har gått heeelt andre steder i landet (og verden), her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Ta det valget når den tid kommer, det kunne vært veldig nyttig for deg å lære et annet språk enn engelsk også.
  7. Har ikke fått noe stipend for dette så langt, men har altså 10 poeng ekstra, gitt at jeg bare tar 3 av egentlig 4 fag neste vår. Men da vil jeg altså få stipend for exphil som jeg tidligere har tatt? har hørt andre si jeg ikke får dette... Du vil ikke få stipend nei, men som KjellV sier, du får fullt lån uansett, så dette vil du ikke merke før du skal begynne å betale ned lånet en gang langt inn i fremtiden. Gjør du som undertegnede og sikkert mange andre og tar et fag ekstra i et av halvårene dine på NTNU, merker du det ikke i det hele tatt. Og det kan absolutt anbefales å bare ha tre fag første halvår, så får du blitt med på alt som er gøy!
  8. De fleste PC'ene jeg har vært borti på skolen er med 4GB ram, som dessverre blir litt lite når matrisene jeg skal regne på tar i overkant av 2GB i kun ren lagring. Men kanskje man kan høre med orakeltjenesten og sjekke om det finnes noe med mer futt i som man kan bruke. Hvilken linje går du? Fysmat? Kyb? 2 GB med matriser er jo helt syke greier...
  9. Gode muligheter. Kommer an på hvilket studie du tar, men i de fleste siv.ing-studiene er det vanlig at 4. klasse er utvekslingsår. Det er heller ingen kjepper i hjulene for at du kan ta andre semestre enn 4. klasse i utlandet, men det er jo greit å komme seg godt i gang først. Berkeley, Santa Barbara og San Diego er steder det drar MASSE NTNU-studenter hvert år
  10. Vi er tydeligvis uenig i hva som er "godt betalt" og i hvor stor grad man setter det opp mot arbeidsmengde. Jeg tror du kan være enig med meg i at alle som tjener over 700 - 800 000 slenger inn en god del av privatlivet sitt samtidig, og jeg er enig med deg i at det i aller høyeste grad også gjelder på plattform. Og for leger. Og suksessrike advokater. Rett og slett; man får betalt for å ta ansvar, og å ta det ansvaret krever mer arbeid. Poenget er at det er lett å få det ansvaret for en sivilingeniør; det ansvaret kan man nærmest få som nyutdannet, selv med litt svakere karakterer fra universitetet. En nyutdannet siviløkonom hadde ikke fått muligheten til å ta like mye ansvar, særlig ikke med svakere karakterer. I tillegg vil jeg i denne sammenhengen ha med at det å være siv.ing gir de best betalte åtte-til-fire-jobbene i Norge, dersom det er det man ønsker, og man ikke har så høyt ambisjonsnivå. Alt i alt; bra betalt hvis du "bare vil ha jobb", og bra betalt hvis du vil ofre litt privatliv uten å måtte "jobbe deg opp", som i mange andre yrker. Dessverre for oss som snart er siv.inger, er det dog ikke like mye status som å være f.eks. advokat eller lege.
  11. Har du i det hele tatt begrep om hvor mye siv.inger på oljeplattformer tjener? En kompis jobba 6 uker på og 2 uker av i fjor sommer og innkasserte 300 lakser (brutto, selvsagt), og det var etter 3 års utdanning, to år unna å være ferdigutdannet. Det ER lett å tjene millionen, om man selger sjela si til Statoil, Shell eller de andre i den gjengen. At man kan tjene ganske bra der om man ikke er sivilingeniør, er en annen sak. Ta gjerne også med at om man utdanner seg som siv.ing, får man også jobb som siv.ing. Utdannede jurister f.eks, kan fort ende opp med å flytte papir i byråkratiet og såvidt karre seg over 400 000 som 40-åringer. Det samme gjelder i enda større grad for statsvitere og lignende forståsegpåere.
  12. Jeg tror ikke det stilles så harde krav til mattekunnskapene i dette studiet, og om det tilbys ekstraundervisning i matte bør det absolutt være overkommelig. Selv om du er litt svak i matte i dag, tror jeg ikke det skrus så veldig mange hakk opp i vanskelighetsgrad. Det er vel heller ikke noe særlig krav om forkunnskaper i matte(?)
  13. Først og fremst; gratulerer med å ha kommet inn, du går helt sikkert en fantastisk høst og fem gode år i møte. Personlig er jeg ferdig med tre år på Nanoteknologi ved NTNU, og kan absolutt anbefale dette til alle som skulle være interessert. (Jeg skal imidlertid på utveksling i året som kommer, så jeg kommer nok ikke til å møte deg før til neste høst, skogen1 ) Trondheim er landets beste studieby (sier mange i hvert fall, jeg har bare studert på NTNU så jeg kan ikke dømme det rettferdig, men jeg har det utrolig bra i Trondheim), den viktigste årsaken til det er at 80-90% av studentene kommer utenbysfra uten så alt for mange venner, så ALLE vil ha venner (++). Jeg mener at nanostudiet er et av de studiene der det sosiale er best på NTNU, nettopp fordi linja er så liten og alle kjenner alle (jeg kjenner nærmest alle som går på studiet nå, fra 1. og opp til 4. klasse). Det som er så utrolig inspirerende ved å gå på Nanoteknologi ved NTNU er faktisk blant annet det at folk rundt deg er flinke til det de gjør og har lyst til å gjøre skolearbeidet til noe mer enn bare en "kjip greie du bare må gjøre". Å være sammen med så allsidige mennesker som mine medstudenter (du kommer jo ikke inn på nano med mindre du er allsidig, hjelper ikke om du har 6 i fysikk hvis du har 2 i nynorsk, 3 i gym og 3 i samfunnskunnskap) gjør at du alltid finner folk som har samme interesser som deg, og de "drar deg med" på ting, nettopp fordi de fleste er "nysgjerrige" mennesketyper som er vant til å finne på ting framfor å "slække". Studiet er veldig interessant, nettopp fordi det er så tverrfaglig som det har blitt sagt tidligere - du lærer om matte, fysikk, kjemi, biologi, elektronikk på samme tid og får utrolig bred innsikt. Hvor mye "nanoteknologi" du lærer bør være mer enn nok uansett hvor du går, men her på NTNU er filosofien at utdanningen skal utstyre deg med alle redskaper du vil trenge når du kommer ut i arbeid, derfor "irrelevante" fag som eksperter i team, teknologiledelse og perspektivemner. Som de fleste av oss som har prøvd oss som teknologer i arbeidslivet har erfart - du må lære utrolig mye når du begynner i jobb, uansett hvor god utdannelse du har - men det å vite at du kan takle mange forskjellige arbeidsoppgaver og at du kan lære de fort, er utrolig tilfredsstillende. Hva er forskjellen på UiO og NTNU? Vel, den generelle forskjellen på de to er vel at UiO retter seg mot vitenskap, mens NTNU retter seg mot teknologi - eller anvendt vitenskap. Innen nanoteknologi er det ikke så klare grenser mellom disse (mye av vitenskapen gjøres gjerne etter man har bestemt hva den skal anvendes til), men jeg ville tro at NTNU retter det hakket mer mot sluttbrukeren enn det UiO gjør. I tillegg dette med at UiO får deg til å ta bachelor først, mens på NTNU går du rett på et masterløp. Om jeg forstår bjelleklang rett, virker det som om man på UiO gjør praktisk arbeid på et tidligere stadie enn på NTNU, fordi man skal skrive denne bacheloroppgaven. På NTNU får man flere fag ila de fem årene, så man får touchet innom flere forskjellige fagområder. Dette skal i teorien bety at man får færre emner innen hvert av disse fagene, men jeg synes det er bedre å få oversikt over flere områder enn å gå dypere inn i hvert område. På NTNU finnes det nyeste, beste utstyret(spesielt gjennom NTNU nanolab), forskningen der oppe skal intensiveres og det er tett samarbeid med SINTEF, hvor det skjer utrolig mye på området. En subjektiv oppfatning av fagnivåene innen de forskjellige områdene: NTNU er vel det eneste området du får ordentlig spesialisering innen bionanoteknologi, hvor det er utrolig godt samarbeid med det medisinske forskningsmiljøet ved St. Olavs. Innen materialer vil jeg si UiO og NTNU er de beste stedene å gå, og innen elektronikk er det et bra miljø på HiVe(med bedriftsklyngen i Horten) i tillegg til på NTNU. På NTNU har man jo hatt nanospesialisering innen materialteknologi og elektronikk lenge, (folk har til og med gått ut fra disse studiene (!)) og man har derfor mer erfaring om hva man burde lære studentene. På energi vil jeg også si NTNU ligger fremst, med nærhet til landets beste teknologistudier innen vannkraft, solkraft og petroleum. Skal jeg legge inn min subjektive mening, ville jeg valgt NTNU 99 av 100 ganger om jeg ville studere nanoteknologi. Helhetspakken med det sosiale, det faglige og tryggheten ved å ha NTNU på vitnemålet. (langt de fleste teknologene i landet - de som ansetter folk - har jo gått NTNU, da blir det lettere å få jobb. De kjenner det faglige miljøet på NTNU og det blir for disse et kvalitetsstempel.) Til slutt noen lenker: For dere som er interessert i nanoteknologi - på "lavt nivå" (uferdig nettsted foreløpig, men informativ film om nanoteknologi i energi og miljø): http://www.nanoskolen.no For deg, skogen1: http://www.timini.no (kan være greit å kikke på "Ny student?" for å få en kjapp oversikt over hva du bør gjøre nå når du har kommet inn, selv om jeg regner med du har fått inntaksbrev med denne infoen allerede) EDIT: (Det er ikke meningen å lage noen debatt fram eller tilbake med denne posten, håper dere klarer å skille mellom hva som er mine subjektive meninger og hva som er objektiv info.)
  14. Jeg synes ikke linken som ble postet her var så god, men etter å ha søkt litt rundt andre steder fant jeg et fantastisk program som heter WinToFlash (www.wintoflash.com), som ved en enkel wizard kopierer over windows fra en installasjons-CD til en USB-minnepinne. Det eneste som kreves er en minnepinne på 1GB eller mer (til WinXP), og litt tid(1-2 timer) til å prøve og feile med parameterne, les gjennom vanlige feilkilder og hva som kan gjøres på forumet deres. Personlig synes jeg i starten det var litt vanskelig, men nå etter jeg har gjort det ser jeg bare fordeler. Det jeg brukte var også en beta, så for dere som søker fram denne posten om litt tid, kan det hende man slipper å sjonglere så mye med parametre. Jeg gir uansett verktøyet 6/6 stjerner, da de svarene man trenger uansett kan finnes på forumet deres.
  15. Hei! Ser behov for å reformatere min netbook (Win XP SP3), som ikke har CD-drev innebygget. I manualen står det at jeg må kjøpe og bruke ekstern CD-spiller, det vil jeg ikke bruke penger på. Hvordan kan dette gjøres? Hva jeg har til rådighet; - 1 stk bærbar USB-harddisk - 1 stk laptop MED CD-drev - Windows XP SP3 CD som fulgte med netbooken. Regner med det skulle gå å enten boote via harddisken eller kanskje bruke den andre laptopen som eksternt CD-drev. Stemmer det at dette kan funke, og har dere en oppskrift på hvordan det gjøres? Takker for alle svar.
×
×
  • Create New...