Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Nå ligger melken på under 4 kroner literen...

Jeg mener at det er mellomaktørene som tar den store delen av kaka av den helhetlige summen av en matvare som er i butikken. F eks melk. Butikken må dekke sine utgifter, osv så jeg syntes ikke at de er særlig grådige selv om de på enkelte områder kunne ha spart seg litt. Når man f eks ser på tine, nortura og andre mellomaktører så er det de som tar den virkelige store summet av det en matvare koster i butikken. Hvis man bare tar brød som ett eksempel. En bonde får 1.5 kroner at ett brød og i butikken så koster de fleste brød over 25 kroner. Her er det da noe som er feil.

 

Dessuten så mener jeg at politikerne kunne ha kuttet momsen på mat ytterligere for å gjøre norsk mat mer populært fremfor å f eks handle i Sverige. Dermed ville også Norsk matbutikker blitt styrket i og med at de trolig da vil oppleve en pågang av kunder som tropper turen til Sverige da man kan få billig mat, også i Norge. Dermed ville i helheten den norske økonomien blitt styrket og bondens inntekt kunne ha økt og dermed kunne staten redusert tilskudd til bønder. Dermed fører dette til en positiv sirkel, men det er det ikke mange som ha fått med seg, dessverre.

 

På en annen side så er det helt nødvendig at vi dyrker vår egen mat. Dette for å holde kulturlandskapet vedlike, beholde bygdene, få ned kornprisene på verdensmarkedet slik at flere kunne få tilgang på mat som f eks i fattige deler av verden og sikre vår egen uavhengighet og suverenitet også når det kommer til mat og matproduksjon. Folk sier at det ikke lønner seg å drive landbruk i Norge, men det gjør det! Norge har langt bedre tilrettelagt klima til mat dyrking i forhold til andre deler av verden der de dyrker mat som vare det og faktisk får det til å bli lønnsomt å være en agronom.

 

Ellers så er jeg enig i at det er landbruks politikerne som bør lette litt på slipset slik at man kan øke norsk matproduksjon samt forebygge matjord nedbyggingen i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå er det sånn at en del av årsaken til dyre oster er at melka har mindre fettinnhold nå en før , slik at de må bruke mere melk for samme mengde ost

 

hvorfor gjøres det på den måten ?

 

brød blir bakt i egne bakerier .

Det har lite med bonden å gjøre

bortest fra kornet og de andre råvarene som må til

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Sant dette at det er mindre fett i melken nå. Dette er på grunn av dårlig sommer og dermed blir gradavlingene små. Dermed MÅ bonden spare på foret og da blir det mindre fett i melken. Bonden får jo betalt pr liter melk og ikke pr % fett i melken så dermed kan bonden gjøre dette for å oppnå økonomisk stabilitet for hvis han skal drive å kjøpe for så kan det fort komme opp i en regning på flere hundre tusen.

 

Gjødsling, plast, pressing, slåing, ensileringsmiddel, pressing, sprøyting og diesel er dyrt nå for tiden...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dessuten så mener jeg at politikerne kunne ha kuttet momsen på mat ytterligere for å gjøre norsk mat mer populært fremfor å f eks handle i Sverige. Dermed ville også Norsk matbutikker blitt styrket i og med at de trolig da vil oppleve en pågang av kunder som tropper turen til Sverige da man kan få billig mat, også i Norge. Dermed ville i helheten den norske økonomien blitt styrket og bondens inntekt kunne ha økt og dermed kunne staten redusert tilskudd til bønder. Dermed fører dette til en positiv sirkel, men det er det ikke mange som ha fått med seg, dessverre.

 

Senterpartiet argumenterte lenge for redusert matmoms. Dette ble utredet av Finansdepartementet og de konkluderte med at det eneste som ville skje ville være at matkjedene skrudde opp prisene tilsvarende momsreduksjonen. Senterpartiet valgte å la ideologi trumfe faglig kunnskap og fikk det presset gjennom i en sen budsjettforhandlingstime. Det tok ca en måned fra momsen ble redusert til matkjedene hadde skrudd opp prisene igjen, så å redusere matmomsen er en ren gavepakke til Reitan og de andre butikkjedeeierne fra norske skattebetalere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lite fettrikt melk har man jo hat i lenger tide nå , ikke bare i år

 

Bondens maskiner går jo stort sett på diesel

Diesel er jo noe bonden selv kunnet produsert

 

Hvor man mange av dere husker bio-diesel fokuset som var for noen år siden ?

Staten ødela jo det hele med at det var omtrent samme avgiften som vanlig diesel , selv om bonden får kjøpe diesel bidigere en vanlige forbrukere.

 

Det pussige er jo at bonden har et gasskraftverk nesten klar.

Men inversterningene koster litt

 

hvorfor kan man ikke utnytte det ?

 

Hvorfor er så butikken så kyniske at de utligner matmons reduksjonene ?

 

Noen som huske kampanjen til KIVI der de hadde redusert prisen tilsvarende matmonsen ?

pussig nok var/ er fortsatt kivi bland de dyreste på frukt og grønt.

når så alle har reduser prisen så er jo ikke matmonsen gått ned

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Jeg bruker Ca 110 kroner pr mål hvert år. En investering hvor jeg satser på bio diesel vil ikke være lønnsom. Merk også at vi bruker avgiftsfri diesel, men likevel så er kostnadene store. Diesel er ikke ett stort problem i landbruket. Problemet som jeg og mange andre jeg kjenner har opplevd er høye utgifter i investeringer! Hadde man gjort regelverket i landbruket litt mer fleksibelt samt litt bedre vilkår ved investeringer, osv så hadde landbruket blitt mer lønnsomt. Selv betaler jeg 500.000 på lånet hvert år og der er det nesten 150.000 kroner i renteutgifter samt at hvis noe ryker så må man strakt ta opp ett nytt lån for å f eks reparere en tresker for å få berge avlingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det spørs på hvilken konkurranseutsetting, men på generell basis: tilpasse seg den lille konkurransen med blant annet et skifte mot mer lønnsom drift. Altså rimelig opplagt.

 

Folk slenger om seg med begreper som "konkurranseutsetting" og "deregulering". De tror at de har hele økonomifaget bak seg og at dette er eneste utvei.

 

Det er ikke "rimelig opplagt" at bøndene i Norge ville klare å skifte mot lønnsom nok drift til å stå imot konkurransen fra utlandet. Det er fordi Norge er et høykost-land. Det er en politisk beslutning om vi vil "betale" litt ekstra for å beholde bønder i Norge.

 

 

At vi slutter å produsere produkter vi ikke har komparativt fortrinn på. Det er andre ting vi kan drive med, uten å ødelegge konkurransekraften til samtlige som bor i Norge.

 

F.eks. kan jeg ta frem Jarlsberg. Hver gang du kjøper melk subsidierer du ost slik at man kan få solgt Jarlsberg i f.eks. USA til langt lavere pris enn i Norge. Er dette riktig?

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-kan-rammes-av-ny-lov-i-USA-6785957.html

 

 

Et annet kapittel er hva våre tollbarrièrer utgjør av risiko for norsk laks. Vi forventer at alle skal ta imot norsk laks med åpne armer, samtidig som vi ikke skal importere mat andre land har komparativt fortrinn på. Det er utrolig at vi ikke har møtt sterkere reaksjoner.

 

Det er ikke helt åpenbart for meg hvordan bøndenes virke i Norge ødelegger for konkurransekraften til samtlige som bor i Norge.

 

Jeg er forresten nysgjerrig på hvilke goder vi har komparative fortrinn på å produsere, og som vil sysselsette alle folkene som går ut fra de næringene du mener vi ikke skal holde på med. Hvis du tenker deg nøye om så vil du nok se at Norge ikke har et spesielt fortrinn i å produsere så veldig mye. Det handler ikke om bønder, men om oljen.

 

Det er mulig jeg misforstår dere. Jeg tror det er viktig å skille mellom følgende:

 

A) idioti

B) svelge noen kameler på visse områder for å kunne gjennomføre ønsket politikk (f.eks ha bondenæring i Norge)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå ligger melken på under 4 kroner literen...

Jeg mener at det er mellomaktørene som tar den store delen av kaka av den helhetlige summen av en matvare som er i butikken. F eks melk. Butikken må dekke sine utgifter, osv så jeg syntes ikke at de er særlig grådige selv om de på enkelte områder kunne ha spart seg litt. Når man f eks ser på tine, nortura og andre mellomaktører så er det de som tar den virkelige store summet av det en matvare koster i butikken. Hvis man bare tar brød som ett eksempel. En bonde får 1.5 kroner at ett brød og i butikken så koster de fleste brød over 25 kroner. Her er det da noe som er feil.

Tine og Nortura tjener ikke mye. Tine satt igjen med 654 mill. av en omsetning på 19,76 mrd. Det er 4,7% margin. Nortura har omtrent samme omsetning, men ca. 2% margin (tall fra 2012). Jeg vil ikke kalle det å ta store kakestykker akkurat. En dagligvarebutikk ligger gjerne på samme margin som Tine og Nortura forresten. Ut i fra en kjapp kikk på noen bakeribedrifter så ser det ikke ut til at de tjener så ekstremt mye heller. Selv ikke grossistene til matvarebutikkene tar store kakestykker. Dog er det summen av disse som gjør at den krona bonden får for råvarene til et brød koster 25 kroner å kjøpe tilbake i butikken. Foredling, transport og salg koster noe det også.

 

Så (dessverre) er det nok ikke noe som er feil i regnestykket.

Endret av Nedward
Lenke til kommentar

Det er jo forsåvidt en grei sak.

 

Hvordan er det forresten med moms på råvarene bøndene selger? Er det 14% eller 25%?

 

Forøvrig er jeg enig i at det er idiotisk at Tine betaler for melken og ikke melkefettet. Men det er vel en av årsakene til at et velstående land som Norge har opplevd en av de mest banale I-landskrisene som kan oppleves (jfr. "smørkrisen").

Endret av Nedward
Lenke til kommentar

Folk slenger om seg med begreper som "konkurranseutsetting" og "deregulering". De tror at de har hele økonomifaget bak seg og at dette er eneste utvei.

For å parafrasere en stor statsleder: Det er ikke så mye at jeg tror at "det fri marked" er perfekt eller oppnåelig, som at jeg tror at alle andre alternativ er enda verre.

Det er ikke "rimelig opplagt" at bøndene i Norge ville klare å skifte mot lønnsom nok drift til å stå imot konkurransen fra utlandet. Det er fordi Norge er et høykost-land. Det er en politisk beslutning om vi vil "betale" litt ekstra for å beholde bønder i Norge.

Min betalingsvilje for å beholde "bønder" er eksakt lik min betalingsvilje for å beholde "skomakere": eksakt lik null.

 

Jeg er rimelig sikker på at om du spør landets bønder hva de er villige til å betale for å opprettholde en viss sysselsetting av mitt yrke så vil du få akkurat samme svar. De vil gjerne kjøpe tv-er basert på billig Asiatisk arbeidskraft, og leie inn folk fra den tredje verden for å gjøre arbeidet på åkeren, men når det gjelder deres egen lønn så blir de plutselig nasjonal-romantisk og sjåvinistisk i sitt krav om at Norge må stå sammen om å sikre dem lønn på tross av at varene ikke kan konkurere med Svenskenes varer.

 

Hvis Norsk landbruksproteksjonisme ble gradvis avviklet (ingen tar vel til orde for å gjøre det over natta) så er vel en rimelig fortolkning at antall årsverk i landbruket ville gå ned, antall enheter ville gå ned, enkelte regioner ville få betydelig lavere produksjon. Men det er ikke gitt at den totale produksjonen ville gå voldsomt ned (det later til at en stor andel av produksjonen foregår på steder som har bra klima, jordsmonn og topografi egnet for stor drift). En mulighet som stadig ignoreres av "SP-sida" er at når man erstatter uforutsigbare statlige reguleringer med et (til sammenligning) forutsigbart marked så kan det tilføre næringen kapital, grundere, framtidstro som kan gi helt nye løsninger (og produkter).

 

Jeg tar til orde for å fjerne/redusere reguleringer som går på støtte, tollmurer og kvoter. Jeg mener dog at matvaresikkerhet, dyrevelferd og miljø må reguleres av en myndighet med uanmeldte stikkprøver og strenge sanksjoner (uavhengig av hvor maten er produsert). Kanskje blir _konsekvensen_ av en slik regulering at mye av maten produseres i Norge/Skandinavia uansett, og priser som aldri når ned på Amerikanske nivå.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er en politisk beslutning om vi vil "betale" litt ekstra for å beholde bønder i Norge.

Ja, og det som diskuteres i denne tråden er om man bør endre den politiske besluttningen.

 

Du ser flertallet er ikke bønder, men de som må betale "litt" ekstra. Ideen med dagens demokrati er visstnok at flertallet skal bestemme, og da spørs det hvordan det går med mindretallet ;)

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tine og Nortura tjener ikke mye. Tine satt igjen med 654 mill. av en omsetning på 19,76 mrd. Det er 4,7% margin. Nortura har omtrent samme omsetning, men ca. 2% margin (tall fra 2012). Jeg vil ikke kalle det å ta store kakestykker akkurat. En dagligvarebutikk ligger gjerne på samme margin som Tine og Nortura forresten. Ut i fra en kjapp kikk på noen bakeribedrifter så ser det ikke ut til at de tjener så ekstremt mye heller. Selv ikke grossistene til matvarebutikkene tar store kakestykker. Dog er det summen av disse som gjør at den krona bonden får for råvarene til et brød koster 25 kroner å kjøpe tilbake i butikken. Foredling, transport og salg koster noe det også.

 

Så (dessverre) er det nok ikke noe som er feil i regnestykket.

Alle ansatte i næringsmiddelindustrien skal også ha lønn etter norsk tariff, og trekker dermed prisene opp, sammen med stort sett alle andre driftskostnader som også er høyere i høykostlandet Norge. Det er noe som også Orkla-Hagen etterhvert har skjønt; etter å ha ropt på lavere toll mens han var Rimi-Hagen har han nå snudd 180 grader...

 

Verdt å nevne er forøvrig også at 383 av de 654 millionene ble utbetalt som "utbytte" til eierene av Tine, dvs bøndene, i form av 26 øre etterbetaling på melkeprisen. De 26 ørene er inkludert i prisen på 4,79kr/liter.

(de resterende 271 millioner er avsatt til økning av den "felleseide" egenkapitalen.)

 

Hvordan er det forresten med moms på råvarene bøndene selger? Er det 14% eller 25%?

 

Forøvrig er jeg enig i at det er idiotisk at Tine betaler for melken og ikke melkefettet. Men det er vel en av årsakene til at et velstående land som Norge har opplevd en av de mest banale I-landskrisene som kan oppleves (jfr. "smørkrisen").

25% på "råvarer" som melk og slakt, 14% på "ferdige" matvarer som frukt&grønt. Ser ellers ikke helt hva det har med noe som helst å gjøre; de fleste bønder er mva-registrerte og dermed spiller mva-satsene ingen rolle på bunnlinja i regnskapet.

Om det så var 100% mva på "rå" melk, så ville ikke det bety annet enn mye høyere meieri-oppgjør, og tilsvarende mye høyere regninger fra Skatteetaten ved levering av omsetningsoppgaver.

 

Forøvrig betaler Tine for både fett og protein (i form av tillegg ved over 4,0% fett og 3,2% protein, og trekk under det), så det du sier der stemmer ganske enkelt ikke. Selve satsen for tillegg/trekk på fettprosent er imidlertid øket de siste årene (men selve systemet med tillegg/trekk for fett&protein har vært slik i minst 20 år), nettopp for å stimulere til økt fettinnhold.

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar

Jeg syntes at dette var ett idiotisk påskudd av hagen. Kutt en milliard til bøndene. Det er nettopp bøndene som trenger disse pengene for å kunne holde på med driften. Jeg kunne ha sagt "kutt alle milliardene til kriger" Norge har f eks brukt 11 milliarder i krigen der de vill ha ut assad. De har også gitt 600 millioner til hamas når krigen mellom Israel var på det verste for noen år siden.

 

Også vil de kutt i det fantastiske Norske landbruket vårt i stdet for å kutte i å bokstavelig talt sløse bort pengene. Jeg har også hørt at Norge har tapt nesten 100 milliarder i aksjer... Kanskje hagen vil spare penger, men å kutte i de ynkelige 23 milliardene bønder får syntes jeg ble for ekstremt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

konkurere med Svenskenes varer

 

Faktum er jo at det ikke er svenske varer som f.eks. nordmenn handler over grensen, men billig importerte varer. Hvilket har fått svensk landbruk til å stupe.

 

De senere åra er svensk kjøttimport ti-dobblet, og selvforsyningsgraden på en rekke landbruksprodukter er nå redusert til nedimot halvparten av hva det engang var.

 

Det svenske kjøttsamvirket er allerede nedlagt, og Arla (svenskenes Tine) er på vei ut, og danske/eu aktører tar styringen.

 

Etterhvert er det vel meningen at de nye øst-europeiske eu-landene skal få fri tilgang til å selge sine landbruksvarer, og da spørs det om selv danske og andre sentral-eu land bønder overlever på dagens nivå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg syntes at dette var ett idiotisk påskudd av hagen. Kutt en milliard til bøndene. Det er nettopp bøndene som trenger disse pengene for å kunne holde på med driften. Jeg kunne ha sagt "kutt alle milliardene til kriger" Norge har f eks brukt 11 milliarder i krigen der de vill ha ut assad. De har også gitt 600 millioner til hamas når krigen mellom Israel var på det verste for noen år siden.

 

Også vil de kutt i det fantastiske Norske landbruket vårt i stdet for å kutte i å bokstavelig talt sløse bort pengene. Jeg har også hørt at Norge har tapt nesten 100 milliarder i aksjer... Kanskje hagen vil spare penger, men å kutte i de ynkelige 23 milliardene bønder får syntes jeg ble for ekstremt.

Om Hagen vil kutte 1 av 23 milliarder som bøndene mottar, så er altså forskjellen mellom APs og FrPs landbrukspolitikk hele 4%. New faces, no other changes :lol:

Lenke til kommentar

Tenk dere diskusjonen snudd på hodet.

 

"Jeg synes det er ynkelig å ta fra arbeiderne på Radionette jobben for å spare noen fattige milliarder"

 

"Husk, det er ikke bare råvarer som inngår i en radio, man må også ha fabrikk-arbeidere og selgere"

 

Når problemstillingen er at det lages radioer i hele verden, og markedet har talt: de vil heller ha radioer lagd i Asia (til prisene de trenger). Det er temmelig likegyldig om det er bøndene eller samvirkene eller kjøpmennene som stikker av med mesteparten av mer-kosten. Uansett så må Norske skattebetalere og Norske forbrukere betale langt mer enn tilsvarende i de fleste andre høykost-land. De som forsvarer Norsk landbrukspolitikk i sin nåværende form må forsvare den totale mer-utgiften som landbrukspolitikken påfører oss, all den tid alternativet er en politikk som ikke påfører oss slike ekstra-utgifter. Ikke den brøkdelen av landbrukspolitikken som tilfaller bøndene. Ikke den relative delen av inntekt som vi bruker i forhold til en eller annen historisk eller geografisk gruppe som Nationen finner det opportunt å sammenligne med.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Det er ikke "rimelig opplagt" at bøndene i Norge ville klare å skifte mot lønnsom nok drift til å stå imot konkurransen fra utlandet. Det er fordi Norge er et høykost-land. Det er en politisk beslutning om vi vil "betale" litt ekstra for å beholde bønder i Norge.

 

Jeg ser det heller som at vi betaler mye ekstra for å ha mange bønder i norge, man kunne hatt vesentlig færre og oppretthold en produksjon i samme størrelsesorden.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...