Gå til innhold

Fallende heis spørsmål


Anbefalte innlegg

Jeg påpeker at det VIL være tryggere å ligge enn å stå. Det er snakk om en svært kraftig akselerasjon på A i retning B. A er deg, og B er rett oppover. Se for deg A som deg, og B som en katapult du skal skytes ut fra. Vil du helst ligge på platen om skyter deg ut, og få alt trykket jevnt fordelt, eller vil du stå rett-opp-og-ned og brekke hvert bein i kroppen, rygg og nakke inkludert?

 

Tenk litt på det!

Om du leser hva jeg skrev, så vil du skjønne at jeg forstår dette (fordele kreften gir mindre trykk).

 

Det du ikke skjønner er at enkelte deler av kroppen tåler trykk bedre enn andre deler, og enkelte deler er mer vitale enn andre.

 

Om du ligger så vil du få en stjernesmell rett i hodet. Selv om denne smellen er mindre enn det beina må ta imot om du står, så er beina og ryggraden bedre egnet til å motstå trykk, samt at et knust hode er mer skadelig enn brukne bein og knekt rygg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Akselereringen må tas med i vurderingen. Forestill dere en bil med all mulig slags sikkerhetsutstyr, belter, arirbags osv. Forestill deg denne bilen kjører inn i en fjellvegg i 90 km/t. Forestill dere kroppens indre organer kræsjer med resten av kroppen.

 

Kroppen setter en del naturlige begrensninger. Selv om (bilen i dette tilfellet) kan tåle alt av kræsj og kan skåne kroppen fra ytre skader (vel, iøynefallende kanskje), vil den ikke kunne stoppe at treghetsloven virker inn.

Lenke til kommentar
Akselereringen må tas med i vurderingen. Forestill dere en bil med all mulig slags sikkerhetsutstyr, belter, arirbags osv. Forestill deg denne bilen kjører inn i en fjellvegg i 90 km/t. Forestill dere kroppens indre organer kræsjer med resten av kroppen.

 

Kroppen setter en del naturlige begrensninger. Selv om (bilen i dette tilfellet) kan tåle alt av kræsj og kan skåne kroppen fra ytre skader (vel, iøynefallende kanskje), vil den ikke kunne stoppe at treghetsloven virker inn.

Godt poeng, som styrker teorien om at å ligge flat på gulvet ikke er spesielt smart.

Lenke til kommentar
Godt poeng, som styrker teorien om at å ligge flat på gulvet ikke er spesielt smart.

Den styrker også teorien om at å sitte/stå ikke er spesielt smart. Jeg ville heller flytte alle organer bak til ryggen enn å sitte med hjertet 2 cm over pungen.

 

Den eneste toerien dette styrker kraftig, er at man ikke bør være i en fallende heis.

Lenke til kommentar
Godt poeng, som styrker teorien om at å ligge flat på gulvet ikke er spesielt smart.

Den styrker også teorien om at å sitte/stå ikke er spesielt smart. Jeg ville heller flytte alle organer bak til ryggen enn å sitte med hjertet 2 cm over pungen.

 

Den eneste toerien dette styrker kraftig, er at man ikke bør være i en fallende heis.

Stående: Lang oppbremsing for vitale organer

Liggende: Rask oppbremsing for vitale organer

 

Take your pick!

Lenke til kommentar
Akselereringen må tas med i vurderingen. Forestill dere en bil med all mulig slags sikkerhetsutstyr, belter, arirbags osv. Forestill deg denne bilen kjører inn i en fjellvegg i 90 km/t. Forestill dere kroppens indre organer kræsjer med resten av kroppen.

 

Kroppen setter en del naturlige begrensninger. Selv om (bilen i dette tilfellet) kan tåle alt av kræsj og kan skåne kroppen fra ytre skader (vel, iøynefallende kanskje), vil den ikke kunne stoppe at treghetsloven virker inn.

Så vi burde opperere airbager under huden? :p

Men hvis man skulle være i en heis som faller, ville ikke det lureste være å krølle seg sammen, også sitte eller ligge på ryggen?

Lenke til kommentar
Ligge flat på gulvet tror jeg ikke jeg ville prøvd. Jeg skjønner tanken med å fordele kraften slik at trykket på en enkelt del av kroppen fordeles. Men tenk deg i praksis forskjellen på å hoppe ned fra et sted og lande på beina i forhold til å hoppe ned og lande flatt på ryggen. AUU! :cry: Husk hele kroppen fra bein til ryggrad fungerer som en dempende fjær.

Jeg tror ikke du kan sammenligne det på den måten. Tenk deg at du hpooer ut fra 2. etasje og ned på en trampoline (og at det er godt med luft under den). Ville du helst ha landet med lengefingeren først og strak arm og strak kropp i stupepositur eller ville du landet på ryggen med hele kroppen samtidig?

 

Jeg ville helt klart det sistnevnte, for det førstnevnte ville knekt alle fingrene og armen min og om man er uheldig: også gjort noe alvorlig med nakken.

 

Det er bare for å sette på spissen forskjellen på å lande i horisontal eller vertikal stilling.

 

I en heis er det fjærer nederst i heissjakta som gjør at heisen vil lande ganske "mykt". Jeg tipper at oppbremsingen med fjær vil foregå over ca 50cm.

 

For å ikke skape for mye heisskrekk her så vil jeg fortelle at en heis har mange wire og vil skrues av automatisk lenge før wire nr 2 ryker. (automatikk). Men la oss forestille oss at strømmen går så dere ikke kommer dere ut, og en terrorist bruker vinkelsliper til å kutte alle wirene.. Da vil øyeblikkelig bremseklosser på hver side av heisen slåes på. (mekanisk automatikk som slår ut ved overskredet maxhastighet). Ok, så firer terroristen ned noen små håndgranater som ødelegger bremsene. Først da vil heisen falle fritt. Heisen vil lande relativt mykt om det ikke er snakk om så mange etasjer pga fjærene. Fjærene er konstruert slik at heisen låses fast i nederste stilling med mothaker så ikke man skal få skutt heisen oppover igjen pga fjærkrafta.

Lenke til kommentar
Stående: Lang oppbremsing for vitale organer

Liggende: Rask oppbremsing for vitale organer

 

Take your pick!

Vel, i og med at heisen bremses opp på ca 50cm og at fjæringen i bena er snakk om ca 80cm så er valget mellom 50cm oppbremsing og 130cm. Vi kan jo tenke oss at aksellerasjoen er lik under hele oppbremsingen. Da vil det føles 2,6 ganger mykere å stå. Men klarer man ikke å stå så vil rykksøylen og nakken stå loddrett og dermed kunne brekke pga hele vekta av overkroppen rettes nedover. Hvis man ligger vil ingen deler av kroppen ha mer enn ca 25cm med kjøtt over seg til å presse den nederste delen flat. Det er heller ingen rygg som står loddrett og komprimeres sammen. Innvollene vil ikke røskes nedover i et hulrom på ca 40cm men kun i et hulrom som er ca 15cm nedover. Man vil altså miste pusten som når man får en punchbag i retur, men ikke ikke få øyeblikkelig brokk.

 

Det å ha bena strake i det man lander kan også være veldig farlig. Man kan brekke bena på langs og få lange splinter som stikker inn i underkoppen som spyd. Hvis man først skal stå så ville jeg i det minste sørget for å ha ryggen mot veggen, hodet rakt, armene foldet rundt nakken og beina litt sprikende med god svai i knærne.

 

Forresten, vi burde sendt inn "myten" til mythbusters og bedt de finne ut av det. Kanskje med heisfall på 1m med dem selv, eller over det med et forsøksdyr, eller datasimulering fra anatomi-eksperter.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner poenget med å ligge. Men å stå kan ikke sammenlignes med å lande på fingeren som i trampolineeksempelet.

 

Jeg vil igjen påpeke at bein og ryggsøyle fungerer som fjærer og har evne til å ta av en del av trykket. Og at hodet er det jeg regner som det mest vitale organet.

 

NÅr det gjelder 50cm fjærer så tok jeg ikke hensyn til det til å begynne med. Det endrer selvsagt situasjonen en del til fordel for liggende. Det forutsetter selvsagt at fjærene tar av helt for fallet og det ikke blir noe smell nederst (knust egg, lungemos og leverpostei). Jeg vil anbefale alle som prøver liggende-trikset å putte jakka under hodet, dersom de rekker det.

 

Mythbusters hadde definitivt vært gutta for denne jobben.

Lenke til kommentar
Hvis det er et lite hobby fly som styrter. Den styrter loddrett ned. Akkurat før den når bakken (ca 50cm fra bakken) "detter" du ut av flyet. Hva skjer da?

Da kræsjer kroppen rett i bakken i X antall km/h

 

Hvis man blir sittende i flyet så vil kroppen kræsje inn i dæsjbordet på cockpiten med X antall km/h.

 

Merk det er like mange km/h i begge tilfellene. Så med hensyn på skader så spørs det veldig hva X er og hvis X er veldig lav så spørs det hva som er mykest av bakken eller dæsjbordet.

 

Men noe jeg har tenkt på: Hva om man sitter på den der digre fjellhylla/steinen på postkort som er 1000m over lysefjorden også løsner den og detter rett ned i den dype fjorden. Hvor er det mykest å være? Forbli oppå steinen eller hoppe med den? Hvor vil man overleve lengst? Vil man få en myklanding siden steinen ikke lar seg bremse opp på 1-2-3 eller vil det bli mykere å treffe vannet/flodbølgen? Vil man bli dratt med i dragsuget etter steinen hvis man sitter på den? Vil man unngå det hvis man hopper i vannet ved siden av steinen?

Lenke til kommentar
vil det ikke i teorien være umulig å kunne hoppe i en heis som faller fordi du fyker opp i toppen pga den akselererer fortere?

Hvorfor i all verden skal heisen aksellerere fortere? Den har jo all verden med luftmotstand og friksjon mot veggene. Noe passasjeren inni heisen ikke har siden heisen og lufta inni fyker like fort som heisen.

 

Edit: Tror jeg må ha en liten oppfriskning på tyngdekraft her :p Men alt over her mener jeg fortsatt.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

For å klare opp litt i begrepene: "Gravitasjonskrafta" er ikke 9,8G. En akselerasjon på 9,8m/s^2 tilsvarer størrelsen 1G. 9,81m/s^2 kaller vi gravitasjonskonstanten, og gjelder høvelig nøyaktig ved jordoverflaten, men avtar med kvadratet av avstanden fra jordsenteret, forøvrig. Gravitasjonskrafta er et produkt av gravitasjonkonstanten og massen til det akselererte legemet.

Lenke til kommentar
Men noe jeg har tenkt på: Hva om man sitter på den der digre fjellhylla/steinen på postkort som er 1000m over lysefjorden også løsner den og detter rett ned i den dype fjorden. Hvor er det mykest å være? Forbli oppå steinen eller hoppe med den? Hvor vil man overleve lengst? Vil man få en myklanding siden steinen ikke lar seg bremse opp på 1-2-3 eller vil det bli mykere å treffe vannet/flodbølgen? Vil man bli dratt med i dragsuget etter steinen hvis man sitter på den? Vil man unngå det hvis man hopper i vannet ved siden av steinen?

Prekestolen?

Lenke til kommentar
(...)

 

For å ikke skape for mye heisskrekk her så vil jeg fortelle at en heis har mange wire og vil skrues av automatisk lenge før wire nr 2 ryker. (automatikk). Men la oss forestille oss at strømmen går så dere ikke kommer dere ut, og en terrorist bruker vinkelsliper til å kutte alle wirene.. Da vil øyeblikkelig bremseklosser på hver side av heisen slåes på. (mekanisk automatikk som slår ut ved overskredet maxhastighet). Ok, så firer terroristen ned noen små håndgranater som ødelegger bremsene. Først da vil heisen falle fritt. Heisen vil lande relativt mykt om det ikke er snakk om så mange etasjer pga fjærene. Fjærene er konstruert slik at heisen låses fast i nederste stilling med mothaker så ikke man skal få skutt heisen oppover igjen pga fjærkrafta.

Det holder vel med å kutte vaieren til fangapparatet for at det ikke skal fungere.

 

Tror forøvrig at den farligste jobben for terroristen er å kutte vaierene da det blir veldig stort spenn i de siste, slik at de vil "slå" skikkelig i det du kutter dem.

Lenke til kommentar
Men noe jeg har tenkt på: Hva om man sitter på den der digre fjellhylla/steinen på postkort som er 1000m over lysefjorden også løsner den og detter rett ned i den dype fjorden. Hvor er det mykest å være? Forbli oppå steinen eller hoppe med den? Hvor vil man overleve lengst? Vil man få en myklanding siden steinen ikke lar seg bremse opp på 1-2-3 eller vil det bli mykere å treffe vannet/flodbølgen? Vil man bli dratt med i dragsuget etter steinen hvis man sitter på den? Vil man unngå det hvis man hopper i vannet ved siden av steinen?

Prekestolen?

Kjeragbolten:

http://images.google.com/images?q=kjeragbo...F-8&sa=N&tab=wi

Lenke til kommentar
Prekestolen?

Jepp, det var den jeg tenkte på. (Synes jeg har husker at den har noen sprekker og ble stengt en gang, men at geologene fant ut at det vil ta flere hundre år før den løsner helt)

 

Edit: Men dere må gjerne spekulere i det samme med kjæragbolten også.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...