Gå til innhold

Blogg: En følelsesladet spillopplevelse?


Anbefalte innlegg

Hmm Det spillet som har rørt meg mest MÅ vere FFVII, Falt også en tåre når personen som døde, vart drept. Spillet varma meg når RedXIII Fant ut hva som egentlig skjedde med faren sin. Men det ekstra triste var at Forholdet mellom cloud og Tifa, var ganske likt et forhold eg hadde til ei jente, vi likte hverandre godt, men tørte lissom aldri å si det helt sjikkeli. Var etter FFVII eg bestemte meg for å si det til ho :p vi var sammen en veldig god deilig stund :) hehe. rart det der egentlig!

 

Andre spill som har rørt meg må vere Morrowind, den nydelige musikken kombinert med ekstremt bra gameplay! :) hadde flere netter med det ja ! :)

 

FFVIII, hmmm. Historien gav meg gåsehud mange ganger!! deilig!

samme med FFX egentlig! :) elsket det spillet! :)

 

egentlig så har alle FF spilla vert veldig koselige å spille! :) kanskje dei beste spilla som har blitt laga?

 

faaaan! mange minner! :) hehe

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Vedlagt er "Kotake & Koume's Theme", hvis noen er interresert... Er litt stolt over å ha plukket den fløytesoloen :p

Ja, det var godt gjort. Jeg liker musikalske folk. :yes:

PS: Det er ikke en solo, det er en "duo". Ikke at det gjør plukkingen enklere, men.. :p

Selvfølgelig, du har helt rett. Dumme meg. :blush:

 

Uansett, Nintendo har vært så flinke at de hadde lagt den ene fløyten i venstre høyttaler og den andre i høyre, så jeg bare stilte balansen og tok en etter en! :p

 

Edit: Hmm, dette ble offtopic, får bruke PM neste gang... :blush:

Endret av MiSP
Lenke til kommentar

Final Fantasy VI også. Glemmer aldri hvor forbanna jeg var da Kefka forgiftet elva, og du fikk se fra Cyans perspektiv at alle (inklusive familie) døde rundt han. FY fean jeg ble så sinna!! :realmad:

Kan jo heller ikke glemme da Kefka "gjorde sitt" med General Leo heller, ei heller hva han gjorde med Esperne... :cry:

 

Fy og fy. Kefka er utentvil den personen (i spillverdenen) jeg har vært mest forbanna på.

Andre følelseslade scener i FFVI: (Som jeg kommer på i farten)

  • Hva som skjer på slutten av fiskescena etter "End of the World"
  • Setzers historie om veninna og flyskipet
  • Når Terra møter Ramuh første gang, og hører om sitt opphav.
  • Celes scena i "cyber" fabrikken.
  • Når du tar med Gau tilbake til faren hans. (Litt hidden)
  • Shadow på Ghostship

Men FFVI har jo også mer morsomme scener, og trivelige. Har jo scena med nevnte Cyan, Sabin og Gau, der Gau mobber Cyan for "Thou" bruken. Relm scena der hun lurer Ultros scena. Pluss mange fler...

 

Selvsagt har FFVII og VIII (IX og X forsåvidt..) mange flotte scener der du som spiller blir helt gira, negativt eller positivt. Men ikke noe slår VI. Ahh. minner.

Lenke til kommentar

max payne har helt klart fått frem mest følelser i meg, enten om det var sinne, redsel, depresjon eller hat. Et helt perfekt spill. Sesielt for en "Film Noir" og "cyber-punk" fan som meg. Max Payne bygger opp en helt ekstrem medfølese for Max P. Mareritt sekvensene er flotte. Det at alt av bilder/tv/reklame boards relateres til max bygger opp hams paranoide og schisofene vesen.

 

ellers er The Dig en av de mest engasjerende spillene.

Lenke til kommentar
max payne har helt klart fått frem mest følelser i meg, enten om det var sinne, redsel, depresjon eller hat. Et helt perfekt spill. Sesielt for en "Film Noir" og "cyber-punk" fan som meg. Max Payne bygger opp en helt ekstrem medfølese for Max P. Mareritt sekvensene er flotte. Det at alt av bilder/tv/reklame boards relateres til max bygger opp hams paranoide og schisofene vesen.

 

Enig, så enig. Max Payne spillene er storslåtte...elsker de spillene! :)

 

Forøvrig har Grim Fandango rørt meg, jeg husker spesielt slutten...det var så trist. Dere GF-fans vet hva jeg snakker om...jeg tviler på at jeg er alene om dette! :cry:

Lenke til kommentar
Andre spill som har rørt meg må vere Morrowind, den nydelige musikken kombinert med ekstremt bra gameplay! :) hadde flere netter med det ja ! :)

Har du tenkt på at 80% av den "nydelige musikken" er bare pling-plong og værmelding-lyder, mens de siste 20% er fine klisjémelodier? Jeg synes ikke det er fantastisk musikk, men jeg ble faktisk rørt da jeg kjørte opp spillet for første gang. Den kampmusikken som begynner med at det blir stille gir en egen stemning og har kul melodi.

 

Når det gjelder gameplay er det litt mange gressklipperoppdrag... og ingen store monstre (uten giants-pakkene). Transport er ganske kjipt før man kombinerer "Boots of blinding speed" med "Levitate, constant effect" og "100% Resistance to magic". Jeg synes også det er for mange like folk som sier det samme, og altfor mye tekst. I Oblivion skal alt karakterene sier være lyd. Jeg synes spillet krever for mye og kræsjer for mye, også finnes det noen leie, "gameplay-fuckende" bugs ("scrap metal"). Jeg har ikke spilt alle oppdragene, men rundet "main quest" og "Mages Guild". Det er jo gøy, men med litt mange irritasjonsmomenter, hehe.. "offtopic"? :D

Endret av ehasl
Lenke til kommentar

Nå har jeg bikka 25 år og derfor høres dette kanskje litt dumt ut for de yngste her inne, men å laste inn DOOM for første gang og faktisk stå der med full frihet i fantastisk 3d grafikk er en opplevelse jeg aldri vil glemme. (selvom det er vanskelig å skjønne når jeg prøver spillet idag)

 

Dessuten var det utrolig å prøve Kick Off (Amiga) for første gang, og ikke minst F1GP som var det første bilspillet der jeg faktisk følte at bilen flyttet på seg og ikke landskapet.

 

I "moderne" tid så må jeg si at stemningen i Zelda OOT var veldig bra, og jeg skjønte at jeg kom til å bli hektet første gangen jeg fyrte opp Counter Strike 5vs5 på LAN.

 

Det skal dessverre litt mere til for å bli revet med i voksen alder, kanskje Xbox360 (m/Live) og en fet HDTV vil gjøre susen :)

Lenke til kommentar

I (noenlunde) kronologisk rekkefølge:

 

Commodore 64:

 

- Rick Dangerous: Labyrintkongen, en Indiana Jones etterligning som forårsaket kramper i joystick hånda med sin hopp og dukk taktikk. Hvis jeg ikke husker feil så trur jeg ikke at jeg klarte å runde det, så hvis noen vet hvordan det ender så er det bare å plinge på. Lite med lagrningsmuligeter på den tiden, så man måtte starte helt på nytt igjen etter at alle dine liv hadde gått tapt. Joysticken gikk på rundgang og nåde den som ble drept oftest, selv om han/hun som tapte sist fikk den største skyllebøtta... :!:

 

NES 8-bit:

 

- Super Mario Bros. 3: Spille gjennom de tre første verdenene og så bruke tryllefløyte for å nå den siste (hvis man hadde dårlig tid). Samle P-vinge for de ekle flytebåtene på den siste verdenen. Bitch-slappe Koopa mot slutten (eller egentlig unngå å bli tråkket på for ofte :p ), og så bare nyte rulleteksten på slutten vel vitende at Koopa alltid kommer tilbake, men at du er trygg for en liten stund til.

 

- Mega Man 3 & 4: Nytelse på cartridge. "Stjele" krefter fra mellombosser før det store oppgjøret på slutten.

 

- Track & Field 2: Du stiller frivillig fingrene til disposisjon for medisinstudenter. Plasterfabrikanter skor seg godt på din barnslige trykkeglede.

 

Nintendo 64:

 

- Perfect Dark: Håndkontrollen var jo rett og slett nydelig å holde i. Plaffet ned alt som var av fiender og med lagring kunne man satse alt på å spille gjennom på større vanskelighetsgrad med en gang etter første gjennomgang.

 

- Mario Kart 64: Mest på grunn av store "mobbemuligheter" innad i vennekretsen etter endt løp. :D

 

PC:

 

- Civ 2 & 3: Må bare slå de forbaskede "fyll inn passende sivilisasjon"...! Må bare bygge ferdig romfergen...! Må bare atombombe for å se hva som skjer... :devil:

 

- KOTOR 1: Noen flere som ble sjokkert over å finne ut at vi selv var Revan?? :eek: Typisk scenario: Klokken er 2 på morgenen, du vet du skal være på skolen kl.8 sammen morgen... men du skal bare springe kjapt over sanddunene på Tatooine for å bli ferdig med denne verdenen... Scenene mot slutten når du redder/hakker ihjel galaksen... Bør ordne med Cleenex bare sånn for sikkerhets skyld...

Lenke til kommentar
Nå har jeg bikka 25 år og derfor høres dette kanskje litt dumt ut for de yngste her inne, men å laste inn DOOM for første gang og faktisk stå der med full frihet i fantastisk 3d grafikk er en opplevelse jeg aldri vil glemme. (selvom det er vanskelig å skjønne når jeg prøver spillet idag)

Hehe. Kjenner igjen den følelsen, ja. Kjøpte PC Gamer (med Doom shareware på cover-disken) på vei til hytten, og siklet på bildene i halvannen uke. Det levde så absolutt opp til forventningene, og E1M1-sangen er fremdeles min faste ringetone.

Lenke til kommentar

Grafikken, følelsen, lyden (musikken), skuespillerprestasjonene, storylinen og spillbarheten, alt bare klaffet for meg i Beyond Good and Evil.

 

Andre spill som har vært herlige er Max Payne 1&2, Breath of Fire 2, FF VII, Chrono Trigger og Zelda: OoT.

 

Men Beyond Good and Evil er rett og slett kongen! At et spill er litt kort gjør meg ingen ting så lenge de fenger såppass og ikke gir deg følelsen av å være snytt når du er ferdig. Det varer mye lenger enn en film og gir deg en mye bedre følelse (I mitt tilfelle ivertfall).

Lenke til kommentar
Forøvrig har Grim Fandango rørt meg, jeg husker spesielt slutten...det var så trist. Dere GF-fans vet hva jeg snakker om...jeg tviler på at jeg er alene om dette!  :cry:

Du er ikkje aleine nei. ;)

Grim Fandango hadde en svært engasjerende og trist historie. Alt for lenge siden eg har spillt det nå. :(

Lenke til kommentar
Men Beyond Good and Evil er rett og slett kongen! At et spill er litt kort gjør meg ingen ting så lenge de fenger såppass og ikke gir deg følelsen av å være snytt når du er ferdig. Det varer mye lenger enn en film og gir deg en mye bedre følelse (I mitt tilfelle ivertfall).

Jeg har bare spilt demoen av BGaE, og den likte jeg ikke... Klart at det har original grafikk og noen morsomme idéer, men han grisen ødelegger alt.

Endret av ehasl
Lenke til kommentar

Zelda OOT er det spillet som har fått frem mest tårer i mine øyner. Husker da jeg fyrte opp spillet første gang en romjulsdag for lenge siden. Alt var perfekt, musikken, historien, alt. Og da jeg på nyåret endelig hadde runnet spillet satte jeg med tårer i øynene og skalv på hendene, fytte rakkern for et spill.

 

Av nyere tids spill er Max Payne 1 og 2 det spillet som har fått frem følelsene. Virkelig bra og underholdene historie.

Lenke til kommentar

Beste julaften jeg noen gang har hatt er julen 1998 da jeg fikk Zelda:OOT. Snill som mamma var fikk jeg lov til å åpne pakken etter at vi hadde spist i ca. 17-tiden før vi begynte med de andre pakkene. Jeg satte i spillet, ringte til en venn som også skulle få zelda til jul. Tror han aldri har løpt så raskt bort til meg som den gang.

 

Vi satt begge to med åpen munn mens vi gikk gjennom landsbyene vi begynte i.

Det var rett og slett MAGISK! Dette er den første og eneste julen mamma måtte rope på meg tre ganger for at jeg skulle komme inn i stuen med de andre og åpne resten av pakkene.

 

Den romjulen satt jeg inne konstant, greide ikke å gjøre noe annet enn å spille. Var rett og slett hektet. Og ja, når jeg til slutt kom til gandorf og rulleteksten dukket opp falt det en liten tåre må jeg innrømme.

 

Et magisk spill jeg aldri kommer til å glemme.

Endret av exmx
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...